NO165409B - Fremgangsmaate for fjerning av lignin fra konsentrert blekeriavloepsvann fra kjemisk masse. - Google Patents

Description

Sprengstoff.

Foreliggende oppfinnelse angår sprengstoffer omfattende vesentlig et anorganisk oksygenleverende salt, en sensibilisator, et brensel, et fortykningsmiddel og et gjensidig oppløsningsmiddel for det anorganiske salt og for sensibilisatoren. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen et middel ved hjelp av hvilket følsomheten av slike sprengstoffer kan vesentlig økes.

Det er kjent sprengstoffer som omfatter et oksygenleverende salt, f. eks. ammoniumnitrat, og en sensibilisator og/eller et . brensel sammen med et flytende oppløs-ningsmiddel, dispergeringsmiddel eller bærer, så som vann. Disse sprengstoffer betegnes vanligvis som oppslemnings-sprengstoffer. Disse oppslemmings-sprengstoffer kan ha varierende fasthetsgrad eller konsistens, fra meget viskøse, plastlignende ekstruderbare eller hellbare væskelignende blandinger.

Oppslemmings-sprengstoffer av den foran nevnte art inneholder normalt som vesentlige bestanddeler velkjente sensibili-serings- og energiøkende materialer og brensler, så som f. eks. findelt lettmetall, findelt karbon og lignende. Det er i visse tilfeller fordelaktig å tilsette et selveksploderende stoff, så som partikkelformet TNT, PETN eller røykfritt krutt, for å øke ytterligere følsomheten eller fastheten eller begge deler av oppslemmings-sprengstoffer og sikre derved deres detonering og for-plantning. En lang rekke av slike er nå kjent i faget.

For maksimal driftssikkerhet er de

kjente sensibilisatorer som brukes i oppslemmings-sprengstoffer enten selv-eks-ploderende eller forholdsvis kostbare materialer, så som meget findelte lettmetall-pulvere. Uten slike sensibilisatorer har disse oppslemmings-sprengstoffer en ten-dens til å detonere bare i ladninger med stor diameter under bruk av store tennsatser. Det var således nødvendig for sprengstoffabrikantene å bruke forholdsvis store mengder av sensibiliseringsmaterialer og brensel i oppslemmingssprengstoffer for å sikre deres detonasjon og forplant-ning. Slike sprengstoffer er forholdsvis kostbare, de er farlige å håndtere, og de krever spesielle og kostbare forsiktighets-regler under fremstillingen, transporten, lagringen og bruken. Oppslemmingssprengstoffer som inneholder selveksploderende stoffer er i de fleste land underkastet strenge administrative regler når det gjel-der deres transport og lagring. De oppslemmingssprengstoffer som inneholder re-aktive sensibilisatorer, f. eks. malingsfint aluminiumpulver, forringes lett og de mis-ter sin følsomhet under lagringen.

Det er nå funnet at de ovenfor nevnte ulemper kan elimineres ved å bruke som sensibilisator i oppslemmingssprengstoffer et oppløselig lignosulfonat.

Oppfinnelsen har derfor som formål å skaffe et middel hvorved følsomheten av oppslemmingssprengstoffer kan økes.

Et annet formål er å tilveiebringe et oppslemmingssprengstoff som kan detone-

res i borehuller med små diametre.

Et annet formål er å tilveiebringe et følsomt oppslemmingssprengstoff som er fri for selveksploderende eller andre farlige materialer.

Et videre formål er å erstatte de velkjente pålitelige sensibilisatorer i oppslemmingssprengstoffer med en sensibilisator som er meget billigere og lettere tilgjengelig.

Et annet formål er å tilveiebringe et følsomt oppslemmingssprengstoff som ^er stabilt og som ikke forringes fysisk eller blir ufølsomt under lagringen.

Disse og andre formål vil fremgå av den følgende beskrivelse og av påstandene.

Det forbedrete sprengstoff ifølge oppfinnelsen omfatter vesentlig minst ett anorganisk oksygenleverende salt, og minst et oppløselig lignosulfonat, et brensel, et fortykningsmiddel og et gjensidig oppløs-ningsmiddel for det anorganiske salt og lignosulfonatet.

Tilsetningen av et oppløselig lignosulfonat til et oppslemmingssprengstoff har den overraskende og ønskede virkning av den vesentlig øker følsomheten av sprengstoffet.

Det er således mulig å fremstille gode og sterke oppslemmingssprengstoffer som, skjønt de er frie for selveksploderende bestanddeler, kan detoneres lett i borehuller med små diametre. Det er likeledes mulig å fremstille slike sprengstoffer som inneholder ytterligere sensibiliserende mate-riale, så som f. eks. findelt aluminium, aluminiumlegering, silisium, ferrosilisium eller ferrofosfor eller selveksploderende stoffer, som er mere pålitelige under deto-neringen og forplantningen enn de hittil kjente og som kan detoneres i huller med mindre diametre og under bruk av mindre tennsatser enn det hittil var mulig.

Foretrakkede oppslemmingssprengstoffer ifølge oppfinnelsen inneholder fra 30 til 90 vektprosent av minst et anorganisk oksygenleverende salt, fra 0,1 til 25 vektprosent av et oppløselig lignosulfonat, fra 1 til 30 vektprosent av et gjensidig opp-løsningsmiddel for det anorganiske salt og lignosulfonatet, fra 0,1 til 10 vektprosent av et fortykningsmiddel og fra 0 til 40 vektprosent av et brensel, idet bestanddelene er i et slikt forhold at oksygenresten i det samlede sprengstoff er fra +15 til ^35 g oksygen pr. 100 g av det ferdige sprengstoff.

Et foretrukket anorganisk oksygenleverende salt som innføres i sprengstoffene ifølge oppfinnelsen, er ammoniumnitrat. Det er i visse tilfeller fordelaktig å erstatte endel, hensiktsmessig opp til 50 pst. eller selv opp til 90 pst. av ammonium-nitratet med andre metallnitrater, f. eks. natrium, barium, kalium og kalsiumnitra-ter. Partikkelstørrelsen av de anorganiske oksygenleverende salter er ikke kritisk, og pulverformede, granulerte og agglomererte former kan brukes, og en del av saltene kan være på forhånd oppløst i en del eller i hele oppløsningsmidlet.

Et foretrukket gjensidig oppløsnings-middel for det oksyderende salt og det oppløselige lignosulfonat er vann. Imidler-tid kan andre passende gjensidige oppløs-ningsmidler brukes, f. eks. formamid og dimetylsulfoksyd (DMSO) i mengder opptil en mengde som fullstendig erstatter vann. Etylenglykol kan brukes i mengder som opptil 50 pst. erstatter vann. Disse organiske oppløsningsmidler er polare væsker som lett blandes med vann i alle forhold, og de er effektive oppløsningsmidler for ammoniumnitrat og andre anorganiske salter.

Dersom de brukes, må aluminium eller aluminiumlegering eller annet energileve-rende metall eller metalloid som er egnet for sprengstoffer ifølge oppfinnelsen være i findelt form, og den kan hensiktsmessig variere fra fint støv til en form som ikke er grovere enn at den vil passere gjennom en 6 Tyler-maske sikt. F. eks. kan man bruke et forholdsvis billig luftatomisert aluminiumpulver, oljestriper eller granuler fra tilbakevunnet skrap. Bruken av det kostbare malingsfine aluminium er ikke nødvendig for å oppnå en høy følsomhet i sprengstoffer ifølge oppfinnelsen.

Fordelaktige partikkelformede selveksploderende stoffer som kan brukes i sprengstoffet omfatter f. eks. trinitrotoluen (TNT), pentaerytritol-tetranitrat (PETN), cyklotrimetylentrinitramin (RDX), komposisjon B (blanding av TNT og RDX), pentolitt (blanding av PETN og TNT), røkfritt krutt, nitrocellulose og deres blandinger.

De geldannende og fortykkende polysakkarider brukt i den vandige oppslemming av sprengstoffer ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis mannogalaktaner, så som guargummi eller carabfrø. Guargummien av den selv-kryssbindende type som nylig er tilgjengelig i handelen kan fordelaktig brukes. Når enten dimetylsulfoksyd eller formamid brukes alene som det gjensidige oppløsningsmiddel i oppslemmingen, kan hydroksyetyl-cellulose brukes som et passende fortykningsmiddel. Når dimetylsulfoksyd, formamid eller etylenglykol brukes i kombinasjon med vann, er guarmel, tama-. rindetremel eller stivelse et passende fortykningsmiddel. Et antall av modifiserte og syntetiske materialer som egner seg for de brukte oppløsningsmidler kan brukes som fortykningsmidler, og deres valg er ikke vanskelig for fagfolk.

Metalliske kromater egnet for bruk som kryssbindingsmidler for polysakkarider i vandige oppslemminger er de samme som er beskrevet i kanadisk patent nr. 729 555, dvs. metalliske kromater valgt fra gruppen bestående av natrium og kaliumbikromater og sink- og bariumkromater.

De oppløselige lignosulfonat-sensibilisatorer kan bestå av hvilke som helst av de i handelen tilgjengelige lignin-sulfonater. Et hvilket som helst oppløselig salt av lig-ningsulfonsyren kan brukes og kalsium-, natrium- og ammoniumlignosulfonater er særlig egnet i sprengstoffet ifølge oppfinnelsen. Slike lignosulfonater er biproduk-ter i masse- og papirindustrien, og de fremstilles fra avfalls-sulfittluten. Lignosulfonater kan brukes enten som et tørt pulver eller som oppløsning. Når en lignosulfonat-oppløsning brukes, f. eks. en vandig opp-løsning, kan oppløsningsvannet brukes som en del eller hele det vandige medium i sprengstoffet.

Sprengstoffet kan fremstilles ved hjelp av i faget velkjente prosesser som bruker enkle blandingsmetoder, idet den opp-løselige lignosulfonat-sensibilisator tilset-tes i et hvilket som helst passende trinn under fremstillingen. Lignosulfonatsensibi-lisator kan likeledes brukes når et oppslemmings-sprengstoff fremstilles for bruk ved sprengningsstedet ved hjelp av den nå velkjente blandetruck for oppslemmingen.

De følgende eksempler og tabeller il-lustrerer de forbedrete sprengstoffer ifølge oppfinnelsen, men oppfinnelsen er på ingen måte begrenset til de beskrevne utførelses-former.

Eksempel 1.

Det ble fremstilt et ekstruderbart, gelatinløst sprengstoff inneholdende som vesentlige bestanddeler ammoniumnitrat, natriumnitrat, vann, partikkelformet TNT og partikkelformet PETN. Ytterligere myk-nings- eller geleringsmateriale ble også innført i sprengstoffet. En 20 cm patron med en diameter på 3,1 cm detonerte ikke med en nr. 8 fenghette. To lignende sprengstoffer i en patron med samme stør-relse, inneholdende i tillegg 0,5 vektprosent av natrium-lignosulfonat, henholdsvis 1,0 vektprosent av ammonium-lignosulfonat, ble med hell detonert med en nr. 8 fenghette. Resultatene er oppgitt i tabell I, idet de viste mengder er uttrykt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Som det kan sees av de forannevnte resultater sviktet blandingen 1 som var fri for lignosulfonater når det bruktes en nr. 8 fenghette, mens blandingen 4 som likeledes var fri for lignosulfonater trengte fem nr. 8 fenghetter for å detonere. Blandinger 2 og 3 som inneholdt lignosulfonater detonerte med en enkel nr. 8 fenghette.

Eksempel 2.

Det ble fremstilt et oppslemmingssprengstoff inneholdende som vesentlige bestanddeler ammoniumnitrat og vann sammen med kjente sensibilisatorer omfattende findelt aluminium, kalsiumnitrat og kjønrøk. En patron med en diameter på

5 cm detonerte ikke med en nr. 8 fenghette i to forsøk. Et lignende sprengstoff i en patron med samme størrelse inneholdende dessuten 5,4 pst. ammonium-lignosulfonat detonerte med en enkel nr. 8 fenghette. Resultatene er angitt i tabell II, idet mengdene er angitt som vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Som det kan sees av ovennevnte resultater detonerte ikke blandingen nr. 1 som inneholdt sensibilisatoren men var fri for lignosulfonatet, mens en lignende blanding som inneholdt lignosulfonat ble tent med en enkel nr. 8 fenghette.

Eksempel 3.

Det ble fremstilt et vandig oppslemmings-sprengstoff inneholdende som vesentlige bestanddeler oksygenleverende salter, vann, aluminiumpulver, pelletisert TNT og et fortykningsmiddel. En mengde av ammoniumlignosulfonat ble tilsatt til en del av sprengstoffet, idet den andre del var fri for lignosulfonat. De respektive blandinger ble pakket i 60 cm patroner med en diameter på 8,75 cm og tent med 60 gram pentolitt-tennsatser. Blandingen som ikke inneholdt lignosulfonat detonerte ikke. Resultatene er angitt i tabell III, idet mengdene er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 4.

Det ble fremstilt en rekke av vandige oppslemningssprengstoffer bestående vesentlig av oksygenleverende salter, vann og pulverformet aluminium sammen med andre kjente stoffer som tjener som fortykningsmidler eller vektreguleringsmid-ler. En mengde av ammonium-lignosulfonat ble tilsatt til alle sprengstoffer unntatt to av dem. Sprengstoffene ble pakket i patroner med forskjellige diametre og tent med pentolitt-tennsatser. Sprengstoffene som ikke inneholdt lignosulfonat detonerte ikke. Resultatene er angitt i tabell IV, idet mengdene er angitt som vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 5.

Det ble fremstilt tre vandige oppslemmingssprengstoffer inneholdende som vesentlige bestanddeler agglomerert ammoniumnitrat, vann og et fortykningsmiddel dispergert i etylenglykol. En brensel/sensibilisator av svovel ble tilsatt til et sprengstoff og en brensel/sensibilisator av hvete-mel ble tilsatt til det andre sprengstoffet. Det tredje sprengstoff inneholdt ammoniumlignosulfonat som sensibilisator. Sprengstoffene ble pakket i patroner med forskjellige diametre og tent med 675 g pentolitt-tennsatser. Sprengstoffet som inneholdt ammonium-lignosulfonat ble med hell detonert, mens det andre sprengstoff ikke detonerte. Resultatene er angitt i tabell V, idet mengdene er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 6.

Det ble fremstilt en serie av fem vandige oppslemnings-sprengstoffer inneholdende som vesentlige bestanddeler oksygenleverende salter, vann og et fortykningsmiddel. Fire sprengstoffer inneholdt også svovel som brensel-sensibilisator. Til tre av disse sprengstoffer ble tilsatt en mengde av ammonium-lignosulfonat. Sprengstoffene ble pakket i patroner med forskjellige diametrer og tent med pentolitt-tennsatser. Sprengstoffene som var fri for lignosulfonat detonerte ikke, mens de som inneholdt lignosulfonat detonerte i alle undersøkte patronstørrelser. Resultatene er angitt i tabell VI, idet mengdene er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 7.

Det ble fremstilt en serie av oppslemmings-sprengstoffer inneholdende som vesentlige bestanddeler oksygenleverende salter, vann, et brensel og et fortykningsmiddel. En rekke av ligninsulfosyresalter ble tilsatt til sprengstoffene og hver ble pakket i en patron og tent med en pentolitt-tennsats. I alle tilfeller skjedde en detonasjon, og i ett tilfelle (blanding nr. 5 — tabell VII) ble detonasjonen oppnådd med en ladning med meget liten diameter. I alle tilfeller skjedde en detonasjon med meget stor detonasjonshastighet. Resultatene er angitt i tabell VII, idet de viste mengder er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 8.

Det ble fremstilt to vandige oppslemmings-sprengstoffer inneholdende oksygenleverende salter, vann, brensel, fortykningsmiddel og et partikkelformet selveksploderende TNT. Til et av disse sprengstoffer ble i tillegg tilsatt ammoniumlignosulfonat. Hver komposisjon ble pakket i en patron og tent med en pentolitt-tennsats. Sprengstoffet som var fri for lignosulfonat detonerte ikke. Resultatene er angitt i tabell VIII, idet mengdene er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 9.

Det ble fremstilt en serie av oppslemmingssprengstoffer, hvor en del eller hele det normalt som oppløsningsmiddel brukte vann var erstattet med formamid. Resten av de vesentlige bestanddeler besto i det vesentlige av oksygenleverende salter, partikkelformede organiske sprengstoffer og et kjent fortykningsmiddel. Ammonium-lignosulfonat ble tilsatt til to av disse sprengstoffer, idet de to andre var frie for lignosulfonat. Sprengstoffene ble pakket i patroner med en diameter på 5 cm og tent ved hjelp av forskjellige tennsatser. De sprengstoffer som ikke inneholdt lignosulfonat trengte vesentlig større tennsatser for detonasjonen enn de lignosulfonat-inneholdende sprengstoffer. Resultatene er angitt i tabell IX, idet de viste mengder er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 10.

Det ble fremstilt en serie av sprengstoffer hvor en del av det normalt som oppløsningsmiddel brukte vann var erstattet med formamid. Resten av bestanddelene besto vesentlig av oksygenleverende salter og findelt metallbrensel sammen med kjente fortykningsmidler eller vektregule-ringsmidler. Ammonium-lignosulfonat fan-tes i en gruppe av sprengstoffer, og en annen gruppe var fri for lignosulfonat. Begge typer av sprengstoffene ble pakket i patroner med forskjellige diametre og tent med forskjellige tennsatser. Sprengstoffene inneholdende lignosulfonat trengte vesentlig mindre tennsats-tenning enn sprengstoffer som ikke inneholdt lignosulfonat. Resultatene er angitt i tabell X, idet mengdene er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 11.

Det ble fremstilt to oppslemmings-sprengstoffer hvor en del av det normalt som oppløsningsmiddel brukte vann var erstattet med dimetylsulfoksyd (DMSO). Resten av de vesentlige bestanddeler besto av oksygenleverende salter og kjente brensler, fortykningsmidler og stabilisatorer. Til ett av sprengstoffene ble tilsatt en ammonium-lignosulfonat sensibilisator. Pakket i patroner med 7,25 cm og 7,5 cm diametre ble det lignosulfonatholdige sprengstoff detonert med en 160 g pentolitt-tennsats, mens sprengstoffet som var fritt for lignosulfonat ikke detonerte. Resultatene er angitt i tabell XI, idet mengdene er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

<x>) Brukt for å eliminere ev. ustabile luftbobler i blandingen. ' <2>) Detonasjonskatalysator. <3>) Et lignende sprengstoff som brukte vann som oppløsningsmiddel og var fri for DMSO var mindre følsomt.

Eksempel 12.

Et feltforsøk ble utført i en jerngrube under bruk av en med lignosulfonat sensibilisert vandig oppslemming. Sprengstoffet som var fremstilt ved hjelp av et blande-pumpe-kjøretøy, er vist som blanding 1 i tabell XII. Det ble innført i 5 borehull, hvert fylt med vann. Hvert berohull hadde en diameter på 25 cm og en dybde på 105 cm. Efter 15 dager detonerte alle borehull. Omtrent 2565 kg av sprengstoffer ble inn-ført og tent med 675 g pentolittennsatser. Et lignende sprengstoff men fritt for lignosulfonat ble fremstilt som vist i tabell XII under blanding 2. En patron med en diameter på 25 cm x 22,5 kg, tent med 680 g pentolitt, detonerte ikke. Resultatene er angitt i tabell XII, idet mengdene er angitt i vektprosenter beregnet på hele sprengstoffet.

Eksempel 13.

Det ble fremstilt et oppslemmingssprengstoff inneholdende som vesentlige bestanddeler oksygenleverende salter, vann, partikkelformet aluminium, ammonium-lignosulfonat og fortykningsmiddel. To prø-ver ble pakket i patroner med en lengde på 60 cm og en diameter på 5 cm og lagret i vertikal stilling ved en omgivelsestempe-ratur fra 29 til 32 °C. Ef ter 30 dager og 79 dager ble prøvene undersøkt på utskillelse av bestanddelene eller nærvær av et flytende lag. Det ble ikke funnet noe tegn på fysisk nedbryting av sprengstoffene. Resultatene er angitt tabell XIII, idet mengdene er angitt i vektprosenter, beregnet på hele sprengstoffet.

Som det kan sees av de resultater som er vist i de forangående eksempler og tabeller, har tilsetningen av et oppløselig lignosulfonat til et oppslemmings-sprengstoff den overraskende virkning at den vesentlig øker følsomheten av sprengstoffene. Oppslemmings-sprengstoffer av denne type som hadde en oksygenrest utenfor et område på +15 til -=-35 g oksygen pr.

100 g av ferdig sprengstoff, detonerte ikke. Det foretrekkes derfor at det brukes slike mengder av lignosulfonat-sensibilisatoren og brenselet at oksygenresten av sprengstoffet ligger innenfor området +15 til + 35.

Fagfolk vil forstå at hovedfordelen som oppnås ved å bruke lignosulfonat-sensibili-serte sprengstoffer ifølge oppfinnelsen ligger i anvendelsen av et ikke selveksploderende oppslemmingssprengstoff. D.v.s. at oppslemmingssprengstoff omfattende oksygenleverende salter, et oppløsningsmiddel for de oksygenleverende salter og et brensel kan ved tilsetning av en passende mengde av lignosulfonat brukes som et praktisk og pålitelig kommersielt sprengstoff som har de ytterligere fordeler at det er billig og lar seg trygt håndtere. Når det ønskes å innføre i disse sprengstoffer energiøkende stoffer, såsom pulverformede lettmetall-brensler eller selveksploderende stoffer, gir bruken av lignosulfonat-sensibilisatorer sprengstoffer som kan detoneres i ladninger med mindre diametre eller med svakere tennsatser enn dette hittil var mulig.

Det er også funnet at bruken av ligno-sulfonatsensibilisatorer ikke har noen ska-delig innvirkning på lagringsegenskapene av de vandige oppslemmingssprengstoff, dvs. at sprengstoffene som er sensibilisert med lignosulfonat ikke vil oppvise en større nedbryting eller seigring av ingredienser enn lignende sprengstoff som er frie for lignosulfonat. Som velkjent, har nærværet av uønskede materialer, f. eks. forurens-ninger i pulverformet lettmetall i et oppslemmings-sprengstoff den virkning at sprengstoffet bryter ned over lange lag-ringstider til faste stoffer og et over dem flytende sjikt. Bruken av lignosulfonat aksellererer ikke denne nedbryting og kan faktisk utøve en fordelaktig stabiliserende funksjon i disse sprengstoffer. Det er funnet at når lignosulfonater brukes som sensibilisatorer i aluminiumholdige oppslemmings-sprengstoffer, er bruken av stabilisatorer som normalt brukes i disse sprengstoffer unødvendig.

Lignosulfonat-sensibilisatorene funk-sjonerer i tillegg som effektive midler for å hindre og stanse spredning av små luftbobler som ble revet med eller innesluttet i oppslemmingsblandingen. Disse luftbobler blir normalt innført i oppslemmings-sprengstoffene ved løftingen og foldingen av blandingen som normalt skjer under den mekaniske blanding av bestanddelene, eller alternativt blir luften innført i blandingen sammen med de tørre bestanddeler. Meng-den av den innesluttede luft utøver en fordelaktig funksjon for å regulere den spe-sifikke vekt av sprengstoffer.

Claims (7)

1. Sprengstoff omfattende minst ett anorganisk oksygenleverende salt, fortykningsmiddel, et brensel sammen med et flytende oppløsningsmiddel, et dispergeringsmiddel eller bærer og en sensibilisator, karakterisert ved at det som sensibilisator inneholder et oppløselig lignosulfonat.

2. Sprengstoff som angitt i påstand 1, karakterisert ved at mengdene er slik at oksygenresten av hele sprengstoffet er fra +15 til -=-35 g oksygen pr. 100 g av det ferdige sprengstoff.

3. Sprengstoff som angitt i påstand 1—2, karakterisert ved at det flytende oppløsningsmiddel er et gjensidig oppløsningsmiddel for det oksygenleverende salt og det oppløselige lignosulfonat.

4. Sprengstoff som angitt i påstand 3, karakterisert ved at det gjensidige oppløsningsmiddel er valgt fra gruppen bestående av vann, formamid, dimetylsulfoksyd og deres blandinger.

5. Sprengstoff som angitt i påstand 3, karakterisert ved at det gjensidige oppløsningsmiddel omfatter en blanding av vann og etylenglykol i slike mengdeforhold at etylenglykol utgjør ikke mere enn 50 vektprosent av det samlede oppløsnings-middel.

6. Sprengstoff som angitt i påstand 1—5, karakterisert ved at det opp-løselige lignosulfonat er fra gruppen bestående av kalsium-, natrium- og ammoniumlignosulfonat og deres blandinger.

7. Sprengstoff som angitt i påstand 1—6, karakterisert ved at det omfatter i det vesentlige mellom 30 og 90 vektprosent av et anorganisk oksygenleverende salt, mellom 0,1 og 25 vektprosent av et oppløselig lignosulfonat, fra 1 til 30 vektprosent av et gjensidig oppløsningsmiddel for det anorganiske oksygenleverende salt og det oppløselige lignosulfonat, fra 0,1 til 10 vektprosent av et fortykningsmiddel, og fra 0 til 40 vektprosent av et brensel, idet oksygenresten i det samlede sprengstoff er fra +15 til -=-35 g oksygen pr. 100 g av det ferdige sprengstoff.