NO164630B - Videosystem for deteksjon av fargede flater og en anvendelse derav i en fremgangsmaate for tolkning av seimiske seksjoner. - Google Patents

Abstract

Et videosystem for deteksjon av fargede flater på svart/hvit mønstret bakgrunn omfatter et videokamera (1) for dannelse av et sett grunnfargesignaler (R,G,B) og en signalbehandlingsenhet (2), som avgir informasjon om den avbildede flaten basert på en bearbeidelse av en eller flere av signaldifferansene (R-Y), (B-), (G-Y) mellom grunnfargesignalene (R,G,B) og luminanssignalet (Y). I. Systemet kan særlig anvendes for j digitalisering av tolkede seismiske seksjoner. i—i 1 i

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et videosystem for deteksjon og posisjonsangivelse av fargede flater på en billedflate med svart/hvitt mønstret bakgrunn. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte hvor dette videosystemet anvendes for digitalisering av tolkede seismikse seksjoner.

I enkelte sammenhenger er en interessert i å bearbeide opp-lysninger som forefinnes som fargede streker, punkter eller flater på en svart/hvitt mønstret bakgrunn. Et eksempel på et slikt informasjonsmateriale er såkalte tolkede seismiske seksjoner. Under tolkningen av seismiske seksjoner avmerkes interessante strukturer for hånd med fargeblyanter eller lignende. Dersom denne type materiale skal lagres i eller bearbeides av elektroniske datasystemer er en henvist til å føre inn informasjon i datasystemene ved bruk av digi-taliseringsbord eller lignende. Dette arbeidet er både tidkrevende og kjedelig.

Riktignok er system for digitalisering av informasjon som foreligger som punkter, streker og flater, basert på anvendelse av video- og digitalteknikk kjent. Konvensjonelle video-digitaliseringssystemer har imidlertid vist seg ubruk-elige i tilfeller som beskrevet ovenfor hvor fargesignalene må innhentes fra en tett mønstret svart og hvitt bakgrunn.

Således er det i US patent 3.809.892 beskrevet et system for fårgegjenkjenning, særlig for fargeringer på ampuller og forpakninger. Systemet er imidlertid basert på anvendelse av fotoelektriske celler som primærsensorer og selv om.signal-komponenter som representerer hvitt fjernes før videre signalbehandling, vil systemet neppe egne seg for deteksjon av fargede flater som forekommer på en svart/hvit-mønstret bakgrunn.

Et system basert på et lignende prinsipp er beskrevet i DE off.skr. 2.832.382. Heller ikke dette systemet er anvendelig for foreliggende formål.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et system som på en enkel måte gjør det mulig å posisjonsbestemme fargede flater som foreligger på en svart/hvitt bakgrunn ved bruk av videoteknikk. I fig. 1 er det vist et eksempel på informasjon som foreligger på en slik måte idet figuren er en tolket seismisk seksjon. Tolkningen av slike seksjoner foregår manuelt ved at man direkte på seksjonene avmerket ulike strukturer ved fargelegging, f.eks. med fargeblyanter. I fig. 1 er de fargelagte feltene (C1,C2) markert med stiplede linger. Fargene i feltene kan være lik eller forskjellig .

Svart/hvitt og fargeinformasjon i slikt materiale, f.eks. tolkede seismiske seksjoner, kan fanges opp av et video fargekamera. For å beskrive fargeinformasjonen i et videosignal fra et videofargekamera benyttes ofte "CIE"-diagrammet, som vist på fig. 2. ("CIE": Commission Internationale de 1<1>Eclairage). Ifølge dette diagrammet kan ulike farger representeres som en vektor sentrert om hvitt, med koordinatene x=0.310, y=0.316. Fasevinkelen til denne vektoren angir fargen, og avstanden fra1 senteret angir farge mettingen. Ved å velge bestemte farger som primærfarger kan en som kjent ved additiv blanding av disse danne de fleste farger som er representert i diagrammet. I standard videosystemer benyttes følgende farger som grunnfarger: Luminansen i et fargesignal bestemmes av intensiteten til hver av primærfargene i signalet. Et punkt med koordinatene x=0.310, y=016 (hvitt) vil således oppfattes som svart, grått eller hvitt avhengig av primærfargekomponentenes intensitet. For å representere luminansen i et fargesignal kan en i prinsippet tenke seg "CIE"-diagrammet i et tre-dimensjonalt koordinatsystem med fargesignalets intensitet som den tredje koordinataksen.

Dersom en anvender et videokamera for å avbilde et objekt, f.eks. en plan flate, hvor en stor del av fargeinformasjonen foreligger som et relativt finmasket mønster i svart og hvitt, vil luminanssignalet under elektronstrålens sveiping av avbildningen i kamerarøret variere i raskt tempo i overensstemmelse med skiftningene mellom svarte og hvite flater på objektet. I et videosignal fra et videokamera som avbilder et slikt objekt vil således signal-intensiteten for hver primærfarge i rask takt skifte mellom en meget lav verdi, som tilsvarer sort, og nær en maksimumsverdi, som tilsvarer hvitt. I "CIE"-diagrammet i fig. 2 tilsvarer dette en tilstand hvor vektorkomponentene, relativt til senterpunktet for hvitt (x=0.310, y=0.316), til hver primærfarge, som raskt veksler mellom sine minimums- og maksimums-verdier.

Signaler som skriver seg fra fargede flater på en svarthvitt mønstret overflate, f.eks. en tolket seismisk seksjon, vil i mange tilfelle ha en lavere amplityde enn de signalene som forårsakes av avvekslende sorte og hvite bakgrunner.

Idet fargesignalene på sett og vis "drukner" i den svart-hvite bakgrunnsstøyen, forvanskes detekteringen av slike fargesignaler i konvensjonelle videosystemer. For digitalisering av tolkede seismiske seksjoner har en slik teknikk vist seg uegnet.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et videosystem for deteksjon og posisjonsangivelse av fargede flater på en svart/hvitt mønstret bakgrunn. Videre tilveiebringes en fremgangsmåte ved digitalisering av seismiske seksjoner hvor et slikt videosystem anvendes.

Med posisjonsangivelse menes i denne sammenheng en avgivelse av de fargede flatenes posisjon i forhold til bestemte refe-ranseakser for det avbildede objektet. Posisjonsangivelsen kan foreligge i form av analoge signaler, f.eks. prosesserte videosignaler eller digitale data-sett.

Det nye og særegne ved videosystemet ifølge foreliggende oppfinnelse fremgår av karakteristikken til krav 1. Ytter-ligere trekk ved denne side av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav knyttet til krav 1. Det nye og særegne ved den oppfundne fremgangsmåte fremgår av karakteristikken til krav 8.

Oppfinnelsen vil bli mer detaljert beskrevet under henvis-ning til to utførelseseksempler, idet: Fig. 3 viser et prinsippdiagram for en første utføringsform, Fig. 4. viser et prinsippdiagram for en andre, mikro-prosessor basert utføringsform.

Videosystemet iflg. den første utføringsformen omfatter et fargevideokamera (1) og en signalbehandlingsennet (2) som vist i fig. 3.

Som kamera kan det anvendes en hvilken som helst type kamera så lenge kameraet er i stand til å frembringe et sett med signaler (R,G,B) som representerer grunnfargene i vedkommende videosystem. Kameraet kan således være et analogkamera, der fargeseparasjonen foretas ved hjelp av prismer og avlesningen skjer i "plumbicon"- rør og hvor signalene for grunnfargene er tilgjengelig samtidig.

RGB signalene fra kameraet (1) tilføres og bearbeides av signalbehandlingsenheten (2).

I en Y-matrise (20) kombineres R-, G- og B-signalene på konversjonell måte for dannelse av luminans signalet Y. Luminans signalet Y=rR+gG+bB, hvor r=0.30, g=0.59 og b=0.11. For RBGsignaler for hvitt, svart eller rene gråtoner vil Y=R=G=B iflg. uttrykket ovenfor, dersom Y-matrisen er korrekt tilpasset.

En første og en andre komparator (21,22) sørger for dannelsen av differansesignalene (R-Y) og (B-Y) ved at to av grunnfargesignalene, her R og B, hentes fra inngangen til signalbehandlingsenheten og føres til de ikke-inverterende (+) inngangene til de respektive komparatorene, mens Y-signalet fra Y-matrisen (20) føres til de inverterende (-) inngangene.

Utgangen fra første komparator (22) er knyttet til den ene av to innganger til en tredje komparator (23). Til den andre inngangen til denne komparatoren tilføres et signal (R-Y)s som tilsvarer differansen mellom en av grunnfargesignalene, her R, og luminanssignalet til den fargen en ønsker å registrere med videosystemet, heretter kalt referansefargen.. Komparatoren (23) er av det slag som avgir et logisk signal 1 dersom differansen mellom signalene på inngangssiden ikke overskrider en fastsatt verdi , og et logisk signal O dersom denne betingelsen ikke er oppfylt. Avviksverdien må avpasses slik at en oppnår tilstrekkelig separasjon mellom de fargene en ønsker å registrere.

En fjerde (24) og en femte (25) komparator er på tilsvarende måte koblet til andre komparator (21) og til Ymatrisen (20), respektivt. Således foretas med fjerde komparator en sammenligning mellom det målte differansesignalet (B-Y) og differansesignalet (B-Y) for referansefargen, mens målt luminans Y sammenlignes med referanseluminansen Yg i femte komparator.

Samtlige logiske utgangssignaler fra tredje, fjerde og femte komparator føres til inngangen på en logisk OGrkrets (26). OG-kretsen (26) avgir et logisk signal S som er lik 1 når samtlige innganger er lik 1, ellers er S=0. Signalet S skal styre avlesningen av kameraets (2) avbøyningssignaler (x,y). Dette skjer på følgende måte: Avbøyningssignalene (x,y) fra kameraets (1) avbøynings-oscillatorer føres til hver sin A/D-konverter (27) og (28) . I konverterne omdannes de analoge avbøyningssignalene til digitale verdier. Konvertere med 12 bits oppløsning vil være mer enn godt nok for de fleste formål. Dersom lavere opp-løsning er akseptabelt, kan en f.eks. anvende enklere og rimeligere konvertere med f.eks. 8 bits oppløsning.

Data fra utgangen til A/D-konverterne (27,28) overføres til inngangssiden til signalbehandlingsenhetens (2) utgangskrets (29). Denne kretsen fungerer som en port som på signal fra OG-kretsen (26) presenterer data (T^, T ) fra A/D-konverterne (27,28) på utgangssiden av kretsen.

I sin enkleste form kan utgangskretsen (29) bestå av to rekker bistabile vipper, en rekke for hver av data-kanalene som forbinder A/D-konverterne (27,28) med utgangskretsen (29), idet de bistabile vippene trigges av et logisk utgangssignal (S=l) fra OG-kretsen (26). Mer forseggjorte utgangskretser (29) kan omfatte temporære lagre for data som skal føres ut av signalbehandlings- enheten og styrekretser for utmatning av data, f.eks. slik at utgangskretsen svarer på anrop fra eksterne dataprosesserings- enheter.

I den ovenfor beskrevne signalbehandlingsenheten besørger Y-matrisen (20) og første og andre komparator (21 og 22) for dannelsen av differanse-signalene (R-Y) og (B-Y). Dersom RGB-signalene fra kameraet (1) bare inneholder rene svart-hvite signaler, eventuelt rene gråtoner, vil (R-Y)=(B-Y)=0. Dette tilsvarer f.eks. situasjonen under kameraets avsøkning av den svart/hvit-mønstrede billedflaten i en seismisk seksjon i et område hvor det ikke forekommer farger. Dersom referansesignalene har en metning utover et visst minimum, vil de påfølgende komparatorene (23-25) og OG-kretsen sørge for at utgangskretsen (29) blokkerer for avgivelse av signaler (Tx,T ) fra utgangskretsen.

Dersom elektronstråler i kameraet (1) avsøker et område i billedflaten som er forskjellig fra rent svart, hvitt eller grått, vil (R-Y) og (B-Y) signalene fra de respektive utgangene av første og andre komparator (21 og 22) være lik differansen mellom vedkommende basisfargekomponent og luminansen i det avsøkte området. Sammen med luminanssignalet Y vil disse signalene bli sammenlignet med tilsvarende refe-ranseverdier (R-Y) , (B-Y) og Y for den fargen en ønsker å

s ss

registrere i tredje, fjerde og femte komparator (23,24 og 25). Dersom målte signaler og referansesignaler ligger innenfor visse marginer, fastsatt ved toleransesignalet (6), vil komparatorene (23-25) samtidig avgi logiske signaler lik 1 til inngangen av OG-kretsen (26) , som dermed åpner for overføring av data fra utgangskretsens (29) inn-gangsside til dens utgangsside. Utgangskretsen avgir dermed informasjon om posisjonen til en registrert og forutbestemt farge i kameraets (1) billedflate.

OG-kretsen (26) bidrar til en undertrykkelse av sporadiske signaler som detekteres i en eller to av komparatorene (23-24). Dette kunne ellers være et større problem for påliteligheten av signalbehandlingsenheten (1) under kameraets avsøkning av billedflater med lav luminans, f.eks. når kameraets elektronstråle avsøker et område som tilsvarer mørk eller svart bakgrunn.

Referansesignalene (R-Y) , (B-Y) og Y skan enklest frem-

s s s

bringes ved å stille inn kameraets (1) objektiv på en flate som er farget med den farge en ønsker å registrere, og så regulere utgangsspenningene til spenningskilder for hver av referensesignalene (R-Y) , (B-Y)g og Yg slik at komparatorene hver og en avgir et logisk signal 1. Spenningskildene anvendes deretter som referansesignaler for komparatorene (23-24) . Under innstillingen av referensespenningene bør toleransesignalet fortrinnsvis settes på et lavt nivå. (De omtalte spenningskildene er ikke vist på noen av figurene.)

I en annen utførelsesform kan signalbehandlingsenheten (2) omfatte Y-matrisen (20) og OG-kretsen (26) sammenkoblet som ovenfor beskrevet, samt et mikroprosessorbasert system for kontroll og styring av videosystemet. En slik utførelsesform er illustrert i fig.4.

I motsetning til den tidligere omtalte utførelsesformen

genereres her avbøyningssignalene i signalbehandlingsenheten (2) av to digitale telleverk (37,38), en for hver av avbøy-ningssignalene, i kombinasjon med hver sin D/A-konverter (32 og 33). Telleverkene (37,38) drives av klokkepulser (CLK^) og (CLK ) som er tilpasset en passende avsøkningshastighet for kameraets (1) elektronstråler, f.eks. 50 eller 60

avbildninger pr. sekund, som i standard videokameraer. Likeledes er amplityden til utgangssignalene fra D/A-konverterne tilpasset kameraets (1) avbøyningselektronikk. Ved å knytte utgangene til D/A-konverterne (32,33) til kameraets avbøy-ningselektronikk, kan avbøyningen av kameraets (1) elektronstråler styres av signalbehandlingsenheten (2). Dette forut-setter nødvendigvis at kameraet (1) er av en type uten inne-bygde avbøyningsoscillatorer eller at disse kan sjaltes ut.

I det mikroprosessorbaserte signalbehandlingssystemet iflg. fig.4 styrer mikroprosessoren (30) overføringen av signaler til og fra flere av delene i videosystemet. Denne styringen skjer via en inn/ut-krets (31) som kommunikerer med mikroprosessoren (30) i begge retninger, som antydet med pilen mellom kretsene (30) og (31) . Mikroprosessoren (30) bear-beider signalene, som mottas fra inn/ut-kretsen (30) i form av dataord av passende lengde, f.eks. 8 eller 16 bits. Prosesseringen av mottatte data skjer iflg. et program som er lagret i mikroprosessorens hukommelse. Mikroprosessorens hukommelse kan være plassert på samme brikke som mikroprosessoren selv eller utenfor denne, som separate enheter (ikke vist). Likeledes kan nødvendige klokkepulser være generert internt i mikroprosessoren eller så kan disse signalene hentes inn utenfra fra separate oscillatorer, som indikert på fig. 4 (CLK^).

Utgående klokkepulser (CLKq) fra mikroprosessoren kan brukes til å drive telleverkene (37,38) etter en passende omforming av pulsraten.

Mikroprosessoren (30) står via inn/ut-kretsen (31) i forbindelse med tre D/A-konvertere (34,35,36), som avgir referansesignalene (R-Y) , (B-Y) og Y stil tredje, fjerde og

s ss

femte komparator (23,24,25). D/A-konverterne (34-36) er av en type som avgir et konstant utgangssignal inntil melding om ny verdi registreres på inngangssiden. D/A-konverterne (34-36) trenger derfor bare oppdateres en gang for hvert skifte av referansefarge. Referansesignalenes (R-Y) 5 , (B-Y)S og Yg nivå styres således fra mikroprosessoren (30).

Forøvrig er mikroprosessoren (30) via inn/ut-kretsen (31) knyttet til utgangen av OG-kretsen (26) og til utgangen til telleverkene (37,38), som styrer avbøyningssignalene til videokameraet (1).

Programmet til mikroprosessoren (30) kan også sørge for kalibrering av systemet i forhold til referensefarger og registrering av farger som samstemmer med referensefargene.

Subrutinen for kalibrering av systemet kan stilles opp i overensstemmelse med kalibrerinsprosedyren som er omtalt i forbindelse med den først beskrevne utføringsformen, hvor referensesignalene (R-Y)g, (B-Y)g og Yg samstemmes med tilsvarende signaler under avbildning av en referensefarge.

Registreringssubrutinen skal sørge for avlesning, eventuell bearbeidelse og overføring av data til signalbehandlingsenhetens utgangsterminal (T) når signalet fra OG-kretsen (26) tilkjennegir at registrert farge tilsvarer referansefargen, d.v.s. når S=l.

Utgangssignalet (T) skal inneholde den ønskede informasjon

om registrert farge, og posisjon for registrert fargeflate i forhold til et gitt koordinatsystem i videokameraets billed-plan. Utgangsterminalen (T) kan tillate toveis kommunikajson med omverden, noe som gjør det mulig å innhente informasjon fra utsiden av signalbehandlingsenheten på anrop (eng.: "interupt") fra et datasystem på høyere nivå. Dette kan imidlertid bety at mikroprosessorenheten (30) i signal-behandlingsenhetene må utrustes med en større hukommelse for temporær lagring av data.

Flere dataoverføringskanaler både i fig. 3 og fig. 4 er angitt med enkle streker. Dersom ikke disse linjene er til-rettelagt for seriell overføring, skal det i denne sammenheng forstås at de enkle dataoverføringslinjene i diagramm-ene representerer sett av parallelle linjer, såkalte data "bus"-er. Ved å gjøre de komponenter som mikroprosessoren skal kommunisere med, adresserbare kan en oppnå at flere av komponentene kan benytte samme "data bus".

Det foretrekkes at mikroprosessoren (30) svarer umiddelbart på anrop når utgangssignalet S skifter fra logisk "av" (S=0) til logisk "på" (S=l), d.v.s. at mikroprosessoren (30) er såkalt anropsdrevet (eng.: "interupt-driven") med hensyn til utgangssignalet fra OG-kretsen (26).

Et mikroprosessordrevet system vil ha en del fordeler sammenlignet med et enklere konstruert system, som beskrevet innledningsvis. Mikroprosessoren kan således ta seg av en viss bearbeidelse av data før de presenteres på systemets utgangsterminaler. Det kan f.eks. være ønskelig å foreta justeringer av måleresultatene av hensyn til den tids-forsinkelse som forekommer på grunn av at signalene løper gjennom ulike grener av systemet. Videre kan kalibrering av detektordelen (23-26) av systemet utføres iflg. mikroprosessorens programinstruksjoner og avlesning av flere farger kan styres fra mikroprosessorer slik at registrering av flere farger kan skje automatisk. Mikroprosessoren kan, eventuelt i kombinasjon med andre elementer, overta andre funksjoner i systemet. Et eksempel på en slik anvendelse av mikroprosessoren er beskrevet ovenfor i forbindelse med den foreslåtte avbøyningen av kameraets (1) elektronstråler, hvor telleverk (37,38) og D/A-konvertere (32,33) elliminerer behovet for avbøyningsoscillatorer i kameraet (1).

Valg av videokamera (1) er forøvrig ikke kritisk. Det kan f.eks. anvendes et analogkamera, hvor fargeseparasjonen foretas ved hjelp av prismer og avlesningen skjer i "Plumbicon"-rør. Alle tre fargesignaler vil i så tilfelle være tilgjengelig samtidig. Det kan også anvendes et digitalt kamera, hvor fargeseparasjonen utføres med filter og avlesningen taes av en linje-rekke (eng.: array) av foto-følsomme sensorer. Bildet vil i slike kameraer avleses tre ganger, en gang for hver primærfarge. Et digitalt kamera (1) vil ligge vel til rette for å kombineres med en mikro-prosessor-basert signalbehandlingsenhet (2). Som ovenfor nevnt vil mikroprosessoren kunne styre eller overta funksjonen til andre elementer i videosystemet, f.eks. styring av elektronstråler og valg av filtre i videokameraet (1) .

Dersom avlesingen taes av et objekt eller en billedflate som er i ro, f.eks. en tolket seismisk seksjon, er den høye billedskiftfrekvensen i standard videosystemer unødvendig. Ved avlesning av slike "stillbilder" kan en følgelig tillate lavere oscillatorfrekvenser og derved reduserte båndbredder. For slike formål kan utstyret gjøres særlig billig og enkelt.

Om ønsket kan signalbehandlingsenheten (2) bygges inn i huset til videokameraet (1).

Videosystemet som ovenfor beskrevet er særlig egnet for digitalisering av tolkede seismiske seksjoner. Ved en slik anvendelse avbildes en tolket seismisk seksjon av videokameraet (1) og videosignalene bearbeides, som ovenfor beskrevet, i signalbehandlingsenheten (2). Avmerkede områder, avsatt manuelt som fargede streker og flater, vil på signalbehandlingsenhetens (2) utgangsside foreligge som et sett med posisjonangivelser i et forutbestemt koordinatsystem, f.eks. i form av såkalte "SP-t"-par.

En framgangsmåte for digitalisering av seismiske seksjoner under anvendelse av videosystemet iflg. oppfinnelsen baserer seg på ren fargeseparasjon og det kreves ikke spesielle farger, f.eks. fluoriserende fargestoffer, for oppmerking av tolkningen på seksjonene. En god fargemetering i den fargen som anvendes for oppmerkningen vil imidlertid gjøre detek-sjonen sikrere og redusere feilmulighetene.

Lyskilen vil være kritisk for deteksjon av de enkelte farge-komponenter. Hvis lyskilden varierer over tid, og det vil den oftest gjøre, vil fargestreken flytte seg i CIE-diagrammet. Dette kan kompenseres ved at systemet kalibreres mot de aktuelle farger som bli benyttet i hver scanningjobb.

Ved også å benytte mønstergjenkjenningsmetoder, kan informasjon legges inn på seksjonene og avleses direkte (slik som

tidsskala, linjenummerer, skuddpunkt etc.). Dette vil i stor grad automatisere digitaliseringsprosessen og gjøre over-føringen til datamaskin for videre bearbeiding raskere og sikrere.

Claims (8)

1. Videosystem for deteksjon av fargede flater, særlig fargede flater på svart/hvit mønstret bakgrunn, omfattende et videokamera (1) for dannelse av et sett grunnfargesignaler (R,G,B) og en signalbehandlingsenhet (2), som avgir informasjon om den avbildede flaten basert på en bearbeidelse av en eller flere av signaldifferansene (R-Y), (B-Y), (G-Y) mellom grunnfargesignalene (R,G,B) og luminanssignalet (Y), karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (2) omfatter enheter (23,24) for sammenligning av signaler derivert fra en eller flere av signaldifferansene (R-Y), (B-Y), (G-Y) med tilsvarende signaler (R-Y)g, (B-Y)g, (G-Y)g for en utvalgt referansefarge.

2. Videosystem iflg. krav 1, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (2) omfatter en enhet (25) for sammenligning av et signal derivert fra luminanssignalet (Y) med et tilsvarende signal derivert fra luminanssignaler (Y ) for en utvalgt referansefarge.

3. Videosystemet iflg. krav 2, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (2) omfatter sammen-ligningsenheter (23-25) hvor differansesignalene (R-Y), (G-Y), (B-Y) og luminanssignalet (Y) sammenlignes direkte med tilsvarende signaler (R-Y)g, (G-Y)g, (B-Y)g, (Yg) for en referansefarge.

4. Videosystem iflg. krav 2-3, karakterisert ved at sammenligningsenhetene (23-25) er innrettet slik at signalbehandlingsenheten (2) avgir informasjon om den avbildede flaten avhengig av om inngangssignalene til sammenligningsenhetene (23-25) parvis ligger innenfor eller utenfor et toleranseområde £), som tilsvarer en forutbestemt brøkdel av vedkommende inngangssignal derivert fra referansefargen.

5. Videosystemet iflg. krav 1-4, karakterisert ved at signalbehandlingsenheten omfatter enheter (27,28, 29) som innhenter informasjon om posisjonen til fargede flater i billedflaten fra de kretser i videokameraet (1) eller i signalbehandlingsenheten (2) som styrer avbøynings-signalene (x,y) i videokameraet.

6. Videosystemet iflg. krav 1-5, særlig for digitalisering av tolkede seismiske seksjoner omfattende A. et videokamera (1) for dannelse av et sett grunnfargesignaler (R,G,B), og B. en signalbehandlingsenhet (2), som omfatter a) en Y-matrise (20) og komparator (21,22) for dannelse av en eller flere differansesignaler (R-Y), (G-Y), (B-Y) og et luminanssignal (Y), karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (2) videre omfatter b) komparatorer (23,24) som sammenligner differanse-signalene (R-Y), (G-Y), (B-Y) med tilsvarende differansesignaler (R-Y)g, (G-Y)g, (B-Y)g for en referansefarge, og som er i stand til å avgi et logisk signal lik 1 dersom differansesignalene som tilføres vedkommende krets i det vesentlige er like store, c) en komparator (25) som sammenligner luminanssignaler (Y) med et tilsvarende luminanssignal (Yg) for en referansefarge, og som er i stand til å avgi et logisk signal lik 1 dersom luminanssignalene i det vesentlige er like store, d) en logisk OG-krets (26) som tilføres utgangssignalene fra komparatorene iflg. pkt. b) og c), og som avgir et logisk signal (S) avhengig av inngangssignalene, e) to A/D-konvetere (27,28) som omformer det horisontale og det vertikale avbøyningssignalet (x og y) til tilsvarende digitale signaler, og f) en utgangsenhet (29) som styres av signalet (S) fra den logiske OG-kretsen (26), og som er i stand til å avgi signaler (T^, T ) om posisjonen til detektert videosignal på basis av utgangssignalene fra A/D-konverterne (27,28).

7. Videosystem, iflg. krav 1-5, særlig for digitalisering av tolkede seismiske seksjoner omfattende A. et videokamera (1) for dannelse av et sett grunnfargesignaler (R,G,B), og B. en signalbehandlingsenhet (2), som omfatter a) en Y-matrise (20) og komparatorer (21,22) for dannelse av en eller flere differansesignaler (R-Y), (G-Y), (B-Y) og et luminanssignal (Y), karakterisert ved at signalbehandlingsenheten (2) videre omfatter b) komparatorer (23,24) som sammenligner differanse-signalene (R-Y), (G-Y), (B-Y) med tilsvarende differansesignaler (R-Y) s , (G-Y) s , (B-Y) sfor en referansefarge, og som er i stand til å avgi et logisk signal lik 1 dersom differansesignalene som tilføres vedkommende krets i det vesentlige er like store, c) en komparator (25) som sammenligner luminanssignalet (Y) med et tilsvarende luminanssignal (Yg) for en referansefarge, og som er stand til å avgi et logisk signal lik 1 dersom luminanssignalene i det vesentlige er like store, d) en logisk OG-krets (26) som tilføres utgangssignalene fra komparatorene iflg. pkt. b) og c), og som avgir et logisk signal (S) avhengig av inngangssignalene, e) en eller flere digitale kretser (37,38) for dannelse av signaler som omdannes i D/A-konvertere (32,33) til analoge signaler for styring av den horisontale og den vertikale avbøyningen (x,y) for videokameraet (1), f) en mikroprosessorbasert styrings- og kontrollenhet (30,31) som er istand til å frembringe sett med signaler for en eller flere referansefarger som omdannes til analoge signaler i D/A-konvertere (34,36) og føres til komparatorene iflg. pkt. b) og c) (23-25) , og som er i stand til å avgi informasjon i digital form basert på signaler fra den eller de digitale kretser iflg. pkt. g) (37,38) og fra signalet (S) fra den logiske OG-kretsen iflg. pkt d) (26).

8. Fremgangsmåte ved digitalisering av tolkede seismiske seksjoner, karakterisert ved at det anvendes et videosystem som omfatter et videosystem for deteksjon av fargede flater, særlig fargede flater på svart/ hvitt mønstret bakgrunn, omfattende et videokamera (1) for dannelse av et set.t grunnfargesignaler (R,G,B) og en signalbehandlingsenhet (2), som avgir informasjon om den avbildede flaten basert på en bearbeidelse av en eller flere av signaldifferansene (R-Y), (B-Y), (G-Y) mellom grunnfargesignalene (R,G,B) og luminanssignalet (Y), idet signalbehandlingsenheten (2) omfatter enheter (23,24) for sammenligning av signaler derivert fra en eller flere av signaldifferansene (R-Y), (B-Y), (G-Y) med tilsvarende signaler (R-Y) , (B-Y) , (G-Y) for en utvalgt referansefarge, og O O O enheter (26-38) for omforming av signalene fra sammenligningsenhetene (23-25) til digital kode.