NO162938B - Fremgangsmaate og anordning for simultan tonekoding. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører framgangsmåte og anordning

for flertrinns simultan tonede'koding, og mer spesielt flertrinns simultan tonedekoding på et sekundært område,

slik som en radiosender. De kodete tonene sendes fra et sendepunkt til en senderdekoder som tjener til å styre senderdriften.

Denne oppfinnelsen er relatert til U.S.-patent

3,577,080 til Cannalte og er tatt med som referanse. I Cannalte-patentet føres et kort støt av en "vakt-tone" med

høy amplitude over en enkelt lydkanal fra et sendepunkt til en sekundær overføringsdekoder i den hensikt å aktivere en kontrollfunksjon på senderstedet. Etter at overførihgs-dekoderen har mottatt et lydsignal med "vakt-tone" på høyt nivå, overfører sendepunktet forskjellige toner (funksjons-toner) over lydkanalen for å påvirke forskjellige styre-funksjoner i senderen.

Oppfinnelsen er en forbedret utførelse av over-før ingsdekoderen som benytter styresignalsystemet til Cannelte-patentet. Ifølge signaliseringssystemet, når et sendepunkt vil sende en kommando til en sekundær sender-stasjon, sender det en to tones sekvens via ei telefon-

linje. Som nevnt refereres den første tonen til s^m en vakt-tone med høyt nivå. Det er en fast frekvens og tjener til å forberede senderen på å motta en andre tone. Den andre tonen refereres vanligvis til som en funksjonstone. I motsetning til vakt-tonen kan funksjonstonen være en av

mange forskjellige frekvenser. Hver funksjonstonefrekvens uttrykker en unik kommando når den mottas av senderen. Siden overføringsdekoderen ikke vet hvilken funksjonstone som vil bli sendt etter at den mottar en vakt-tone på høyt nivå, benytter den tidligere kjente overføringsdekoderen en separat dekoderkrets for hver av de mulige definerte funksjonstonene. Behovet for å repetere en tonedekoder for hver tone har mange ulemper, noen av dem er høy kostnad, store dimensjoner, mange deler og komponenter som er svært følsomme overfør forandringer i omgivelsene. Disse komponentene trenger manuell justering og har vist seg å drive med tid, vibrasjon og temperatur. Hver tonedekoder opererer også uavhengig, og det er derfor mulig for mer enn én av de flertrinns tonedekoderne å indikere simultant en deteksjon av en tilknyttet tone og således skape udefinerte misforhold.

Det er et formål med denne oppfinnelsen å frem- skaffe en enkelt tonedetektor for å dekode alle de mulige funksjonstonene.

Det er et videre formål med oppfinnelsen å frem- skaffe en tonedetektor som vil velge bare den sterkeste tonen som er til stede.

Det er også et formål med oppfinnelsen å fremskaffe en dekoder som benytter både den gjennomsnittlige perioden til en samplet del av den mottatte tonen og variansen i hver periode innenfor samplingen som en indikasjon på gyldig deteksjon av en funksjonstone.

Oppfinnelsen er en framgangsmåte og anordning for å dekode signaler mottatt i serie. Dekoderen omfatter en krets i for å beregne perioden til hvert signal i ei gruppe av signalene som er mottatt i serie. Dekoderen beregner gjennomsnittet av periodene i gruppa og beregner den gjennomsnittlige variansen i gruppa. Ekstra kretser i dekoderen beregner en gjennomsnittlig variansterskel. Deteksjonskretsen i dekoderen tar den gjennomsnittlige perioden, den gjennomsnittlige variansen og den gjennomsnittlige variansterskelen i gruppa av signaler og lager et deteksjonssignal når den gjennomsnittlige perioden forblir konstant, og den gjennomsnittlige variansen forblir under den gjennomsnittlige variansterskelen i en forutbestemt minimal tidsperiode.

Ei utførelsesform av oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor med henvisning til vedlagte tegninger, der

figur 1 viser et skjematisk blokkdiagram av over-før ingsdekoderen ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser et kretsdiagram av vatians-beregningsblokka i figur 1,

figur 3 viser et kretsdiagram av varians-referanseterskelblokka i figur 1,

figur 4 viser et kretsdiagram av frekvens-terskelfilterblokka i figur 1,

figur 5 viser et flytskjema av bakgtunnsaktiviteten i en programvare-utførelse av overføringsdekoderen ifølge oppfinnelsen, og

figur 6a og 6b er flytskjemaer av forgrunns-aktiviteten i en programvare-utførelse av

overføringsdekoderen ifølge oppfinnelsen.

Figur 1 viser et skjematisk blokkdiagram av over-før ingsdekoderen ifølge oppfinnelsen. Dekoderen avgjør om en gyldig tone er mottatt i en forubestemt minimal tidsperiode. Dekoderkretsen i figur 1 begynner å operere når en akt iveringstast aktiveres i styreenheten 10. Styreenheten 10 kan være enhver del av senderen som dekoderen er en del av. Styreenheten 10 kan eksempelvis være bare lamper og en akt iveringstast på et panel som er under operatørstyr ing.

Operasjon av akt iveringstas ten på styreenheten 10 utløser et enkelt støt 11 som reagerer på en aktiverings-puls på enkeltstøtutgangen. Akt iveringspulsen er et inngangssignal til innsti 11ingsinngangen på flip-flop 12. Q-utgangen på flip-flop 12 er et avbrytende akt iver ings-signal som avblokkerer utgangssignalet fra en nu)1-gjennomgående detektor 13 ved å aktivere AND-port 14. Q-utgangssignalet fra flip-flop 12 og utgangssignalet fra den nullgjennomgående detektoren 13 forsyner de to inngangene til AND-porten 14. Den nullgjennomgående detektoren 13 reagerer på lydtoner ved sin inngang for å gi et opprettet utgangssignal av den samme frekvensen som lydtoneinngangen. Ved hver negativ til positv overgang av inngangssignalet på den nullgjennomgående detektoren 13 genereres et avbrytende signal som tjener som tidsbasis for dekoderen. Utgangssignalet fra AND-porten er et avbrytende signal (I) som tjener til direkte å klokke en del av dekoderen. En delekrets 15 for deling med N/2 deler det avbrytende signalet med en verdi N/2 der N er antallet av sampleregistere i dekoderen (vil bli omtalt seinere). Hvis N er lik åtte, tjener delekretsen 15 til å gi ut en puls hver fjerde gang det avbrytende signalet (I) oppstår. Utgangssignalet fra delekretsen 15 er et sekundært avbrytende signal merket 2I/N i figur 1. De to signalene I og 21/N gir alle klokkeinngangssignalene til de forskjellige komponentene i dekoderen i figur 1. Hver klokkepuls tillater at dekoderen kan utføre en ny beregning.

Et register 16, et lager register 17 og ei fritt-løpende klokke 18 samarbeider for å lagre en analog verdi som representerer den tida når det oppstår to påfølgende avbrytende signaler (I). Register 16 og lagerregister 17 mottar det avbrytende signalet (I) ved sine klokke-innganger. Når register 16 mottar det avbrytende signalet (1) ved sin klokkeinngang, lagrer det og holder avlesningen av den frittløpende klokka 18 som er til stede på dets lastinngang. Register lager 17 lagrer informasjonen som er til stede på last inngangen som reaksjon på mottak av det avbrytende signalet (I) på klokkeinngangen. Den informasjonen er innholdet i register 16 som representerer

i den analoge verdien av den frittløpende klokka 18 ved det foregående avbrytende signalet (I) fra den nullgjennomgående detektoren 13. Verdiene lagret i register 16 og register lager 17 sammenliknes i en diskriminator 19. Den analoge differansen i verdi mellom register 16 og register-lager 17 representerer tidsperioden mellom påfølgende avbrytende signaler (I), som er f rekvensper ioden til den innkommende tonen.

Differansesignalet fra diskriminator 19 er lastinngangssignalet til en periodesamplebuffer 21;som holder de N siste utgangssignalene på diskriminator 19. Periodesamplebufferen 21 skifter sitt innhold som reaksjon

på det avbrytende signalet (I) mottatt på sin klokke-

inngang. Ved å skifte innholdet i periodesamplebufferen 21, føres differansesignalet fra diskriminator 19 inn i det første bufferområdet. Innholdet i det Nte bufferområdet slippes, og det Nte bufferområdet antar verdien som på

forhånd var i det N-l bufferområdet. Ved hver sekundære avbrytelse (2I/N) føres de N utgangssignalene fra periodesamplebufferen inn en summerkrets 23 som adderer de N utgangssigalene og fører resultatene til en lastinngang på

en delekrets 25 for deling med N. Delekretsen 25 klokkes av den sekundære avbrytelsen (2I/N) slik at den utfører en ny beregning bare når summeren 23 beregner en ny sum fra de N utgangssignalene fra periodesamplebufferen. Utgangssignalet fra delekretsen 25 er en analog verdi som representerer den gjennomsnittlige perioden av de N periodene lagret i periodesamplebufferen 21. Siden summeren 23 og delekretsen 25 blir klokket av det sekundære avbrytende signalet (2I/N), beregnes en ny gjennomsnittlig periode bare to ganger i en hel syklus av periodesamplebufferen 21. Derfor er hver sampling inkludert to ganger i beregninger av den gjennomsnittlige perioden. Hele kretsen som følger summeren 23 og delekretsen 25 i kjeden som bearbeider dekoder-

signalene klokkes av det sekundære avbrytende signalet (2I/N) siden nye verdier for den gjennomsnittlige perioden beregnes bare på det tidspunktet.

De N utgangssignalene fra periodesamplebufferen 21

føres også (ved LD1) inn i en variansberegner 27. I tillegg mottar variansberegneren 27 ved en lastinngang (LD2) det gjennomsnittlige periodesignalet fra delekretsen 25. Variansberegneren 27 fører disse signalene som er til stede

på sine innganger ved hver sekundære avbrytelse (21/N). Variansberegneren 27 bestemmer en gjennomsnittlig

variansverdi for de N signalene fra periodesamplebufferen 21. Den gjennomsnittlige variansen beregnes ifølge likningen nedenfor:

GJENNOMSNITTLIG VAR1ANS=

(SAMPLEPERIODE(i) - GJENNOMSNITTLIG PERIODE)<2>

der N er lik antallet områder i periodesamplebufferen 21.

Hvert område i periodesamplebufferen 21 er identifisert som "SAMPLEPERIODE(i)" der i kan være fra 1 til N. Variansen for hver SAMPLEPERIODE(i) ér representert ved kvadratet av den ovenstående likningen, dvs (SAMPLEPERIODE(i) - GJENNOMSNITTLIG PERIODE)<2>, der "GJENNOMSNITTLIG PERIODE" er utgangssignalet fra delekretsen 25. Variansberegneren gir ut et analogt signal som er representativt for den gjennomsnittlige variansen. Kretsutførelsen av varianskalkulatoren 27 er vist i figur 2.

En variansreferanseterskel 29 mottar den gjennomsnittlige periodeverdien fra delekretsen 25 ved sin lastinngang. Variansreferanseterske len beregnes ifølge likningen nedenfor:

der K er en konstant (brukes for å justere terskelverdien) og "GJENNOMSNITTLIG PERIODE" er den gjennomsnittlige perioden beregnet av summerkretsen 23 og delekretsen 25. Det analoge utgangssignalet fra variansreferanseterskelen 29 representerer den maksimale tillate gjennomsnittlige variansen for en gyldig tone. Hvis hver sampleperiode er

vesentlig forskjellig, men tar gjennomsnittet for en gyldig tone, vil den gjennomsnittlige variansen være over terskelverdien. Derfor vil dekoderen ikke aktivere sin deteksjonsutgang. Kretsutførelsen av variansreferanseterskelen 29 er vist i figur 3.

Resultatene av beregningene med variansberegneren 27 og variansreferanseterskelen 29 er utgangssignal til A- og

B-i ringangene av en komparator 31 som sammenlikner de to analoge verdiene og bestemmer om den gjennomsnittlige variansen fra variansberegneren 29 er større enn terskelverdien fra variansreferanseterskelen 29. Komparator 31 klokkes av det sekundære avbrytende signalet (21/N). Hvis den gjennomsnittlige variansen fra periodesamplingene i periodesamplebufferen 21 er mindre enn eller lik terskelverdien fra variansreferanseterskelen 29, vil komparator 31

gi ut et binært signal (VAR1ANSNYTTE) til AND-portene 33 og 44. AND-port 33 krever at alle tre inngangene aktiveres før

et signal oppstår på utganen. Det andre og tredje inngangssignalet til AND-port 33 utledes fra beslutninger tatt i forbindelse med frekvensterskelfilter 35.

Når frekvensterskelfilter 35 mottar det sekundære avbrytende signalet (21/N) ved sin klokkeinngang, sammenlikner det utgangssignalet fra delekretsen 25 med en serie av analoge verdier lagret i toneverdilagerkretsen 37. Hvis den gjennomsnittlige periodens utgangssignal ved dele-

kretsen 25 er innenfor området for en hvilken som helst av de lagrete toneverdiene i toneverdilagerkretsen 37, vil frekvensterskelfilteret 35 gi ut et binært signal (PERIODENYTTE) til den andre inngangen på AND-port 33 og 44. Et

andre utgangssignal fra frekvensterskelfilteret 35 er et antall parallelle utgangssignaler som er binære kodete signaler og representerer den spesielle toneverdien detektert av frekvensterskelfilteret 35. Med hvert sekundære avbrytende signal (21/N) sammenlikner en sammen-

likningskrets 39 de parallelle binære utgangssignalene fra frekvensterskelfilter 35 med en binær kodet verdi lagret i RAM 41. Hvis den binære verdien lagret i RAM 41 er lik

verdien av de parallelle binære utgangssignalene fra frekvensterskelfilter 35, leveres et signal (A = B) til AND-port 33. Porten 40 inverter signalet A = B for å

generere signalet A = B.

Porten 44 er en 3 inngangs AND-port hvis utgang er

koplet til lastinngangen på RAM 41 og klaringsinngangen på

en integrasjonsteller 47 ved hjelp av OR-port 43. Signalet A

= B fra inverterport 40 er en første inngang til AND-port 44. Det andre inngangssignalet til AND-port 44 er

PERIODENYTTE signalet fra frekvensterskelfilteret 35. Det tredje inngangssignalet er det binære VARIANSNYTTE signalet fra komparator 31. Når alle tre inngangssignalene til AND-port 44 aktiveres, vil AND-portens utgang bli aktivert og få RAM 41 til å føre inn i lager det aktuelle binære kodete tonesignalet som er til stede på utgangen fra frekvensterskelfilter 35. Utgangssignalet fra AND-port 44 vil også klare ut opptellingen i integrasjonstelleren 47. Funksjonen til AND-port 44 vil bli forklart mer fullstendig i forbindelse med integrasjonstelleren 47.

Ved den neste sekundære avbrytelsen (21/N) vil sammenlikningkretsen 39 sammenlikne et oppdatert utgangssignal fra frekvensterskelfilter 35 med verdien i RAM 41. Verdien i RAM 41 representerer alltid binært kodet utgangssignal fra frekvensterskelfilter 35 ved den siste sekundære avbrytelsen (21/N) når periodenyttesignalet og variansnyttesignalet ble aktivert. Dette et riktig siden AND-port 44 fører en ny verdi inn i RAM 41 fra frekvensterskelfilteret bare når den nye verdien er forskjellig fra den aktuelle verdien og både variansen og perioden er gode som indikert ved utgangssignalene fra frekvensterskelfilteret 35 og komparator 31. Hvis støy avbryter den gyldige tonen

i midlertidig, vil RAM 41 holde sin verdi siden støyen, selv om den sannsysnligvis vil gi et nytt binært utgangssignal på frekvensterskelfilter 35, ikke vil gi et variansnyttesignal. Alle tre betingelsene, dvs periodenytte, variansnytte og en ny binær toneverdi er påkrevet før RAM 41 vil

i bli gitt den nye verdien.

Integrasjonstelleren 47 har en klokkeinngang som mottar utgangspulsene fra AND-port 33. Aktivering av utgangssignalet fra AND-port 33 vil oppstå ved hver sekundære avbrytelse (21/N) når det er et PERIODENYTTE

> signal fra utgangen av frekvensterskelfilter 35, et VARI ANSNYTTE signal fra. komparator 31 og et A = B signal fra sammenlikningskretsen 39. Aktivering av alle disse tre

utgangssignalene betyr at en gjenkjennelig tone er blitt

detektert (en gyldig toneperiode hvis varians er mindre enn en forutbestemt verdi) og den gyldige tonen er av den samme frekvensen som den siste detekterte gyldige tonen. Med disse betingelsene oppfylt, vil utgangssignalet fra AND-port 33

klokke integrasjonstelleren 47 og få dens lagrete opptelling til å øke med én.

Hvis frekvensen detektert på frekvensterskelfilter 35 forandrer verdi, vil sammenlikningen i sammenlikningkretsen 39 gi et signal (A = B) på utgangen fra inverterport 40 og indikere at perioden av tonen ikke er den samme som perioden av den tidligere mottatte tonen (den tidligere perioden er lagret i RAM 41). I et slikt tilfelle vil utgangen fra AND-porten 44 bli aktivert for å få integrasjonstelleren 47 til å klare ut sin opptelling. Sammenlikningskretsen 39 utfører en sammenlikning ved hver sekundære avbrytelse (21/N). Likeledes sammenlikner integrasjonsterskelens sammenlikningskrets 45 det binære utgangssignalet.fra en integrasjonsteller 47 med det binære utganssignalet fra en terskellagerkrets 49 ved hver sekundære avbrytelse (21/N). Hvis telleren 47 når en opptelling høy nok til at den blir lik eller større enn de binære verdiene lagret i terskellager 49, har en gyldig tone vært til stede i en tilstrekkelig tidsperiode til å gjøre seg fortjent til et positivt deteksjonssignal fra integrasjonsterskelkretsen 45 til styreenheten 10. For å utføre dette, sammenlikner integrasjonsterskelens sammenlikningskrets utgangssignalet fra integrasjonste 1 leren 47 med innholdet i terskellageret 49 og gir ut et deteksjonssignal når opptellingen i integrasjonstelleren 47 er lik eller større enn det binære tallet lagtet i terskellager 49. Terskellager 49 reagerer på inngangssignaler fra frekvensterskelfilter 35. Hver frekvens representert ved de binære tilstandene til de parallelle utgangssignalene fra frekvensterskelfilter 35, har et tidsintervall forbundet med den som er binært kodet og lagret i terskellager 49. Terskellager 49 virker som en oppslagstabell for hver tonefrekvens for å bestemme hvilken binær tidsverdi som skal sammenliknes i integrasjonsterskelens sammenlikningskrets 45 med den binære tidsopptel1 ingen i integrasjonsteller 47. Det aktiverte utgangssignalet fra terskelsammenlikningskrets 45 indikerer en deteksjon av en gyldig tone i en minimal tid som er nødvendig for å sikre en pålitelig tonedeteksjon.

I tillegg til å tjene som ei klokke for integrasjonsteller 47, tjener utgangssignalet fra AND-port 33 også som ttiggerinngang til enkeltstøtskretsen 51 (aktivitetsflagg). Enkeltstøtskretsen 51 gir et puls-utgangssignal som reaksjon på AND-port 33 til en første inngang på den to inngangs OR-porten 54. Utgangssignalet fra OR-port 54 gir retriggerinngangssignalet til den retriggbare timeren 53. Det andre inngangssignalet til OR-port 54 er akt iveringspulsen fra enkeltstøtskretsen 11. Som forklart tidligere, innstiller akt iveringspulsen også flip-flop 12. Når den retriggbare timeren 53 går ut, gir den ut en puls fra sin Q-utgang til gjeninnstillingsinngangen på flip-flop 12. Den leverer også en puls til styreenheten 10

for å varsle operatøren (muligens ved ei indikator lampe) om at ingen gyldig tone er detektert som reaksjon på operatørens aktivering av akt iveringsnøkkelen. Perioden på den retriggbare timeren 53 er fortrinnsvis 60 millisekunder. Derfor, hvis aktivitetsflaggsignalet ved hjelp av enkeltstøtskretsen 51 ikke gjeninnstiller den retriggbare timeren 53 oftere enn en gang hvert 60. millisekund, vil den retriggbare timeren gå ut og gjeninnstille flip-flop 12 som kopler ut det avbrytende signalet (I). Det bør bemerkes at tidsperioden for en gyldig tonedeteksjon representert ved den retriggbare timeren 53 kan forandres til ethvert ønsket tidsintervall. En 60 millisekunders tidsperiode er brukt i forbindelse med programvare utførelsen av dekoderen ifølge oppf innelsen.

Under drift aktiverer operatøren på styreenheten 10 akt iveringstasten som fører inn en akt iveringspuls i dekoderen ved hjelp av enkeltstøtskretsen 11. Aktiverings-pulsen starter opp dektoderen ved å klare ut register 16, register lagen 17, periodesamplebuffer 21, RAM 41, integrasjonsteller 47 og den triggende retriggbare timeren 53. Akt iver ingspulsen aktiverer også flip-flop 12 slik at de avbrytende signalene (I og 21/N) fra den nullgjennomgående detektoren leveres til dekodekretsen for bearbeiding. Dekoderen bearbeider de avbrytende signalene fra den nullgjennomgående detektoren på den måten som er beskrevet tidligere. Operatøren på styreenheten 10 vil motta enten en gyldig tonedeteksjon indikert ved ei

deteksjons indikator lampe på et kontrollpanel forbundet med styreenheten 10, eller operatøren vil motta en ikke-detekterende indikasjon (muligens ved ei indikator lampe) på styreenheten 10. Hvis en gyldig tone detekteres, bestemmes toneverdien av utgangssignalet fra frekvensterskelfilteret 35. Styreenheten 10 kunne ha en serie av indikator lamper eller et numerisk display som reagerer på det binære utgangssignalet fra frekvensterskelfilter 35. Operatøren kan reagere når en gyldig tone detekteres ved å kople inn en forutbestemt aktivitet tilknyttet hver tone. Det bør bemerkes at alle kretsene i den signalbearbeidende kjeden opp til og medregnet variansreferanseterskelen 29, variansberegneren 27 og frekvensterskelfilteret 35 i dekoderen i figur 1 er analoge anordninger. Utgangssignalene fra variansreferanseterskelen 29, variansberegneren 27 og frekvensterskelfilteret 35 et binære signaler. Resten av kretsen i den bearbeidende kjeden i dekoderen er digitale kretser.

Figur 2 viser et kretsdiagram for va riansberegneren 27 vist i figur 1. Variansberegneren 27 mottar

inngangssignaler fra periodesamplebufferen 21 i figur 1 og delekretesen 25 i figur 1. De N utgangssignalene fra periodesamplebufferen 21 føres hver til en positiv inngang på subtraktorkretsene 61(1) - 61(N). Hver subtraktorkrets mottar på sin negative inngang det gjennomsnittl<;>ge periodesignalet fra delekretsen 25. Hvert utgangssignal fra subtraktorkretsene 61(1) - 61(N) kvadreres i

multiplikasjonskretsene 63(1) - 63(N). De resulterende kvadrerte verdiene fra hver mu11i plikasjonskrets 63(1) -

63(N) adderes sammen i en summerkrets 65. Utgangssignalet fra summeckretsen 65, som representerer summen av utgangssignalene fra multiplikasjonskretsene 63(1) - 63(N), føres til delekretsen 67 som gir en analog utgangsverdi som representerer det gjennomsnittlige analoge signalet fra multiplikasjonskretsene 63(1) - 63(N). Utgangssignalet fra delekrets 67 føres til en overføringsport 69 hvis port-inngangssignal reagerer på det sekundære avbrytende signalet (21/N). Derfor presenterer utgangssignalet fra overføringsporten 69 for en lagerkondensator 71 den gjennomsnittlige verdien av multiplikasjonskretsene 63(1) - 63(N) bare ved hver sekundære avbrytelse (21/N). Subtraktorkretsene 61(1) - 61(N) beregner differansen mellom den gjennomsnittlige verdien av de N samplingene i periodesamplebufferen 21 og hver individuelle periodeverdi. Differansen kan være positiv eller negativ, og derfor kvadreres utgangssignalet i multiplikasjonskretsene 63(1) - 63(N) for å fjerne alle negative verdier som kunne være utgangssignalet fra subtraktorkretsene. De resulterende analoge utgangssignalene fra multiplikasjonskretsene 63(1) - 63(N) representerer variansen av hver sampling i periodesamplebufferen 21. Overføringsporten 69 og kondensatoren 71 kan betraktes som en sample- og holdekrets som sampler utgangssignalet fra delekretsen 67 ved hver sekundære avbrytelse (21/N) og holder utgangsverdien inntil den neste sekundære avbrytelsen (21/N).

Figur 3 viser et kretsskjema for variansreferanseterskelen 29 vist i figur 1. Den gjennomsnittlige perioden fra delekretsen 25 kvadreres i multiplikasjons-krets 73 og deles med en konstant K i delekretsen 75. Den analoge verdien av konstanten K er forutbestemt fra det ønskete variansterskelnivået. Variansterskelnivået sørger for hovedkontrollen over falsk deteksjon av toner under forhold med støy på inngangssignalet. Størrelsen på konstanten K er omvendt proporsjonal med deteksjons-følsomheten og svikt intensiteten til dekoderen. Generelt vil fordobling av størrelsen på konstanten K få system-følsomheten til å minke med 3 db og øker eksponensielt sannsynligheten for en falsk deteksjon (således ville signal/støyforholdet trenge å væ<*>re 3 db høyere for at sannsynligheten for deteksjon skal forbli den samme).

Verdien av konsanten K kan justeres empirisk til den ønskete sammenhengen mellom følsomhet og svikt. I motsetning til konvensjonelle tonedekodere, har bruken av konstanten K for å innstille deteksjonsterskelen den ekstra fordelen at den ikke har noen innvirkning på frekvensdeteksjonens båndbredde.

Utgangssignalet fra delekretsen 75 føres til en overføringsport 77 som stenges av det sekundære avbrytende signalet (21/N). Utgangssignalet fra overføringsporten 77 føres til komparator 31 i figur 1. Utgangssignalet fra overføringsporten 77 koples til en lagerkondensator 78 som holder den analoge verdien på overføringsportens utgang etter at den sekundære avbrytelsen er fjernet. Multiplikasjonskretsen 73 kvadrerer den gjennomsnittlige periodeverdien for at utgangssignalet fra variansterskel-beregneren 29 skal være forenlig med utgangssignalet fra variansberegneren 27. Konstanten K i blokk 76 brukes til å justere verdien av det analoge utgangssignalet fra varians-terskelberegneren 29 til et nivå som sikrer tilstrekkelig nøyaktighet i bestemmelsen av en gyldig tone. Overførings-porten 77 og lagerkondensatoren 79 virker som en sample- og holdekrets på en tilsvarende måte som overføringsporten 69

og kondensatoren 71 i figur 2.

Figur 4 viser et kretsdiagram for tonefrekvensens verdilager 37 og frekvensterskelfilteret 35 i figur 1. Tonefrekvensens verdilager er en motstandsdyktig stige med referansepunkter valgt i passende områder for å definere analoge nivåer som ved systemutførelsen er øvre og nedre grenser for gyldige gjennomsnittlige perioder fra delekrets 25 i figur 1. Hver av disse øvre og nedre refranseverdier er inngangssignaler til frekvensterskelfilter 35. I frekvensterskelfilter 35 er hver øvre og nedre analoge referansespenning fra tonefrekvensens verdi lager.37 inngang til en operasjonsforsterker 81(1) - 81(M). Det kan være ethvert antall identifiserbare toner lagret i tonefrekvensens verdilager 37. I figur 4 er tonen identifisert ved 1 - M.

I frekvensterskelfilter 35 kreves det to av operasjonsforsterkerne 81(1) - 81(2M) for deteksjon av hver tone. Derfor er antallet operasjonsforsterkere 2M. Operasjonsforsterkerne 81(1) - 81(2M) er forbundet i par. Den første operasjonsforsterkeren i paret mottar den øvre analoge referanseverdien for en gitt tone ved sin positive inngang. Den nedre analoge referansespenningen for den utvalgte tonen er inngangssignal til den negative inngangen på den andre operasjonsforsterkeren i paret. Operasjonsforsterkerne 81(1) - 81(2M) virker som komparatorkretser som har binære forenlige utgangssignaler. Derfor, hvis det gjennomsnittlige analoge periodesignalet fra delekretsen 25 er mellom de øvre og nedre analoge referanseverdiene for en gitt tone, vil begge utgangssignalene fra de tilknyttete operasjonsforsterkerne være logiske størrelser. To inngangs AND-porter 83(1) - 83(M) mottar de to utgangssignalene fra operasjonsforsterkerne som er parret sammen for de øvre og nedre grensene av en gitt tone. Hvert utgangssignal fra AND-portene 83(1) - 83(M) tjener som D-inngangssignalet til D-type flip-floppene 85(1) - 85(M). Klokkeinngangssignalet til hver av de D-type f lip-f loppene 85(1) - 85(M) er koplet til det sekundære avbrytende signalet (21/N). Derfor klokker D-type flip-floppene 85(1) - 85(M) utgangssignalene fra AND-portene 83(1) - 83(M) til Q-utgangssignalene fra D-type f 1ip-floppene etter mottak av hvert sekundære avbrytende signal (21/N). Utgangssignalene fra D-type f 1ip-floppene

i 85(1) - 85(M) er de parallelle binære kodete utgangssignalene fra frekvensterskelfilter 35 i figur 1. Hver av de Q utgangssignalene fra D-type f 1ip-floppene 85(1)

- 85(M) er inngangssignaler til en OR-port 87. Utgangssignalet fra OR-port 87 aktiveres når en hvilken som helst av de Q utgangssignalene fra D-type f 1ip-floppene 85(1) - 85(M) aktiveres. Derfor, når frekvensterskelfilter-kretsen indikerer at en av de M tonene er til stede, vil

utgangssignalet fra OR-port 87 indikere et PERIODENYTTE signal til AND-portene 33 og 44 i figur 1.

Figur 5 viser flytskjemaet for bakrunnsprogramvaren for den foretrukne utformingen av en programvare utførelse av dekoderkretsen vist i figur 1. Analogt ville aktiviteten i bakgrunns programvaren bli utført av styreenheten 10 og blokka 11, 12, 51, 53 og 54 i figur 1. Styreenheten i den foretrukne utformingen kan være en mikroprosessorbasert krets. I den første blokka 100 må senderen beslutte å dekode innkommende toner fra et sekundært sendepunkt. Dette kan oppstå når operatøren trykker på akt iveringstasten på kontrollpanelet 10 i figur 1. I den foretrukne utformingen blir denne avgjørelsen tatt etter den vellykte deteksjonen av signalet som kalles "vakttonen på høyt nivå" omtalt i forbindelse med bakgrunnen for oppfinnelsen. Når denne beslutningen er tatt, flytter flytskjemaet seg til en oppstartende blokk 110 som starter opp alle lagerregisterne (slik som register 16, register lager 17 og RAM 41:i figur 1), en integrasjonsteller (svarende til integrasjontelleren 47 i figur 1) og periodebufferen (svarende til periodesamplebufferen 21 i figur 1). Som en del av oppstarings-prosessen, retrigger den neste blokka 120 den retriggbare timeren i dens 60 millisekunders utgangsperiode. Timeren i blokk 120 svarer analogt til den retriggbare timeren 53 i figur 1. Som siste trinn før begynnende dekoding, aktiverer blokk 130 det avbrytende signalet til dekoderkretsen. Det avbrytende signalet svarer til signalet I i figur 1 og aktiveres av flip-flop 12 og AND-port 14. I figur 1 virker senderoperatørens beslutning om å sende et aktiverings-signal ut til dekoderkretsen fra styreenheten 10 til å utføre alle trinnene i blokkene 100-130.

Senderen vil motta fra dekoderen en av tre betingelser etter at den har aktivert avbrytelsen til dekoderkretsen. Den første er en tonedeteksjon vist ved besluninnsblokka 140 i figur 5. Analogt, hvis en tone detekteres i dekoderen i figur 1, vil et signal oppstå på deteksjonsinngangen på styreenheten 10. Hvis ingen deteksjon oppstår, kan senderen detektere tidsutgangen til den 60 millisekunders timeren. Dette er vist symbolsk ved beslutningsblokka 150 i figur 5. Hvis enten en tonedeteksjon eller en tidsutgang har oppstått, koples avbrytelsen ut i blokk 155 og holder derved de aktuelle verdiene i dekoderen, og programvaren returnerer til blokk 100 for å vente på den neste beslutningen som skal dekodes. Hvis hverken en tonedeteksjon eller tidsutgang på timeren har oppstått, vil et signal på aktivitetsflaggets utgang fra dekoderen indikere for senderen hvorvidt dekoderen fortsetter å dekode et gyldig signal, eller om det ikke er noe gyldig signal til stede i dekoderen. Dette er representert ved beslutningsblokk 160 der deteksjonen av et signal ved aktivitetsflagget vil retrigge den 60 millisekunds timeren i blokk 165. Flytskjemaet flytter seg deretter til blokk 170 der aktivitetsflagget klares ut. Fra blokk 170 returnerer programvaren til blokk 140 for 60 millisekunders ekstra dekodingstid, eller hvis det ikke detekteres noe aktivitetsflagg, returnerer programvaren til blokk 140 uten å fornye timerens tidsgrense og klare ut aktivitetsflagget.

Figur 6A og 6B viser flytskjemaet for forgrunns programvaren for dekodingsoperasjonen vist ved kretsen i figur 1. Den første blokka 210 er en forhåndsbetingelse for venting på den neste avbrytelsen. Når dekoderen mottar

i avbrytelsen, går den til blokk 220 der den leser av tida til den frittløpende klokka (svarende til klokka 18 i figur 1) ved å lagre verdien til den frittløpende klokka i et minneområde (register 16 i figur 1). I beregningsblokka 230 beregnes tidsintervallet mellom den aktuelle tids-

) avlesningen og tidsavlesningen fra den foregående avgjørelsen. Dette svarer til funksjonen til diskriminator 19 i figur 1. Beslutningsblokka 240 er utformet for å ta opp

"glitcher" eller andre åpenbart ugyldige tidsintervaller før programvaren virker på et slikt tidsintervall. Hvis

> tidsintervallet er mindre enn en forutbestemt minimal verdi, vil flytskjemaet returnere for en forhåndsbetingelse med venting på neste avbrytelse i blokk 210. Hvis

tidsintervallet er større enn den minimale verdien, vil flytskjemaet gå til de neste trinnene i dekoding av den mottatte tonen. Det er ingen kretsblokk i figur 1 som svarer til beslutningsblokka 240 i figur 6A. Beslutningsblokka 240 er ikke nødvendig for riktig drift av enten en maskinvare eller programvare dekoder ifølge oppfinnelsen. Beslutningsblokka 240 er inkludert i den foretrukne utformingen av oppfinnelsen for å beskytte dekoderen fra abnormt høye inngangsfrekvenser. Hvis tidsintervallet er større enn den minimale verdien, vil beslutningsblokka 240 lede til beregningsblokka 250. Her erstatter flytskjemaet timetavlesningens lagerområde med den aktuelle timer-avlesningen. Dette svarer til den aktuelle avlesningen i register 16 i figur 1 som lagres i register lageret 17.

Aktivitetsblokk 260 lagrer tidsintervallet beregnet i beregningesblokk 230 i en N områders buffer i et område bestemt ved verdien av et viserflagg. Viseren er analog med de mellomliggende utgangssignalene fra delekretsen 15 i figur 1. Viserflagget er en programvareanordning for å holde oppsyn med det aktuelle området i minnet. Aktivitetsblokk 260 svarer til funksjonen til periodesamplebufferen 21 i figur 1. I blokk 270 økes verdien av viserflagget med én for å indikere det neste området i den N områders bufferen. Beslutningsblokk 275 spør om viserverdien er lik N. Dette trinnet er nødvendig siden de N områdene i bufferen er identifisert ved 0 til N-l. Hvis svaret er ja i beslutningsblokk 275, går programvaren til beslutningsblokk 276 som gjeninnstiller viseren til null. Programvaren går da fram til beregningsblokk 290. Hvis svaret er nei i beslutningsblokk 275, går programvaren til beslutningsblokk 280 som bestemmer om verdien av viseren er N/2. Hvis viserverdien ikke er lik N/2 (og nødvendigvis heller ikke lik 0), returnerer flytskjemaet til en forhåndsbetingelse med venting på neste avbrytelse i blokk 210. Hvis viserverdien er N/2, går flytskjemaet til videre behandling av inngangssignalet ved blokk 290. I maskinvare utformingen av oppfinnelsen i figur 1 er dette trinnet representert ved delekretsen 15 som- genererer det sekundære avbrytende signalet (21/N) til klokkedelen av dekoderkretsen. Beslutningsblokka 280 er inkludert i programvare utformingen siden beregning av den gjennomsnittlige variansen og den gjennomsnittlige perioden hver gang en avbrytelse mottas er svært tidskrevende. Ut fra dette faktumet ble det bestemt at tilstrekkelig nøyaktighet kan opprettholdes med bare to beregninger av den gjennomsnittlige variansen i en hel syklus av et N områders lager register der N er lik 8 (programvare lagerområdene er identifisert ved 0 til 7). Med N lik 8 i beslutningsblokka 280, hvis viseren er lik 4, fortsetter flytskjemaet til beregningsblokk 290 som beregner den gjennomsnittlige tidsperioden for de N tidsperiodene lagret i den N områders bufferen i blokk 260. Denne bergningen svarer til funksjonen til summeren 23 og delekretsen 25 i figur 1.

Fra beregningsblokk 290 deler programvare flytskjemaet seg i to greiner. I den første greina beregner beregningsblokk 300 variansen av hver av de N periodene med hensyn til den gjennomsnittlige perioden av samplingene som bestemt ved beregningsblokk 290. I den andre greina av flytskjemaet beregner beregningsblokk 310 variansterskelen som bestemt ved den gjennomsnittlige perioden av de N samplingene beregnet i beregningsblokk 290. Beregningen i beregningsblokk 300 svarer til en del av funksjonen til varianberegneren 27 i figur 1. Beregningene i beregningsblokk 310 svarer til funksjonen til variansreferansterskel-kretsen 29 i figur 1. Etter at en varians er blitt beregnet for hver sampling i beregningsblokk 300, går programvaren ned til beregningsblokk 320 der en gjennomsnittlig varians beregnes. Aktiviteten i beregningsblokk 320 svarer til resten av funksjonen til variansberegneren 27 i figur 1.

På dette punktet i flytskjemaet går de to parallelle greinene i programmet sammen ved beslutningsblokk 330 for å bestemme om den gjennomsnittlige variansen er mindre enn variansterskelen. Hvis den gjennomsnittlige variansen er større enn variansterskelen, returnerer flyt- skjemaet til blokk 210 og venter på den neste avbrytelsen. Hvis den gjennomsnittlige variansen er mindre enn variansterskelen, fortsetter flytskjemaet å dekode. Beslutningsblokk 330 svarer til funksjonen av komparator 31 i figur 1. Med beslutningen tatt i blokk 330 om å fortsette dekodingen, går flytskjemaet til beslutningsblokk 340 for å bestemme om det gjennomsnittlige tidsintervallet beregnet i beregningsblokk 290 er en av de tonene som er tiltenkt å bli detektert av dekoderen. Blokk 340 ser etter om det gjennomsnittlige tidsintervallet er en gyldig periode. Hvis beslutningen er nei, returnerer flytskjemaet til blokk 210 for venting på den neste avbrytelsen. Hvis beslutningen er ja, fortsetter flytskjemaet å dekode signalet. Å bestemme om gjennomsnittet er en gyldig periode svarer til funksjonen til frekvensterskelfilteret 35 i figur 1.

Fra en ja-beslutning i beslutningsblokk 340 går flytskjemaet til beslutningsblokk 350 der programvaren bestemmer om den foregående beregnete tonen er lik den foreliggende tonen. Hvis tonen ikke er lik, gjeninnstilles integrasjonstelleren (svarende til integrasjonsteller 47 i figur 1) i blokk 360, og den nye tonen lagres i minnet i stedet for den foregående tonen i blokk 370. Flytskjemaet returnerer da til blokk 210 for venting på neste avbrytelse. Denne beslutningsveien bestemmer at den foreliggende tonen ikke er den samme frekvensen som den siste beregnete tonen. Derfor har enten den foreliggende eller den foregående beregnete tonen ikke vært til stede på inngangen til dekoderen i en tilstrekkelig tidsperiode til å indikere at begge er gyldige toner. Den gamle tonen som sådan blir glemt, og den nye tonen lagres i minnet og refereres til når den neste beregningen utføres.

Beslutningsblokk 350 og beregningsblokk 360 og 370 svarer til sammenlikningkrets 39, RAM 41 og integrasjonteller 47 i figur 1. Sammenlikningkretsen 39 i figur 1 bestemmer om den foreliggende tonen er lik den foregende tonen. Den foregående tonen lagres i RAM 41. Hvis den foreliggende tonen og den foregående tonen ikke er like. føres den foreliggende tonen inn i RAM 41, som frigjøres fra den foregående tonen. Ved innføring av den foreliggende tonen i RAM 41, blir integrasjonstelleren 47 samtidig klaret ut eller gjeninnstilt.

Hvis den foreliggende tonen er lik den foregående tonen, går flytskjemaet til beregningsblokk 380 som innstiller et programvare aktivitetsflagg for å betegne at dekoderen detekterer en gyldig tone og venter på gjennom-gangen av en tilstrekkelig tidsperiode til kontinuerlig deteksjon for å sikre at tonen genereres av noe annet enn støy ellet en annen type forstyrrelse. Aktivitetsflagget til beregningsblokk 380 svarer til utgangssignalet fra AND-port 33 i figur 1. Som omtalt i forbindelse med figur 1, vil AND-port 33 bare ha en aktiv utgang når et deteksjonssignal fra frekvensterskelfilter 35, et variansnyttesignal fra komparator 31 og et A = B signal fra sammenlikningskrets 39 er til stede på inngangen. Som sådant indikerer utgangssignalet at en gyldig tone er blitt detektert og at den er innenfor variansreferanseterskelen, og den foreliggende gyldige tonen er den samme som den siste mottatte gyldige tonen.

I beregningsblokk 390 i figur 3B økes integrasjonstelleren slik at den indikerer at den gyldige tonen har forstsatt å være til stede på dekoder inngangen i en forutbestemt tidsperiode. Programvare integrasjonstelleren som er henvist til i beregningsblokk 39 svarer analogt til maskinvare integrasjontelleren 47 i figur 1. Etter at integrasjonstelleren er blitt øket i beregningsblokk 390, går flytskjemaet til beslutningsblokk 400 som ser etter om integrasjonstelleren har nådd eller overskredet sin terskelverdi. Hvis den ikke har det, returnerer flytskjemaet til blokk 210 for venting på neste avbrytelse. Hvis terskelverdien er nådd eller overskredet, går flytskjemaet til deteksjonblokk 410. Beslutningsblokk 400 og deteksjonblokk 410 svarer analogt til sammenlikningkretsen 45 i figur 1. Som omtalt i forbindelse med figur 1, sammenlikner integrasjonsterskelens sammenlikningskrets 45 utgangssignalet fra integrasjonsteller 47 med utgangssignalet fra terskellager 49 og bestemmer om utgangssignalet fra integrasjonsteller 47 er likt eller større enn verdien lagret i terskellager 49. For hver tone er det en forskjellig tidsverdi for hvilken integrasjonsteller 47 må telle opp før integrasjonsterskelens sammenlikningskrets 45 vil gi ut et deteksjonssignal. Derfor virker terskellager 49 som en oppslagstebell for tidsperioder svarende til hver av de gyldige tonene. Etter at dekoderen har nådd deteksjonsblokk 410, returnerer den til blokk 210 for venting på neste avbrytelse for å starte dekodingsprosessen igjen som reaksjon på den neste avbrytelsen.

Claims (14)

1. Framgangsmåte for nøyaktig bestemmelse av nærværet av en gruppe av ønskete frekvenstoner fra en serie av signaler, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: a) deteksjon av påfølgende signaler i serien av signaler, b) bestemmelse av frekvensperiodene av i det minste en del av de påfølgende signalene, c) bestemmelse av den gjennomsnittlige perioden av f rekvensper iodene, d) bestemmelse av den gjennomsnittlige variansen for f rekvensper iodene, e) bestemmelse av en variansterske1 fra verdien av den gjennomsnittlige perioden, f) bestemmelse av om den gjennomsnittlige variansen er mindre enn variansterskelen for derved å indikere en god var ians, g) bestemmelse av om den gjennomsnittlige perioden er tilnærmet lik den gjennomsnittlige perioden til ei av gruppene av ønskete frekvenstoner for derved å indikere en god periode, h) bestemmelse av om en god periode og en god variansindikasjon er til stede i ei tilstrekkelig tid for å indikere pålitelig at seriene av signaler har en karakteristisk frekvensperiode til ei av gruppene av ønskete frekvenstoner.

2. Framgangsmåte i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at den omfatter følgende ekstra trinn: å få variansterskelen bestemt i trinn f til å bli proporsjonal med kvadratet av den gjennomsnittlige per ioden.

3. Tonedekoder for å dekode en serie av inngangssignaler, karakterisert ved at den omfatter: klokkeorgan (14) som reagerer på serien av inngangssignalec for å lage i det minste første og andre klokkepulser, periodeorgan (21) for å bestemme frekvens- periodene av i det minste en del av seriene av inngangs- signaler, første gjennomsnittsberegnende organ (25) som reagerer på periodeorganet for å bestemme den gjennom- snittlige perioden av delen av serien av inngangssignaler, variansorgan (27) som reagerer på periodeorganet (21) og det første gjennomsnittsberegnende organet (25) for å bestemme variansen fra den gjennomsnittlige perioden til hvert signal i delen av serien av inngangssignaler, andre gjennomsnittsberegnende organ (29) som reagerer på variansorganet (27) for å bestemme en gjennom- snittlig var ians, terskelorgan (31) som reagerer på det første gjennomsnittsberegnende organet (25) for å lage en varians-tetskel, og på det andre gjennomsnittsberegnende organet (29) for å lage et variansnyttesignal hvis den gjennomsnittlige variansen er mindre enn variansterskelen, filterorgan (35) som reagerer på det første gjennomsnittsberegnende organet for å lage et periodenyttesignal hvis den gjennomsnittlige perioden er tilnærmet lik forutbestemte ønskete perioder, minneorgan (41) som reagerer på klokkeorganet for å lage et utgangssignal bare når den gjennomsnittlige perioden til den andre klokkepulsen er lik den gjennomsnittlige perioden ved den første klokkepulsen, deteksjonsorgan (33) som reagerer på variansnyttesignalet, periodenyttesignalet og minnorganets utgangssignal for å lage et deteksjonssignal bare etter at variansnyttesignalet, periodenyttesignalet og utgangssignalet fra minneorganet (41) har vært til stede i ei forubestemt minimal tid.

4. Tonedekoder i samsvar med patentkrav 3, karakterisert ved at minneorganet (41) omfatter en sammenlikningskrets (39) og en lagerkrets (47), idet lagetkretsen (47) reagerer på variansnyttesignalet og periodenyttesignalet for å lagre den gjennomsnittlige perioden bare når både variansnyttesignalet og periodenyttesignalet er til stede.

5. Tonedekoder i samsvar med patentkrav 3, karakterisert ved at den omfatter et periode-terskelorgan (45) som reagerer på periodeorganet for å blokkere avleveringer av perioder beregnet av periodeorganet til resten av dekoderen hvis periodene er under en terskelverdi og således indikerer støy eller "glitchet" i dekoder inngangss ignålene.

6. Tonedekoder i samsvar med patentkrav 3, karakterisert ved at deteksjonsorganet (33) omfatter en aktivitetsflaggkrets (51) som reagerer ved den første klokkepulsen på nærværet av periodenyttesignalet og variansnyttesignalet for å lage et tidsperiodesignal som får tonedekoderen til å fortsette å dekode inngangssignaler.

7. Tonedekoder i samsvar med patentkrav 6, karakterisert ved at tidsperiodesignalet gjenoppstår tes bare når både et periodenyttesignal og et variansnyttesignal er til stede.

8. Tonedekoder i samsvar med patentkrav 7, karakterisert ved at aktivitetsflaggkretsen (51) vil innstille tidsperiodesignalet hvis ingen periodenyttesignal og variansnyttesignal oppstår innenfor varig-heten av tidsperiodesignalet, hvorved innstilling av tids-periodes ignalet får tonedekoderen til å avbryte dekoding av inngangssignaler.

9. Dekoder for å dekode signaler mottatt i serie, karakterisert ved at den omfatter: periodeorgan (21) for å beregne perioden til i det minste en del av signalene mottatt i serie, gjennomsnittsberegnende organ (25) som reagerer på periodeorganet (21) for beregning av en gjennomsnittlig periode for delen av signalene mottatt i serie, variansorgan (27) som reagerer på det gjennomsnittsberegnende organet (25) for å beregne den gjennomsnittlige variansen for delen av signalene mottatt i serie. tetskelorgan (31) som reagerer på det gjennomsnittsberegnende organet (25) for å lage en variansterskel, og deteksjonsorgan (33) som reagerer på det gjennomsnittsberegnende organet (25), terskelorganet (31) og variansorganet 27 for å lage et deteksjonssignal bare når den gjennomsnittlige perioden forblir konstant og den gjennomsnittlige variansen forblir under variansterskelen i en forutbestemt minimal tidsperiode.

10. Dekoder i samsvar med patentkrav 3 eller 9, karakterisert ved at variansterskelen laget av terskelorganet (31) er proporsjonal med kvadratet av den gjennomsnittlige perioden.

11. Dekoder i samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at deteksjonsotganet omfatter: filterorgan (35) som reagerer på det gjennomsnittsberegnende organet for å indikere ved en deteksjonsutgang om den gjennomsnittlige perioden er lik en ønsket gjennomsnittlig periode, minneorgan (41) som reagerer på signalene mottatt i serie for å lage et deteksjonsutgangssignal bare når den gjennomsnittlige perioden i et første av signalene mottatt i serie er lik den gjennomsnittlige perioden i et andre av signalene mottatt i serie, sammenlikningsorgan (31) med en deteksjonsutgang for å indikere om den gjennomsnittlige variansen er mindre enn variansterskelen, deteksjonsorgan (33) som reagerer på f i 1 terorganet, sammenliknigsorganet og minnorganet for å telle signalene mottatt i serie.

12. Dekoder i samsvar med patentkrav 11, karakterisert ved at minneorganet (41) omfatter en sammenlikningskrets 39 og en lagerkrets (47) som fører inn den gjennomsnittlige perioden etter mottak av det andre av signalene mottatt i serie bare som reaksjon på nærværet av periodenyttesignalet og variansnyttesignalet, og på at den gjennomsnittlige perioden lagret i lagerkretsen ikke er lik den gjennomsnittlige perioden på utgangen fra det gjennomsnittsberegnende organet.

13. Dekoder i samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at den omfatter et periode-tetskelorgan (45) som reagerer på periodeorganet for å blokkere avlevering av utgangssignalet fra periodeorganet til resten av dekoderen hvis periodeutgangssignalet fra periodeorganet er under en terskelverdi bestemt ved per iodeterskelorganet.

14. Dekoder i samsvar med patentkrav 11, karakterisert ved at deteksjonsorganet (33) omfatter en aktivitetsflaggkrets (51) som definerer en karakteristisk tidsperiode og som reagerer på filterorganet og sammenlikningsorganet for å få dekoderen til å dekode så lenge tidsperioden varer etter at deteksjonsutgangs-signalene har forlatt både f ilterorganet og sammenlikningsorganet.