NO166141B - Forskalingsanordning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en forskalingsanordning, innbefattende lemmer til oppsetting av sammenhengende flater på en eller begge sider av et støpehulrom, sammenkoblingsmidler for sammenkobling av lemmer for dannelse av en forskalingsflate, idet en lem har en kasseformet konstruksjon med en he] lemvegg på en side, mens den andre side har langsgående og tverrgående avstivninger innbefattende kantveggdannende avstivninger med gjennomgående åpninger for sammenkoplingsmidler i form av stangformede elementer, samt armkors med sentralt gjennomgående åpning for tverrbindere.

Den spesielle hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny forskalingsanordning som har en rekke kombinasjonsmulig-heter med hensyn til forming og tilpassing. Forskalingsanordningen skal tilfredsstille kravene om få enheter, lette enheter eller komponenter, stor styrke, fleksibilitet med hensyn til forming og tilpassing, enkel montasje med eller uten bruk av kran, samt at forskalingen skal kunne settes opp uten bruk av stift eller lignende. Forskalingsanordningen skal også være godt egnet for lagring og være transport-vennlig.

En særlig hensikt med forskalingsanordningen er at den skal være slik utført at formstagtrykket skal kunne fordeles på en gunstig måte over de enkelte lemmer, slik at det mest mulig oppnås momentfrie lemme-ender. Dette er gunstig av hensyn til sammenkoblingen av lemmene og av hensyn til opprettingsbjelker som monteres over lemmeskjøtene. Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en forskalingsanordning, innbefattende lemmer til oppsetting av sammenhengende flater på en eller begge sider av et støpehulrom, sammenkoblingsmidler for sammenkobling av lemmer for dannelse av en forskalingsflate , idet en lem har en kasseformet konstruksjon med en hel lemvegg på en side, mens den andre side har langsgående og tverrgående avstivninger innbefattende kantveggdannende avstivninger med gjennomgående åpninger for sammenkoplingsmidler i form av stangformede elementer, samt armkors med sentralt gjennomgående åpning for tverr-blndere, idet det som kjennetegner oppfinnelsen er at de langsgående og tverrgående avstivninger danner langsgående og tverrgående, hverandre kryssende spor eller kanaler som munner i kantveggene og danner de nevnte gjennomgående åpninger og er dimensjonert for formsampassende opptak av de respektive stangformede elementer, og ved at armkorsenes armer på en planside har anleggsfremspring beregnet for anlegg mot kanaltoppene, med armkorset plassert over de av kanalene dannede kanalkryss, hvor det er uttatt respektive åpninger for tverrbindere.

Den kasseformede konstruksjon gir en relativ stiv lem. De nevnte spor eller kanaler, gir anvisning for plassering av såvel sammenkoblingsmidler som de forsterkende armkors. Anleggsfremspringene på plansiden av armkorset gir ønsket fordeling av stagkraften til utvalgte punkter på lemmen. Kanalene muliggjør en momentfri låsforbindelse som også kan lengdereguleres, og at de stangformede elementer (låsearmene) kan følge rammeverket, idet de ligger i kanalene. Krefteoverføringen mellom lemmene blir meget gunstig fordi den skjer under utnyttelse av ramme-elementer som ligger i kraftretningen.

De kanaler som dannes kan med fordel også benyttes for innlegging av spikerslag, som rager ut fra lemmen, eksempelvis ved tilpassing til terreng. Overgangsområdet forskales da på vanlig konvensjonell måte med bord som kappes til og festes til spikerslagene. De kryssende kanaler eller spor vil i utgangspunktet gi en svekking av lemmen, men dette kompenseres fullt ut med den avstivning og lastfordeling som armkorsene gir, idet det oppnås momentfrihet også i kanalkryssene.

En særlig gunstig forskalingsanordning er en hvor lemmen er dobbelt så lang som den er bred, lemmen har to symmetrisk plasserte kanalkryss, og avstanden fra armkorsets senter til de respektive anleggsfremspring er lik en fjerdedels lembredde. En slik lem passer utmerket inn i et system hvor lemmene kan sammenkobles til dannelse av en ønsket forskalingsflate. Lemmene kan eventuelt legges i forband og kan "stå" eller "ligge" i forskalingsflaten. Den symmetriske plassering av kanalkryssene og den spesielle dimensjonering for den nevnte avstand fra armkorsets senter til de respektive anleggsfremspring vil gi momentfrihet ved lemmesidene. Derved oppnås at de nevnte stangformede elementer, som virker som låsearmer for sammenkobling av hosliggende lemmer, ikke momentbelastes.

En særlig foretrukken utførelsesform av forskalingsanordningen er en hvor sporene/kanalene dannes av krysslagte U-formede kanalprofiler, med en gjennomgående åpning I kanalkrysset, i flukt med åpningen i lemveggen.

Kanalprofilene vil gi utmerket avstivning i lemmen, og i en foretrukken utførelsesform er kanalprofilene i kryssene sammenbundet med lemveggen ved hjelp av en respektiv hu]bolt. Gjennom hulboltene kan formstagene tres.

En fordelaktig utførelse av forskalingsanordningen med særlig henblikk på utformingen av de stangformede elementer, er en anordning hvor hvert av de nevnte stangformede elementer er forsynt med gjennomgående tverrhull, hvorav minst et er et langhull. Ved hjelp av disse gjennomgående tverrhull, kan et stangformet element eller en låsearm sammenkobles med tilhørende hull/langhull i kanalveggene, med ønsket til-stramming, under utnyttelse av låsebolter og låsekiler.

Fordelaktig er armkorsene todelte, dvs.at de dannes av to avlange elementer som krysslegges for dannelse av armkorset.

Forskalingens sideavstivning skjer fordelaktig med vertikale avstivningsbjelker. Disse har en slik utforming, med utragende kantflenser at avstivningsbjelkene kan forbindes med lemkanalprofilenes kanaltopper, idet disse kanaltopper fordelaktig også har utragende kantflenser, slik at det kan benyttes klemelementer i form av en hakeprofil kombinert med en vribar kantklemme som sammenkoplingselement.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et perspektivriss av en lem, sett fra utsiden,

fig. 2 og 3 viser utsnitt av to U-formede kanalprofiler, utspart for innbyrdes krysslegging,

fig. 4 viser et snitt gjennom et kryss, med en hulbolt for sammenholding av kanalprofiler og lemvegg i krysset,

fig. 5 viser et snitt gjennom en støp, med en lem på hver støpeside, og med formstag som er ført gjennom de respektive hulbolter,

fig. 6 viser en låsearm, med tilhørende låsbolt og låskile,

fig. 7 viser et perspektivutsnitt av to sammenkoblede lemmer, med tilhørende låsearm,

fig. 8 viser hvordan flere innbyrdes like lemmer kan settes sammen for dannelse av en forskalingsflate,

fig. 9 viser en lem som i fig. 1, med påmontert låsearm,

fig. 10 viser lenmen i fig. 1, forsynt med et armkors av den type som er vist i fig. 11,

fig. 11 viser et armkors,

fig. 12 viser en annen mulig utførelse av et armkors,

fig. 13 viser to varianter av låsearmen, og

fig. 14 viser i et perspektivutsnitt hvordan forskalingsflaten som dannes av lemmene kan forsterkes ved hjelp av vertikale bjelker i skjøtene.

Den i fig. 1 viste lem er bygget opp som en kasseformet konstruksjon (kassett). Denne kasseformede konstruksjon eller kassetten består av et rammeverk 1 og en kledning eller lemvegg 2 av egnet platematerlale, eksempelvis kryssfinér. Rammeverket 1 er, som vist i fig. 1, utformet slik at det dannes innbyrdes kryssende spor eller kanaler 3, 4 og 5 på den siden av lemmen som vender ut. (Innsiden av lemmen er den siden hvor veggen 2 er plassert, hvilken side er den som vender inn mot støpen.) Rammeverket kan bygges opp på forskjellige måter og kan eksempelvis være skrudd sammen med veggen ved hjelp av skruer.

Det er ingen betingelse at kanalene krysser hverandre som vist. Eksempelvis kan de langsgående vegger i kanalen 3 være gjennomgående, altså krysse tverrkanalene 4 og 5. Eventuelt kan veggene i kanalene 4 og 5 krysse kanalen 3.

En særlig gunstig rammeverkutførelse er en som er bygget opp av krysslagte U-formede kanalprofiler av den typen som er vist i fig. 2 og 3. De kanalprof iler som er vist i fig. 2 og 3 er i utgangspunktet like, men de er utspart forskjellig ved henholdsvis 6 og 7, slik at de kan krysslegges for dannelse av kanalkryssene 8, 9 (se fig. 1). Resten av rammeverket - sidekantflåtene - 10-19 kan være i form av platestrimler, som punktsveises til kanalprofilene, eller de kan være i form av L-profiler som også punktsveises til kanalprofilene, henholdsvis til hverandre, der de støter sammen i lemhjørnene.

Som vist i fig. 2 og 3, har hver kanalprofil 20, henholdsvis 21, et U-formet tverrsnitt, med utragende krok-eller låse-flenser 22, 23, og med to langsgående bunnf lenser eller fortykninger 24, 25. Hensikten med bunnflensene 24, 25 er primært å tilveiebringe en forbindelse i kanalprofilens 20 lengderetning i utsparingsområdet 6.

De krysslagte kanalprofiler 20, 21, henholdsvis 26 (se fig. 1), er forsynt med en gjennomgående åpning 27, 28 i kryssene. Tilsvarende åpninger er utatt i veggen 2. Det skal nå vises spesielt til fig. 4 og 5, i forbindelse med en omtale av hvordan de krysslagte kanalprofiler hensiktsmessig kan forbindes med veggen.

I fig. 4 er det vist et utsnitt av veggen 2. I den gjennomgående kryssåpning 27 og I en tilsvarende gjennomgående åpning i veggen 2, er det satt inn en hulbolt 29. Denne har en flens 30 som er anordnet forsenket på veggens, 2 innside. Hulbolten 29 går gjennom åpningen 27 i krysset og er på utsiden av lemmen påskrudd en mutter 31. På denne måten holdes rammeverket og veggen sammen i krysspunktene. Bolten 29 er en hulbolt, fordi det respektive formstag skal kunne føres igjennom midt,i krysset, slik det er vist i fig. 5.

I fig. 5 er det vist et snitt gjennom en støp, med en lem på hver side. Et formstag 32 er ført gjennom de respektive hulbolter 29. I støpen er det lagt inn en hylse 33, som omgir formstaget og virker som avstandselement. På egnet måte kan formstaget 32 påsettes spennmidler, for sammenholding av de to forskalingslemmer i ønsket avstand. Før slik sammenspenning finner sted, settes de respektive armkors på plass, idet hvert armkors er forsynt med en sentral gjennomgående åpning for formstaget.

Fig. 6 viser en ;åkalt låsearm 34. Denne er utformet av et i tverrsnitt kvadratisk firkantrør og er forsynt med flere gjennomgående tverrhull 35, henholdsvis 36, samt respektive langhull 37, 38. Låsearmen 34 benyttes for sammenkobling av to hosliggende lemmer, slik det er vist i fig. 7 (se også fig. 8). I kanalprof ilenes 20, 21, 26 vegger er det ved lemmens kantsider uttatt respektive hull 39 og langhull 40. Disse tjener til fastgjøring av låsearmen. Som vist i fig. 9 settes låsearmen 34 inn i kanalen og festes til lemmen derved at en låsebolt (som vist i fig. 6) stikkes gjennom de i kanalveggene uttatte hull 39 og gjennom det utenfor langhullet 37 plasserte gjennomgående hull 35 ved låsearmens ende. Låsearmen 34 vil nå være låst til lemmen og kan svingebeveges som vist med dobbeltpilen i fig. 9.

I fig. 7 er to lemmer 41, 42 vist satt sammen med sine kortsider. Lemmene 41, 42 er begge av den generelle typen som er vist i fig. 1 og 9. I fig. 7 er det vist hvordan låsearmen 34 er svinget inn i hosliggende kanal på lemmen 42, hvor den er låst fast derved at en låsebolt av den type som er vist i fig. 2, er slått ned i langhullet 37, gjennom langhullene 40 I de to kanalvegger. Låsekilen er ikke vist spesielt i fig. 7.

I fig. 7 er de to lemmene 41, 42 vist med en liten innbyrdes avstand (pilen 43), men lemmene ligger naturligvis for-trinnsvis tett inntil hverandre i skjøten. Om nødvendig kan legges inn et mellomelement, eksempelvis når det er nødvendig å justere forskalingsdimensjonen. Dersom det av en eller annen årsak skulle være nødvendig med en så stor innbyrdes avstand 43 mellom de sammenkoblede lemmer at langhullene 37 og 40 ikke lenger flukter med hverandre, så kan man montere låsearmen 34 i en annen stilling, d.v.s. i en stilling hvor langhullet 37 flukter med langhullene 40 i lemmen 41, idet den ikke viste låsebolt da plasseres i de to hullene 39 i lemmen 42 og gjennom et fluktende hull 35 I låsearmen. Låsearmens tverrsnitt er tilpasset kanaltverrsnittet, og låsearmen ligger an mot kanalbunnen.

De utfyllingselementer som eventuelt plasseres i skjøten, kan ha ulike utforminger, eksempelvis i form av et avlangt element, med en tverrutsparing som gir plass for låsearmen. Et. slikt utfyllende element kan sikres på mange måter, eksempelvis ved hjelp av klemmer eller lignende, på en for fagmannen velkjent og selvfølgelig måte.

I fig. 30 er lemmen i fig. 1 (og fig. 9) vist med et armkors 55, 56. Det i fig. 10 monterte armkors er av den type som er v i st i f ig. 11.

Denne foretrukne utførelse av armkorset består av som vist i flg. 11 Lo avlange firkantelementer 55, 56 lagt på hverandre og forsynt, med tilsvarende høye anleggsf remspring 57, 58. Armkorset 1 fig..11 har et sentralt hull 59. I og for seg behøver således de to korselementene 55, 56 ikke være forbundet med hverandre, men kan foreligge som løse komponenter som krysslegges når de plasseres over kanalkryssene. En slik todelt utførelse er også fordelaktig fordi den muliggjør bruk av de enkelte avlange fIrkantelementer som enkle ramme forsterkere når det Ikke er behov for eller hensiktsmessig å benytte krysskoblingen (armkorset). 1 fig. 12 er riet vist et regulært armkors med fire like lange armer 46 til 49. Armkorset har et sentralt gjennomgående hull 50. På rien ene plansiden av korset er det ved hver frie armende plassert, et anl eggsf remspr ing 51 til 54. Disse er beregnet for anlugg mot toppen av de U-formede kanalprofi ler. H\il let. 50 vil flukte med det. respektive hull 27, 28 I kana l en/hurien i kanal krysset. 1 fig. 13 er vist. to varianter av låsearmen. Den ene låsearm :<!>4 ' har flere hull 35' og et. 1 aughu 1 1 37', motsatt plassert pa rie to viste "langsider. Den andre låsearm 34" har flere langhull 37" og to hull 35" veri en respektiv enrie.

Sam 1.1 i ge av rie på tegn i ngsf i gurene viste lemmer har en lengde 1. som or dobbelt, så slor som lemmens bredde B (se fig. ') ). Kanalene er symmetrisk plassert på lemflaten. Avstanden fra rie I sentrale hull i armkorset og til de respektive anleggsfremspring i fig. 11 og 12 angitt som a, er lik en fjerdedels lembredde B.

I fig. 10 er to Ilke lemmer anordnet med de respektive hudsider 2, 2' vendt mot hverandre. De to lemmene er like. Et snitt gjennom et kryssområde, eksempelvis det venstre i fig. 10, er vist i fig. 5. Som tidligere nevnt er det mellom de to lenmene lagt inn en avstandshylse 33, og et formstag 32 er tredd igjennom hylsen og gjennom de respektive hulbolter 29, som holder rammeverk og vegg sammen. Armkorset tres så på formstaget og tilpasses over kanalsporene. På egnet måte, eksempelvis ved påskruing av muttere med mellomleggskiver på formstaget 32, spennes de to lemmene sammen for dannelse av en tosidig forskaling. Sammenspenningskraften vil fordeles til utvalgte punkter på lemflaten, via de nevnte anleggsfremspring på korsarmene. Det vil si at den spennkraft som eksempelvis formstaget 32 tilveiebringer sentralt i et kanalkryss, vil fordeles til fire steder på lemflaten, nemlig der hvor anleggsfremspringene ligger an mot kanaltoppene. Det vil si at det induseres krefter som virker 1 avstanden B/4 regnet fra armkorsets senter. Armkorset virker som en rammeforsterker som fordeler formstagtrykket til fire punkter på lemmen, med en slik fordeling at samtlige lemender blir momentfrie. Dette er gunstig av hensyn til låsearmene 34, som derved blir momentfrie.

I fig. 8 er vist hvordan fire like lemmer 60, 61, 62 og 63 kan settes sammen for dannelse av en forskalingsflate. Hver av lemmene 60 - 63 er utført som den i fig. 1 viste lem. Armkorsene 44 og 45 er satt på plass, og de enkelte lemmer er låst sammen ved hjelp av låsearmer 34, på den måten som er beskrevet foran, se fig. 7 og 9 og tilhørende beskrivelse. Til høyre i fig. 8 er det vist to låsearmer 34 som er svingt ut og er klar for sammenkobling med ytterligere lemmer.

Med stiplede linjer er det vist hvordan ekstra lemmer 64, 65 kan settes inntil, og man ser at lemmene således kan legges i forband, henholdsvis kan "ligge" og/eller "stå".

For støping av hjørner kan det benyttes lemmer som er hengseldelt, henholdsvis på langs og på tvers. Eksempelvis kan man tenkte seg to lemmer av den type som er vist i fig. 1, sammenhengslet langs to motliggende lengdekanter.

Den stående forskaling må avstives. Dette kan skje ved hjelp av vertikale avstivningsbjelker. Et eksempel på dette er vist i fig. 14, hvor to lemmer, eksempelvis lemmene 41 og 42 i fig. 7 er koblet sammen (låsearm og armkors er utelatt for oversiktens skyld) og er avstivet med en vertikal bjelke 73. Bjelken 73 har krokflenser 74. Ved hjelp av spennkroker 75 er bjelken 73 låst til de respektive lemmer. Spennkroken er av den type som har to krokformede spennbakker, hvorav den ene bringes til inngrep med krokf lensen 74, mens den andre bringes til inngrep med den kryssende krokflens 22, 23 (se også fig. 2). Andre profilformer er naturligvis mulige.

Som materiale benyttes det som nevnt fordelaktig aluminium eller en egnet legering derav i lemmenes rammeverk. Tilsvarende materiale benyttes også fordelaktig i låsearmene og armkorsene, samt i de vertikale avstivningsbjelker og i andre komponenter, så som de foran antydede utfyllings-komponenter. Lemveggen er fordelaktig utført i kryssfinér. En egnet kryssfinértykkelse er mellom 15 og 18 mm for en lem med hoveddimensjonene 620 x 1240 mm (B x L).

Antar man at det benyttes en midlere aluminiumkvalitet, så vil en lem på 620 x 1240 mm med 15 mm såkalt forskalingsplate og aluminiumsramme som vist, veie 12 til 13 kg. Dette vil være den tyngste komponent i forskalingsanordningen. Forskalingsanordningen egner seg således utmerket for såkalt enmanns-løft. Forskalingsanordningen utgjør et fleksibelt og enkelt forskalingssystem, som er lett å montere, og som består av et begrenset antall deler som hver for seg er lett å håndtere.

Lemveggen kan også for enkelte anvendelsesområder mer fordelaktig være av et gjennomsiktig materiale, eksempelvis en akrylplate, noe som særlig er fordelaktig ved utbedrings-støper, fordi man derved igjennom veggen kan observere at støpen blir skikkelig.

Claims (9)

1. Forskalingsanordning, innbefattende lemmer til oppsetting av sammenhengende flater på en eller begge sider av et støpe-hulrom, sammenkoblingsmidler for sammenkobling av lemmer for dannelse av en forskalingsf late, idet en lem har én kasseformet konstruksjon med en hel lemvegg (2) på en side, mens den andre side (1) har langsgående og tverrgående avstivninger (20,21) innbefattende kantveggdannende avstivninger (10-19) med gjennomgående åpninger (3,4,5) for sammenkoplingsmidler i form av stangformede elementer (34), samt armkors (55,56) med sentralt gjennomgående åpning (50;59) for tverrbindere (32), karakterisert ved at de langsgående og tverrgående avstivninger danner langsgående og tverrgående, hverandre kryssende spor eller kanaler (3,4,5) som munner i kantveggene og danner de nevnte gjennomgående åpninger og er dimensjonert for formsampassende opptak av de respektive stangformede elementer (34), og ved at armkorsenes armer (55,56) på en planside har anleggsfremspring (57,58) beregnet for anlegg mot kanaltoppene, med armkorset plassert over de av kanalene dannede kanalkryss (8,9), hvor det er uttatt respektive åpninger (27,28) for tverrbindere (32).

2. Forskalingsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at lemmen er dobbelt så lang (L) som den er bred (B), at lemmen har to symmetrisk plasserte kanalkryss (8, 9), og ved at avstanden (a) fra armkorsets senter (59) til de respektive anleggsfremspring (57, 58) er lik en fjerdedels lembredde (B).

3. Forskalingsanordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sporene/kanalene dannes av krysslagte U-formede kanalprofiler (20, 21), med en gjennomgående åpning i kanalkrysset i flukt med åpningen (27, 28) i lemveggen (2).

4. Forskalingsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at kanalprof ilene (20, 21) har utragende krokdannende kantflenser (22,23) langs kanaltoppene.

5. Forskalingsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at kanalprofilene (20,21) i kryssene er sammenbundet med lemveggen (2) ved hjelp av en respektiv hulbolt (29).

6. Forskalingsanordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hvert av de nevnte stangformede elementer (34) er forsynt med gjennomgående tverrhull (35), hvorav minst et er et langhull (37), og ved at det i kanalveggene ved lemmenes kantsider er et hull (39) og et hosliggende langhull (40).

7. Forskalingsanordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at armkorset er todelt, med to avlange elementer (55,56) som kan legges i kryss på hverandre.

8. Forskalingsanordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved opprettingsbjelker (72, 73) beregnet for montering langs og over lemskjøtene, hvilke opprettingsbjelker har langsgående krokdannende kantflenser (74).

9. Forskalingsanordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kanalene og låsearmene har like kvadratiske tverrsnitt.