NO166403B

NO166403B - Baerer av hylsetypen og produksjonsemne for denne.

Info

Publication number: NO166403B
Application number: NO873541A
Authority: NO
Inventors: Jerry Franklin Wilson
Original assignee: Manville Corp
Priority date: 1985-12-24
Filing date: 1987-08-21
Publication date: 1991-04-08
Also published as: US4685566A; FI86617B; ZA869173B; CA1273909A; JPH0764352B2; NO166403C; AU584267B2; NZ218293A; NO873541D0; EP0250481A1; FI873580A; IE59439B1; IE863001L; DE3683644D1; FI873580A0; DK438287D0; FI86617C; DK438287A; DK160015B; ES2004672A6

Abstract

En holder (10) av hylsetypen for drikkevarebokser har endestøvklaffer (26, 28) som mekanisk er innbyrdes låst ved hjelp av låsetunger (34) og utskjæringer (38). Klaffen (28) som inneholder utskjæringene (3 8) overlapper klaffen (26) som inneholder låsetungene (34), slik at utskjæringene (38) og tungene (34) befinner seg på linje med hverandre. Låsetungen (34) er brettet bakover for å gjøre det mulig for klaffen (28) med utskjæringene (38) å be-vege seg på plass, og den blir derefter innført gjennom utskjæringen (38) og også gjennom det parti av bunnklaffen (26) fra hvilken låsetungen (34) ble stanset ut. Dette gir en sikker mekanisk låsing. I tillegg er emnet fra hvilket holderen dannes, utformet slik at rommet mellom stvklaffer har samme form som støvklaffene. Dette muliggjør at emner med flere bredder kan skjæres ut fra utgangsplaten uten vraktap.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en forbedret fremgangsmåte til fremstilling av kuler av tungtsmeltelige materialer som er vanskelig å konglomerere.

Fransk patent nr. 1 400 238 beskriver en fremgangsmåte

til fremstilling av slike materialer ved å benytte harpikser for således å gjore kulene, som tilveiebringes ved utfelling, harde, hvilket er nodvendig for at de skal bibeholde sin form.

Man har nå funnet at det er mulig å forbedre denne fremgangsmåten og denne forbedring består i å behandle de vandige oppløs-ningene av saltene, fra hvilke kulene skal fremstilles, med en harpiks, når operasjon utfores i nærvær av en forbindelse som kan påvirke opp-løsningens overflatespenning og viskositet.

Ifolge foreliggende oppfinnelse er det således tilveie-bragt en fremgangsmåte til fremstilling av kuler av tungtsmeltelige materialer som er vanskelig å konglomerere, valgt fra den gruppe forbindelser som kan utfelles ved innvirkning av alkalier, nemlig beryl-lium, scandium, yttrium, lanthan, og andre sjeldne jordmetaller med atomnummer fra 58 til Jl, actinium, titan, zirkonium, hafnium, thorium, niob, tantal, praseodym, uran, krom, jern, aluminium, gallium, indium, thallium, tinn, plutonium, kobolt, mangan, nikkel, kopper, solv, kad-mium og sink samt blandinger derav, hvor én harpiks tilsettes til en vandig opplosning av en eller flere forbindelser av nevnte metaller, hvoretter denne opplosning fores dråpevis ned i en alkalisk opplosning slik at det dannes regelmessige kuler som senere torkes og kalsineres, kjennetegnet ved at opplosningen som inneholder fra noen få ti gram per liter av en eller flere av de nevnte metallforbindelser, beregnet som oksyder, og opptil en mettet opplosning av metallforbindelsen, tilsettes en forbindelse som er i stand til å påvirke både overflatespenningen og viskositeten til den vandige opplosning, hvilken forbindelse er valgt fra den klasse forbindelser som har minst en alkoholisk gruppe og er vannopploselig.

Blant de forbindelser som kan påvirke både overflatespenningen og viskositeten og som anvendes i foreliggende oppfinnelse, er således alle de forbindelser som har minst en alkoholisk gruppe og er vannopploselig, og derfor befinner både en-verdige og fler-verdige alkoholer seg i nevnte klasse. Av de en-verdige alkoholene er etanol og isopropanol spesielt egnet, blant de to-verdige alkoholer, glykoler, foretrekkes de som har den generelle formel HOCHg-(CI^^-CHgOH, hvori n vanligvis er 0, 1, 2, 3 eller 4» og blant de tre-verdige alkoholer kan man velge mer generelt blant glycerolene. Meget tilfredsstillende resultater oppnås også med heterocykliske alkoholer og mer spesielt med de som har den generelle formel:

hvori n er 0, 1, 2 eller 3.

Når de nevnte alkoholer har mer enn en alkoholisk gruppe,

kan de også anvendes i deres delvis foretrede form.

De brukes fortrinnsvis i konsentrasjoner på minst 5 volumprosent av opplosningen som skal brukes til dannelse av dråper og tilsettes fortrinnsvis for tilsetningen av harpiksen.

Det er i alminnelighet ikke nodvendig å overskride 50 volumprosent med hensyn til de omtalte alkoholer.

For ifolge oppfinnelsen å fremstille kulene, utgjores ut-gangsmaterialet av vandige oppløsninger av de metallsaltene av hvilke kulene skal bestå. Opplosninger av anionholdige metallsalter, slik som klorider, nitrater osv. av enhver type kan benyttes forutsatt at de ikke danner komplekser som ikke kan utfelles av alkalier. pH-verdien er ikke avgjorende og variasjoner i denne leder bare til vari-sjoner i eldningstiden. pH-verdien kan således variere betraktelig og de benyttede verdier bor i ethvert fall være lavere enn de ved hvilke kationutfelling kan oppstå.

Forbindelsen som kan påvirke overflatespenningen og viskositeten tilsettes til oppløsningene sammen med harpiksen (som kan gi kulene fyldighet), hvoretter den resulterende opplosning slippes dråpevis i en alkaliopplosning.

Med hensyn til alkaliene som trenges til utfellingen av de kuledannende forbindelser og når det gjelder alle de andre beting-elsene som vedrSrer fremstillingen, henvises til det som er omtalt i det ovenfor nevnte franske patent. Eksempler på alkali er således NaOH, NH^OH, hydrazin, hydroksylamin, monoetanolamin og analoge baser. Torkingen av kulene foretas hensiktsmessig ved 80o-100°C, mens kalsineringen foretas ved en regulert gradvis oppvarming på fra 1000°C til 1300°C. For karbider utfores kalsineringen i vakuum ved en temperatur over 1600°C.

Valget av alkalimaterialet bestemmes bare av det kation som skal utfelles, og ved dette valg bor man ta hensyn til at alkaliet raskt kan fjernes bare ved vasking eller termisk dekomponering.

Uten i urimelig grad å begrense valget, skal det bemerkes at ammoniakk anbefales på grunn av de kjente fordeler som gis, nemlig at det er lett å behandle, og raskt å fjerne både ved vasking og .dekomponering av de eventuelt tildannede forbindelser.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen gir fSigende fordeler: 1) Mulighet til å benytte seg av saltopplqsninger, uten hensyn til aniontype og kationets valens.

2) Geometrisk ensartethet av partiklene.

3) Mulighet til å arbeide med en hvilken som helst saltkon-sentrasjon, dvs. med fortynnede opplosninger som har noen få ti gram forbindelse per liter, uttrykt som oksyder, eller med opplosninger som ' er konsentrert opp til metningspunktet.

Foreliggende fremgangsmåte viser seg mer spesielt å være fordelaktig når det anvendes vandige opplosninger av salter hvis metall har flere valenser, f.eks. salter av fireverdig uran og av seks-verdig uran, såvel som tre-verdig, fire-verdig og seks-verdig plutonium kan anvendes.

Det foregående gjelder også opplosninger av thorium og uran, hvori uran har sin hoyeste valens og for blandinger av opplosninger av thorium og plutonium og av uran og plutonium.

Det er mulig å tilsette inerte stoffer til opplosningen av forbindelsene hvorfra kulene skal tilveiebringes, idet de nevnte inerte stoffer kan fjernes ved brenning for således å etterlate en regulert porositet i kulene eller, som et alternativ kan de omsettes med oksydet som avledes fra opplosningen som dryppes eller kan endog forbli uomsatt som sådan i de dannede kuler.

Oppfinnelsen illustreres bedre ved hjelp av folgende eksempler.

Fremstilling av seks- verdige urankuler.

F,n vandig opplosning fremstilles ved tilsetning av det folgende i denne rekkefolge:

- en opplosning av uranylklorid eller uranylnitrat med

pH 1,

- 30 volumprosent propylenglykol for hver volumdel av

den ovenfor angitte opplosning,

- 1 vektprosent metylpropylcellulose for hver volumdel opplosning.

Dette forsok har blitt foretatt med en sluttkonsentrasjon i den resulterende opplosning så hoy som 150 gram/liter uttrykt som IT^.

Opplosningen slippes i dråper gjennom et Kapillær-ror i en vandig opplosning inneholdende J0% ammoniakk.

De således tilveiebragte ammonium-uranat-kuler eldes i den samme opplosning i passende tid og blir deretter vasket. Etter dette blir de torket, brent og kalsinert ved bruk av hensiktsmessige metoder inntil den onskede spesifikke vekt nåes i en riktig kontrollert atmosfære.

Fremstilling av ThOp + UO^ kuler

Vandige opplosninger av thoriumnitrat og uranylnitrat, begge med et stokiometrisk forhold mellom metall og syre, sammenblan-des i de onskede mengdeforhold hvoretter det til disse i den gitte rekkefolge tilsettes og innblandes ved omroring folgende bestanddeler: 20 volumprosent etylenglykol-monoetyleter for hver volumdel utgangs-opplosning, 0.8 vektprosent metylpropylcellulose per volumdel opplosning.

Dette forsok har blitt foretatt med en sluttkonsentrasjon på 130 g/l uttrykt som Th02<+> U02 og et U02--innhold på 16% av det totale. Nevnte opplosning slippes dråpevis gjennom et Kapillær-ror i en vandig ammoniakkopplosning med en konsentrasjon på 33$« Kompositt-kulene av thoriumhydroksyd og ammonium-uranat eldes i den samme opplosning eller i en nylig laget opplosning, hvoretter de vaskes, torkes og kalsineres inntil den onskede spesifikke vekt nåes i en korrekt kontrollert atmosfære.

Claims

1. Fremgangsmåte til fremstilling av kuler av tungtsmeltelige materialer som er vanskelig å konglomerere, valgt fra den gruppe forbindelser som kan utfelles ved innvirkning av alkalier, nemlig beryl-lium, scandium, yttrium, lanthan, og andre sjeldne jordmetaller med atomnummer fra 58 til 71, actinium, titan, zirkonium, hafnium, thorium, niob, tantal, praseodym, uran, krom, jern, aluminium, gallium, indium, thallium, tinn, plutonium, kobolt, mangan, nikkel, kopper, solv, kad-mium og sink samt blandinger derav, hvor en harpiks tilsettes til en vandig opplosning av en eller flere forbindelser av nevnte metaller, hvoretter denne opplosning fores dråpevis ned i en alkalisk opplosning slik at det dannes regelmessige kuler som senere torkes og kalsineres, karakterisert ved at opplosningen som inneholder fra noen få ti gram per liter av en eller flere av de nevnte metallforbindelser, beregnet som oksyder, og opptil en mettet opplosning av metallforbindelsen, tilsettes en forbindelse som er i stand til å påvirke både overflatespenningen og viskositeten til den vandige opplosning, hvilken forbindelse er valgt fra den klasse forbindelser som har minst en alkoholisk gruppe og er vannopploselig.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakteris e>rt ved at forbindelsen som kan påvirke overflatespenningen velges fra en-verdige, fler-verdige, heterocykliske og delvis foretrede alkoholer.

3. Fremgangsmåte ifolge krav 1 og 2, karakterisert ved at alkoholen velges fra etanol, isopropanol, glykoler med formelen: HOCHg-(CH2)n-CH2-0H hvori n er 0, 1, 2, 3 og 4, glyce-roler og heterocykliske alkoholer med formelen: hvori n er 0, 1, 2 eller 3« 4- Fremgangsmåte ifolge krav 1-3?karakterisert ved at alkoholen tilsettes i et mengdeforhold på minst 5 volumprosent .

5. Fremgangsmåte ifolge krav 1-4»karakterisert ved at alkoholen tilsettes for tilsetning av harpiksen.