NO163753B - Tenner for prosjektil- eller splintdannende hulladning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en tenner for en prosjektil-eller splintdannende hulladning som oppviser en mantel, et innlegg, en sprengladning og en dekkplate med en sentral tennladning for splintdannelse og i det minste en eksentrisk tennladning til delstråledannelse med splinter.

For en ladning med enten et panserbrytende prosjektil eller som frembringer flere splinter, er det nødvendig for prosjektildannelsen å ha et sentralt resp. aksielt tennsted og for splintdannelsen to diametralt overfor hverandre beliggende tennsteder i området for sprengladningens omkrets.

Et prosjektil av den innledningsvis nevnte art er kjent fra DE-OS 3.501.649.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å fremskaffe en enkelt tenner for en prosjektil- eller splintdannende resp. spiss-dannende ladning som sikrer at begge tennstedene som er nødvendig for splintdannelsen tenner samtidig i området for ladningens omkrets.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de kjenne-tegnende trekkene i krav 1.

Fordelaktige videreutviklinger fremgår av kravene 2 og 3.

Ifølge oppfinnelsen oppnås valg av tennsted i løpet av mikrosekunder, altså tilnærmet uten forsinkelse. Derved egner tenneren ifølge oppfinnelsen seg for samtlige ammuni-sjoner der det er en vekselvirkning og ved hvilke det innen kortest mulig tid må treffes valg for den spesielle ammuni-sjonsvirkningen. En slik ammunisjonstype er en sensortent prosjektilladning, hvilken som regel ikke har noe forhånds-kunnskap til typen av det mål som skal nedkjempes og som etter oppfatting av målet må avgjøre bekjempingstype i løpet av mikrosekunder.

Dersom betjeningsmannskapet eller sensorer måtte oppdage et flyvende legeme 1 form av en drone eller en "stand-off"-bærer, eller at ammunisjonen oppfatter at det dreier seg om et svakt pansret mål, blir den for splintdannelse nødvendige detonatoren tent. Tennrøret innleder da samtidig tenning av de to forsterkningsladningene som er anordnet ved omkretsen av ladningen. Ved sterkt pansret mål, såsom kamppanser,skjer tenningen av detonatoren for den prosjektildannende

ladningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, som viser et utførelseseksempel for oppfinnelsen.

På tegningen viser

fig. 1 en prosjektildannende hulladning, og fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1.

I en. mantel 1 er det anordnet et prosjektildannende innlegg 2, en sprengladning 3, en dekkplate 4 og en sleide 5 med to elektrisk antennbare detonatorer 6,7 i en avstand 9 resp. på en radius 25.

I dekkplaten 4 er det anordnet boringer 11-13 i hvilke det er anordnet forsterkningsladninger 15-17, og i en sikkerhets-avstand 10 til siden fra f orsterkningsladningen 15 er det anordnet en V-formet kanal 18 med raskt reagerende over-før ingsladning 19, såsom sprengstoff. Tennkanalen 18 er anordnet i dekkplaten 4 og kledd med et lag 20 av sjokkbølge-reduserende, porøs plast, såsom polytetrafluoretylen.

Tennkanalen 18 er bygget slik at det sikres full gjennom-tenning, men på den annen side bygges sjokkene innenfor det av plasten dannede tennrøret ned slik at det hverken skjer en for tidlig tenning av den sentrale forsterkningsladningen 15 eller av sprengladningen 3 under tennkanalen. Bare i armert stilling (skarpstilling) Inntar sleiden 5 den stilling som er antydet med heltrukne linjer. Ellers er sleiden 5 i sikret stilling i en ikke virksom stilling 8, som antydet med strekpunkterte linjer.

Ved et sterkt pansret mål tenner den elektrisk utløste detonatoren 6 forsterkningsladningen 15, og denne tenner sprengladningen 3. Sprengladningen former på i og for seg kjent måte et panserbrytende prosjektil på grunn av innlegget 2.

Ved et svakt pansret mål tenner den elektrisk utløste detonatoren 7 overføringsladningen 19 og over denne over boringene 12 og 13 sprengladningen 3 til kjent omdannelse av innlegget 2 til gjennomslagsrelevante splinter. De overfor hverandre beliggende tennstedene 23 og 24 bevirker i spreng-stoffet hverandre skjærende sjokkbølger, og dermed gir innlegget 2 sterkt forskjellige energiomdannelsespotensialer pr. flateenhet og hastighetsvektor. På den måte oppstår det splinter.

Claims (3)

1. Tenner for en prosjektil— eller splintdannende hulladning, som oppviser en mantel (1), et innlegg (2), en sprengladning (3) og en dekkplate (4) med en sentral tennladning (6,15) for splintdannelse og i det minste en eksentrisk tennladning (7,16,17) til delstråledannelse med splinter, karakterisert ved at det på dekkplatens (4) tennside i gjennomgående horinger (11—13) er anordnet en sentrisk anordnet forsterkningsladning (15) og en fra denne ved hjelp av sikkerhetsavstander (25) romlig atskilte to ytterligere diametralt overfor hverandre beliggende forsterkningsladninger (16,17), idet de sistnevnte er forbundet med hverandre over en V—formet tennkanal (18) med en raskt reagerende overføringsladning (19), at det er anordnet to detonatorer (6,7) i en innbyrdes avstand (9) i en sleide (5), og at detonatorene (6,7) i skarpstilling korresponderer med den sentrale forsterkningsladningen (15) resp. med et ved toppunktet for den V-formede kanalen (18) anordnet tennsted (22) for overføringsladningen (19).

2. Tenner ifølge krav 1,karakterisert ved at det i tennkanalen (18) er anordnet et sjikt av sjokkbølge-reduserende materiale, såsom tetrafluoretylen, porøst metall eller en stålullpute.

3. Tenner ifølge krav 1,karakterisert ved at i sleidens (5) skarpstilling ligger detonatoren (7), forsterkningsladningene (16,17) og tennstedene (22-24) på en enhetlig radius (25) utgående fra den sentrale forsterkningsladningen (15) med detonator (6).