NO165786B - Festebandasje. - Google Patents

Description

Kjernereaktoranlegg med trykkbeholder av forspent betong.

Foreliggende oppfinnelse angår kjernereaktoranlegg som omfatter

en beholder med trykkopptagende vegg av forspent betong omkring en sentralt plassert kjernereaktor, et antall varmevekslere plassert radialt utenfor kjernereaktoren og adskilt fra denne med et lag av forspent betong.

Det anlegg som beskrives i hovedpat,entet, norsk patent nr. 119.097, har videre som særtrekk at laget inngår som en integrerende del i den trykkopptagende veggen og varmevekslerne er utformet og Kfr. kl. 37b-5/12 innlagt i denne vegg på en slik måte at det muliggjor en felles integrert forspennings-struktur for de lag av den trykkopptagende vegg som ligger innenfor, henholdsvis utenfor varmevekslerne.

Det er klart at anordningen av disse varmevekslere og eventuelt andre hull i betongen, begrenser friheten til å anbringe forspenningskabler i betongen og for å mote denne vanskelighet, for i det minste noen av forspenningskabiene, kan det bli anordnet utvendige spenningsinnretninger, f.eks. ved å slå kabler eller belter rundt deler av beholderens omkrets. Det er selvsagt en grense for hvor langt dette middel kan utnyttes spesielt når det dreier seg om endeveggene av en sylinderformet beholder eller tank, da det er onskelig at en sammentrekningspåkjenning skal overfores gjennom betongmassen tross tilstedeværelsen av tallrike hull som er foret ved hjelp av stålforinger som er kilet godt fast i betongen.

I en utforelsesform, som beskrevet i hovedpatentet, er det i en endevegg av en rett sylinderformet beholder anordnet et stort antall gjennomhullinger for å gi adgang til det indre av denne,

og tillegg dertil loddrette hull gjennom sideveggen i tanken. Disse siste hull, som er anordnet i minst en ringformet rekke, er anordnet for å oppta varmevekslerne. I hovedpatentet er det også angitt et foreslått monster for forspenningstau i betongen hvorved både sideveggene og endeveggene i en rett sylinderformet betongbeholder kan forspennes. Konstruktive vanskeligheter blir imidlertid sterkt redusert ved å anordne et utvendig tau-belegg i stedet for minst noen av tauene som er lagt inn i betongen.

Det særegne ved anlegget i henhold til oppfinnelsen består følge-lig i at det i det minste i en endevegg av beholderen er anordnet et omkrets-trinn, for derved å lette forspenningen av endeveggen.

Det vil kunne innvendes at en slik beholder vil oppvise en konstruktiv svakhet i overgangen mellom sideveggene og topp-platen. På-kjennings-undersokelser i overgangsområdet mellom endeflaten

og sideveggen i en vanlig sylinderformet tank med flate ender, viser imidlertid i alminnelighet at påkjenningene nær det ytre hjcjrne, dvs. i den del sonrer fjernet for å tilpasse den trinnvise

nedsettelse av diameteren, normalt er liten, mens ikke onskelige strekkpåkjenninger lett vil forekomme nær det indre hjorne. Påkjennings-konsentrasjoner i dette området kan nedsettes ved innforing av en passende utformet toroidflate mellom sideveggen og endeveggen, og ved bruk av en flate sammen med den trinnvise nedsettelse i ytre diameter og en passende anordning av forspenningskabler, kan det oppnås tilfredsstillende styrke.

En trykkbeholder av forspent betong utfort i henhold til oppfinnelsen er vist på vedfoyde tegninger. Fig. 1 viser et aksialt snitt gjennom en rett sylinderformet betongbeholder etter linjen A-A i fig. 2. Fig. 2 viser et grunnriss tilsvarende fig. 1, idet den venstre side av figuren er sett ovenfra og den hoyre side er sett neden-fra.

I figurene betegner 1 trykkbeholderen med sylinderformede side-vegger 2 og endevegger 3 henhv. h. Styreområdet for anlegget, og som i fig. 2 er begrenset av den stiplete sirkellinje 3a i den ovre endevegg 3? er gjennomhullet med et stort antall hull som ligger tett ved hverandre for å gi forbindelse med det indre av tanken. Overgangen mellom sideveggene 2 og hver av endeveggene 3, ^f. utgjdres av et område 5> hvor i det minste den indre overflate er glatt krummet ved 6. På den ytre overflate av overgangen mellom ende- og sideveggene er det i endeveggen~3 anordnet et avtrinnet parti 7, som danner en omkretsflate 8 med nedsatt diameter for anbringelse av forspenningsinnretninger 8a. Disse utgjores av en meget sterk' kabel som er viklet rundt omkretsen av endeveggen på flaten 8 slik at endeveggen settes under trykk.

I dette eksempel er den nedre endevegg h ikke gjennomhullet av hull, og forspenningskabler 16 er her lagt inn som korder i betongen.

Det nedre ende-trinn 17 er folgelig utformet med passende plane flater 17a i avstand fra hverandre rundt omkretsen, som vist i fig. 2, for å danne forankringspunkter for kabelendene på de plane flater. Som vist er også sideveggene 2 i tanken forspent, hoved-sakelig ved hjelp av et utvendig påviklet tau 9, på den måten som er beskrevet i hovedpatentet . Derved blir det mere fritt å anordne foringsror 10 for hullene 11 som opptar varmeutvekslere slik som også angitt i hovedpatentet og som står i forbindelse med det indre av tanken 1 gjennom sidekanaler 12 og med hverandre ved hjelp av kanaler 13, fig. 2.

Det er vanlig ved utforelsen av trykktanker av forspent betong

at det indre av tanken er foret med en stålplate 1<*>+, og da denne på forhånd er utformet med krumme hjorner 15 danner den egnet forskaling for betongen under byggingen. Som et eksempel kan tanken ha en indre diameter på ca. 9 m, en hoyde på ca. 12 m,

og en hjorneradius på ca 1 m.

Påkjenningsanalyser viser med grov tilnærmelse at overgangsområdet 5 med tordidflaten 6 og som er lagt inn ved overgangene mellom sideveggen 2 og endeveggene nedsetter påkjennings-konsentrasjonene på disse steder, slik at det er mulig å tildanne trinnene 7 i de ytre overflater av trykktanken uten vesentlig svekking av konstruksjonen.

Diameteren for trinnet gjores tilstrekkelig storre enn den indre diameter av tanken, slik at det kan legges inn et tilstrekkelig antall rette, loddrette forspenningskabler 18 som loper gjennom sideveggene og hele tykkelsen av endene, innenfor trinn-diameteren. Alternativt kan disse kabler være krummet innover ved endene, slik som vist ved 18a, for ytterligere å nedsette tendensen til strekk-påk jenninger ved de toroidformede flater 6.

En ytterligere fordel som oppnås, i tillegg til besparelse i betong, er at de toroidf ormede områder gjt>i» det forholdsvis lett å foreta noyaktige påkjenningsberegninger, hvorved det blir lettere å godta denne avtrappete utforelse. Denne utforelse gjor det mulig lett og effektivt å foreta forspenning for endeveggene samtidig som det blir bedre adgang til varmeutvekslerkanalene i foringsrorene 10. Lengden av disse hull, som skal oppta varmeutvekslere, blir også nedsatt hvorved det oppnås en betraktelig nedsettelse i den hoyde som varmeutvekslerne må loftes til når de skal fjernes eller settes inn. Trinnet kan også gi et brukbart rom som ligger under nivået for belastningsflaten for opptagelse av rdrledninger og samleledninger for damp og tilforselsvann.

Claims (3)

1. Kjernereaktoranlegg som angitt i krav 1 - 3? i hovedpatentet, ner sk patent nr. 119.097}karakterisert ved at det i det minste i en endevegg av beholderen er anordnet et omkretstrinn, for derved å lette forspenningen av endeveggen.

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at endeveggen med omkretstrinnet er utformet med minst ett gjennombrudd til det indre av beholderen.

3. Anlegg som angitt ikrav 2, karakterisert v ed at forspenningen av endeveggen er oppnådd, i det mirste delvis, ved hjelp av kabler som, på i og for seg kjent måte er lagt rundt omkretsen av det parti med nedsatt diameter som er dannet ved hjelp av omkretstrinnet.