NO164277B

NO164277B - PROCEDURE FOR THE PREPARATION OF A MECHANICAL LOAD STABILIZED Aqueous INSULIN PREPARATION AND USE THEREOF.

Info

Publication number: NO164277B
Application number: NO852314A
Authority: NO
Inventors: Ulrich Grau; Gerhard Ross; Dietrich Hiller; Horst Paul Neubauer
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1984-06-09
Filing date: 1985-06-07
Publication date: 1990-06-11
Also published as: EP0166971A1; HUT37893A; IE851431L; PT80620B; GR851393B; NZ212338A; FI852273A0; AU4342485A; IE57998B1; IL75448A0; HU200102B; FI80596B; NO164277C; NO852314L; DK254585D0; ATE50502T1; DK162255C; PH24118A; PT80620A; DE3576120D1

Abstract

1. Pulsation damper (10) for elastically disposed objects (26), including a damper housing which is at least partially filled with 3 viscose damping medium (12) and which is open at the top relative to its installation position ; a hollow plunger pipe (17) which is open at the bottom relative to its installation position and continuously conically formed and which can be moved up and down into the damper medium (12) ; a top plate (16), linked with the plunger pipe (17), for receiving the object (26), in which respect the plunger pipe (17) is connected with the top plate (16) by its smaller diameter (28), and its larger diameter (29) is emersed into the damper medium (12), characterised in that the interior of the plunger pipe (17) is divided into two chambers by a sealing plate (22) ; that a buffer plate (24) including passages (33) is disposed in the larger diameter (29) at the bottom of the plunger pipe (17) which plate carries a plurality of interior pipes (21) which extend into the plunger pipe (17), the upper ends of the interior pipes (21) being at a distance (35) from the sealing plate (22), and the plunger pipe (17) has a plurality of peripheral bores (19) in the casing surface below the sealing plate (22).

Description

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av et mot mekanisk belastningsstabilisert vandig insulinpreparat som ved en temperatur på 4°C foreligger som hydrogel samt deres anvendelse, spesielt til behandling av Diabetes Mellitus. The invention relates to the production of an aqueous insulin preparation stabilized against mechanical stress which, at a temperature of 4°C, exists as a hydrogel and their use, especially for the treatment of Diabetes Mellitus.

Det er generelt kjent at det til den parenterale substitu-sjonsterapi med insulin stilles spesielle krav. Dertil hører spesielt det spørsmål om en forsinket farmakokinetikk, som muliggjør å innstille diabetikeren med en eller noen få injeksjoner om dagen. Til oppnåelse av slike depoteffekter eksisterer noen klinisk godtatte prinsipper, herunder anvendelsen av zink eller protaminsulfat som depothjelpe-stoffer. It is generally known that special requirements are placed on parenteral substitution therapy with insulin. In particular, this includes the question of delayed pharmacokinetics, which makes it possible to treat the diabetic with one or a few injections a day. To achieve such depot effects there are some clinically accepted principles, including the use of zinc or protamine sulphate as depot aids.

Disse kjente depotprinsipper beror på den fysikalske effekt These known depot principles are based on the physical effect

av langsom gjenoppløsning av en ved fysiologisk pH-verdi tungtoppløselig foreliggende form av insulinet, f.eks. i form av 2-zink-krystailen. Har derimot preparatet allerede en nøytral pH som med hensyn til den kjemiske stabilitet ved lengere lagring er fordelaktig, så er disse preparater suspensjoner, som før dosering meget omhyggelig må homogent opprystes for å unngå feildoseringer. of slow re-dissolution of a poorly soluble form of the insulin present at a physiological pH value, e.g. in the form of the 2-zinc crystal tail. If, on the other hand, the preparation already has a neutral pH, which with regard to the chemical stability during longer storage is advantageous, then these preparations are suspensions, which before dosing must be very carefully shaken up homogeneously to avoid incorrect dosing.

De hittil kjente insulin-depotpreparater har dessuten meget spesifikk, og bare innen visse grenser ved tilsetning av oppløst insulin, varierbar virkeprofil. Det finnes nå alltid pasienter hvor den alternative virkeprofil er ønskelig, The previously known insulin depot preparations also have a very specific, and only within certain limits when adding dissolved insulin, variable action profile. There are now always patients for whom the alternative action profile is desirable,

f.eks. slike med noe mindre hurtig innsetning ved ca. like lang virkning. Har legen slike preparater til disposisjon, så kan det gås inn på diabetikerens spesifikke vaner og egenheter. Ønskes det derimot at pasientene skulle omstille vanene, så ville dette medføre problemet av pasient-"Com-pliance", som til slutt vesentlig påvirker terapiresultatet. e.g. those with somewhat less rapid insertion at approx. same long effect. If the doctor has such preparations at his disposal, he can go into the diabetic's specific habits and peculiarities. If, on the other hand, it is desired that the patients should change their habits, then this would lead to the problem of patient compliance, which ultimately significantly affects the therapy result.

Kraegen et al. omtaler i Brit. Med. J. 1975, 3, 464-466, en stabiliserende effekt av en tilsetning av inntil 3,5% Kraegen et al. mentions in Brit. With. J. 1975, 3, 464-466, a stabilizing effect of an addition of up to 3.5%

hemaccel til meget fortynnede insulinoppløsninger (0,04 I.E./ml), hvorved det lar seg bl.a. hindre adsorpsjonen av insulinet på forrådskar og slangesystemer i infusjons-systemer. hemaccel for very dilute insulin solutions (0.04 I.U./ml), whereby it is possible, among other things, prevent the adsorption of insulin on storage vessels and hose systems in infusion systems.

Foreliggende oppfinnelse vedrører dermed en fremgangsmåte for fremstilling av et mot mekanisk belastninsstabilisert vandig insulinpreparat som ved en temperatur på 4<*>C foreligger som hydrogel, kjennetegnet ved at insulinpreparatet inneholder en insulinkonsentrasjon som ligger oive<r> 1 I.E./ml og at viskositeten ved 4°C er på minst 1,75 mPa slik at insulinprepratet er flytende ved rom- til kroppstemperatur, insulinet som benyttes er humaninsulin, et pattedyrinsulin, et modifisert insulin eller humant proinsulin og det tilsettes mer enn 1, fortrinnsvis 2-20 vekt-% fortykningsmiddel sammen med et fysiologisk følbart overflateaktivt stoff, og at det som fortykningsmiddel tilsettes et fysiologisk tålbart fortykningsmiddel, kollagen resp. dets følgepro-dukter, et polysakkarid resp. dets derivat eller polyvinylpyrrolidon og at pH innstilles til en verdi mellom 2,5 og 8,5, fortrinnsvis mellom 6 og 8 og at det eventuelt tilsettes et egnet isotonisk middel, et egnet konserveringsmiddel, en egnet bufferforbindelse og/eller zink i en mengde inntil 100 >jg zinkioner/100 I.E. The present invention thus relates to a method for the production of an aqueous insulin preparation stabilized against mechanical load which, at a temperature of 4<*>C, exists as a hydrogel, characterized by the fact that the insulin preparation contains an insulin concentration that is above <r> 1 I.U./ml and that the viscosity at 4°C is at least 1.75 mPa so that the insulin preparation is liquid at room to body temperature, the insulin used is human insulin, a mammalian insulin, a modified insulin or human proinsulin and more than 1, preferably 2-20% by weight is added thickener together with a physiologically sensitive surfactant, and that a physiologically tolerable thickener, collagen or its by-products, a polysaccharide resp. its derivative or polyvinylpyrrolidone and that the pH is set to a value between 2.5 and 8.5, preferably between 6 and 8 and that a suitable isotonic agent, a suitable preservative, a suitable buffer compound and/or zinc is optionally added in an amount up to 100 >jg zinc ions/100 I.E.

De vandige insulinpreparatene har en overraskende forbedret fysikalsk stabilitet og andre forbedrede egenskaper, f.eks. med hensyn til virkeprofilen. Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan insulintilberedningen dessuten inneholde et fysiologisk tålbart overflateaktivt stoff, hvorved stabilite-ten spesielt i Peristaltik-pumper godt stabilisert mot mekanisk belastning, spesielt ved forhøyet temperatur, f.eks. The aqueous insulin preparations have a surprisingly improved physical stability and other improved properties, e.g. with regard to the working profile. According to one embodiment of the invention, the insulin preparation can also contain a physiologically tolerable surface-active substance, whereby the stability, especially in peristaltic pumps, is well stabilized against mechanical stress, especially at elevated temperature, e.g.

rysting og pumpebevegelser. shaking and pumping movements.

Spørsmålet om stabilitet av insulintilberedninger har hittil vært et vanskelig problem. Således er det kjent at oppløste proteiner som insulin adsorberes på grenseflater (hertil hører også grenseflaten vandig oppløsning/luft) (C.W.N. Cumber og A.E. Alexander Trans. Faraday Soc. 46, 235 (1950)). Som følge av denne adsorpsjon til grenseflater iakttas forskjellige sekundærreaksjoner som generelt sammenfattes under begrepet "denaturering". Det kommer til en formendring av de adsorberte proteinmolekyler (endring av tertiær- og/eller sekundærstrukturen). Dessuten kan det komme til aggregasjon av adsorberte molekyler til oppløselige eller uoppløselige polymere former. Også den ved passering av insulinoppløsnin-ger gjennom snevre kanaler opptredende turbulens synes å begunstige en insulindenaturering. The question of stability of insulin preparations has hitherto been a difficult problem. Thus, it is known that dissolved proteins such as insulin are adsorbed on interfaces (this also includes the aqueous solution/air interface) (C.W.N. Cumber and A.E. Alexander Trans. Faraday Soc. 46, 235 (1950)). As a result of this adsorption to interfaces, various secondary reactions are observed which are generally summarized under the term "denaturation". There is a change in shape of the adsorbed protein molecules (change of the tertiary and/or secondary structure). In addition, adsorbed molecules may aggregate into soluble or insoluble polymeric forms. Also the turbulence occurring when insulin solutions pass through narrow channels seems to favor insulin denaturation.

Som en hovedhindring ved videreutviklingen og den kliniske anvendelse av kontinuerlig infusjonsinnretninger, har det vist seg tendens av insulinet å falle ut fra handelsvanlige oppløsninger og derved å tilstoppe mekaniske deler samt forsørgningsveier. Videre foreligger det tendens til å redu-sere størrelsen av disse innretninger for således å få im^ planterbare systemer, hvorved det dannes et behov til høyere konsentrerte, stabile insulinoppløsninger, hvilket igjen dessuten vanskeliggjør de ovennevnte problemer. As a main obstacle in the further development and clinical application of continuous infusion devices, it has been shown that the insulin has a tendency to fall out of commercially available solutions and thereby clog mechanical parts and supply routes. Furthermore, there is a tendency to reduce the size of these devices in order to obtain implantable systems, thereby creating a need for more concentrated, stable insulin solutions, which in turn further complicates the above-mentioned problems.

Spørsmålet om fysikalsk stabilitet av insulinoppløsninger. diskuteres spesielt siden utvikling av automatiske doseringsapparater. Det er generelt kjent at i slike apparater må det anvendes spesielt stabiliserte insuliner. I sammenheng med utilstrekkelig fysikalsk stabiliet av insuliner diskuteres ikke bare en redusert biologisk virkning, men i den senere tid også en over stimulering av makrofagen forløpende prosess ved dannelse av amyloid-A-protein i serumet, som kan føre til amyloidose i forskjellige organer (Brownlee et al., Lancet (1984), 411-413). The question of physical stability of insulin solutions. is discussed especially since the development of automatic dosing devices. It is generally known that specially stabilized insulins must be used in such devices. In the context of the insufficient physical stability of insulins, not only a reduced biological effect is discussed, but more recently also an ongoing process over stimulation of the macrophage by the formation of amyloid-A protein in the serum, which can lead to amyloidosis in various organs (Brownlee et al., Lancet (1984), 411-413).

For løsning av dette problem er det allerede gjort en rekke forslag: Fra DE-A 29 17 535 er det kjent vandige insulinoppløsninger, som til beskyttelse mot denaturering inneholder et overflateaktivt stoff med den generelle formel I To solve this problem, a number of proposals have already been made: From DE-A 29 17 535, aqueous insulin solutions are known, which for protection against denaturation contain a surfactant of the general formula I

i in

hvori Ra betyr hydrogen, metyl eller etyl, p betyr tallet where Ra means hydrogen, methyl or ethyl, p means the number

b c b c

2-80, fortrinnsvis 8-45, og R og R er like eller forskjellige og betyr hydrogen, alkylalkoholrester med 1-20 C-atomer, karboksylsyrerester med 2-20 C-atomer, alkylfenol-rester med en alkylkjede på 1-10 C-atomer eller alkylamin-rester med 1-20 C-atomer som homopolymerisat, blokkpolymerisat eller blandingspolymerisat i en konsentrasjon fra 2-200 mg/l. 2-80, preferably 8-45, and R and R are the same or different and mean hydrogen, alkyl alcohol residues with 1-20 C atoms, carboxylic acid residues with 2-20 C atoms, alkylphenol residues with an alkyl chain of 1-10 C -atoms or alkylamine residues with 1-20 C atoms as homopolymer, block polymer or mixed polymer in a concentration of 2-200 mg/l.

I EP-A 18609 omtales mot denaturering bestandige vandige oppløsninger av insulin og et flertall andre proteiner, EP-A 18609 refers to denaturation-resistant aqueous solutions of insulin and a majority of other proteins,

som er karakterisert ved et innhold av et overflateaktivt stoff med kjedeformet grunnstrukturhvis ledd inneholder svakt hydrofobe og svakt hydrofile områder i alternerende anordning. which is characterized by a content of a surface-active substance with a chain-shaped basic structure whose links contain weakly hydrophobic and weakly hydrophilic areas in an alternating arrangement.

WO-A-83/00288 omtaler stabile vandige insulintilberedninger til anvendelse av insulindoseringsinnretninger, som har en pH-verdi fra 6,5-9, og som inneholder inntil ppm av en poly-oksyetylenalkyleter med formel R7-0-^CH2-CH2-o7m-H (II), hvori R<7> betyr en mettet eller umettet (<C>g<->C-^)-alkylgruppe og m betyr et helt tall fra 2-25. WO-A-83/00288 mentions stable aqueous insulin preparations for use in insulin dosing devices, which have a pH value from 6.5-9, and which contain up to ppm of a polyoxyethylene alkyl ether of the formula R7-0-^CH2-CH2- o7m-H (II), in which R<7> means a saturated or unsaturated (<C>g<->C-^)-alkyl group and m means an integer from 2-25.

Fra DE-A 32 40 177 er det endelig kjent fysikalsk stabiliserte insulinoppløsninger, som er karakterisert ved at de inneholder stabiliserende mengder av et fosforlipid med formel III From DE-A 32 40 177, physically stabilized insulin solutions are finally known, which are characterized in that they contain stabilizing amounts of a phospholipid of formula III

i in

4 5 4 5

hvori R og R , som kan være like eller forskjellige, where R and R , which may be the same or different,

betyr hydrogen, alkylkarbonyl, alkenylkarbonyl, alkandi-enylkarbonyl, alkantrienylkarbonyl eller alkantetraenyl-karbonyl med den forholdsregel at R 4 og R 5 ikke samtidig er hydrogen, og hvori R^ betyr en hydrofil gruppe. means hydrogen, alkylcarbonyl, alkenylcarbonyl, alkanedi-enylcarbonyl, alkantrienylcarbonyl or alkanetetraenylcarbonyl with the precaution that R 4 and R 5 are not simultaneously hydrogen, and in which R^ means a hydrophilic group.

Disse grenseflateaktive stabilisatorer er meget effektive These surfactant stabilizers are very effective

idet de tydelig øker insulinoppløsningenes rystestabilitet. Utvilsomt er rysting en vesentlig negativ innvirkning på insulinet i doseringsapparater. as they clearly increase the shaking stability of the insulin solutions. Undoubtedly, shaking is a significant negative impact on the insulin in dosing devices.

Nå har det imidlertid vist seg at spesielt i Peristaltik-pumper påvirker pressingen av elastomer-pumpeslangen og/ However, it has now been shown that especially in Peristaltic pumps the pressure of the elastomer pump hose and/

eller skjæreeffekter, som opptrer ved mange pumpeprinsipper i tillegg insulinstabiliteten. På denne måte kan det på or cutting effects, which occur with many pump principles in addition to insulin stability. In this way it can

tross av tilsetning av forskjellig hittil kjente stabilisatorer komme til insulinutfelling i pumpeslanger eller katetere. despite the addition of various previously known stabilizers lead to insulin precipitation in pump tubes or catheters.

Med "insuliner" forstås her som i det følgende, enhetlige produkter eller blandinger av forskjellige insuliner, nemlig ikke bare humaninsulin og insuliner av dyrisk opprinnelse, By "insulins" is understood here as in the following, uniform products or mixtures of different insulins, namely not only human insulin and insulins of animal origin,

som pattedyrinsuliner (eksempelvis fra storfe eller svin), such as mammalian insulins (for example from cattle or pigs),

men også insuliner i en videre forstand, dvs. modifi-serte insuliner som des-^he —insuliner (sammenlign f.eks. DE-PS 20 05 658, EP-A 46 979) eller ved C-terminus av B-kjeden basisk modifiserte insuliner (som insulin-B31-Arg-OH eller insulin-B31-Arg-Arg-OH, foreslått i de tyske søknader P 33 26 472.4, P 33 27 709.5, P 33 33 640.7, but also insulins in a broader sense, i.e. modified insulins such as des-^he insulins (compare e.g. DE-PS 20 05 658, EP-A 46 979) or at the C-terminus of the B-chain basic modified insulins (such as insulin-B31-Arg-OH or insulin-B31-Arg-Arg-OH, proposed in the German applications P 33 26 472.4, P 33 27 709.5, P 33 33 640.7,

P 33 34 407.8) og humant eller andre proinsuliner eller proinsulinanaloger (sammenlign f.eks. DE-A 32 32 036), P 33 34 407.8) and human or other proinsulins or proinsulin analogues (compare e.g. DE-A 32 32 036),

samt alkali- og ammoniumsaltene. Det kan også foreligge as well as the alkali and ammonium salts. It may also exist

flere av disse insuliner i blanding. Insulinkonsentra-sjonen kan, avhengig av oppløseligheten, utgjøre inntil ca. 1500 I.E./ml, fortrinnsvis ligger den mellom 5 og ca. 1000 I.E./ml. I depotformer kan en ønskelig del av en eller flere insuliner uavhengig av hverandre respektivt foreligge i oppløst, amorf og/eller krystallinsk form. several of these insulins in a mixture. The insulin concentration can, depending on the solubility, be up to approx. 1500 I.U./ml, preferably between 5 and approx. 1000 IU/ml. In depot forms, a desirable part of one or more insulins can be independently or respectively present in dissolved, amorphous and/or crystalline form.

Som fortykningsmiddel (også kalt geleringsmiddel) kommer As thickener (also called gelling agent) comes

det på tale fysiologisk tålbare polymere, som kollagen og dets følgeprodukter, som gelatiner, oksypolygelatiner ("Gelifundol"), modifisert flytende gelatin ("Physiogel"), gelatinpartialhydrolysater, som også kan være kryssbundet f.eks. med diisocyanater (polygelin, "Haemaccel") eller polysakkarider og derivatene, f.eks. dekstraner, laevaner og hydroksyetylstivelser, eller også polyvinylpyrrolidon. the physiologically tolerable polymers in question, such as collagen and its by-products, such as gelatins, oxypolygelatins ("Gelifundol"), modified liquid gelatin ("Physiogel"), gelatin partial hydrolysates, which can also be cross-linked, e.g. with diisocyanates (polygelin, "Haemaccel") or polysaccharides and the derivatives, e.g. dextrans, lavens and hydroxyethyl starches, or also polyvinylpyrrolidone.

En del av de nevnte stoffer finner også anvendelse i kolloidale plasmaerstatningsmidler. Some of the substances mentioned are also used in colloidal plasma substitutes.

Fortykningsmidlene bevirker at insulintilberedningen ved lavere temperaturer, f.eks. 4°C, foreligger lett tyktflytende til tyktflytende eller som hydrogel. Tilberedningene ifølge oppfinnelsen har, målt ved 4°C, fortrinnsvis en viskositet på minst 2, og spesielt en slik på minst 2,5 mPa.s. Gelene flytendegjør seg under tiden allerede ved værelses-temperatur eller ved temperaturer nær legemstemperatur. The thickeners cause the insulin preparation at lower temperatures, e.g. 4°C, present slightly viscous to viscous or as a hydrogel. The preparations according to the invention, measured at 4°C, preferably have a viscosity of at least 2, and especially one of at least 2.5 mPa.s. The gels, meanwhile, already liquefy at room temperature or at temperatures close to body temperature.

Preparatene ifølge oppfinnelsen , som har en høy fysikalsk stabilitet, inneholder fortrinnsvis mer enn 1, spesielt mellom 2 og 20 vekt-% fortykningsmiddel. Imidlertid kan det også ved tilsetning av mindre mengder fortykningsmidler allerede oppstå hydrogeler, eksempelvis er det her tilstrekkelig med tilsetning av ca. 0,2% agar eller 0.6% gelatiner. Oppad kan inneholdet av geleringsmiddel, avhengig av dets type, utgjøre 30% og mer. The preparations according to the invention, which have a high physical stability, preferably contain more than 1, especially between 2 and 20% by weight of thickening agent. However, even with the addition of smaller amounts of thickeners, hydrogels can already form, for example, it is sufficient here to add approx. 0.2% agar or 0.6% gelatins. Upwards, the content of gelling agent, depending on its type, can amount to 30% and more.

Ved tilstrekkelig høy mengde av fortykningsmiddel er det felles for alle tilberedninger at de under lagringsbeting-elser foreligger i fast form som hydrogel. Dette er en fordel med hensyn til den fysikalske stabilitet, da som kjent oligomerdannelse og denaturering akseleres sterkt ved bevegelse, altså prinsippielt ikke sikkert kan ute-lukkes ved håndtering av flytende insulintilberedninger. Lagringen i gelform kan også være fordelaktig, fordi With a sufficiently high amount of thickener, it is common for all preparations that under storage conditions they exist in solid form as a hydrogel. This is an advantage with regard to the physical stability, since as is known, oligomer formation and denaturation are strongly accelerated by movement, so in principle cannot be excluded when handling liquid insulin preparations. The storage in gel form can also be beneficial, because

denne form ved lagring forblir v esentlig mer homogen enn en oppløsning respektivt suspensjon. Det er f.eks. ved sedimenterte krystallsuspensjoner ved lengere lagring absolutt tenkelig at det danner seg relativt stabile krystallassosiatér, som da mindre lett kan opprystes til en homogen suspensjon, således at det kan inntre doseringsfeil. Foreligger derimot krystallsuspensjonen homo- this form during storage remains significantly more homogeneous than a solution or suspension. It is e.g. in the case of sedimented crystal suspensions during longer storage, it is absolutely conceivable that relatively stable crystal associates are formed, which can then less easily be shaken up into a homogeneous suspension, so that dosing errors can occur. On the other hand, the crystal suspension is homogeneous

gent "innfrosset" i en gel, så kan insulinmolekylene bare langsomt diffundere til karveggen eller grenseflaten væske/luft, og det er å utelukke slike effekter. Dess- gent "frozen" in a gel, the insulin molecules can only slowly diffuse to the vessel wall or the liquid/air interface, and such effects are to be ruled out. Its-

uten er bevegelser og turbulenser innen gelene under håndtering betraktelig redusert. Pre<p>aratene, fremfor alt slike med et innhold av overflateaktive stoffer har derfor en spesielt god lagringsstabilitet. without it, movements and turbulence within the gels during handling are considerably reduced. The preparations, above all those with a content of surfactants, therefore have a particularly good storage stability.

Før anvendelse bringes gelene, som også ved vanlige insuliner, til værelses- til kroppstemperatur, idet de flytendegjøres, men har allikevel dessuten en i forhold til vanlige insulin-oppløsninger, øket viskositet. Normalt sedimenteres da suspensjonene ikke med en gang, således at inhomogeniteter Before use, the gels, as with normal insulins, are brought to room to body temperature, as they are liquefied, but still have an increased viscosity compared to normal insulin solutions. Normally, the suspensions are not sedimented immediately, so that inhomogeneities

og doseringsfeil ikke så lett kan opptre, et inhomogenitets-problem eksisterer selvsagt ikke ved klare geltilberedninger. I ethvert tilfelle lar de vanlige injeksjonskar seg anvende. and dosing errors cannot easily occur, an inhomogeneity problem does not naturally exist with clear gel preparations. In any case, the usual injection vessels can be used.

Den økede fysikalske stabilitet av gelene er dessuten også til en viss grad tilstede ved" legenstemperatur, altså i flytende tilstand. Belastes slike oppløs-ninger i et rotasjonsforsøk ved 37°C termisk-mekanisk, så lar det seg iaktta en relativ stabilitet fra ca. 3-5 ovenfor vanlige insulinoppløsninger, som ikke inneholder fortykningsmidler. The increased physical stability of the gels is also present to a certain extent at medical temperature, i.e. in a liquid state. If such solutions are thermally-mechanically loaded in a rotation test at 37°C, a relative stability of approx. 3-5 above normal insulin solutions, which do not contain thickeners.

Av insulinpreparatene med et innhold av overflateaktive stoffer er slike foretrukket som inneholder et fra EP-A Of the insulin preparations with a content of surfactants, those containing one from EP-A are preferred

18 609 kjent overflateaktivt stoff med kjedeformet grunn-struktur, hvis ledd har svakt hydrofobe og svakt hydrofile områder i alternerende anordning, spesielt slike som er et polymerisat, nemlig homopolymerisat, blandingspolymerisat eller blokkpolymerisat av formel 18,609 known surface-active substance with a chain-shaped basic structure, the links of which have weakly hydrophobic and weakly hydrophilic areas in an alternating arrangement, especially those that are a polymer, namely homopolymer, mixed polymer or block polymer of formula

hvori Xn betyr en kjede av n ledd av formlene eller in which Xn means a chain of n links of the formulas or

i vilkårlig rekkefølge, og n = 2-80, fortrinnsvis 8-45, in random order, and n = 2-80, preferably 8-45,

Y = -0- eller -NH-, og R1 betyr H, -CH3 eller ~C2H5, Y = -0- or -NH-, and R1 means H, -CH3 or ~C2H5,

idet restene R<1> kan være like eller forskjellige, imidlertid minst i halvparten av kjedeleddene forekommer X = -CH, in that the residues R<1> can be the same or different, however at least in half of the chain links X = -CH occurs,

2 3 2 3

eller -C^H,, og hvori R og R uavh2 engig av hverandre betyr H eller en organisk rest. R og R betyr fortrinnsvis respektivt alkyl med 1-20 C-atomer, karboksyalkyl med 2-20 C-atomer eller alkylfenyl med 1-10 alkyl-C-atomer, or -C^H,, and wherein R and R independently of each other mean H or an organic residue. R and R preferably respectively mean alkyl with 1-20 C atoms, carboxyalkyl with 2-20 C atoms or alkylphenyl with 1-10 alkyl C atoms,

R<2> er imidlertid, hvis Y betyr -NH-, bare alkyl med 1-20 C-atomer, R 2 og/eller R 3' kan også være flerverdig og forbundet med tre eller flere polyalkoksykjeder ~^ n~ til forgrenede produkter. Disse forbindelser er allerede virksomme i kon-sentrasjoner på 2-200 mg/l. R<2> is, however, if Y means -NH-, only alkyl with 1-20 C atoms, R 2 and/or R 3' can also be polyvalent and connected by three or more poly alkoxy chains ~^ n~ to branched products . These compounds are already effective in concentrations of 2-200 mg/l.

Som overflateaktive stoffer kan det videre finne anvendelse ) As surfactants, it can also be used)

de fra DE-A 32 40 177 kjente fosfolipider av ovennevnte the above-mentioned phospholipids known from DE-A 32 40 177

4 5 4 5

formel III, hvori R og R har den der nevnte betydning, og inneholder respektivt 8-22, fortrinnsvis ca. 12-22 C-atomer. Konsentrasjonen av disse forbindelser utgjør generelt 1-20, fortrinnsvis 1-10, spesielt 2,5-7,5 vekt-%. formula III, in which R and R have the meaning mentioned there, and respectively contain 8-22, preferably approx. 12-22 C atoms. The concentration of these compounds is generally 1-20, preferably 1-10, especially 2.5-7.5% by weight.

5 5

Eksempler på slike hydrofile grupper er 2-(trimetylammonium)-etyl, 2-aminoetyl, 2-karboksy-2-aminoetyl, 2,3-dihydroksy-propyl eller 2,3,4,5,6-pentahydroksycykloheksyl. Foretrukket er forbindelser, hvori R<4> og R5 hver betyr alkylkarbonyl. Videre foretrukket er forbindelser, hvori R6 betyr 2-(trimetylammonium)etyl, idet slike forbindelser er kjent Examples of such hydrophilic groups are 2-(trimethylammonium)-ethyl, 2-aminoethyl, 2-carboxy-2-aminoethyl, 2,3-dihydroxy-propyl or 2,3,4,5,6-pentahydroxycyclohexyl. Preferred are compounds in which R<4> and R5 each mean alkylcarbonyl. Further preferred are compounds in which R 6 means 2-(trimethylammonium)ethyl, as such compounds are known

4 5 4 5

som lecitiner og slike forbindelser, hvori R og R hver betyr alkylkarbonyl med ca. 8-16 C-atomer eller med ca. 12-16 C-atomer, og hvori R^ betyr 2-(trimetylammonium) etyl,-4 5 such as lecithins and such compounds, wherein R and R each mean alkylcarbonyl with approx. 8-16 C atoms or with approx. 12-16 C atoms, and in which R^ means 2-(trimethylammonium) ethyl,-4 5

spesielt slike forbindelser hvori R og R hver betyr okta-noyl. especially those compounds in which R and R are each octanoyl.

Videre kommer det som overflateaktive stoffer på tale de Furthermore, they are mentioned as surfactants

fra DE-A 29 17 535 og de fra WO-A 83/00288 kjente polyoksy-alkylenforbindelser, f.eks. forbindelser av ovennevnte formel II, hvori R<7> betyr alkyl med 8-15 C-atomer eller en tilsvarende olefinisk gruppe, og m betyr et helt tall fra 2-25. Disse forbindelser tilsettes vanligvis i en mengde fra 2-200 mg/l. R<7> betyr fortrinnsvis (C12 eller C13>-alkyl, m betyr fortrinnsvis 4-23, spesielt 6-15. from DE-A 29 17 535 and the polyoxy-alkylene compounds known from WO-A 83/00288, e.g. compounds of the above-mentioned formula II, in which R<7> means alkyl with 8-15 C atoms or a corresponding olefinic group, and m means an integer from 2-25. These compounds are usually added in an amount from 2-200 mg/l. R<7> preferably means (C12 or C13>-alkyl, m means preferably 4-23, especially 6-15.

Alle preparatene ifølge oppfinnelsen lar seg prinsippielt fremstille av oppløst eller av amorft krystallinsk insulin (klare resp. uklare geler). De har vanligvis en pH-verdi mellom 2,5 og 8,5, spesielt imidlertid mellom 6 og 8, inneholder fortrinnsvis et egnet isotonisk' middel, et egnet konserveringsmiddel og eventuelt et egnet pufferstoff, f.eks. de videre nedenfor nevnte. Det virksomme stoff foreligger fortrinnsvis oppløst. All the preparations according to the invention can in principle be prepared from dissolved or from amorphous crystalline insulin (clear or cloudy gels). They usually have a pH value between 2.5 and 8.5, but especially between 6 and 8, preferably contain a suitable isotonic agent, a suitable preservative and possibly a suitable buffer substance, e.g. those mentioned further below. The active substance is preferably present dissolved.

Preparatene uten overflateaktive stoffer har i dyreforsøk ■ The preparations without surfactants have in animal experiments ■

i forhold til tilsvarende sammenligningspreparater uten tilsetning av fortykningsmidler en tydelig forsinket virkning, idet forsinkelseseffekten øker med økende mengde av fortykningsmiddel (fig. 3). Dette er meget overraskende, spe-. sielt for de undersøkte tilberedninger som er klart flytende ved legemstemperatur,. hvor den ved andre depotformer tilstede-værende tungtoppløselighetseffekt (krystaller eller amorfe suspensjoner) altså ikke foreligger. in relation to corresponding comparison preparations without the addition of thickeners, a clearly delayed effect, as the delay effect increases with increasing amount of thickener (fig. 3). This is very surprising, spe-. especially for the investigated preparations which are clearly liquid at body temperature. where the poor solubility effect present in other depot forms (crystals or amorphous suspensions) is therefore not present.

Det er også mulig å forsterke depoteffekten ved kombinasjon med vanlige hjelpemidler med forsinkende virkning, som f.eks. ved tilsetning av egnede mengder av zink, surfen, globin eller protaminsulfat. Den tilsatte zinkmengde kan derved utgjøre inntil 100 yg Zn 2 +/100 insulinenheter, fortrinnsvis ligger den over 35 og for det meste under 50 yg Zn<2+>/100 insulinenheter. Protaminmengden kan.f.eks. utgjøre mellom 0,28 mg og 0,6 mg pr. 100 enheter (referert til protaminsulfat). På denne måte er det fremstillbart hittil ikke tilgjengelige, spesielt langvirksomme preparater, It is also possible to enhance the depot effect by combining with common aids with a delaying effect, such as e.g. by adding suitable amounts of zinc, surfen, globin or protamine sulphate. The added amount of zinc can thereby amount to up to 100 yg Zn 2 +/100 insulin units, preferably above 35 and mostly below 50 yg Zn<2+>/100 insulin units. The amount of protamine can.e.g. amount to between 0.28 mg and 0.6 mg per 100 units (referred to protamine sulphate). In this way, hitherto unavailable, especially long-acting preparations can be produced,

hvis anvendelse er interessant, fordi etter nyere erkjenn-elser fra terapien med insulindoseringsapparater nettopp en basalmengde av insulin synes terapeutisk fordelaktig. whose application is interesting, because according to recent findings from the therapy with insulin dosing devices, precisely a basal amount of insulin seems therapeutically beneficial.

Som fysiologisk ufarlig og med insulinene forenlig bærer-medium egner det seg en steril vandig oppløsning, som gjøres isotonisk til blod på vanlig måte, f.eks. ved hjelp av glyserol, koksalt, glukose, og dessuten inneholder en eller flere av de vanlige konserveringsmidler, f.eks. fenol, m-kresol, benylalkohol eller p-hydroksybenzoesyreester. Bærermediet kan i tillegg inneholde en pufferforbindelse, f.eks. natriumacetat, natriumcitrat, natriumfosfat, tris-(hydroksymetyl)-aminometan. Til innstilling av pH anvendes fortynnede syrer (typisk HC1) resp. lut (typisk NaOH). As a physiologically harmless and insulin-compatible carrier medium, a sterile aqueous solution is suitable, which is made isotonic to blood in the usual way, e.g. with the help of glycerol, table salt, glucose, and also contains one or more of the usual preservatives, e.g. phenol, m-cresol, benzyl alcohol or p-hydroxybenzoic acid ester. The carrier medium can also contain a buffer compound, e.g. sodium acetate, sodium citrate, sodium phosphate, tris-(hydroxymethyl)-aminomethane. Diluted acids (typically HC1) are used to adjust the pH, resp. lye (typically NaOH).

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til fremstilling av mot mekanisk belastning stabiliserte vandige insulinpreparater, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at til en vandig insulintilberedning settes et fysiologisk tålbart geleringsmiddel og et fysiologisk tålbart overflateaktivt stoff. Preparatene utmerker seg ved spesiell stabilitet og ved subkutan eller intramuskulær administrering ved en forsinket virkning. The invention also relates to a method for producing aqueous insulin preparations stabilized against mechanical stress, the method being characterized in that a physiologically tolerable gelling agent and a physiologically tolerable surfactant are added to an aqueous insulin preparation. The preparations are distinguished by their particular stability and by subcutaneous or intramuscular administration by a delayed effect.

Videre vedrører oppfinnelsen anvendelse av et fysiologisk tålbart fortykningsmiddel sammen med et fysiologisk tålbart overflateaktivt stoff til stabilisering av vandige insulinpreparater som ble fremstilt ved fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, spesielt mot denaturering på fasegrenseflater og/eller for rensing av insulin ved hjelp av kromatografi eller krystallisering. Furthermore, the invention relates to the use of a physiologically tolerable thickening agent together with a physiologically tolerable surfactant for the stabilization of aqueous insulin preparations which were produced by the method according to claim 1 or 2, especially against denaturation at phase boundaries and/or for the purification of insulin by means of chromatography or crystallization .

Insulinpreparatene ifølge oppfinnelsen kan appliseres til behandling av Diabetes mellitus parenteralt, dvs. intra- The insulin preparations according to the invention can be applied for the treatment of diabetes mellitus parenterally, i.e. intra-

venøst, subkutant eller intramuskulært. Preparatenes depoteffekt med overflateaktive stoffer viser seg mest utpreget ved den subkutane applikasjonsmåte, er imidlertid også tydelig ved intramuskulær injeksjon. Applisert in- intravenously, subcutaneously or intramuscularly. The depot effect of the preparations with surfactants is most pronounced with the subcutaneous method of application, but is also evident with intramuscular injection. Applied in-

travasalt virker de klare oppløste preparatene ifølge oppfinnelsen hurtig som de kjente oppløste insuliner. De er derfor fremragende egnet til anvendelse i automatiske doseringsapparater, som pumper, hvor det infunderte insulin med en gang må være virksomt, da det bare således er mulig en hurtig styring, f.eks. tilsvarende blodglukosespeilet. travasalt, the clear dissolved preparations according to the invention work quickly like the known dissolved insulins. They are therefore eminently suitable for use in automatic dosing devices, such as pumps, where the infused insulin must be immediately effective, as this is the only way rapid control is possible, e.g. corresponding to the blood glucose level.

Ved noen dosringsprinsipper er det nødvendig, eller i det minste; fordelaktig, å ifylle avgasset insulinoppløsning i reservoiret. Luft i forbindelse med materialkontakt er, som det ofte er vist, den uheldigste omgivelse for insulin. Dette er ved vanlige oppløsninger et praktisk problem, da det fra fremstilleren av eventuelt avgassede oppløsninger igjen oppløses luft ved bevegelse (f.eks. transport) og diffusjon. Derimot underligger en stivnet gel som ble avgasset som væske, mye mindre for dennne innvirkning, til en omstendelig avgassing (og dermed forbundede fare for usterilitet) direkte før anvendelsen i pumpen kan det da muligensvis sees bort. fra. With some dosing principles, it is necessary, or at least; advantageously, to fill degassed insulin solution into the reservoir. Air in connection with material contact is, as has often been shown, the worst environment for insulin. This is a practical problem with ordinary solutions, as air from the manufacturer of possibly degassed solutions is dissolved again by movement (e.g. transport) and diffusion. In contrast, a solidified gel that was degassed as a liquid is much less subject to this effect, to a lengthy degassing (and the associated risk of non-sterility) directly before use in the pump, it can then possibly be disregarded. from.

En ytterligere praktisk fordel ved preparatene ifølge oppfinnelsen kan bestå i at, hvis det dreier seg om ved lagrings-temperatur stivnede geler, unngås en direkte kontakt med korken. De vanlige korker tenderer nemlig f.eks. til absorp-sjon av stabilisatoren, hvilket kan være problematisk i be-traktning av de delvis små mengder. A further practical advantage of the preparations according to the invention can be that, if it concerns gels hardened at storage temperature, direct contact with the cork is avoided. The usual corks tend to e.g. to absorption of the stabilizer, which can be problematic in view of the partially small amounts.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av noen eksempler. De deri fremstilte preparatene . har ved 4°C samtlige en viskositet på over 1,75 mPa.s. Tallene ved dekstran, f.eks. The invention will be explained in more detail with the help of some examples. The preparations therein produced. at 4°C all have a viscosity of over 1.75 mPa.s. The numbers for dextran, e.g.

60, angir multiplisert med 10 3 molvekten. Det destillerte vann var respektivt p.o. av pH 7,3. Polygelin er et produkt fra Behringwerke AG, Marburg. 60, indicates the molecular weight multiplied by 10 3 . The distilled water was respectively p.o. of pH 7.3. Polygelin is a product of Behringwerke AG, Marburg.

Eksemp_ler_ example_ler_

1-3) - Insulinpreparater med 20% polygelin 1-3) - Insulin preparations with 20% polygelin

Ifølge eksempel 1 ble det under sterile betingelser forenet hver gang en steril oppløsning av a) 250 g polygelin, lyofylisert, oppfylt i destillert vann til 1 liter, og According to example 1, a sterile solution of a) 250 g of polygelin, lyophilized, made up in distilled water to 1 liter was combined under sterile conditions each time, and

b) 4,464 g humaninsulin (28 I.E./mg), 21,25 g glycerol, b) 4.464 g human insulin (28 I.U./mg), 21.25 g glycerol,

7,50 g tris-(hydroksymetyl)-aminometan, 3,375 g fenol, 7.50 g tris-(hydroxymethyl)aminomethane, 3.375 g phenol,

så meget vannfritt zinkklorid at det samlede zinkinn- so much anhydrous zinc chloride that the total zinc input

hold utgjorde 0,035 g, og 0,125 g polypropylenglykol, hvortil det på begge sider respektivt var påpolymerisert ca. 5% polyetylenglykol (midlere molekylvekt 1800) , oppfylt i destillert vann til 250 ml. hold amounted to 0.035 g and 0.125 g of polypropylene glycol, to which approx. 5% polyethylene glycol (average molecular weight 1800), filled in distilled water to 250 ml.

Ifølge eksempel 2 ble eksempel 1 gjentatt med den modifikasjon at det til oppløsning b) ikke var satt polypropylenglykol. According to example 2, example 1 was repeated with the modification that no polypropylene glycol was added to solution b).

Ifølge eksempel 3 ble det under sterile betingelser forenet hver gang en steril oppløsning av According to example 3, a sterile solution of

a) 200 g polygelin i destillert vann oppfylt til 800 ml, a) 200 g of polygelin in distilled water made up to 800 ml,

og av and off

b) 1,429 g humaninsulin (28 I.E./mg), 1,50 g m-kresol, b) 1.429 g human insulin (28 I.U./mg), 1.50 g m-cresol,

1,00 g fenol, 17,00 g glycerol, så meget vannfritt 1.00 g phenol, 17.00 g glycerol, so very anhydrous

zinkklorid at det samlede zinikinnhold utgjorde 0,028 mg og 0,030 g leceitin i destillert vann, oppfylt til 200 ml. zinc chloride that the total zinc content was 0.028 mg and 0.030 g leceitin in distilled water, made up to 200 ml.

De ifølge eksempel 1-3 fremstilte oppløsninger avfylles The solutions prepared according to examples 1-3 are filled

på vanlig måte i små glassflasker. Ved ca. 15°C stivnet de som klare geler med 100 I.E./ml. in the usual way in small glass bottles. At approx. At 15°C they solidified as clear gels with 100 I.U./ml.

4_8]_ Insulinpreparater_med 8 resp.l6J> dekstran Ifølge eksemplene 4 og .5 ble det under sterile betingelser forenet hver gang en steril oppløsning av a) 180 g dekstran 60 resp. 160 g dekstran 60, oppfylt i destillert vann til 800 ml, og av b) 3,571 g humaninsulin (28 I.E./mg), 6,00 g tris-(hydroksymetyl)-aminometan, 2,00 g m-kresol, 1,00 g 4_8]_ Insulin preparations_with 8 resp.l6J> dextran According to examples 4 and .5, a sterile solution of a) 180 g dextran 60 resp. 160 g dextran 60, made up in distilled water to 800 ml, and of b) 3.571 g human insulin (28 I.U./mg), 6.00 g tris-(hydroxymethyl)aminomethane, 2.00 g m-cresol, 1.00 g

fenol, 17,00 g glycerol og så meget vannfritt zinkklorid at det samlede zinkinnhold utgjorde 0,028 g, phenol, 17.00 g glycerol and so much anhydrous zinc chloride that the total zinc content amounted to 0.028 g,

og 0,010 g polypropylenglykol (se eksempel 1) i destillert vann, oppfylt til 200 ml. and 0.010 g of polypropylene glycol (see example 1) in distilled water, made up to 200 ml.

Disse preparatene ble på vanlig måte oppfylt i små glassflasker. These preparations were usually filled in small glass bottles.

Ifølge eksemplene 6-8 ble det analogt eksempel 4 fremstilt insulinpreparater, imidlertid med 10 resp. 20% dekstran av forskjellig molekylvekt (se tabell 1). According to examples 6-8, insulin preparations were prepared analogously to example 4, however with 10 resp. 20% dextran of different molecular weight (see table 1).

9^ Proinsulinpreparat; m^d 20% polygelin Under sterile betingelser ble det forenet hver gang en steril oppløsning av a) 20 g polygelin i destillert vann, oppfylt til 80 ml og av 9^ Proinsulin preparation; m^d 20% polygelin Under sterile conditions, a sterile solution of a) 20 g of polygelin in distilled water, made up to 80 ml and of

b) 100 m proinsulin fra svin, 0,21 g NaH2P04.2H20, b) 100 m porcine proinsulin, 0.21 g NaH2P04.2H20,

0,30 g m-kresol, så meget vannfritt zinkklorid at det 0.30 g m-cresol, so much anhydrous zinc chloride that it

samlede zinkinnhold utgjorde 0,0012 g, 0,010 g poly-oksyetylen-23-lauryleter av molekylvekt 1200 oppfylt i destillert vann til 20 ml. total zinc content was 0.0012 g, 0.010 g of poly-oxyethylene-23-lauryl ether of molecular weight 1200 filled in distilled water to 20 ml.

10 +_11]. Insulinpreparat med 8% polygelin Under sterile betingelser ble det forenet hver gang en steril oppløsning av 10 +_11]. Insulin preparation with 8% polygelin Under sterile conditions, a sterile solution of

a) 1 liter av en 10%-ig oppløsning av polygelin og a) 1 liter of a 10% solution of polygelin and

b) ifølge eksempel 10 1,786 g svineinsulin resp. b) according to example 10 1.786 g porcine insulin resp.

ifølge eksempel 11 1,786 g humaninsulin (resp. according to example 11 1.786 g of human insulin (resp.

28 I.E./mg) og 4,25 g glycerol, 1,50 g tris-(hydroksy-metyl)-aminometan, 2,50 g fenol og så meget vannfritt zinkklorid at det samlede zinkinnhold utgjorde 0,014 g, oppfylt i destillert vann, til 250 ml. 28 I.E./mg) and 4.25 g glycerol, 1.50 g tris-(hydroxy-methyl)-aminomethane, 2.50 g phenol and so much anhydrous zinc chloride that the total zinc content amounted to 0.014 g, dissolved in distilled water, to 250 ml.

De således fremstilte preparatene inneholdt etter biologisk prøve 40 I.E./mg. The preparations thus produced contained, according to a biological test, 40 I.E./mg.

£Y§ilS§lsk_s tabi lite t_ay_ preparatene eksemp_lene_l_02_4-8 • £Y§ilS§lsk_s tabi lite t_ay_ the preparations eg_lene_l_02_4-8 •

I et standardisert pumpeforsøk ved hjelp av en peristaltikkpumpe (37°C, bevegelse, pumpegrad 12 I.E./d) ble det opp-nådd følgende stabilitetsdata: EY^ilSåisk_stabilitet_ay_25e?ara^ 2_92_10. 1 et standardisert rotasjonsforsøk ved 37°C, i Hz, undersøkes hver gang 5 små flasker av et preparat ifølge eksempel 2 og 10. Til sammenligning ble det undersøk en standard-insulin. £ysikalsk_stabilitet_av_P£ep 3_og_9 De fremstilte oppløsninger ble undersøkt i et standardisert sirkulasjonspumpeforsøk ved hjelp av en peristaltikkpumpe (37°C, bevegelse, resyklerende pumping med en grad på 5 ml/h = 500 I.E./h = 12.000 I.E./d) på sin fysikalske stabilitet. ♦respektivt uten polygelin, imidlertid oppfylt til 1 liter (eksempel 3) resp. 100 mol (eksempel 9) med destillert vann. 12 +_13)_ krystallinsk_insulinpre^ Under sterile betingelser ble det forenet hver gang en steril oppløsning av a) 125 resp. 250 g polygelin, lyofylisert, i destillert vann, oppfylt til 1 liter, b) 2,10 g NaH2P04.2H20, 16,00 g glycerol, 0,60 g fenol og 1,50 g kresol i destillert vann, oppfylt til 100 ml, In a standardized pump test using a peristaltic pump (37°C, movement, pump rate 12 I.E./d), the following stability data were obtained: EY^ilSåisk_stabilitet_ay_25e?ara^ 2_92_10. 1 a standardized rotation test at 37°C, in Hz, each time 5 small bottles of a preparation according to examples 2 and 10 are examined. For comparison, a standard insulin was examined. £ysical_stability_of_P£ep 3_og_9 The prepared solutions were investigated in a standardized circulation pump test using a peristaltic pump (37°C, movement, recirculating pumping at a rate of 5 ml/h = 500 I.U./h = 12,000 I.U./d) at its physical stability. ♦respectively without polygelin, however filled to 1 liter (example 3) resp. 100 mol (Example 9) with distilled water. 12 +_13)_ crystalline_insulin pre^ Under sterile conditions, a sterile solution of a) 125 resp. 250 g polygelin, lyophilized, in distilled water, made up to 1 liter, b) 2.10 g NaH2P04.2H20, 16.00 g glycerol, 0.60 g phenol and 1.50 g cresol in distilled water, made up to 100 ml ,

og and

c) en steril krystallsuspensjon av 1,786 g humaninsulin (28 I.E./mg), 0,159 g protaminsulfat, 0,525 g NaH2P04. c) a sterile crystal suspension of 1.786 g human insulin (28 I.U./mg), 0.159 g protamine sulfate, 0.525 g NaH 2 PO 4 .

2H20, 4,00 g glycerol, 0,15 g fenol, 0,375 g m-kresol 2H20, 4.00 g glycerol, 0.15 g phenol, 0.375 g m-cresol

og så meget vannfritt zinkklorid at det samlede zinkinnhold utgjorde 0,0108 g, i destillert vann, oppfylt til 150 ml. and so much anhydrous zinc chloride that the total zinc content amounted to 0.0108 g, in distilled water, made up to 150 ml.

Disse suspensjoner ble oppfylt i handelsvanlige små glassflasker. Man lar dem deretter ved 4°C direkte etter avfylling stivne, idet det dannet seg homogene uklare geler med 40 These suspensions were filled into commercially available small glass bottles. They are then allowed to solidify at 4°C directly after filling, as homogeneous cloudy gels with 40

I.E./ml med 10 resp. 20% polygelin. I.E./ml with 10 resp. 20% polygelin.

i2_23J_3 i2_23J_3

Småflasker av suspensjonene ble uten bevegelse inkubert Small bottles of the suspensions were incubated without movement

ved 37°C og gjennom Septum innført en kanyle inntil kar- at 37°C and through the septum a cannula is introduced until the vessel

bunnen, en annen like under Meniskus. Uten bevegelse av småflaskene ble det i bestemte tidsavstander hver gang uttatt en Aliquot og insulininnholdet bestemt ved hjelp av høytrykk-væskekromatografi (High Performance Liquid Chromatography). Det ble fastslått følgende verdier the bottom, another just below the Meniscus. Without moving the small bottles, an aliquot was taken at specific time intervals each time and the insulin content was determined using high-pressure liquid chromatography (High Performance Liquid Chromatography). The following values were determined

beregnet i I.E./ml. calculated in I.E./ml.

14 + 15) insulinpreparater med 8 resp. 16% dekstran 60 14 + 15) insulin preparations with 8 resp. 16% dextran 60

5}§^_^2E§i2!SSSå§_YiElSQiD2^. 5}§^_^2E§i2!SSSo§_YiElSQiD2^.

'Under sterile betingelser ble det forenet hver gang en steril oppløsning av a) 80 resp. 160 g dekstran 60 i destillert vann, oppfylt til 800 ml, og av Under sterile conditions, a sterile solution of a) 80 resp. 160 g of dextran 60 in distilled water, made up to 800 ml, and of

b) 1,455 g desPhe-(BI)-svineinsulin (27,5 I.E./mg), b) 1.455 g desPhe-(BI) porcine insulin (27.5 I.U./mg),

17,00 g glycerol, 6,00 g tris-(hydroksymetyl)-aminometan, 17.00 g glycerol, 6.00 g tris-(hydroxymethyl)aminomethane,

1,50 g m-kresol og 1,00 g fenol, i destillert vann, oppfylt til 200 ml. 1.50 g m-cresol and 1.00 g phenol, in distilled water, made up to 200 ml.

Disse oppløsninger, som forelå tyktflytende ved 4°C, ble fylt i handelsvanlige småflasker. Etter biologisk prøve utgjorde virkningen respektivt 40 I.E./mg. I en dosering på 0,2 I.E./kg på kaniner virker disse insulinpreparater ved s.c. applikasjon så sterkt eller sterkere forsinket enn et handelsvanlig nøy-tral-protamin-Hagedorn-forsinkelsespreparat (fig. 4). These solutions, which were viscous at 4°C, were filled into commercially available small bottles. After a biological test, the effect was respectively 40 I.E./mg. In a dosage of 0.2 I.E./kg in rabbits, these insulin preparations work by s.c. application as strongly or more strongly delayed than a commercially available neutral protamine Hagedorn delay preparation (Fig. 4).

16]_ InsHiinpreparat jned-- 9. 1- 22. 12- hh.^ L 16]_ InsHiinpreparat jned-- 9. 1- 22. 12- hh.^ L

Under sterile betingelser ble det forenet en steril oppløsning av a) 200 g polygelin, oppløst i destillert vann, oppfylt til 800 ml, og av b) 3,571 g humaninsulin (28 I.E./mg), 2,10 g NaH2P04.2H20, 2,00 g m-kresol og 1,00 g fenol oppløst i destillert vann, Under sterile conditions, a sterile solution of a) 200 g of polygelin, dissolved in distilled water, made up to 800 ml, and of b) 3.571 g of human insulin (28 I.U./mg), 2.10 g of NaH2PO4.2H20, 2, 00 g m-cresol and 1.00 g phenol dissolved in distilled water,

oppfylt til 200 ml. filled to 200 ml.

Preparatet ble fylt i handelsvanlige småflasker. Den biolog-iske prøve viste en virkning på 100 I.E./ml. Den forsinkede virkning ble bekreftet på kaniner. The preparation was filled in commercially available small bottles. The biological test showed an effect of 100 I.U./ml. The delayed effect was confirmed in rabbits.

i in

17 _ lg) Insulinpreparater med 20% dekstran av forskjel- 17 _ lg) Insulin preparations with 20% dextran of different

Under sterile betingelser ble det forenet hver gang en steril Under sterile conditions, it was united each time a sterile

.oppløsning av .dissolution of

i in

a) 20 g dekstran 32 (eksempel 17) resp. dekstran 60 (eksempel 18) resp. dekstran 100 (eksempel 19) i destillert vann, a) 20 g dextran 32 (example 17) or dextran 60 (example 18) or dextran 100 (Example 19) in distilled water,

oppfylt til 80 ml, og av filled to 80 ml, and off

b) 0,0071 g humaninsulin (28 I.E./mg), 0,60 g tris-(hydroksy-metyl)-aminometan, 0,20 g m-kresol, 0,10 g fenoi, b) 0.0071 g human insulin (28 I.U./mg), 0.60 g tris-(hydroxymethyl)aminomethane, 0.20 g m-cresol, 0.10 g phenol,

17,00 g glycerol og så meget vannfritt zinkklorid at det samlede zinkinnhold utgjorde 0,0028 g, i destillert vann, oppfylt til 20 ml. 17.00 g of glycerol and so much anhydrous zinc chloride that the total zinc content amounted to 0.0028 g, in distilled water, made up to 20 ml.

Disse oppløsninger viste på kaniner en dosering på 0,2 I.E./kg ved s.c. applikasjon en sterkt forsinket virkning (fig. 5). Virkningsvarigheten var på kaniner omtrent like lang som for "Basal-H-Insulin" fra Hoechst. Virkningsp_rofil av insulinprepar_atene _ifølge_ eksemplene ii_2/_ll/_lii_15_o2_17=19. These solutions showed in rabbits a dosage of 0.2 I.U./kg by s.c. application a strongly delayed effect (fig. 5). The duration of action in rabbits was about the same as for "Basal-H-Insulin" from Hoechst. Effect profile of the insulin preparations _according_ to the examples ii_2/_ll/_lii_15_o2_17=19.

Det ble av preparatet ifølge eksempel 1 applisert hver gang The preparation according to example 1 was applied each time

0,2 I.E./kg legemsvekt i ørevenen. Som sammenligningsinsulin tjente "Humaninsulin Hoechst" (II) . Fig. 1 og 2 viser det tids- 0.2 IU/kg body weight in the ear vein. "Humaninsulin Hoechst" (II) served as a comparison insulin. Fig. 1 and 2 show the time-

messige forløp av blodglukosespeilet (x _+ SEM) . Verdiene ble relative course of the blood glucose level (x _+ SEM) . The values were

fastslått fra målinger på hver gang 5 dyr. Tilberedningen ifølge eksempel 1 (I) var så vel hos hund (fig. 1) som også determined from measurements on each time 5 animals. The preparation according to example 1 (I) was as well in dogs (Fig. 1) as also

hos kaniner (fig. 2) så hurtig eller sågar enda hurtigere virksom enn sammenligningen altinsulin (II). <B>) §i2i_§EEii!Så§i2Q_El_!S§Di2§£ • in rabbits (fig. 2) as quickly or even more quickly effective than the comparison altinsulin (II). <B>) §i2i_§EEii!So§i2Q_El_!S§Di2§£ •

Med en tilsvarende Placebo-oppløsning ble preparatene With a corresponding Placebo solution, the preparations were

fortynnet til respektivt 10 I.E./kg og deretter applisert subkutant i en dosering på 0,2 I.E./kg på hver gang 5 kaniner. Blodglukoseverdiene (x+SEM) ble målt etter 0, 0,5, 1, 2, 3, 5 diluted to respectively 10 I.U./kg and then applied subcutaneously in a dosage of 0.2 I.U./kg to 5 rabbits each time. The blood glucose values (x+SEM) were measured after 0, 0.5, 1, 2, 3, 5

og 7 timer. På fig. 3 er det vist den ved applikasjon av en oppløsning av humaninsulin analogt eksempel 11 (kurve I), av and 7 hours. In fig. 3 it is shown by application of a solution of human insulin analogous to example 11 (curve I), of

en oppløsning analogt eksempel 2 (kurve II), samt av en opp- a solution analogous to example 2 (curve II), as well as of a solution

løsning analogt eksempel 2, men uten polygelintilsetning (kurve III). På fig. 4 er det gjengitt de ved applikasjon av en oppløsning av desPhe-(Bi)-svineinsulin oppnådde verdier ifølge eksempel 14 (kurve I), eksempel 15 (kurve II) samt av en handelsvanlig suspensjon av et humaninsulin-forsinkelses- solution analogous to example 2, but without polygel addition (curve III). In fig. 4 shows the values obtained by application of a solution of desPhe-(Bi)-porcine insulin according to example 14 (curve I), example 15 (curve II) as well as of a commercially available suspension of a human insulin delay

preparat ("Basal-Insulin-Hoechst") (kurve III). På fig. 5 preparation ("Basal-Insulin-Hoechst") (curve III). In fig. 5

er det gjengitt de samme verdier for tilberedningen ifølge eksemplene 17 (kurve I), 18 (kurve II), 19 (kurve III) og are reproduced the same values for the preparation according to examples 17 (curve I), 18 (curve II), 19 (curve III) and

for det nevnte humaninsulin-forsinkelsespreparat (kurve IV). for the aforementioned human insulin delay preparation (curve IV).

På fig. 6 er det gjengitt de samme verdier for en tilberedning ifølge eksempel 1 (kurve I) og for det nevnte humaninsulin-forsinkelsespreparat (kurve II). In fig. 6, the same values are reproduced for a preparation according to example 1 (curve I) and for the aforementioned human insulin delay preparation (curve II).

i På fig. 1-6 antyder lengden av avstrykningene ved de enkelte in Fig. 1-6 indicate the length of the strokes in the individual cases

måleverdier på vanlig måte standardavvikningen fra middel- measured values in the usual way the standard deviation from the mean

verdien (SEM). value (SEM).

Claims

1. Process for the production of an aqueous insulin preparation stabilized against mechanical load which at a temperature of 4°C exists as a hydrogel, characterized in that the insulin preparation contains an insulin concentration above 1 IU/ml and that the viscosity at 4°C is at least 1.75 mPa so that the insulin preparation is liquid at room to body temperature, the insulin used is human insulin, a mammalian insulin, a modified insulin or human proinsulin and more than 1, preferably 2-20% by weight of thickening agent is added together with a physiologically sensitive surfactant, and that a physiologically tolerable thickener, collagen or its by-products, a polysaccharide resp. its derivative or polyvinylpyrrolidone and that the pH is set to a value between 2.5 and 8.5, preferably between 6 and 8 and that a suitable isotonic agent, a suitable preservative, a suitable buffer compound and/or zinc is optionally added in an amount up to 100 ug zinc ions/100 I.E.

2. Method according to claim 1, characterized in that the insulin concentration used is up to approx. 1500, preferably between 5 and 1000 I.U./ml.

3. Method according to one or more of claims 1-2, characterized in that the viscosity of the preparation used is at least 2.5 mPa.s.

4. Use of a physiologically tolerable thickening agent together with a physiologically tolerable surfactant for stabilizing aqueous insulin preparations, which were prepared by the method according to claim 1 or 2, especially against denaturation at phase boundaries and/or for purification of insulin by means of chromatography or crystallization.