NO162327B - Anordning til sortering av bestikk. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning til sortering av bestiikk der det anvendes opto-elektronisk gjenkjennelse og identifikasjon av bestikket.

Et stort antall forskjellige systemer for automatisk sortering av bestikk etter maskinvasking i store kjøkkener, er blitt foreslått. Med systemer som allerede er kjent, er bestikk f.eks. blitt sortert etter vekt som i US PS nr. 3.331.507, 3.483.877 og 3.581.750, ved mekanisk gjenkjennelse i hull, spalter etc. som i US PS nr. 3.301.397, 3.389.790, 3.389.791,

3.545.613 og 3.956.109, eller ved påvisning av bestikkets magntiske egenskaper i elektromagnetiske felt som i US PS nr. 3.394.809 og 3.486.939. Disse systemer med vektgjenkjen-nelse, og mekanisk eller elektromagnetisk virkende gjenkjennelse, er imidlertid enten kompliserte, langsomme, kostbare og/eller upålitelige eller har andre ulemper. Så langt mange kjenner til, har de av den grunn ikke hatt noen særlig praktisk betydning.

En annen kjent fremgangsmåte er å gjenkjenne gjenstander dynamisk ved optisk gjenkjennelse, f.eks. som beskrevet i US PS nr. 3.529.169 og

EP-A1-20 108. Systemene som er beskrevet i disse patentpub-likasjoner er imidlertid uegnet til sortering av bestikk og lignende gjenstander.

Hensikten med oppfinnelsen er å komme frem til et forbedret system for sortering av bestikk omfattende opto-elektronisk, dynamisk gjenkjennelse av bestikket. Disse og andre hen-sikter med oppfinnelsen kan oppnås med anordninger til dette, kjennetegnet ved det som følger av kravene. Andre karakte-ristiske trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform som er å betrakte som et eksempel.

I den følgende beskrivelse av et bestemt eksempel som samtidig utgjør en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen, skal det vises til tegningene der,

fig. 1 skjematisk viser hovedtrekkene ved oppfinnelsen, sett ovenfra, delvis i form aav blokkdiagrammer og symbolsk gjengitte deler,

fig. IA viser skilleenheter som utgjør en del av utstyret, sett fra siden, etter linjen A-A på fig. 1,

fig. 2 skjematisk viser en pulsator som utgjør en del av utstyret,

fig. 3 viser den generelle oppbygning av den optiske enhet, sett i perspektiv,

fig. 4 viser deler av den optiske enhet som er vist på fig. 3 i et vertikalt snitt IV-IV på; fig. 3,

fig. 5 viser en elektronisk enhet til omdannelse av optisk gjenkjent informasjon i form av skyggebilder med vertikal belysning av bestikket i smale optiske seksjoner til binære ord som representerer bestikkets omriss,

fig. 6 viser på en tilsvarende måte en elektronisk enhet til omdannelse av optisk gjenkjent informasjon om høydeprofilet på bestikket til digitale data,

fig. 7 er et pulsdiagram,

fig. 8A viser den opto-elektroniske digitale avsøkning av bestikkets omriss,

fig. 8B viser det samme bestikk i forvrengt form etter forskyvning av de binære ord som opprinnelig ble oppnådd ved avsøkningen,

fig. 9A og 9B viser et binært ord før og etter den. nevnte forskyvning,

fig. 10 viser, sett ovenfra og i større detalj, anordningen av klaffer og omledningspunkter i en sorteringsenhet som utgjør en del av utstyret og

fig. 11 viser, skjematisk sett fra siden, hvorledes kniv-blader og andre tynne deler kan hindres i å bli kilt fast mellom en klaff og et transportbånd.

Fig. 1 viser skjematisk den generelle oppbygning av et anlegg til sortering av bestikk - teskjeer, dessertskjeer, kniver og gafler - etter maskinvasking i et stort kjøkken. Utstyret består av fem funksjonsenheter; en mateenhet 1, en skilleenhet 2, en avlesningsenhet 3, en sorteringsenhet 4 og en returenhet 5. Disse fem enheter skal imidlertid ikke betraktes som uavhengig arbeidende enheter. Et karakte-ristisk trekk er heller at de både konstruksjonsmessig og funksjonsmessig arbeider sammen og "integreres med hverandre". Utstyret styres og overvåkes av en mikrodatamaskin 6. Styressystemet kan betjenes utenfra med en styreenhet 7.

Innmatningsenheten 1 består av en kasse 8 som vasket og tørket bestikk tømmes over i. Bunnen av kassen 8 heller ned mot en oppadrettet mateanordning 9 som består av et første endeløst bånd og som, samtidig med at det virker som en oppadrettet mateanordning, danner det første skilleelement i skilleenheten. Båndet 1 heller oppad og på dette første skillebånd blir bestikket skilt grovt ved hjelp av en roterende børste 9A og en fleksibel skjerm 9B. Ved den øvre ende av båndet 9 finnes det en renne 9C med en buet ytre vegg 9D. Rennen 9C heller ned mot den nedre ende av et annet endeløst transportbånd 10. Ved den øvre ende av dette finnes det et tredje transportbånd 11A som står i rett vinkel på båndet 10. Etter båndet 11A følger et ytterligere bånd 11B som er horisontalt på samme måte som båndet 11A og til slutt følger et femte transportbånd 12 som heller svakt oppad. Ved denne anordning oppnås de følgende skillevirkninger. Idet bestikket mates oppad ut av kassen 8 på det første bånd 9, vil børsten 9A som roterer i motsatt retning spre bestikket ut på båndet 9. En tilsvarende virkning får man også med den fleksible skjerm 9B som er delt i strimler. Når bestikket faller fra bunnen 9 over i rennen 9C, foregår det også en skillelvirkning på grunn av nivåforskjellen mellom den øvre ende av båndet 9 og rennen 9C. Videre får man en skillevirkning på grunn av det faktum at båndet 10 står i rett vinkel på rennen 9C og egentlig betyr dette en 180 ° ret-ningsforandring i forhold til båndet 9. Hver slik vinkel-forandring har som resultat at deler av bestikket søker å bevege seg fra hverandre. Denne virkning oppnås også ved overgangen mellom båndene 10 og 11A og i dette tilfelle har man også en nivåforskjell som gir en skillevirkning. På samme måte har man en tilsvarende virkning ved overgangen mellom båndene 11A og 11B. Den dominerende skillevirkning finner imidlertid sted på grunn av forskjellene i hastighet mellom de fem bånd. Et påfølgende bånd har nemlig alltid høyere hastighet enn det umiddelbart foregående bånd.

Skilleenheten 2 består av to bånd 10, 11, som drives med forskjellige hastigheter av hver sin motor som ikke er vist. På grunn av hastighetsforskjellen oppstår det en ytterligere skillevirkning på bestikket som nu mates forover i en lengderetning.

Avlesningsenheten består av transportbåndet 12, en pulsator 13 og en optisk enhet 14. Skilleenheten 2 fører bestikkdelene enkeltvis over på et forholdsvis smalt transportbånd

12. Med "forholdsvis smalt" forstås at båndet 12 er meget smalere enn lengden av den minste bestikkdel, nemlig te-skjeen. Man skal også merke seg at båndet 12 har kantplater

i

ved sidene, men disse er ikke vist på figurene og at det er bredden mellom disse kantplater som danner den "forholdsvis

smale" bredde av transportbåndet 12. Båndet 12 drives av en motor 15. Pulsatoren 13, fig. 2, er bygget opp av ejn enhet som i seg selv er velkjent og består av en sektorskive 16 og en avlesningsgaffel 17. Skiven 16 blir mekanisk synkronisert med transportbåndet 12 ved drift via tannhjul og en tannrem 18. Avlesningsgaffelen 17 består av fototransistorer og fotodioder og frembringer pulser ved hver avskygning eller opplysning av sektorskiven 16. Pulsfrekvensen er direkte proporsjonal med hastigheten på transportbåndet 12. Puls-bredden, d.v.s. bredden mellom like nivåer for hver leddenhet representerer en avstand eller en lengde. Den optiske enhet 14 og deler av transportbåndet 12 som tilhører denne vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende.

Sorteringsenheten 4 omfatter fire klaffer 20A-D og fire omkoblingspunkter 21A-D. Klaffene betjenes med elektromagneter 22A-D og omkobllngspunktene av elektromagneter 23A-D. Klaffene skyver bestikket av transportbåndet 12, i slik at det lander i de riktige bestikkrom eller kasseij 24A-D. Dataprogrammet bestemmer hvilken klaff som skal beveges i det rette øyeblikk. Hvis bestikket ligger den riktige veien, noe som i dette tilfelle er blitt avlest i den optiske enhet 14 og mikrodatamaskinen, glir bestikket ned i en av de øvre bestikkasser 24A, 24B, 24C eller 24D (hver type av bestikk har to bestikkasser 24A-D anbragt over hverandre) via den høyre renne av de to skrå renner som finnes ved hver sorte-ringsgruppe. Glidebaner eller renner er betegnet med 25A-D. Hvis på den annen side bestikket ligger den gale vei, noe som i dette tilfelle også er blitt registrert i gjenkjennelses-enhetene, beveges de tilhørende omkoblingspunkter 21A-D og den tilhørende elektromagnet 23A-D beveges slik at bestikket i stedet ledes over i den venstre renne 26A, 26B. 26C eller 26D, slik at det vil passere en av vendeanordningene 27A-D før bestikket lander, vendt den riktige vei, i den riktige kasse i den nedre rad av bestikkasser. Når kassene er fulle, blir dette angitt av en overvåkningsenhet, hvoretter de byttes ut manuelt eller automatisk.

I tillegg til de fire sorteringsklaffer 20A-D finnes det også en feilklaff 19 som ligger foran sorteringsklaffene. Feilklaffene 19 betjenes av en elektromagnet 19A for å returnere uprogrammerte, d.v.s. uidentifiserte gjenstander og i visse tilfeller også returnere det egentlige bestikk til kassen 8 gjennom en renne 19B og særlig for å returnere bestikkdeler som ikke er blitt skilt fra hverandre tilstrekkelig i skilleenheten, men som føres fremover slik at de overlapper hverandre på transportbåndet 12. Overlappende bestikk kan ikke identifiseres av avlesningsenheten og blir derfor ført tilbake til kassen 8 gjennom rennen 19B.

Sorteringen av bestikk fra transportbåndet 12 kan føre til problemer hvis utstyret ikke er riktig formet. For eksempel kan det oppstå problemer hvis klaffene 20A-D ikke klarer å forandre stilling hvis bestikk er blitt kilt fast eller hvis klaffene var uhensiktsmessig plassert. Det har vist seg å være tilrådelig å utføre utstyret slik at den vertikale rotasjonsakse for hver klaff 20A-D møter bestikket slik det fremgår av figur 10, der man ser en av sorteringsenhetene. Omkoblingspunktene for eksempel det omkoblingspunkt som er betegnet med 21 på flg. 10, er også slik anordnet at de møter bestikket med den ende der den vertikale rotasjonsakse er anbragt. Omkoblingspunktene 21 er videre slik innrettet at i normalstilling holdes både den høyre og den venstre av de to hellende renner 25 og 26 åpne, mot henholdssvis de øvre og nedre sorteringskasser. Bestikket ledes i dette tilfelle av klaffen 20 og rennen 20X som er stilt skrått i forhold til transportbåndet 20, mot den høyre renne 25. Når koblingspunktet 21 svinger over ved rotasjon av dette om dets rotasjonsakse, vil kanalen 25 til den øvre kasse bli lukket og i stedet sendes bestikket i en vinkel mot den venstre kanal 26. Ved at rotasjonsaksen for koblingspunktet 21 peker mot bevegelsesretningen for bestikket, kan koblingspunktet på denne måte bevege bestikket over i den riktige renne mens det er i bevegelse. Ved valget av form på rennen 20X måtte det tas i betraktning også blandt andre ting lengden av bestikket, slik at dette kan vendes rundt, d.v.s. forandre retning mens det er i bevegelse uten å bli kilt fast eller komme i klemme på tvers. Av denne årsak måtte vinkelen a være større enn vinkelen b, noe som på sin side medfører at kanalen 20X smalner av mot omkoblingspunktet 21. Det har vist seg å være fordelaktig at vinkelen a er omtrent 45° og vinkelen b er omtrent 60°, mens helningen på klaffen 20 mot transportbåndet 12 fortrinnsvis ligger rundt 30° . På denne måte danner klaffen 20, den høyre vegg av rennen 20 og glidebanen 20X og koblingspunktet 21 et tilfredsstillende jevnt kontrollområde for bestikket. Både klaffene, omkoblingspunktene og kon-trollområdet kan imidlertid være utført krummet.

Et annet problem som kan oppstå ved sorteringsanordninger av denne art, er at knivbladene kiler seg fast under feilklaffen 19 eller under klaffen 20D som er avsatt till sortering av kniver. Dette problem kan imidlertid elimineres hvis utstyret formes på den måte som er skjematisk gjengitt på fig. 11. På denne figur er feilklaffen 19 og den siste sorteringsklaff 20D vist. Feilklaffen 19 er anbragt umiddelbart etter en mellomrulle 12A, der transportbåndet går over fra å helle oppad til å bli nærmest horisontalt. Når en kniv transporteres opp den hellende seksjonen med bladet foran, vil bladet bli løftet fra båndet når kniven passerer mellomrullen 12A. På denne måte unngås risikoen for at knivbladet skal bli kilt fast mellom klaffen 19 og båndet 12 hvis klaffen 19 beveger seg. Av samme årsak avsluttes transportbåndet 12 like foran den siste klaff 20D. I stedet blir knivene ledet ut på en glidebane 12C som er anbragt på et noe lavere nivå enn oversiden av båndet 12. Også i dette tilfelle oppnår man at knivbladene, hvis knivene kommer med bladet først, vil ligge høyere enn den nedre del når klaffen 20D beveges, slik at man på den ønskede måte unngår at knivbladene kan kile seg fast under klaffen 20D.

Fig. 3 viser den generelle oppbygning av den optiske enhet 14 som egentlig består av to optiske enheter.nemlig en enhet for optisk gjenkjennelse av omrisset av bestikket når bestikket sees ovenfra og en enhet for optisk gjenkjennelse av bestikket fra siden, eller mer nøyaktig dets høyde i forhold til transportbåndet 12. Disse enheter er i den følgende tekst betegnet som omriss opto 30 og høyde opto 31. Gjenkjennelsen finner sted dynamisk, d.v.s. med bestikket i bevegelse i forhold til den optiske enhet 14.

Deler i omriss optoen-.: innbefatter felles lyskilde 32 og 24, fototransistorer 33 som påvirkes av de infrarøde komponenter i lyset fra lyskilden 32. Lyskilden 32 består av en halo-genlampe 34 anbragt over en lysleder, bestående av en vertikal glassplate 35 som er rettet nedad. Glassplaten er like bred som båndet 12.

I området foran omriss optoen 30, danner banen for transportbåndet 12 en U-formet sløyfe 36, fig. 4. I denne sløyfe 36 er fototransistorene 33 anbragt i en beholder 37. De står i et siksak mønster, slik at de dekker bredden av banen, fordi deres utvendige dimensjoner ikke gjør det mulig å anbringe dem side ved side i en rad hvis den ønskede adskillelse-2 mm-skal oppnås. Istedet er hver fototransistor forsynt med en lysleder 38, bestående av en kanal som er boret ut i beholderen 37. Fra åpninger som danner en lysstav 30 med en enkel rad under en spalte i en dekkplate 39, strekker de lysledende kanaler 38 seg skrått nedad til de respektive fototransistorer 33. Lysstaven 30 står i rett vinkel på transportretningen for båndet 12. I stedet for lysledende kanaler 38, kan fleksible plaststaver eller optiske fibre som fører til at fototransistorene 33 benyttes. Mellom transportbåndet 12 og dekkplaten 30, finnes det også overliggende glideskinner 43 på hver side av dekkplaten 39. Etpar mellomhjul er betegnet med 44. Lysstaven 40 er dekket av et gjennomsiktig film. Avstanden mellom mellomhjulene 44 er ikke større enn den. som vil tillate den korteste del i bestikket å bli avsøkt, i dette tilfelle en teskje, som skyves og trekkes over sløyfen 36 fra venstre rettej seksjon av transportbåndet 12 til den høyre seksjon av dette.'

Ved at lysstaven 40 er anbragt på tvers over bevegelsesretningen for transportbåndet 12 og på grunn av at hver lysleder 38 fører lys fra lysstaven 40 til en av de 24 fototransistorer 33, får man samme resultat som om fototransistorene var pakket sammen i en rad med 2 mm adskillelse.

Fototransistorene 33 er koblet i tre grupper eller bytes med åtte transistorer i hver byte, fig. 5. Følsomheten for fototransistorene kan tilpasses med potensiometere 47. Ved hver puls - i det følgende kalt synkpuls - som pulsatoren 13 frembringer, blir alle 24 fototransistorer avsøkt. De fototransistorer som lyser opp, f.eks. de tre øvre og de to nedre i den øvre gruppe på fig. 5, avgir etter passende Schmitt utløsere 48 et logisk null. Fototransistorene som er avskygget slutter å lede og avgir derfor logiske en^re etter passende Schmitt utløsere 48. Hver byte blir valgt i rekkefølge utenfra ved hjelp av mikrodatamaskinen 6 som styrer de tre velgere 50, 51, 52. Sammen vil de tre bytes som danner endel av omriss optoen, gi en optisk seksjon av den gjenstand som betraktes eller om man skulle foretrekke det, et bilde av en tynn skive av den gjenstand som betraktes ovenfra i hvert øyeblikk som gis av pulsatoren - kalt foto-optiske snitt i det følgende - på fireogtyve bits.

Synkpulsene, rad I på fig. 7, frembringer et brytesignal (avsøkningspuls rad III på fig. 7) for mikrodatamaskinen 6. Alt etter programmet i mikrodatamaskinen Innrettes fototransistorene 33 slik at ved hver brytning avsøker de om en gjenstand skygger lyslederstaven 40 som strekker seg på tvers av transportbåndet. Ved den første brytning der enhver fototransistor 33 eller tilsvarende Schmitt utløser 48 gir logiske enere 1 stedet for logiske null på grunn av det faktum at ingen av de lysledende åpninger i staven 40 er skygget, begynner avlesning av gjenstanden som mates fremover av transportbåndet 12 over staven 40. Fra dette punkt av blir optosnittet avlest i rekkefølge med programmert adskillelse av synkpulsene. Dette er vist grafisk i rad IV på fig. 7. For at avsøkningssystemet skal være istand til å reagere hurtig når en gjenstand, f.eks. spissen av en skje eller en kniv, begynner å skygge staven 40, vil adskillelsen mellom avsøkningspulsene være tettere før den første avsøkning som gir en logisk ener. Ved hver påfølgende avsøkningspuls avleses optosnittet, der hvert optosnitt representeres av et binært ord, i det følgende kalt optosnitt-ordet. Gjenstander som avsøkes blir så og si trevlet opp i et antall skiver, som hver representeres av et omriss optosnitt-ord. Optosnittet har, alt etter utførelsesformen, en adskillelse på omtrent 5 mm. Hver logisk ener I optosnitt-ordet tilsvarer en lengde-enhet og sammen vil antallet av logiske enere i optosnitt-ordet gi et mål for gjenstandens fysiske bredde i optosnittet. Dette gjelder når det Ikke opptrer noe logisk null mellom logiske enere i optosnitt-ordet. Hvis det sistnevnte skulle skje, vil gjenstanden som avsøkes ha hull eller mellomrom, slik tilfellet er f.eks. ved avsøkning av en gaffel.

Imidlertid kan bestikkets plassering på båndet variere. Noen ganger ligger bestikket i midten, andre ganger mot den ene eller den annen side rent tilfeldig. I deres utgangsform kan derfor optoseksjonens ord Ikke benyttes til sammenligning med lagrede optoseksjons-ord i mikrodatamaskinens hovedlager.

Før optoseksjonens ord blir lagret i et lager i mikrodatamaskinen via samleskinnen 49, fig. 5, blir alle optoseksjons-ordene forskøvet, slik at alle gjenstander som avsøkes kan sies å få en felles høyere marg. Billedlig talt blir gjenstandene forskjøvet elektronisk til høyre, samtidig som de blir forvrengt hvis omrisset er buet, slik at de får en rett høyre kant, men uforandret bredde I hver optoseksjon. Forskyvningen finner sted på en slik måte at optoseksjons-ordene forskyves til høyre (til venstre er også mulig). Forskyvningen finner sted med en databit om gangen etter vanlig kjent datateknologi og i overensstemmelse med mikrodatamaskinens instruksjoner, inntil man har en logisk ener som første bit som er den første skygge fra en kant, d.v.s. lengst til høyre i optoseksjons-ordet.

Den ovenfor beskrevne avsøkning og oppdelingen av optoseksjons-ordene, forskyvningen av optoseksjonsordene og for-vrengningen av gjenstanden, er vist på fig. 8A og 8B og også på 9A og 9B. Forskyvningen og den trinnvise lagring av omrisset av optoseksjons-ordene fortsetter til ingen fototransistor 33 lenger får logiske enere, d.v.s. til ingen fototransistor 33 lenger blir skygget, optoseksjonen n, fig. 8A og 8B.

I høyde opto utstyret 31, flg. 3, fig. 4 og fig. 6 er det innbefattet på den ene side en drivkrets 61 og på den annen side en velger 65. Hver over hverandre anordnede fojtodioder er betegnet med 60a-h. Via drivkretsen 61 drives fotodiodene 60a-h i rekkefølge, idet man begynner med den nederste fotodiode 60a. En gjenstand som blir avsøkt, er betegnet med 66 på fig. 6. Til hver fotodiode 60a-h, svarer en bestemt fototransistor 62a-h. Fototransistorene 62a-h er anbragt over hverandre på samme måte som fotodiodene 60a-h, fig. 4.

I samme rekkefølge som drivkretsen 61 trer i virksomhet og fotodiodene 60a-h avgir en lyspuls, blir de respektive fototransistorer 62a-h påvirket, d.v.s. i takt med at fotodiodene som tilhører hver fototransistor sender ut lys. Ved dette blir falsk påvirkning av fototransistorene ved lysspredning unngått. Avhengig av lysbanen mellom fotodiodene og fototransistorene som er anbragt på hver sin side av transportbåndet 12, f.eks. lysbanen mellom fotodioden 60a og fototransistoren 62a, eller mellom fotodioden 60f og fototransistoren 62f, vil den avsøkte gjenstand stenge for eller ikke stenge for og enten logiske enere eller' logiske null fremkommer etter Schmitt utløserene 64a-h, slik at et høyde optoseksjons-ord oppnås og dette meddeles videre via en velger 65 og en datasamleskinne 67 til mikrodatamask i nen 6, der ordet blir lagret uten forskyvning til senere bruk. Velgeren 85 styres fra mikrodatamaskinen 6. Avlesningen av høyde optoen 31, klargjøres med pulsdlagrammet på fig. 7, rad V-XI. Det antas at tidsskalaen for disse pulskurver er betydelig mindre enn de gjenværende pulskurver i diagrammet. Forskyvningen mot høyre avhenger av det forhold at høyde optoen 31 er anbragt et stykke etter omriss optoen 30, fig. 3 og fig. 4. Et bestemt antall synkpulser etter den første avsøkningspuls som ga logiske enere i omriss opto avsøk-ningen, rad III, sender fotodiodene 60a-h ut lys i rekke-følge. Det antas at bare de to nederste fototransistorer 62a, 62b blir skygget av gjenstanden i den seksjon som avsøkes. Summering av de to pulser gir et mål på høyden av gjenstanden i det vertikale snitt, rad XI.

Betjeningsenheten 7 på fig. 1 har et tastatur 70 med ti talltaster og bokstavtaster, et avlesningsfelt med plass til to tall eller bokstaver i lysende skrift, et antall lysdioder 73 til kontroll og åtte lysdioder 72 som representerer en tredjedel av omriss opto seksjonen og det hele av høyde opto seksjonen, sammen med tilsvarende elektronikk.

Med tastaturet 70 velger man om programmering av gjenstander skal finne sted ved at en viss kommando gis på tastaturet og også hva slags kode det eksisterende bestikk i den foreliggende situasjon har i mikrodatamaskinens hovedlager, f.eks. tallkombinasjonen 10 hvis ■ det gjelder en teskje som ligger med forsiden opp. Skjeen blir senere lagt på transportbåndet 12 på vanlig måte, hvoretter det føres forbi opto enheten 14. Avlesningsfeltet 71 angir at den riktige kode er valgt. Etter programmering av systemet, blir dette innstilt automatisk for avsøkning av en ny gjenstand.

Ved programmeringen blir omriss og høydeprofilet for skjeen avlest av omriss optoen 30 eller høyde optoen 31. j Alle omriss opto seksjoner lagres etter forskyvning i et innles-ningslager. Visse valgte omriss opto seksjoner og høyde opto seksjoner lagres i et regnelager. Mer bestemt blir høyden av den avsøkte gjenstand lagret etter et bestemt antall synkpulser, regnet fra den forreste kant av gjenstanden, uttrykt i digital form. Alle omrissopto seksjonsord får sine toleranser stillt inn etter en tabell som er lagret i programmet. Toleranse innstillingen er nødvendig på grunn av at adskillelsen mellom fototransistorene ikke er null og på grunn av at bestikket kan ligge noe skjevt på transportbåndet 12 og også blir utsatt for rystelser etc. Toleranseinnstil-lingen innebærer at en minimumverdi og en maksimumverdi for de binære ord blir lagret i hovedlageret. Toleranseinnstil-ling finner sted med de valgte omriss opto seksjonsord og lagres i hovedlageret i mikrodatamaskinen. En totalverdi for alle omriss opto seksjonsord blir også lagret, sammen med antallet av opto seksjoner som er registrert for det bestikk

i

det gjelder, d.v.s. lengden, de andre og tredje opto seksjonsord regnet fra det første opto seksjonsord og også de andre og tredje opto seksjonsord regnet fra det siste opto seksjonsord. Alle data for toleranse er stilt inn og de blir lagret i hovedlageret.

For å kjennetegne formen av en bestikkdel -d.v.s. dens signalgivning - er det ikke nødvendig å benytte alle omriss opto seksjonsord hvis man for signaliseringen har til disposisjon antallet av opto seksjoner, summen av omriss opto seksjonsordene og også visse data fra høyde optoen. I henhold til utførelsesformen blir derfor bare det andre og det tredje og også det andre og tredje fra enden av omriss opto seksjonsordene valgt ut og lageret. Høyde optoen 31 trer i virksomhet bare etter et bestemt antall synkpulser fra den forreste ende av gjenstanden. Denne informasjon som gir et mål på bestikkets høyde i den seksjon som betraktes, er tilstrekkelig til å vise om en bordkniv har spissen vendt forover eller bakover. En bordkniv har nemlig ikke et så markert omriss at med det innstilte omriss opto valg gir tilstrekkelig informasjon for en tilfredsstillende signalisering. For andre bestikk vil imidlertid omriss optoen 30 og tilsvarende elektronikk være helt ut tilstrekkelig for programmering og påvisning av individuelle signaler.

På denne måte blir hver gjenstand programmert i fire forskjellige tenkbare situasjoner og båndet 12, d.v.s. den rette vei rundt forover, den gale vei rundt forover, den rette vei rundt bakover og den -gale vei rundt bakover. Hver slik situasjon representeres av en kode I en tabell i datamaskinens hovedlager og hver kode som blir innført på tastaturet 70 før programmeringen, tilsvarer visse klaffer 20A-D, og der det er behov for det, til omkobl ingspunkter 20A-D i sorteringsenheten 4, fig. 1. Tabellen har i klartekst det følgende konstruksjonsprInsipp.

16

Visse fellkoder finnes også tabellert i hovedlageret og kan avleses i avlesningsfeltet 71. Lysdiodene 72 på betjeningsenheten 7 kan benyttes til å kontrollere optoseksjonen byte for byte om nødvendig. Lysdiodene 72 benyttes også på kjent måte ved trimming av fototransistorene 33 og 62a-h ved hjelp av potensiometere 47, resp. 63, fig. 5 og fig. 6.

Ved påvisning av gjenstandene virker avlesningsenheten 3 på en måte som i prinsippet er det samme som under den ovenfor beskrevne programmering. Omriss optoseksjonen av gjenstanden, antallet av optoseksjonen og visse høydeprofiler avleses av omriss optoen 30 og høyde optoen 31 på nøyaktig samme måte som ved programmeringen. , De forflyttede omriss optoseksjonsord blir lagret i innlesningslageret. I dette lager blir de andre og tredje optoseksjonsord valgt og også det tredje og det andre fra enden og blir matet inn sammen med summen av alle omriss optoseksjonsord og antallet av omriss optoseksjoner til en databehandlende hukommelse i mikrodatamaskinen 6 i henhold til programmet. Disse data utgjør signal isering fra gjenstanden som registreres av optoenheten 14.

Signalene som mates til det databehandlende lager sammen-lignes med alle lagerblokkene i hovedlageret. Ved overensstemmelse mellom signaliseringen i det databehandlede lager og enhver av signalIseringene med den innstilte toleranse i hovedlagret, fåes koden for den gjenstand det gjelder og den situasjon den befinner seg i. Koden blir lagret for senere bruk.

I og med informasjonen fra påvisningen og avsøkningen av bestikkets signalisering, blir koden nu avsøkt på grunnlag av en tidligere programmert tabell som, på samme måte som tabell 1, innbefattert de forskjellige koder, informasjoner og tilhørende klaffere og omkoblingspunkter og synkpulser svarende til klaffene som på sin side utgjør et mål på avstanden fra omrissoptoen til klaffen det gjelder. Når den kode som søkes finnes i tabellen, blir antallet av synkpulser, som representerer avstanden til klaffen 20A-D som vil rette gjenstanden nedad fra båndet 12, fremkomme. En fri nedtelling blir satt i drift og forsynt med antallet synkpulser som ble funnet i tabellen. Disse operasjoner utføres på en tid som er helt ubetydelig, sett i forhold til hastigheten på transportbåndet. Nedtellingen starter øyeblikkelig og avtar, d.v.s. at den teller ned en enhet for hver synkpuls. Når null er nådd, fremkommer et avbrudd, d.v.s. en kommando for betjening av klaffen 20A, 20B, 20C eller 20D. Bestikket er blitt matet fremover på båndet 12 til denne klaff som beveges av den tilhørende elektromagnet 22A, 22B, 22C eller 22D. Klaffen ligger utsvingt på tvers av båndet en viss tid som bestemmes av programvaren eller av mikrodatamaskinens maskinvare. Deretter går klaffen tilbake til normal stilling. Dette er vist grafisk i rad XII på fig. 7.

i

I

Når en eller annen av klaffene 20A - 20D svinger, blir samme kode igjen avsøkt mot en på tilsvarende måte formet tabell i hovedlageret. I denne tabell svarer hver annen kode til et av omkoblingspunktene 21A - D, mens de gjenværende koder ikke har noe tilsvarende omkoblingspunkt. I dette eksempel har kodene 12, 13 et tilsvarende omkoblingspunkt 21A, kodene 22, 23, omkoblingspunktet 21B, kodene 32, 33, omkoblingspunktet 21C og kodene 42, 43, omkobl ingspunktet 21D. Denne andre tabell inneholder også informasjoner om det nødvendige antall synkpulser som må gå før omkoblIngspunktet beveges etterat klaffen er beveget. Dette fremgår også klart fra pulsdlagrammet, rad XIII, flg. 7. Når dette antall pulser er forløpt, beveges omkoblingspunktet i løpet av en viss på forhånd bestemt tid og styrer bestikket slik at det vendes før det lander i den tilsiktede kasse 24A - D.

Kegneanordningen er klar for ny innstilling når så mange synkpulser er forløpt som foreskrevet i programmet før omkoblIngspunktet i det foreliggende eksempel skal bevege seg. I systemet finnes det normalt et tilstrekkelig antall av nedtellingsenheter for en fri, d.v.s. ikke aktivert nedtellingsenhet som alltid er tilgjengelig for gjenstander som er blitt påvist og som mates fremover på båndet 12.

Bestlkkdeler som mates fremover på båndet 12 må ligge med en viss minimum avstand fra hverandre ved det mekaniske sor-teringselement, d.v.s. i første rekke klaffene og omkob-1ingspunktene for at det hele skal virke uten problemer. Den minste avstand som er uttrykt i synkpulser, finnes også lagret i hovedlageret. ■- Hvis avstanden er for liten, beveges avledningsklaffen 19 ved påvirkning fra elektromagneten 19A og styrer gjenstanden til kassen 8. Hvis to eller flere bestlkkdeler ligger over hverandre på båndet 12, registreres dette av omrlssoptoen som enten meget lang gjenstand med spesielt omriss hvis signaler ikke finnes 1 noen lagerblokk i hovedlageret. Også i dette tilfelle beveges avledningsklaffen 19 og styrer de to gjenstander mot kassen 8. Det samme skjer hvis en gjenstand som ikke gjenfinnes passerer-avlesningsenheten 3.

På avlesningsbordet 71 kan man avlese hvorfor avlednings-klaf f en 19 har trådt i virksomhet. En spesielt valgt bokstavkombinasjon forteller at det avleste signal ikke er i overensstemmelse med noe signal som med toleranse er innført i hovedlageret og dette kan på sin side ha flere årsaker. Det kan f.eks. være spørrsmål om at om en gjenstand som ikke hører hjemme i utvalget i kassen 8 har passert med to eller flere gjenstander liggende på hverandre på båndet 12, blir en eller flere fototransistorer dekket av deler eller lignende. En annen valgt bokstavkombinasjon på avlesningsbordet 71 betyr at alle nedtel lingsenheter var opptatt (noe som er et spørsmål om dimensjonering). En tredje bokstavkombinasjon betyr at bestikkdelene kom for tett etter hverandre på båndet 12 og en fjerde bokstavkombinasjon forteller at bestikket var for langt :i forhold til avstanden mellom to klaffer 20A - 20D som følger etter hverandre.

Claims (11)

1. Anordning til sortering av bestikk som er beregnet på å bli Innlagt i anordningen i usortert tilstand og tatt ut fra denne i sortert tilstand, karakterisert ved a) En innmatningsenhet (1) med en beholder (8) som usortert bestikk kan legges i og anordninger (9) ved hjelp av hvilke bestikket tas usortert ut av beholderen , b) en skilleenhet (2) med anordninger (10, 11) for adskillelse av bestikkdelene som tas fra innmatningsenheten (1) fra hverandre og som anbringer dem i rekke-følge den ene etter den annen, c) en avlesnlngsenhet (3) som på den ene side omfatter et bevegelig transportbånd (12) som skilleenheten (20) er innrettet til å overføre bestlkkdeler til i rekkefølge, den ene etter den annen og på den annen side en pulsator (13) og en optisk enhet (14), der transportbåndet (12) har en bredde som er betydelig mindre enn lengden av bestikket, der pulsatoren (13) sender ut pulser med en hastighet som er knyttet til båndets hastighet og der den optiske enhet (14) innbefatter en lyskilde (32) og opto-elektroniske anordninger (33) for avlesning av bestikkets omriss, d) en sorteringsenhet (4) med sorterIngsanordninger (20, 25, 26) ved hjelp av hvilke bestikket føres til en mottagerbeholder som er beregnet for hver sin del av bestikket, e) en returenhet (5) der uidentifiserte gjenstander skilles fra sorteringsanordningen eller returneres til mateeenheten (1), f) en betjeningsenhet (7) som er koblet til en beregningsenhet (6) og også har betjeningsanordninger (70) for styring av beregningsenheten og også g) der den nevnte beregningsenhet (6) som er knyttet til betjeningsenheten (7), pulsatoren (13), den opto-elektroniske avlesningsanordndlng (33) og med sorte-rlngsenheten (5) og bergnlngsenheten, er Innrettet til å registrere signallserlnger fra avleste omriss av bestikket, til å sammenligne disse signallserlnger med programmerte signallserlnger og også, avhengig av resultatet av sammenligningen, å påvirke tilhørende sorteringsanordninger (20, 25, 26) i sorteringsenheten (5).

2. Anordning som. angitt i krav 1, karakterisert ved at innmatningsenheten omfatter et hellende transportbånd (9) ved hjelp av hvilket bestikket mates oppad fra beholderen (8) og en anordning for grovadskillelse av bestikket i tverretningen av det nevnte transportbånd (9).

3. Anordning som angitt 1 krav 2, karakterisert ved at den nevnte anordning omfatter en roterende børste.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at skilleenheten (2) omfatter minst to skilleanordnlnger (10, 11) anbragt etter hverandre og ved hjelp av hvilke bestikket mates forover 1 en lengderetning.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at ski 1 leanordningene som er anbragt etter hverandre dannes av transportbånd (10, 11) som drives med forskjellige hastigheter og bidrar til at bestikkdelene skilles fra hverandre.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at avlesningsenheten (3) omfatter fotoelek-troniske gjenkjennelses-og identifikasjonsanordninger med den nevnte optiske enhet (14) og elektroniske anordninger for omdannelse av den optisk gjenkjente informasjon vedrørende formen på bestikket til en signalisering omfattende utvalgt digital informasjon og at beregningsenheten (6) har et lagerorgan som kan lagre signalisering i form av tilsvarende valgt informasjon om alle deler av bestikk som finnes i utvalget og om hovedorienteringene som bestikket kan ha på transportbåndet ved avlesningsenheten for sammenligning med signalisering som oppnås under avsøkningen.

7. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved en første gjenkjennelsesanordning omfattende en første stav (40), anbragt under bevegelsesbanen for bestikket, av lysfølsomme organer for gjenkjennelse av omrisset av det bestikk som ligger på transportbåndet og en andre gjenkjennelsesanordning, omfattende en andre stav (62a-h), anbragt ved siden av bevegelsesbanen for bestikket, av lysfølsomme anordninger for gjenkjennelse av bestikkets høydeprof11.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at den første stav er anbragt i området ved en sløyfe i transportbåndet ved avlesningsenheten.

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at på et tidspunkt som er knyttet til hastigheten for transportbåndet i avlesningsenheten, blir den lysgjenkjennende anordning i den første stav innrettet til å gjenkjenne, at det finnes anordninger for overføring av en stans i driften for i det minste valgte tidspunkter, repre-senterende tilsvarende antall optiske seksjoner av gjenstanden, tilført beregningsenheten (6) i form av binære ord som hver representerer utstrekningen av bestikkdelen i den nevnte seksjon og som sammen med eventuelle ytterligere data danner den digitale signalisering av bestikkdelen.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at de binære tall som forflyttes til det første siffer i tallet er en logisk ener før det binære ord som formes på denne måte, overføres til et beregnende lager i beregningsenheten.

11. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-10, karakterisert ved at f or hver type bestikk lagres det minst to signallserlnger i datamaskinens lagringsenhet, nemlig minst en signalisering for bestikk som ligger forlengst og minst en signalisering for bestikk som ligger baklengs på transportbåndet i avlesningsenheten (3) og at sorteringsanordningene i sorteringsenheten (4) omfatter klaffer (20a-d) som er innrettet til å fjerne identifisert bestikk fra transportbåndet og at det finnes omkoblingspunkter (21a-d) beliggende mellom klaffene og bestikkmot-tagere (8) for styring av bestemte bestlkkdeler slik at alt bestikk vender samme vei i mottagerkassene (8).