NO163928B

NO163928B - Reflektorantenne med selvbaerende mateelement.

Info

Publication number: NO163928B
Application number: NO880464A
Authority: NO
Inventors: Per-Simon Kildal
Original assignee: Sintef
Priority date: 1986-06-03
Filing date: 1988-02-03
Publication date: 1990-04-30
Also published as: NO864563D0; NO864563L; NO163928C; ATE70924T1; JPH01500790A; NO880464D0; NO880464L; EP0268635A1; DE3775528D1; WO1987007771A1; EP0268635B1

Description

Oppfinnelsen vedrører en reflektorantenne med et selv-boerende mateelement av det slaget som er angitt i innledningen til patentkrav 1, for utstråling eller mottaking av polariserte elektromagnetiske bølger. Bruken er hovedsaklig til mottaking av TV-signaler fra satelitt, men den kan også anvendes til radiolinje-formål, og som jordstasjon for satelitt-kom-munikasjon.

Slike reflektorantenner benyttes særlig fordi de er enkle og billige å tilvirke. De gir også høyere antenneeffektivitet, og lavere sidelober i st rålingsdiagrammet enn om mateelementet må festes ved å bruke skråstilte stag. Slike stag blokkerer nemlig hovedreflektoren. Et selvbærende mateelement er også lett tilgjengelig fra baksiden av reflektoren. Derfor brukes det ofte når senderen og/eller mottakeren ønskes plassert der. Det gir lavere tap enn om bølgene alternativt må ledes i kabel langs et skråstilt stag.

Fra A. Chlavin, "A New Antenna Feed Håving Equal Eand H-Plane Patterns", IRE Trans. Antennas Propagat., Vol.AP-2, pp.113-119, July 1954, er det kjent en reflektorantenne med selvbærende mateelement. I denne antennen er det imidlertid benyttet en bølgeleder med utpreget rektangulært tverrsnitt. Antennen kan derfor bare sende eller motta bølger med én bestemt lineær polarisasjon.

Fra C.C.Cutler, "Parabolic-antenna design for micro-waves", Proe. IRE, Vol.35, pp.1284-1294, Nov. 1947, er det kjent en dobbelt-polarisert ref lektorantenne med to varianter av et selvbærende mateelement som kalles hhv. et "r ing-focus" mateelement, og et "waveguide cup" mateelement. I disse to mateelementene benyttes en sirkulær bølgeleder med en reflekterende gjenstand foran åpningen av bølgelederen, der denne gjenstanden har form som hhv. en plan skive og en kopp. Begge disse to mateelementene gir imidlertid høy krysspolarisasjon innenfor strålingsdiagrammets hovedlobe.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å skape en reflektorantenne som er dobbelt-polarisert med lav krysspolarisasjon innenfor strålingsdiagrammets hovedlobe. Dobbelt-polarisert betyr at antennen er i stand til å sende eller motta to bølger med orthogonal lineær eller sirkulær polarisasjon samtidig. Da må bølgelederen i mateelementet ha tilnærmet sirkulært eller kvadratisk tverrsnitt.

Formålet oppnås ved hjelp av de trekk som er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere detaljer ved oppfinnelsen er angitt i patentkrav 2 - 10.

Subreflektorens overflate blir gitt en slik beskaffenhet at de elektromagnetiske bølgene reflekteres fra, og forplanter seg langs overflaten på tilnærmet samme måte enten det elektriske feltet er normalt på overflaten eller det tangerer overflaten, og at dette sammen med en gunstig utforming av den øvrige geometrien til mateelementet forårsaker at kryss-polar isas jonen blir lav innenfor strålingsdiagrammets hovedlobe .

Det skal nevnes at en dobbelt-polarisert reflektorantenne med selvbærende mateelement er kjent bl.a. fra P. Newham, "The Search for an Efficient Splashplate Feed", Proceedings of the Third International Conference on Antennas and Propagation (ICAP 83), IEE Conference Publication No. 219, pp. 348-352. April 1983, og i tidligere artikler av samme forfatter. I denne antennen har subreflektoren en glatt overflate. En kan imidlertid også her oppnå lav krysspolarisasjon da subreflektoren er plassert så langt fra åpningen av bølgelederen at bølgene ikke er radielle og slik at de ikke forplanter seg langs subreflektorens overflate. Derved unngås den glatte subreflektorens polarisasjonsavhengige ref leksjonskoeffisient for radielle bølger. Oppfinnelsen derimot beskriver en antenne der denne avstanden et så liten at noen av bølgene forplanter seg langs subreflektorens overflate. Lav krysspolarisas jon oppnås da bare ved å gi overflaten en slik beskaffenhet at reflek-sjonskoeffisienten for radielle bølger blir polar isasjons-uavhengig.

Hovedfordelen ved oppfinnelsen sammenliknet med P.Newhams løsning er at subreflektorens diameter kan gjøres mindre, slik at blokkeringen i sentrum av hovedreflektoren blir mindre.

Det skal videre nevnes at en dobbelt-polarisert antenne som stråler rundt en sylinder er kjent fra A.W.Love, "Scale Model Development of a High Efficiency Dual Polarized Line Feed for the Arecibo Spherical Reflector", IEEE Trans. Antennas Propagat., Vol. AP-21, pp.628-639, Sept. 1973. Denne antennen er imidlertid en rekkeantenne som består av flere elementer, og den mater en hovedreflektor med sfærisk form. Dessuten har antenne ingen subreflektor. Den har imidlertid vært kjent for oppfinneren.

Det skal også nevnes at et dobbelt-polarisert element som stråler rundt en glatt ledende sylinder er kjent fra P-S.Kildal, "Study of Element Patterns and Excitions of the Line Feed of the Spherical Reflector Antenna in Arecibo", IEEE Trans. Antennas Propagat., Vol.AP-34, pp. 197-207, Feb. 1986.

I kapittel II av denne artikkelen studeres et slikt element teoretisk. Her er heller ingen subreflektor, og elementet mater ingen hovedreflektor. Imidlertid springer oppfinnelsen ut av disse teoretiske studiene.

I US-Patentskrift 3162858 er det beskrevet en dobbelt-polarisert reflektorantenne med selvbærende mateelement som består i hovedsak av en radiell bølgeleder, som formes av to plane flater eller av to koaksiale koniske flater med samme topp-punkt. I oppfinnelsen finnes ingen slik radiell bølgeleder. I steden benyttes en subreflektor.

I oppfinnelsen danner subreflektoren og utsiden av røret ingen radiell bølgeleder, da røret i hovedsak er sylindrisk og ikke konisk. Derved forplanter ikke bølgene seg i form av radielle bølgemodi i dette området, som blir gjort i US-Patentskriftet. 1 US-Patentskriftet beskrives at antennen har et ringformet fokus (tilsvarende mateelementets fasesenter) i åpningen eller aperturen av den radielle bølgelederen, og det er ingen subreflektor utenfor dette fasesenteret. I oppfinnelsen derimot ligger mateelementets ringformete fasesenter i nærheten av den sylindrisk formete apertur-flaten mellom enden av røret og midten av subreflektoren. I oppfinnelsen ligger derfor subreflektoren i hovedsak utenfor fasesenteret.

I US-Patentskriftet har begge vegger i den radielle bølgelederen sirkulære korruger inger som er ca 0,25K/ bølgelengder dype. Disse kor rugeringene gir veggene en anisotrop overflateimpedans som forårsaker at de radielle bølgene forplanter seg polarisasjonsuavhengig i bølgelederen. I oppfinnelsen er først og fremst bare subreflektoren forsynt med en slik anisotrop og reaktiv overflateimpedans. Ved hjelp av studier basert på formlene i den tidligere nevnte artikkelen i IEEE Trans. Antennas Propagat., Vol.AP-34, Feb. 1986, har man funnet at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å forsyne utsiden av røret med en slik overflateimpedans. Derved er oppfinnelsen billigere å tilvirke enn den kjente antennen, der to flater må korrugeres.

I oppfinnelsen kan man imidlertid også forsyne utsiden av røret med en anisotrop og reaktiv overflateimpedans, da det i noen anvendelser med spesielt strenge krav til krysspolarisasjon kan være nødvendig.

Oppfinnelsen bygger på en teoretisk modell for hvordan en spalte i et sylindrisk rør stråler (se den tidligere nevnte artikkelen i IEEE Trans. Antennas and Propagat., Vol. AP-34, Feb. 1986).

Båndbreddeproblemet er i oppfinnelsen løst ved de trekk som er nevnt i Patentkrav 6 og 10. Det vil si at den midtre del av subreflektoren utformes som en konisk spiss som peker i retning av hovedreflektoren. Denne spissen reflekterer en innfallende bølge fra bølgelederen i radiell retning slik at den bølgen, som reflekteres tilbake i bølgelederen, får liten amplitude. Derved blir ref leksjonstapet lite. Samtidig blir det en riktig balanse mellom de aksielle og rundtgående feltene som settes opp over apertur-flaten, slik at en får lav krysspolarisas jon. Dette er mulig å oppnå over en relativ båndbredde på ca 10 %.

Alle mekaniske dimensjoner mellom midten av subreflektoren og enden av røret er kritiske, men samtidig finnes det et stort antall kombinasjoner av dimensjoner som gir godt resultat.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et eksempel på en reflektorantenne med selvbærende mateelement,

fig. 2 viser et aksialsnitt gjennom et mateelement utformet i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 3 viser et aksialsnitt gjennom en subreflektor som har riller i overflaten,

fig. 4 viser et aksialsnitt gjennom et rør med sirkulære riller i overflaten,

fig. 5 viser et snitt normalt på et rør med langsgående riller

i overflaten,

fig. 6 viset aksialsnitt gjennom en utførelsesform av et mateelement i samsvar med oppfinnelsen, og

fig. 7 viser hvilke dimensjoner for utførelsesformen i fig. 6 som må inntrimmes og er kritiske.

Antennen i fig. 1 omfatter en skålfbrmet hovedreflektor 10. I midten av denne er det festet et selvbærende rørformet mateelement 11. Dette består av et sylindrisk rør 12, og en subreflektor 13. Røret og subreflektoren er adskilt av et mellomrom 14 som er begrenset utad av en rundtgående og sylindrisk åpningsflate 16 som heretter kalles apertur-flaten eller bare aperturen.

Fig. 2 viser et aksialsnitt gjennom mateelementet. Røret 12 inneholder en sylindrisk bølgeleder 15 med fortrinnsvis sirkulært tverrsnitt. Røret kan også selv innvendig forme en slik bølgeleder. Bølgelederen er konstruert for å forplante grunnmodus. Dette er TE^modus når det innvendige tverr-snittet er sirkulært med glatte og ledende vegger. Bølgelederen har da en diameter større enn ca 0,6 bølgelengder?*' og mindre enn ca 1,2 7^ . Røret og bølgelederen er hovedsakelig laget av elektrisk ledende materiale. Overflaten er tegnet glatt, men kan også være tilvirket på en slik måte at overflate-impedansen blir anisotrop og reaktiv. Veggtykkelsen i røret, målt mellom bølgelederens innside og rørets ytterside, er mindre enn ca 1,0 Tv- . Veggen kan også være meget tynn. Figuren viser et tilfelle der mellomrommet 14 strekker seg litt inn i røret, slik at det der dannes en sirkulær bølgeleder med større diameter enn bølgelederen 15. Mellom- rommet kan imidlertid også ha annen utforming.

Subreflektoren 13 er tegnet som en plate med et konisk element i midten, men kan også ha andre former. Den delen av subreflektorens overflate som ligger utenfor apertur-flaten 16 er tegnet glatt, men er i virkeligheten tilvirket på en slik måte at overflateimpedansen blir anisotrop og reaktiv, for å oppnå at de elektromagnetiske bølgene reflekteres fra og forplanter seg langs overflaten på tilnærmet samme måte enten det elektriske feltet er normalt på overflaten eller det tangerer den. Dette er viktig foc å få lav krysspolarisas jon. Best resultat oppnås ved å lage overflateimpedansen slik at man får liten utstråling i radiell retning langs subreflektoren både når feltet er normalt på overflaten og når det tangerer den. Diameteren på subreflektoren er alltid større enn diameteren på røret, typisk mellom 3\ og 6X .

Apertur-flaten 16 er i fig. 2 markert med en stiplet linje. Tverrsnittsmålet på aperturen 16 er mindre enn 1,0 fortrinnsvis ca 0.57L • Likeså er enden av bølgelederen 15 markert med en stiplet linje. Mellom aperturen og enden av bølgelederen, og begrenset av subreflektoren og røret er det et mellomrom 14. Både mellomrommet og aperturen er tegnet som om de ikke er fylt med annet enn luft. I virkeligheten vil de helt eller delvis være fylt med dielektrisk materiale, eller

■de kan være delvis lukket med metalliske eller dielektriske staver eller skiver som fortrinnsvis ligger i plan med symme-triaksen. Dette er nødvendig for å feste subreflektoren til røret, men blir også brukt til å kontrollere strålingsegen-skapene.

Fig. 3 viser et aksialsnitt av en subreflektor 13 der den ytre delen som ligger utenfor aperturen 16 har sirkulære riller eller spor 17 i overflaten. Sporene er ca 0,25 7\, dype.

Dette er en måte å realisere den anisotrope og reaktive overflateimpedansen. Formålet er som før nevnt å få liten utstråling i radiell retning langs subreflektoren både når feltet er normalt på overflaten, og når det tangerer den.

Dette er viktig for å få lav krysspolarisasjon. Formålet kan også oppnås ved andre beskaffenheter av overflaten. Fig. 4 viser et aksialsnitt av et rør 12 der det er sirkulære riller 18 i overflaten. Rillene er ca 0,25 7v- dype. Dette gir en anisotrop og reaktiv overflateimpedans. Formålet er å få liten stråling langs røret både når feltet er normalt på overflaten, og når det tangerer den. Formålet kan også oppnås med andre beskaffenheter av overflaten. Fig. 5 viser et snitt normalt på et rør 12 der overflaten har langsgående spor 19, som er fylt med dielektrikum med relativ permittivitet £ . Dybden på sporene er ca 0,25?»./V£~1 ■ Spotene gir en anisotrop og reaktiv over flateimpedans. Formålet er å få kraftig stråling langs røret både når feltet er normalt på overflaten, og når det tangerer den. Formålet kan også oppnås ved andre beskaffenheter av overflaten.

Fig. 6 viser en mulig utførelsesform av mateelementet. Mellomrommet 14 er fylt med en dielektrisk plugg 21 som er limt eller skrudd fast til røret og til subreflektoren ved hjelp av en ekstra rille 23 innenfor apertur-flaten eller ved hjelp av et sentralt uttak 22 i

den koniske delen 20 av sub- reflektoren 13. Den delen av subreflektoren som ligger utenfor apertur-flaten er plan og forsynt med sirkulære spor. Den dielektriske pluggen 21 går inn i røret og danner ytterst i dette en sylindrisk bølgeleder med større diameter enn bølge- lederen 15.

Fig. 7 viser også utførelsesformen i fig. 6. De kritiske dimensjonene som må trimmes inn på en laboratorie- modell er avmerket som x, y, z og 2a. Det kan gjøres ved å lage det koniske elementet 20 slik at det kan skrues inn i subreflektoren, ved å lage bølgelederen 15 slik at den kan skrues inn i røret 12, og ved å lage den dielektriske pluggen 21 slik at den kan skrues inn i røret 12.

Virkemåten for utførelsesformen i fig. 6 er for lineær polarisasjon forklart i neste avsnitt. For sirkulær polarisasjon blir virkemåten tilsvarende fordi geometrien er rotasjons-symmetrisk. Virkemåten er forklart for sending, men blir tilsvarende for mottaking pga. resiprositet.

I bølgelederen 15 forplantes en bølge i TE^modus.

Denne bølgen kobler til to modi over apertur-flaten 16. Ett modus der de elektriske feltene er rettet utelukkende i

i z-retning (z-modus), og ett modus der feltene er rettet i azimut-retning transversalt til z-retningen (<p-raodus). Disse modiene stråler ut av aperturen 16, z-moduset hovedsaklig i E-plan og ( f -moduset hovedsaklig i H-plan. For å få et rotasjonssymmetrisk strålingsdiagram med lav krysspolarisasjon må strålingsdiagrammene i E-plan og H-plan være like både i amplitude og fase. Den anisotrope og reaktive overflateimpedansen til sub- reflektoren 13 forårsaker at

z-moduset stråler nesten likedan iE-plan som ( p-moduset stråler i H-plan. Samtidig kontrolleres de innvendige dimensjoner i mateelementet slik at z-moduset og^-moduset eksiteres med relativt sett riktig amplitude og fase. Z-moduset og^?-moduset stråler forskjellig langs røret. Dette kan forbedres, ved å gjøre overflateimpedansen langs røret anisotrop og reaktiv, som beskrevet tidligere. Dette er fordyrende og ble ikke funnet nødvendig i denne utførelses-formen. Den reaktive og anisotrope overflateimpedansen til subreflektoren er realisert v.h.a. sirkulære riller 17 . Ved hjelp av disse unngår man at z-moduset stråler kraftig i radiell retning. Eksiteringen av q -moduset og z-moduset er kontrollert ved å variere dimensjonene x, y, z og 2a i figur 7. Man får best resultat hvis den ytre del av røret danner en bølgeleder med større diameter enn bølgelederen 15, slik at både TE1:L- °9 TM modus kan forplante seg der. Det resulterende strålingsdiagrammet fra mateantennen har lav kryss-polar isas jon. Det har imidlertid store fasefeil, fordi strålingskilden, dvs. aperturen 16, ligger langt fra aksen. Disse fasefeilene kan rettes opp ved å forme hovedreflektoren slik at den blir litt forskjellig fra en parabolsk flate. Dersom diameteren på røret er ca IA, vil den optimale reflektorformen avvike med opptil 1,6 mm fra den best tilpassete parabolen. De resulterende strålingsegenskaper til hele antennen er meget gode med lav krysspolarisasjon.

Fig. 6 viser en utførelsesform av antennen, men det er klart fra patentkravene at det finnes et stort antall flere mulige utførelsesformer. Felles for alle er at den delen av subreflektorens overflate som ligger utenfor aperturen 16 har en anisotrop og reaktiv overflateimpedans, og at subreflektoren er plassert så nær enden av bølgelederen 12 at feltet over apertur-flaten 16 beskrives av to modi. Felles er også at geometrien til den midtre del 20 av subreflektoren 13 og beskaffenheten til mellomrommet 14 er utformet slik at de ønskede modiene eksiteres med relativt sett riktig fase og amplitude.

Ved denne utformingen tas det særlig hensyn til hvordan modiene stråler nedover langs røret og langs subreflektorens overflate. Den ønskete form er slik at når sttålingsdiagram-mene fra begge modi settes sammen på optimal måte så blir det resulterende diagrammet rotasjonssymmetrisk med lav kryss-polar isas jon. Av de ting som brukes til å påvirke den relative eksiteringen av modiene er f.eks. å forandre mellomrommets form, eller å fylle det helt eller delvis med dielektrikum.

Til slutt skal nevnes at den selvbærende mateantennen har fått et navn, nemlig en hatt-antenne eller en matehatt.

De forskjellige elementene som er vist i fig. 2 og 3 kan kombineres og modifiseres på forskjellige måter. Røret 12 kan være et firkantrør eller på annen måte polygonalt. Subreflektoren 13 kan være tilvirket av plast med metallisk overflate. Pluggen 21 i mellomrommet kan være forbundet med subreflektoren 13 på andre måter enn den som er vist, f.eks. med bare ett av elementene 22 og 23. Hvis bare elementet 22 benyttes vil subreflektoren ikke ha noe sentralt uttak i spissen 20. Hvis bare elementet 23 benyttes vil subreflektoren ikke ha noen rille innenfor aperturen 16.

Claims

Patentkrav: 1. Reflektorantenne bestående av en krum skålformet hovedreflektor (10), og et selvbærende mateelement (11) for sending eller mottaking av polariserte elektromagnetiske bølger, der mateelementet (11) i hovedsak består av et bærende rett rør (12), som i den ene enden er festet til midten av reflektoren (10), og i den andre er avsluttet med en subreflektor (13) på en slik måte at det dannes et mellomrom (14) mellom subreflektoren og enden av røret, der den delen av røret (12) som er nærmest mellomrommet (14) inneholder en sylindrisk bølgeleder (15) eller selv er en slik bølgeleder, der denne bølgelederen (15) har tilnærmet sirkulært eller kvadratisk tverrsnitt, der mellomrommet (14) utgjør en for-bindelse mellom bølgene inni bølgelederen og bølgene utenfor mateelementet, og der mellomrommet (14) utad er begrenset av en rundtgående og sylindrisk flate (16) som har samme diameter som rørets (12) ytre diameter og som kalles apertur-flaten, karakterisert ved at den delen av røret (12) som er nærmest apertur-flaten har en ytre flate som i hovedsak er sylindrisk med sirkulært tverrsnitt, slik at rørets (12) ytre flate og den delen av subreflektoren (13) som ligger utenfor apertur-flaten (16) ikke danner en radiell bølgeleder der bare ett eller et lite antall elementære radielle bølgemodi kan forplante seg, og slik at fasesenteret til mateelementet blir ringformet og beliggende tilnærmet i apertur-flaten (16), og ved at den delen av subreflektorens (13) overflate som ligger utenfor apertur-flaten (16), er forsynt med midler for å skape en anisotrop og reaktiv overflateimpedans, for derved å oppnå at de radielle sylindriske elektromagnetiske bølgene reflekteres fra og forplanter seg langs overflaten på tilnærmet samme måte enten det elektriske feltet er normalt på eller tangerer overflaten, slik at dette, sammen med utformingen av den øvrige geometrien til mateelementet, forårsaker at strålingsdiagrammet til mate-elementet får lav krysspolarisasjon og blir tilnærmet rotasjonssymmetrisk omkring røret (12).
2. Reflektorantenne som angitt i krav 1, hvor hovedreflektoren (10) er rotasjonssymmetrisk og har tilnærmet en parabolsk form, karakterisert ved at røret (12) har en diameter mindre enn ca 1,0 bølgelengder ?v- .
3. Reflektorantenne som angitt i krav 1, hvor hovedreflektoren (10) er rotasjonssymmetrisk, karakterisert ved at hovedreflektoren (10) avviker fra en parabolsk form på en slik måte at den retter opp fasefeil i strålings- diagrammet til mateelementet når røret (12) har en diameter større enn ca 1,0 bølgelengder 71 .
4. Reflektorantenne som angitt i ett av kravene 1-3, karakterisert ved at subreflektorens anisotrope og reaktive overflateimpedans' oppnås ved å benytte rotasjons-symmetriske spor eller riller (17) i en ellers glatt elektrisk ledende overflate, der rillene har en dybde på ca 0,25 bølge-lengder 71 , og der rillene ligger så tett at det er fler enn ca 2 riller pr bølgelengde i radiell retning.
5. Reflektorantenne som angitt i ett av kravene 1-4, karakterisert ved at røret (12) har en reflekterende overflate som enten er glatt eller hvor det helt eller delvis er benyttet midler for å skape en anisotrop og reaktiv overflateimpedans for å oppnå at bølgene forplanter seg på tilnærmet samme måte langs denne delen av røret enten det elektriske feltet er normalt på overflaten eller det tangerer overflaten, der dette fortrinnsvis oppnås ved å benytte riller i overflaten, enten sirkulære riller (18) der rillenes dybde er ca 0,25 bølgelengder 7«- . eller langsgående riller fylt med dielektrisk materiale (19) i en ellers glatt elektrisk ledende overflate, der rillene har en dybde på ca 0,25/Vk-1 bølge-lengder \ , der £ er den relative permittiviteten til det dielektriske materialet.
6. Reflektorantenne som angitt i ett av kravene 1-5, karakterisert ved at den delen av subreflektoren (13) som ligger innenfor apertur-flaten (16) er utformet som et sentralt konisk eller tilsvarende konvergerende element (20) som har reflekterende egenskaper og som er vendt mot røret (12), slik at innfallende bølger fra bølgelederen (15) reflekteres på en slik måte at det blir balanse mellom det aksielle feltet og det tundtgående feltet som settes opp over aper tur-f laten (16) og slik at den bølgen som reflekteres tilbake i bølgelederen får lav amplitude over et stort frekvens-område .
7. Reflektorantenne som angitt i patentkrav 7 k a r a k terisert ved at den koniske delen (20) av subreflektoren er tilvirket i ett med subreflektoren (13) eller som et sseparat element (20) innsatt i en sentral åpning i subreflektoren (13).
8. Antenne i samsvar med ett av patentkravene 1-7 karakterisert ved at mellomrommet (14) mellom bølgelederen (15) og subreflektoren (13) er helt eller delvis fylt med et dielektrisk element (21), som fortrinnsvis griper inn med bølgelederen (12) og med subreflektoren (13).
9. Antenne i samsvar med patentkrav 8, karakterisert ved at fyllelementet (21) har en sentral tapp (22) vendt mot og opptatt i et motsvarende uttak i det koniske elementet (20) eller fortrinnsvis en ringribbe (23) som griper inn med et ringspor (17) i sub- reflektoren (13).
10. Antenne som angitt i ett av patentkravene 1-9, karakterisert ved at mellomrommet (21) strekker seg litt inn i røret (12) på en slik måte at det i dette området dannes en sylindrisk bølgeleder som har større diameter enn bølgelederen (15), slik at begge de to sirkulære bølgeledermodr TE^ og TM^^ kan forplante seg der, og slik at begge disse blir eksitert av TE^ moduset i bølgelederen (15).