NO163052B - Anordning ved kjoeretoey med loefteanordning for aa kompensere avvikelser i stillingen paa lasten paa loefteanordningen i forhold til kjoereunderstellet. - Google Patents

Description

Transportbeholder.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en transportbeholder

som er åpen oppad og har utadrettet flens ved overkanten samt uttrukne veggpartier og utsparinger i flensen som danner anlegg for fremspring på beholderens utside ved henholdsvis stuing og stabling av flere ens beholdere, idet en overliggende beholder er orientert i samme retning som den underliggende ved stabling og dreiet 180°

i forhold til denne ved stuing.

Ved kjente transportbeholdere av denne art benyttes det van-ligvis forskjellige flensutsparinger for stabling og for stuing.

Por eksempel beskrives det i svensk patentskrift nr. 167-115 en slik beholder som er forsynt med et sett utvendige fremspring for stabling og en rundtløpende avtrapping i sideveggen for stuing. Denne * konstruksjon fordyrer fremstillingen av beholderen ved at den krever en mer komplisert form. Samtidig blir den innvendige be-holderflate unødvendig ujevn, hvilket hindrer en fullstendig tøm-ming av beholderen i de tilfeller den benyttes for korn- eller pulverformet gods.

Hensikten med oppfinnelsen har derfor vært å frembringe en transportbeholder av den art som er nevnt innledningsvis, hvor de samme fremspring benyttes som støtte ved både stabling og stuing. Dessuten var det et ønske å utforme fremspringene slik at de fikk en mest mulig avstivende virkning på sideveggene.

I henhold til oppfinnelsen er det frembragt en transportbeholder som omfatter to ribbeformete fremspring som er plassert i avstand i tverretning og strekker seg over hele beholderens høyde utvendig på en av dens endevegger, idet hvert fremspring er avtrappet innad over den nederste del, og hvorover flensen er utsparet for opptak av den nedre kant til en beholders tilsvarende fremspring ved stabling, mens den andre endevegg er trukket ut ved sin øverste del for å oppta den nederste del av en annen ens beholders tilsvarende fremspring ved stuing, samt et ribbeformet sideveggfremspring av liknende art som de første, plassert på

hver sidevegg ved den uttrukne endevegg med en utsparing i den overliggende del av flensen for opptak av den nedre kant til en ens beholders sideveggfremspring ved stabling, mens sideveggene opptil den førstnevnte endevegg er trukket ut ved sin øverste del for å oppta den nederste del av en annen ens beholders sideveggfremspring ved stuing.

Ved siden av å virke etter den hensikt som er angitt foran, vil en transportbeholder utformet som angitt ovenfor dessuten be-tinge et lavt materialforbruk sammenliknet med tilsvarende kjente beholdere. Dette har sin årsak delvis i de ribbeformete fremspring som forsterker konstruksjonen slik at veggtykkelsen kan senkes og delvis i den enklere form med færre fremspring.

En utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet under henvisning til den medfølgende figur som viser et perspektivriss av et eksempel på en beholder i henhold til oppfinnelsen.

I figuren sees en firkantet kasse 20 som i planriss er stort sett rektangelformet og som er forsynt med to utvendige avstivere 21 på en kort endevegg 22, hvilke strekker seg mellom en horisontal sarg eller flens 23 som forløper rundt kassena øvre om-krets og kassens bunn 24, idet hver avstiver 21 er avtrappet mellom endene som antydet ved 25- To alternative avstiverarrangementer 21 er vist i denne utførelsesform, idet den ene er en enkel avstiver (venstre side), mens den andre er en dobbel avstiver (høyre side). Den motstående korte endevegg 26 er trukket tilbake for å frembringe et anslag 27 i samme avstand nedover kassen som trinnet 25

i avstiverne 21.

På kassens sidevegger 28 er der anordnet i retning mot endeveggen 26 en utvendig avstiver 29 som er avtrappet ved 30 på tilsvarende måte som avstiverne 21 på endeveggen 22. I retning mot kassens 20 andre ende 22 er der anordnet samvirkende utsparinger utformet halvveis nedover veggen med anslag som er anordnet på linje med hverandre tvers over kassens bredde.

Kassesargen 23 over avstiverne 21 er utsparet som antydet

ved 32 slik at det frembringes to tversgående, atskilte anslag. Sargen 23 langs hver side 28 er utsparet som antydet ved 33 slik at det dannes anslag fra over hver avstiver 29 til den tilsvarende utsparing 31-

Når to kasser 20 er orientert i samme retning, kan den ene stables over den andre. Det vil fremgå at endeflatene av avstiverne 21 på den øverste kasse da hviler på anslagene 32 i den underste kasse, endeflatene på avstiverne 29 på den øverste kasse hviler på anslagene 33 i den underste kasse og bunnen 24 i den øverste kasse hviler på sargen 23 i den underste kasse over endeveggen 26.

Når imidlertid den øverste kasse blir dreiet 180° i forhold til den underliggende, kan den øverste kasse stues sammen med den underste. Trinnene 25 på avstiverne 2.1 i den øverste kasse vil da hvile på sargen 23 over endeveggen 26 i den nederste kasse med endeflatene til disse avstivere 21 plassert over anslaget 27, trinnene 30 i avstiverne 29 vil hvile på sargen 23 over utsparingene 31 til den nederste kasse med endeflatene av avstiverne 29 plassert i avstand fra hverandre over anslagene i utsparingene 31 og den' ytre flate av anslaget 27 i den øverste kasse hvilende på sargen over endeveggen 22 i den nederste kasse.

Det vil være klart at i hver orientering av kassene (det vil si stabling eller stuing) vil den øverste kasse være i inngrep med den underste, i første tilfelle bare til dybden av utsparingene i sargen og i det andre tilfelle til halve dybden av den øverste kasse.

I s.tablestillingen vil det bemerkes fra anordningen av utsparingene 32 og 33 at avslutningene av disse utsparinger tilveiebringer stoppanordninger for å hindre den øverste kasse i å gli lengdeveis eller sideveis i forhold til den underliggende kasse.

Avstiverne 21 og 29 er slik utformet at deres øvre utvendige sider er vertikale og flukter med den ytre kant av sargen 23 i den øverste kasse. Avstiverne 21 er sammenpasset med avstiverne 34 på den motstående endevegg 26, idet de strekker seg vertikalt nedover i kassens halve dybde. Disse er anordnet slik at når to kasser for eksempel transporteres på en transportør med endeflatene mot hverandre, vil to vertikale og plane flater komme i kontakt. Dette hindrer at kassene rir opp, hvilket skjer hvis to> skrånende flater bringes i berøring med hverandre under slike betingelser.

Parene av avstiverne 2.1 og 34 og en del av sargen 23 som strekker seg mellom hvert par, tilveiebringer hensiktsmessige håndtak for håndtering av kassen.

Det kan være ønskelig å forsyne den kasseliknende beholder 20 med et lokk og det er blitt funnet at den mest tilfredsstillende form for lokk er en flat plate hvis ender fortrinnsvis er så rettvinklet som mulig. Por å tilpasse et slikt lokk blir anslagene 32 og 33 fortsatt rundt sargen 23 slik at sargen over hver endevegg 22 og 26 er utspart for tilveiebringelse av seteanslag og hjørnene av sarganslaget gjøres fortrinnsvis så rettvinklet som mulig. Ingen utsparte sarganslag er anordnet ved de deler av sideveggene 28 som befinner seg over anslagene 31- Lokket hviler ganske enkelt på dette sarganslag for å lukke den kasseliknende beholder.

Som følge av denne modifikasjon må det gjøres en foranstalt-ning for å stable den ene beholder oppå den andre og dette utføres ved å anordne spor i det utsparte anslag direkte over avstiverne. Sporene over avstiverne 29 skråner mot en side slik at avstiverne kan plasseres på det utsparte anslag ved omtrent midtpunktet av kassen og gli inn i sporene, mens sporene på veggen 22 vil skråne svakt,til begge sider .og være rikelig avrundet ved topphjørnene for å lette innføringen av avstiverne 21.

Innretninger kan anordnes for å holde lokket på plass på kassen. Slike innretninger består i å anordne klemmer eller feste-anordninger, for eksempel av metall ved to nabohjørner av kassen slik at en ende eller side av lokket kan gli inn under disse innretninger for å hvile på sarganslaget. Pastholdelseselementer kan så om ønsket, anordnes ved de andre hjørner.

Dybden av sarganslaget er den samme eller ubetydelig mindre enn dybden av lokket, slik at når den stengte kasse blir værpåvir-ket, vil regn være mindre tilbøyelig til å. bli, innfanget og løpe inn i kassens indre.

Sarganslaget kan om ønsket være perforert for å sikre at eventuelle små mengder regn som trenger seg forbi lokket, vil sive ut gjennom hullene istedenfor inn i det indre av kassen.

Det kan være hensiktsmessig å skjære bort en del av den opp-høyde del av sargen, fortrinnsvis ved midten på en side for å lette gripingen av lokket når dette skal fjernes. En slik ut-skåret del må være på den side av kassen som er lengst borte fra de fastholdende klemmer eller fe steanordninger.

Claims (1)

1. Transportbeholder som er åpen oppad og har en utadrettet flens ved overkanten samt uttrukne veggpartier og utsparinger i flensen, som danner anlegg for fremspring på beholderens utside ved henholdsvis stuing og stabling av flere ens beholdere, idet en overliggende beholder er orientert i samme retning som den

   o

   underliggende ved stabling og dreiet 180 i forhold til denne ved stuing, karakterisert ved at den omfatter to ribbeformete fremspring (21) som er plassert i avstand i tverr-retning og strekker seg over hele beholderens høyde utvendig på en av dens endevegger (22), idet hvert fremspring (21) er avtrappet innad (ved 25) over den nederste del, og hvorover flensen (23) er utspart (ved 32) for opptak av den nedre kant til en beholders tilsvarende fremspring (21) ved stabling, mens den andre endevegg (26) er trukket ut ved sin øverste del (ved 27) for å oppta den nederste del av en annen ens beholders tilsvarende fremspring (21) ved stuing, samt et ribbeformet sideveggfremspring (29) av liknende art som de første, plassert på hver sidevegg (28) ved den uttrukne endevegg (26) med en utsparing (33) i den overliggende del av flensen (2 3) for opptak av den nedre kant til en ens beholders sideveggfremspring (29) ved stabling, mens sideveggene (28) opptil den førstnevnte endevegg (22) er trukket ut ved sin øverste del (ved 31) for å oppta den nederste del av en annen ens beholders sideveggfremspring (29) ved stuing.