NO163476B - Innretning til aa utvide roerender. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av sprengstoff.

Den foreliggende oppfinnelse angår et av to komponenter bestående sprengstoff omfattende (1) et oksyderende stoff som ligger an mot (2) et sprengstoff med brenseloverskudd, dvs. et sprengstoff som har et underskudd av oksygen i forhold til det oksyderbare brensel som det inneholder,

og nærmere bestemt angår oppfinnelsen et sprengstoff omfattende en anorganisk oksyderende substans som befinner seg i nær-heten av, eller som omgir, en blanding med et overskudd av et anorganisk brensel og et oksyderende stoff, og en fremgangsmåte for fremstilling av sprengstoffet og for chargering av borhuller med dette spreng-

stoff.

Ammoniumnitrat, alkalimetallnitrater

og jordalkalinitrater med eller uten bren-seloljer kan brukes i sprengstoffer. I de senere år brukes kommersielt i stor utstrekning som sprengstoff for grube- og utgravingsarbeider en blanding av 94 vektprosent ammoniumnitrat og 6 % petrole-umolje. Anorganiske klorater og perklora-

ter har eksplosive egenskaper, men de blir ikke brukt i større utstrekning på grunn av deres følsomhet for detonering og deres pris. Klorat-, perklorat og ammoniumni-tratbrenselolje-sprengstoffer har den ulem-

pe at de oppfører seg meget uregelmessig i borhuller som inneholder vann, og at de gir liten effekt eller ytelse i tørre hull.

En utvikling av nyere dato på spreng-stoffområdet er bruken av oppslemminger av partikkelformet ammoniumnitrat og et organisk eller anorganisk brensel, eller beg-

ge to, i en mettet oppløsning av ammoniumnitrat. Disse oppløsninger kan være vandige eller ikke vandige, såsom ammo-liakkoppløsninger av ammoniumnitrat eller oppløsninger av ammmoniumnitrat i vann eller vandig ammoniakk. Sensibilisatorene kan bestå av partikkelformede lettmetal-

ler, såsom aluminium, legeringer inneholdende 80 % eller mere aluminium, magne-

sium, legeringer av magnesium inneholdende 60 % eller mere Mg, bor, vanadium, krom, thorium, wolfram og blandinger av aluminium og ferrosilicium. Andre sensibi-isatorer omfatter karbon eller kjente vann-uoppløselige faste nitroorganiske sprengstoffer, såsom trinitrotoluen, celluloseni-

trat, pentaerythritol-tetranitrat, tetryl, RDX, komposisjon B og pentolitt. Alle disse oppslemminger har den fordel sammenlig-

iet med ammoniumnitrat-brenselolje-blandinger at de ikke alvorlig påvirkes av van-

net i borhullene. Metalliserte oppslemnin-

ger har den ytterligere fordel at de skaffer en betydelig større totaleffekt enn de ikke metalliserte oppslemminger dersom metal-

let og oksydasjonsmidlet er brukt i mengder som ikke overstiger de støkiometriske. Hvis man imidlertid bruker mere enn den støkio-metriske mengde av metallet i sprengstof-

fet, skaffer det tilsatte metall forholdsvis ikke mere energi, fordi det ikke finnes til-strekkelig oksygen for å kombinere seg med metallet i et område som vil bidra til dan-nelsen av en brukbar sprengkraft.

Det har vist seg at hvis et anorganisk oksyderende stoff anbringes tilstøtende til et sprengstoff med brenseloverskudd, "vil i den samlede energi oppnådd ved detona-sjon være større enn den som oppnåes med et brenselholdig sprengstoff som har en ekvivalent brenselmengde jevnt fordelt i hele blandingen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en fremgangsmåte for fremstilling av et av to komponenter bestående sprengstoff, som er karakterisert ved at (1) et anorganisk oksyderende stoff anbringes tilstøtende (2) en blanding med brenseloverskudd av et anorganisk brensel og et oksydasjonsmiddel, idet (1) og (2) er i slike forhold at det tilveiebringes minst 0,75 vektprosent og ikke mere enn den stø-kiometriske mengde av brenselet i komponenten (2), beregnet på vekten av (1) og (2). Ved en foretrukket utførelsesform er den anorganiske oksyderende bestanddel et anorganisk oksyderende nitrat og blandingen med brenseloverskudd består av 50 til 75 vektprosent av et anorganisk nitrat og 25 til 50 vektprosent av et lettmetall i en slik mengde at metallet er til stede i mengder fra 0,75 til 8 vektprosent, beregnet på den kombinerte vekt av anorganisk oksyderende nitrat og lettmetall. Som lettmetall anvendes fortrinnsvis aluminium med en slik partikkelstørrelse at det passerer gjennom en 40 mesh Tylersikt og minst 99 % holdes tilbake på en 200 mesh sikt, og mengden av (1) og (2) er slik at det tilveiebringes minst 0,75 vektprosent og ikke mer enn den støkiometriske mengde av brennstoffet i komponenten (2) basert på vekten av (1). Andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse.

Med økende mengder av oksyderbart materiale kan komponenten med brenseloverskudd brukes ved det nedre område, eller fortrinnsvis, dersom aluminiumpulve-ret er en av bestanddelene i en komponent med brenseloverskudd, kan sistnevnte brukes i en mengde som gir 0,75 til 18 vektprosent av aluminium, beregnet på den samlede vekt av komponentene (1) og (2). Helst bør aluminiuminnholdet utgjøre 0,9 til 5 % Al.

Det endelige sprengstoff er således en blanding av (1) oksyderende midler med (2) en blanding med brenseloverskudd av oksyderbare materialer og de i det følgende omtalte oksyderende midler.

Den ovenfor nevnte komponent (1) kan være en kombinasjon av følgende i et hvilket som helst forhold: ammoniumnitrat, natriumnitrat, kaliumnitrat, cesium-nitrat, litiumnitrat, rubidiumnitrat, et hvilket som helst jordalkalinitrat, ammo-niumklorat, alkalimetallklorater, jordalka-[iklorater, ammoniumperklorat, alkalime-tallperklorater og jordalkalimetallperklo-rater samt ammoniumsalter eller komplek-ser av ovennevnte forbindelser.

Komponenten (1) må være i partikkel-form. Den gjennomsnittlige partikkelstør-relse kan være fra 5 mikron til 5 U.S. Tyler mesh-siktstørrelse.

Andre bestanddeler som kan tilsettes til komponenten (1) er flytende hydrokar-bonbrensler, såssom kerosen, dieselolje, petroleumdestillater og uraffinert petro-leum. Hydrocarbonmengden kan utgjøre fra 0 til 10 vektprosent av den anorganiske oksyderende substans.

Hvis et hydrokarbon brukes, kan den oksyderende hydrokarbon-blanding om ønsket geleres. Dette kan oppnåes ved å blan-de en liten mengde av en naturlig gummi eller en addisjonspolymer med høy mole-kylvekt av en a-p monoolefinisk umettet karboksyl- eller sulfonsyre, såsom akryl-syre, og styrensulfonsyre, eller et amid, såsom akrylamid, eller en sampolymeriserbar monomer, med en liten mengde av vandig ammoniakk eller et enverdig alkali for å oppløse eller svelle polymeren til gel-til-stand, med det oksyderende middel eller det oksyderende middel pluss hydrokarbonet. Gelen kan således være vandig eller ikke vandig.

Komponenten (2) av blandingen kan være en blanding av et av de ovenfor nevnte oksydasjonsmidler (1) sammen med en mengde av oksyderbart materiale som er større enn den mengde som er beregnet som oksyderbar ved hjelp av det i oksydasjonsmidlet disponible oksygen.

Det oksyderbare materiale i komponenten (2) kan være findelt karbon eller

et partikkelformet metall eller metalloid,

såsom aluminium, aluminiumlegeringer

med minst 80 % aluminium, magnesium, magnesiumlegeringer med minst 60 % Mg, såsom legeringer med ASTM-betegnelsen ZK10, ZK60, HK31 og AZ31, bor, vanadium, krom, thorium, wolfram, blandinger av disse oksyderbare ingredienser og blandinger av aluminium og ferrosilicium.

Mengden av det oksyderbare materiale i komponenten (2) kan være fra 25 til 80 vektprosent av komponenten. Når det som oksyderbart materiale brukes Al eller Mg, er den foretrukne mengde 30 til 70 vektprosent beregnet på den endelige blanding.

Mengden av oksydasjonsmidlet kan være 20—75 vektprosent beregnet på^ den endelige blanding, men den bør være min-dre enn beregnet for å oksydere den oksyderbare bestanddel til dens høyeste oksy-dasjonstilstand, og den vil variere noe alt etter mengden av de valgfrie bestanddeler i blandingen.

Valgfrie bestanddeler i komponenten (2) er 0—25 vektprosent vann, 0—33 vektprosent formamid og 0—6 % av en i vann svellende polymer, enten som naturlig gummi eller syntetisk polymer.

Således kan komponenten (2) være en tørr blanding, eller den kan være en oppslemming av oksyderbart materiale og oksydasjonsmidlet, eller en gel av sistnevnte bestanddeler.

Den kan også være en vandig eller ikke vandig oppslemming. Hvis ammoniumnitrat eller en blanding av ammoniumnitrat og et alkalimetallintrat, for eksempel NaN03, brukes som oksydasjonsmiddel, kan således nitratene oppløses i en minimal mengde vann, eller NH3, eller vandig ammoniakk. Eksempler på ammoniakk-nitrat-oppløsninger med lite eller intet vann er de blandinger som er i handelen under navn-ene «Spensol D» og Divers-fluidum. Når en oppslemming dannes, er det fordelaktig, men ikke nødvendig, at noe av oksydasjonsmidlet sammen med den oksyderbare substans er suspendert i en mettet oppløsning av oksydasjonsmidlet.

Hva angår komponenten (1), foretrek-kes en blanding av 94 vektprosent av ammoniumnitrat av gjødningsmiddelkvalitet og 6 % brenselolje. For denne blanding brukes forkortelsen ANBO.

Hva angår komponenten (2) har de foretrukne blandinger følgende sammen-setning i vektprosenter:

Partikkelstørrelsen av aluminium kan være fra 325 Tyler mesh til 20 mesh. Den foretrukne partikkelstørrelse av aluminium er den som passerer gjennom en 40 mesh Tyler- sikt og hvor 99 % holdes på en 200 mesh-sikt.

Hvis ønsket, kan komponenten (2) inneholde fra 5 til 25 %, beregnet på vekten av de andre bestanddeler, av en nitroorganisk sensibilisator. Den nitroorganiske bestanddel kan være tilstede enten som en tørr blanding eller som en pasta eller oppslemming.

Det finnes forskjellige måter for å chargere et borhull med de av to komponenter bestående sprengstoffer ifølge oppfinnelsen.

Ved en arbeidsmåte brukes avvekslende lag av sprengstoffet og stampemateriale. Sprengstoffet med brenseloverskudd anbringes i ett eller flere av de lavere lag og dekkes deretter med en oksyderende bestanddel, for eksempel en blanding av 94 % ammoniumnitrat og 6% brenselolje.

Ved en annen arbeidsmåte blir plast-poser med et sprengstoff med brenseloverskudd anbrakt i avstander i avvekslende lag med en ammoniumnitrat-brenseloljeblanding.

Ved en tredje arbeidsmåte, anbringes en metallisert oppslemming, f. eks. en oppslemming av 10—15 % vann, 8—10 % formamid, 25 % eller mere partikkelformet aluminium med 40—100 mesh og resten ammoniumnitrat eller en blanding av ammoniumnitrat og natriumnitrat, på bunnen av

et borhull og hullet fylles deretter med ammoniumnitrat (94 %)-brenseloljeblanding

(6 %), i hvilket poser med den ovenfor beskrevne oppslemming er opphengt. Oppslemmingen i systemet kan være en oppslemming i hvilken en mettet oppløsning av ammoniumnitrat har suspendert litt partikkelformet ammoniumnitrat og et fast nitroorganisk sprengstoff, f. eks. TNT, cel-lulosesnitrat eller andre velkjente nitroorganiske forbindelser som kan detoneres med høytrykks-tennsatser.

Det finnes mange andre variasjoner av blandingen av de to komponenter i sprengstoffet ifølge oppfinnelsen. Det er bare viktig at en av komponentene har brenseloverskudd i forhold til oksydasjonsmidlet og at den andre komponent er et oksydasjonsmiddel som beskrevet under (1), og at sistnevnte komponent støter inn til blandingen med brenseloverskudd.

For å detonere sprengstoffet, kan man bruke en høytrykks-tennsats forsynt med en elektrisk fenghette. Fenghetten bør fortrinnsvis være en nr. 8 eller større hette og helst en Engineer Special fenghette ekvivalent med en nr. 10 elektrisk fenghette. Tennsatsen kan være RDX, pentolitt, presset tetryl, formede charger såsom GG2 eller GG4, eller andre velkjente høy-trykk-detonasjonstennere. Mengden av tennsatsen som er nødvendig er tildels avhengig av den brukte type og tildels av størrelsen av chargen i borhullet. Den elektriske fenghette forbindes med en ledning som på sin side forbindes med en reguler-bar elektrisk strømkilde hvorfra strømmen gjennom ledningene kan tilføres hetten i det ønskede tidspunkt.

Sprengstoffene og fremgangsmåten for deres fremstilling og for chargering i borhullet kan brukes for alle slags spreng-ningsoperasjoner, deriblant for metall - bergverksdrift, kalkstenbrudd, sandgruber, utgravningsarbeider for konstruksjon av bygninger eller dammer, byggestenbrudd, overflatedam-operasjoner og for underjor-disk grubedrift.

Uttrykket «tilstøtende» brukt i beskri-velsen og påstandene betyr at komponenten (2) støter inn til, ligger ved, er omgitt av, i berøring med eller i liten avstand fra komponenten (1).

Fremgangsmåten for chargering av borhuller består i å anbringe den oksyderende bestanddel definert i (1) tilstøtende til den i (2) definerte blanding med brenseloverskudd i ett eller flere lag i borhuller, og å forsyne sprengstoffet med en eller flere høyhastighets-tennsatser. For å opp-nå de beste resultater, bør brenselover-skuddsdelen av sprengstoffet ligge nær bunnen av borhullet eller nær det område som trenger den største sprengeffekt for å flytte fjellformasjoner eller malm fra overflaten. Forholdet mellom (1) og (2) i hvilket som helst lag eller borhull kan være fra 2 : 1 til 20 : 1, avhengig tildels av brenselet i komponenten (2) og tildels av arten av den struktur som skal sprenges.

Eksempel 1:

I dette forsøk i en kull-daggrube, ble 20 huller med en gjennomsnittlig dybde på 14,6 meter og en diameter på 0,37 meter fyllt med ca. 1,22 meter jord. Hullene ble boret i tre rekker, hver med 6, 7 og 7 huller og var i en avstand på 11,3 meter i en enkel rekke og 10,1 meter mellom rekkene. I hvert hull ble innført 54,4 kg av 94 % NH4-NO3-6 % brenselolje. Deretter ble i hullet anbrakt 11,3 kg av en blanding med bren-selsoverskudd inneholdende ca. 10 % f orm-amid, ca. 12 % vann, 30 % aluminiumpul-ved med 40—100 mesh, 1 % karayagummi, 10 % natriumnitrat og resten ammoniumnitrat, og armert med 0,45 kg av en HDP-1 tennsats (en presset blanding av 20—30 vektprosent TNT og 70—80 % RDX) forbundet med en lunte, 54,4 kg av en 94 % NH4NO3-6 % brenselolj e-blanding ble hellet over toppen av den aluminiserte oppslemming. 163 kg av den ovenfor nevnte NH4N03-brenselolj e-blanding i poser ble anbrakt på toppen av oppslemmingen. Der etter ble tilsatt 11,3 kg av den ovenfor beskrevne aluminiserte oppslemming, også armert med 0,45 kg av en HDP-1 tennsats forbundet med en lunte, og over dette ble hellet 54,4 kg av 94 % NH4NOs-6% brenselolj eblandingen. Chargeringen ble avslut-tet med 54,4 kg av NH4NOs-6% brenselolj eblandingen anbrakt i poser, og derpå dekket med 7,92 meter stampemateriale.

Hullene ble detonert i en serie på 4 hull i hver av de første to sprengninger, og tre hull i hver av de neste fire sprengninger.

Resultatene av disse sprengninger var udmerkede. Materialet som dekket kullet ble godt brutt for å tillate en forholdsvis lettvint mekanisk håndtering, og hele dekk-sjiktet var fjernet fra kullåren så at det ikke trengtes noen tilleggssprengning. Kruttfaktoren ble beregnet til 1,87 m<3> pr. 0,45 av sprengstoffet.

Under den kommersielle grubedrift av denne grube, når det bruktes bare 94 % NH4N03-6 % brenseloljeblanding som sprengstoff, i borhuller med sammenlign-bar størrelse sprengt i sammenlignbare serier, var den maksimale hullavstand 9,15 x 10,4 meter. Den antatte kruttfaktor var 1,54 m<3> pr. 0,45 kg sprengstoff.

I en annen forsøksserie i den samme kullgrube, under bruk av et enkelt uavbrudt lag av sprengstoffer som hadde et sprengstoff med brenseloverskudd anbrakt mellom et oksydasjonsmiddel, ble 21 hull med en dybde på ca. 13,7 m og en diameter på 0,37 meter boret i tre rekker, 7 hull i rek-ken, med en avstand på 12,2 meter mellom hullene i en enkel rekke og 10,4 meter mellom rekkene. Bunnen av hvert hull ble fyllt til ca. 1,2 meter. På bunnen av hvert hull ble anbrakt 54,4 kg av ANBO (94 % ammoniumnitrat-6 % brenselolje), deretter 11,3 kg av den ovenfor beskrevne aluminiserte ammoniumnitratoppslemming, og 54,4 kg av løst ANBO ble pakket rundt den aluminiserte oppslemming. Ytterligere 15,4 kg av ANBO ble tilsatt i poser, og ytterligere 11,3 kg av aluminisert oppslemming, dekket med 54,4 kg av løst ANBO og 54,4 kg av ANBO i poser på toppen av sprengsøylen. Hver 11,3 kg av den aluminiserte oppslemming ble armert med 0,45 kg av en HDP-1 tennsats som var forbundet med en 21,4 meters lunte. Chargene ble detonert ved hjelp av elektriske midler. Mengden av materialet sprengt fra toppen av kullåren var gjennomsnittlig ca. 1730 m<3> pr. hull. Dette representerer en kruttfaktor på ca. 1,98 m<3 >pr. 0,45 kg av sprengstoffet.

I tabellen nedenfor angis de viktigste dataer for chargestørrelsen i hvert hull.

I hvert hull i dette eksempel fantes bare en eneste uavbrutt søyle av sprengstoff inneholdende en oppslemming med brenseloverskudd av aluminium og ammoniumnitrat suspendert i en mettet ammo-niumnitratoppløsning, lagdelt mellom ammoniumnitrat-brenselolje blandingen i forskjellige nivåer av sprengsøylen.

Tallene viser at en temmelig stor varia-sjon av forhold mellom den aluminiserte oppslemming og ANBO kan brukes ved oppfinnelsen.

Eksempel 2:

I denne forsøksserie ble to rekker av hull, hver rekke inneholdende ni huller, hvis dybde varierte fra 16,8 til 19,2 meter og med en diameter på 0,27 meter og en avstand på 7,94 x 9,06 meter, fyllt med 2 og 3-lags sprengstoffcharger. Til de 6 front-huller som var lengst til høyre og de tre huller som var lengst til høyre i den bakre rekke ble tilsatt 22,6 kg av en oppslemming av 10 % formamid, 12 % vann, 30 % alu-miniumpulver med 40—100 mesh, 1 % gummi, 10 % NaNOa og resten NH4N03 og 136 kg av en 94 % NH4N03-6 % brenselolj eblan-ding som omsluttet den aluminiserte oppslemming. To 0,45 kg pentolitt-tennsatser ble anbrakt i oppslemmingen. Tennsatsene ble forbundet ved en lunte med en elekrisk detonasjonsenhet. Over dette laget ble an brakt 4,58 meter av stampemateriale. Deretter ble 90,6 kg av ANBO chargert med 0,45 kg av pentolitt anbrakt i hullet og 6,1 meter av stampemateriale ble tilsatt.

Til de resterende huller ble tilsatt 11,3 kg av den ovenfor beskrevne aluminiserte oppslemming og 136 kg av ANBO armert med en 0,45 kg pentolitt-tennsats. Dette lag ble dekket med 3,05 meter av stampemateriale. Det neste lag inneholdt 68 kg ANBO, 11,3 kg av den aluminiserte oppslemming og 0,45 kg av pentolitt. Dette mellomlag ble dekket med 3,05 meter stampemateriale. Det øvre lag besto av 45,3 kg ANBO chargert med 0,45 kg pentolitt. Over dette øvre lag befant seg 7,32 meter av stampemateriale. Alle pentolitttennsatser var forbundet med lunter.

Ved detonering av disse hull ble det overliggende materiale i gruben sprengt til størrelser som lot seg mekanisk håndtere. Det er beregnet at den gjennomsnittlige kruttfaktor er 2,19 m<3> pr. 0,45 kg av sprengstoff.

Den normale avstand i denne grube med 96 % NH4N03-6 % brenselolje, under bruk av borhuller med samme størrelse, med samme vekt av ANBO som i forsøks-sprengningene, de samme typer av tennsatser og den samme chargeringsmåte var 6,85 x 7,92 meter. Den beregnede kruttfaktor er 1,79 m<3> pr. 0,45 kg sprengstoff.

Eksempel 3:

Ved disse forsøk ble to rekker av huller med en diameter på 0,27 meter og med dybder fra 17,5 til 18,6 meter boret i et fjellmateriale som dekket en kullåre. Front-rekken hadde 7 og den bakre rekke hadde 8 huller i vekslende forhold med en avstand på 9,15 meter for hvert hull i en enkel rekke og 7,92 meter mellom rekkene, som vist ved følgende mønster:

Dataer vedrørende disse hull finnes i den følgende tabell.

Hvert av hullene 1, 4 og 5 ble chargert med 136 kg ANBO, 11,3 kg av en oppslemming av 10 % formamid, 12 % vann, 10 % natriumnitrat, 30 % aluminium med 40— 100 Tyler-mesh, 1 % naturlig gummi og resten ammoniumnitrat og 0,45 kg pentolitt-tennsats. 3,05 meter stampemateriale ble anbrakt på denne del av sprengstoffet. Det andre lag inneholdt 90,6 kg av ANBO, 11,3 kg av den ovenfor beskrevne metalliserte ammoniumnitrat-oppslemming og 0,91 kg av pentolitt. 3,05 meter av stampemateriale ble anbrakt over dette lag. Topplaget inneholdt 58,9 kg av ANBO og 0,45 kg av pentolitt-tennsats. 7,0 meter av stampemateriale ble anbrakt på dette lag.

Chargen i hullene 2 og 3 adskilte seg bare derved at opplaget inneholdt bare 45,3 kg av ANBO.

Chargen i hullene 6, 10, 11, 12 og 13 besto av 159 kg ANBO, 11,3 kg av den ovenfor beskrevne aluminiserte ammoniumnitrat-oppslemming og 0,45 kg pentolitt-tennsats. 4,58 meter av stampematerialet ble anbrakt over dette lag. Det andre lag besto av 68 kg ANBO og en 0,45 kg pentolitt-tennsats. Dette ble dekket med 2,44 meter stampemateriale. Topplaget inneholdt 45,3 kg ANBO og 0,45 kg pentolitt-tennsats.

Chargen i hullene 7, 8, 9, 14 og 15 adskilte seg bare fra de ovenfor nevnte derved at det andre lag inneholdt 90,6 kg ANBO og 2,14 meter stampemateriale mellom det andre lag og topplagene.

Hvert hull ble armert med en Engineers fenghette forbundet med en 0,45 pentolitt-tennsats ved hjelp av en lunte. Detonerin-gen skjedde i serie ved hjelp av elektriske f j ernstyringsmidler.

Huller 1—5 ble detonert først. Dette fylte gruben, og det syntes som om chargen var for kraftig for forholdene i gruben.

De resterende hull ble detonert i følg-ende rekkefølge:

Den beregnete kruttfaktor var 2,19 m<3>

pr. 0,45 kg sprengstoff.

Fjellmateriale over kullåren ble sprengt

bort på en tilfredsstillende måte og dannet

stykker med en størrelse som lett lot seg

fjerne av mekanisk utstyr i gruben.

Den normale avstand under bruk av

ANBO og en tennsats bare i denne grube

er 6,85 x 7,92 meter.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av

et av to komponenter bestående sprengstoff, karakterisert ved at (1) et anorganisk oksyderende stoff anbringes til-støtende (2) en blanding med brenseloverskudd av et anorganisk brensel og et oksydasjonsmiddel, idet (1) og (2) er i slike forhold at det tilveiebringes minst 0,75 vektprosent og ikke mere enn den støkiome-triske mengde av brenselet i komponenten (2), beregnet på vekten av (1) og (2).

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert yed at det som anorganisk oksyderende bestanddel anvendes et anorganisk oksyderende nitrat og at det som blanding med brenseloverskudd anvendes en blanding bestående av 50 til 75 vektprosent av et anorganisk nitrat og 25 til 50 vektprosent av et lettmetall og i en slik mengde at metallet er til stede i mengder fra 0,75 til 8 vektprosent, beregnet på den kombinerte vekt av anorganisk oksyderende nitrat og lettmetall.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 til 2, karakterisert ved at det som lettmetall anvendes aluminium med en slik partikkelstørrelse at det passerer gjennom en 40 mesh Tyler-sikt og minst 99 % holdes tilbake på en 200 mesh sikt og mengden av (1) og (2) velges slik at det tilveiebringes minst 0,75 vektprosent og ikke mer enn den støkiometriske mengde av brennstoffet i komponenten (2) basert på vekten av (1) og (2).

4. Fremgangsmåte for fremstilling av et av to komponenter bestående sprengstoff som angitt i påstand 1 til 3, karakterisert ved at (1) en blanding av 94% ammoniumnitrat og 6 % brenselolje anbringes tilstøtende en oppslemming bestående i det vesentlige av 10 til 15 vektprosent vann, 5 til 10 vektprosent formamid, 25 til 50 vektprosent aluminium med 40 til 200 mesh, 15 til 25 vektprosent natriumnitrat, 0 til 3 % av en i vann svellende gummi, og resten ammoniumnitrat, idet de samlede nitrater er i en mengde fra 35 til 60 %, og mengden av komponentene (1) og (2) er slik at den skaffer minst 0,75 vektprosent, beregnet på den kombinerte vekt av (1) og (2), av Al og ikke mer enn den støkiometriske mengde som er nødven-dig for å reagere med de oksyderende bestanddeler i (1) og (2).

5. Fremgangsmåte for chargering av borhuller med et av to komponenter bestående sprengstoff som angitt i påstandene 1 til 4, karakterisert ved at på bunnen av borhullet (1) anbringes en anorganisk oksyderende bestanddel tilstøt-ende i borhullet (2) en blanding med brenseloverskudd av en anorganisk oksyderende bestanddel og et anorganisk brensel, og sprengstoffet utstyres med høytrykks- de-toneringsmidler.