NO162287B - Fremgangsmaate ved polymerisering av olefiner, samt katalysator for anvendelse ved fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Formmasser på basis av bitumen og ethylensampolymerer.

Det er kjent at man kan blande polyolefiner,

som polyethylen og polyisobutylen med bitumen i hvilke som helst blandingsforhold. Slike formmasser som også ved små tilsetninger av polyethylen har en vesentlig høyere standfasthet eller stabilitet under belastning enn rent bitumina finner anvendelse som kabelstøpemasse eller ved isolering av elektriske kontakter. Adhesjonsfastheten og bruddutvidelsen av disse

formmasser av bitumen og polyethylen er imidlertid på langt nær tilfredsstillende. Ved formmasser av bitumen og polyisobutylen tilfreds-stilles visstnok adhesjonsfastheten, men de har en tilbøyelighet til kold flytning. Eldningsbestandigheten er i begge tilfeller utilfredsstil-lende, det opptrer avblandingsfenomener og oljeaktige bestanddeler i bitumenet svetter lett ut.

Videre er det fra det norske patentskrift

107 478 kjent at man kan fremstille formmasser

på basis av bitumen og ethylenblandingspolymerisater i hvilke som helst blandingsforhold. Andrar andelen av ethylenblandingspolymerisa-tene til mer enn 20 vektprosent, så får man ter-moplastiske stoffer med utmerkede mekaniske egenskaper. Det anvendes for disse kjente formmasser fordelaktig et bitumen med en penetrasjon av 10 til 210. Som blandingspolymerisater av ethylen anvendes sådanne med vinylestere og/eller kopolymeriserbare akryl- og/eller methakrylforbindelser.

I det britiske patentskrift 969 169 er beskre-vet formmasser av bitumen og blandingspolymerisater av ethylen og vinylacetat. Formmasser av bitumen og ethylenblandingspolymerisater som inneholder vesentlig mindre enn 20 vektprosent av blandingspolymerisatene, har visstnok et økt mykningspunkt, men dog ligger bruddpunktet for mange anvendelser fremdeles ved for høye temperaturer. Dessuten er stabili-teten av fordelingen av komponentene mellom hverandre samt eldningsbestandigheten av formmassene ikke tilfredsstillende. Dette virker uheldig ved tynne, i det fri liggende folier som er utsatt for sterke påkjenninger og ved sjikt-påføringer allerede efter forholdsvis kort tid. Eldningen av formmasser på basis av bitumen og ethylenblandingspolymerisater forårsakes fremfor alt ved fordampning av de flyktige olje-anueier av bitumenet og ved at dets aromatiske andeler danner harpikser. Som følge av slike forandringer av bitumenkomponentene kan det finne sted en avblanding av formmassene og at de blir sprøe.

For prøvningen av eldningen kommer en rekke forsøk i betraktning. Eksempelvis kan en prøve av formmassen holdes i et penetreringskar i 5 timer ved 200°C og efter avkjøling bestemmes forandringen av penetrasjonen. Ved et lignende forsøk underkastes tynne folier av omtrent 1 mm tykkelse en lengre tids varmebehandling ved 70 til 120 °C og forandringene av strekkfastheten og bruddutvidelsen måles. Disse er et godt mål for eldningsbestandigheten av prøvene. En ved varmeforsøk opptredende avblanding av komponentene kan også bemerkes ved en ned-settelse av festeevnen. Ved «Thin-Film-Test»

(ASTM D 6) kan det avkjølte sjikt lor aet meste tas ut oppsmuldret fra penetrasjonskaret. Likeledes viser overflaten ofte et oljeaktig, fett belegg. Ved uforandret homogenitet forblir prø-venes overflate glinsende og prøvene fester seg selv efter forsøket fremdeles til underlaget. Avblandingsfenomener kan også påvises med mi-kroskop. En eldningsbestandig prøve oppviser før og efter varmebehandlingen et ensartet bil-de, dvs. kunststoff- og bitumenpartiklene er jevnt fordelt.

Som et ytterligere forsøk for eldningsbestandigheten kommer i betraktning en kunstig utsettelse for vær og vind. Herunder påføres et 1 mm tykt sjikt av formmassen på en med en sandstråleblåst behandlet overflate av en stål-plate og utsettes i et Weatherometer eller Gard-ner-apparat for væromslagssykler. Herunder viser det seg på overflaten av ikke eldningsbe-standige prøver arr-dannelse, misfarvning, av-melning og/eller utsvedning av oljer.

Utsvedningen av lavmolekylære bestanddeler kan også påvises ved hjelp av «filterpapir-testforsøket»: Av formmassen utskjæres ca. 16 runde ski-ver med en diameter av 5 mm og en tykkelse av 1 mm, og legges på filtrerpapir. Prøvene med filtrerpapiret lagres i et varmeskap ved 70 til 200°C. De uttredende lavmolekylære bestanddeler av formmassen oppsuges av papiret og far-ver dette. Dette forsøk tillater meget hurtig en bedømmelse av bestandigheten av formmassen med hensyn til avblanding av komponentene og hermed deres eldningsbestandighet. En videre ulempe ved de fra det norske patentskrift 107 478, og det britiske patentskrift 969 169 kjente formmasser er deres for mange anvendelsesformål ikke tilstrekkelige kuldebestandighet. Således har eksempelvis en blanding av 70 vektprosent bitumen med en penetrasjon av 25 og 30 deler av et blandingspolymerisat av 75 deler ethylen og 25 deler vinylacetat, et bruddpunkt efter Fraass (DIN 1995) av — 15°C. Dette betyr visstnok like overfor rent bitumen en forbedring med ca. 12°C, men ofte er ikke dette tilstrekkelig. Det viste seg nu at formmasser på basis av A) 30 til 90 vektprosent bitumen med en penetrasjon efter DIN 1995 av 1 til 210 og B) 0,5 til 69,5 vektprosent blandingspolymerisater av .30 til 97 vektprosent ethylen og 70 til 3 vektprosent vinylestere og/eller blandingspolymeriserbare akryl- og/eller methakrylforbindelser, som inneholder C) 0,5 til 30 vektprosent polyisobutylen med en molekylvekt av 1000 til 200 000 og/eller D) 0,1 til 5 vektprosent oljeaktige butadienpolymerisater og/eller E) 0,5 til 10 vektprosent av høymolekylære alifatiske polysulfider og eventuelt dessuten F) fyllstoffer,

hvorunder angivelsene av vektprosent for komponentene A) til E) refererer seg til totalmengden av disse komponenter uten fyllstoffer, er i besittelse av særlig gode egenskaper.

De nye formmasser har som de kj ente formmasser på basis av bitumen og ethylenblandingspolymerisater fortrinnlige elastiske egenskaper. Dessuten oppviser de en forbedret homogenitet, forbedret eldningsbestandighet og en forbedret kuldebestandighet. Lavmolekylære bestanddeler svetter praktisk talt ikke ut fra de nye formmasser ved normale betingelser. Særlig fordelaktig er formmasser som inneholder polyisobutylen. Disse er selv ved lave temperaturer, eksempelvis ved —40°C, elastiske.

Lagrer man eksempelvis folier av en formmasse av 70 deler bitumen og 30 deler av et ethylenblandingspolymerisat ved 70 °C i et varmeskap så kan etter fire ukers lagring fastslås et fall av bruddutvidelsen med 120 pst. Derimot forblir bruddutvidelsen av folier av en formmasse som dessuten også inneholder 2,5 til 5 vektprosent polyisobutylen, under de samme lag-ringsbetingelser uforandret. Som følge av den forhøyete temperatur uttrer det ved formmassen bare to komponenter av lavmolekylære bestanddeler efter kort tids forløp på overflaten. Ved de nye formmasser med eksempelvis 2,5 til 5 vektprosent polyisobutylen uttrer det i løpet av 1 års lagring i et mørkerom ved normal temperatur ingen lavmolekylære andeler og ved filtrerpapir-forsøket oppviser de nye formmasser, som inneholder 2,5 til 5 vektprosent polyisobutylen, efter en lagring av 180 timer ved 80°C ingen utsvedning. De kjente formmasser oppviser derimot de samme betingelser allerede efter 24 timer en sterk utsvedning. Filtrerpapiret er i dette tilfelle allerede efter kort tid farvet mørkebrunt.

De for formmassen i henhold til oppfinnelsen egnede bitumina har efter DIN 1195 en pentrasjon av 1 til 210. Foruten de ved normaltrykk destillerte bitumina kan det med fordel også anvendes høyvakuumbitumina og blåst bitumina.

Formmasser av et høyvakuums-bitumen og ethylenblandingspolymerisater som inneholder 5 til 10 vektprosent av komponentene C) til E), oppviser de samme mekaniske egenskaper som sådanne fra ved normaltrykk destillert bitumen uten disse tilsetninger, men er imidlertid bedre enn disse med hensyn til eldningsbestandigheten. Sådanne formmasser som inneholder olje-tonnet polyisobutylen, er selv ved lave temperaturer fremdeles elastiske. Høyvakuums-bitumina har efter DIN 1995 en penetrasjon av 1 til 11, og sådanne med en penetrasjon av 5 til 11 foretrekkes.

Anvendelsen av blåst bitumina som efter DIN 1995 har en penetrasjon av 5 til 45, er likeledes mulig å anvende. Formmasser på basis av blåst bitumen inneholder fortrinnsvis 1 til 10 vektprosent polyisobutylen og/eller polysulfider.

De for formmassene egnede ethylenblandingspolymerisater kan fremstilles på vanlig måte, f. eks. elter høytrykkspolymeriseringspro-sessen ved trykk over 1000 atmosfærer eller også efter oppløsnings- eller emulsj onspolymerise-ringsprosessen i vandig dispersjon ved trykk niellom ca. 100 og 400 atmosfærer av ethylen og vinylestere og/eller kopolymeriserbare akryl-og/eller methakrylforbindelser. Herunder blan-dingspolymeriseres i alminnelighet 30 til 99 vektdeler ethylen med 70 til 1 vektdel av de andre ethylenisk umettede monomerer. Egnede vinylestere for blandingspolymerisater er særlig vinylacetat og vinylproprionat. Egnede akryl-og methakrylforbindelser er f. eks. akryl- og methakrylsyre og disses estere, særlig med rett-kjedete eller forgrenete alkanoler, som oppviser 1 til 10 karbonatomer, samt de eventuelt ved ni-trogenatomet substituerte amider samt nitriler av disse syrer. Nevnes skal spesielt akryl- og methakrylsyre-methyl-, -propyl-, -isobutyl-, cykloheksyl- og -2-ethylheksylestere, akrylamid, methakrylamid, N-methakrylamid, N-ethylme-thakrylamid, aKrylnitril og methakrylnitril. De for formmassene egnede ethylenblandingspolymerisater kan så vel bare inneholde innpolymerisert en eller flere vinylestere som også bare en eller flere akryl- og/eller methakrylforbindelser. Egnet er også blandingspolymerisater, som inneholder innpolymerisert så vel vinylestere som også akryl- og/eller methakrylforbindelser av den nevnte art. Dessuten kan for fremstillin-gen av formmassene også anvendes blandinger av ethylenblandingspolymerisater av den nevnte art. Videre er for de nye formmasser også slike ethylenblandingspolymerisater egnet som foruten de nevnte komonomerer inneholder innpolymerisert ytterligere ethylenisk umettede forbindelser, f. eks. maleinsyre- og fumarsyreestere, vinylethere, som ethylvinylether og isobutylvi-nylether eller allylester eller allylether, som al-lylacetat, diallylfthalat og allylmethylether.

For formmassene foretrekkes blandingspolymerisater av ethylen med vinylestere og/eller methakrylestere, som er fremstilt ved trykk over 1000 atmosfærer, dvs. i alminnelighet ved trykk mellom 1000 og 3000 atmosfærer. Av særlig interesse er formmasser som inneholder blandingspolymerisater av ethylen og 1 til 50 vektprosent vinylaeetat eller 1 til 50 vektprosent akrylsyreestere, hvorunder det for det meste anvendes akrylsyreestere av alkanoler med 1 til 5 karbonatomer som blandingspolymerisatkomponenter.

For formmassene kommer i betraktning oljeaktige og kautsjukelastiske polyisobutylener

hvis molekylvekter andrar til 1000 til 200 000. Olj eformet polyisobutylen har en molekylvekt på ca. 1000 til 5000, kautsjukelastisk av ca. 5000 til 200 000.

De egnede oljeaktige butadienpolymerisater har i alminnelighet molekylvekter mellom 500 og

8000.1 betraktning kommer homo- og blandingspolymerisater av butadien, som kan være fremstilt på vanlig måte. Blandingspolymerisatene

skal i det minste inneholde innpolymerisert 50 vektprosent butadien. Som blandingspolymeri-seringskomponenter kommer særlig i betraktning vinylaromatiske forbindelser, som styrol og a-methylstyrol. Av særlig interesse er oljeaktige blandingspolymerisater av 93 til 80 vektprosent butadien og 7 til 20 vektprosent a-methylstyrol og blokkblandingspolymerisater av butadien og a-methylstyrol av denne sammen-setning, i hvilke butadienet er innebygget under 1,2-tilkobling, foretrekkes som oljeaktige butadienpolymerisater. Sådanne blokk-blandingspolymerisater har molekylvekter av 2000 til 8000.

Som høymolekylære alifatiske polysulfider kommer fremfor alt i betraktning flytende pro-dukter som kan være fremstilt på vanlig måte, f. eks. ved omsetning av diklorethylformal med natriumpolysulfid. Deres molekylvekt ligger fortrinnsvis mellom 500 og 5000, deres viskositet mellom 250 og 4500 cp. Polysulfider av denne art er f. eks. kjent fra Houben-Weyl, «Methoden der Organischen Chemie*, bind XIV/2, del 2, s. 591, Georg Thieme Verlag, Stuttgart, 1963. De

kan også betegnes som thioplaster.

Formmasser i henhold til oppfinnelsen med kautsjukelastiske egenskaper inneholder i alminnelighet 30 til 80 vektprosent bitumen, 69,5 til 19,5 vektprosent ethylenblandingspolymerisater og 0,5 til 30 vektprosent polyisobutylen.

Anvendes istedenfor polyisobutylenet eller som ytterligere komponenter oljeaktige butadien -

blandingspolymerisater, så andrar deres andel til 0,5 til 5 vektprosent. Polysulfider anvendes i en mengde av 0,5 til 10 vektprosent.

Formmasser med mindre enn 20 vektprosent ethylenblandingspolymerisat og komponentene

C) til E) oppviser et ubetydelig kautsjukelastisk

forhold. Plastisitetsområdet (temperaturområde mellom mykningspunkt og bruddpunkt) er imidlertid fremdeles langt større enn ved ublandet bitumina. Man kan betegne de små tilblandinger

også som bitumenforbedrende stoffer. De nye formmasser kan også inneholde flere av komponentene C), D) og E) ved siden av hverandre,

eksempelvis polyisobutylen og et oljeaktig butadienpolymerisat, polyisobutylen og polysulfider eller polyisobutylen, et polysulfid og et oljeaktig butadienpolymerisat, enn videre olj ef ormet og kautsjukelastisk polyisobutylen. Særlig fordel-aktige er foirmmasser som inneholder polysio-butylen.

De nye formmasser kan fremstilles på vanlig måte ved sammenblanding av bitumen, ethylenblandingspolymerisater og de ytterligere

komponenter i vanlige blandingsinnretninger, som røreverk, knadeinnretninger, ekstrudere og valseverk. I smeltet tilstand kan de i praktisk

talt hvilken som helst ønsket sjikttykkelse på-føres formlegemer, f. eks. påstrykes eller på-sparkles. Herunder er det fordelaktig å opp-varme overflaten til formlegemet som skal for-synes med sjikt, til temperaturer som omtrent-lig svarer til temperaturen av den hete formmasse. Det kan også være fordelaktig å forsyne flatene som skal utstyres med sjikt, først med et grunnstrøk, f. eks. av en bitumenemulsjon. Dessuten kan formmassene lett forarbeides til folier og plater og anvendes for utf6ring av beholdere og for påføring av sjikt på rør. Videre kan det av formmassene fremstilles gulvbelegg, eksempelvis ved støpning, og fuger eller sprek-ker på bygninger eller gatelegemer kan tettes.

Videre kan formmassene på vanlig måte, f. eks. med ekstrudere, sprøytestøpemaskiner og pres-ser forarbeides til formede gjenstander, som rør, slanger, profilstaber, pakninger, deler til kasser, kapsler o. 1. og beholdere. Formede gjenstander av formmassene kan lett ved oppløsning av en del av overflaten med oppløsningsmidler eller ved overfladisk smeltning forbindes med hverandre.

Videre er formmassene egnet til fremstilling av støpte formlegemer samt til korrosjonsbe-skyttelse av hvilke som helst slags gjenstander ved neddykning i de smeltede masser og for fremstilling av elastiske korrosjonsbeskyttelses-bind for rørledninger. Likeledes kan formmassene i findelt form anvendes for fremstilling av overtrekk etter virvelsintring- og flamme-sprøyteprosess.

Formmassene kan tilsettes de vanlige fyllstoffer, som tremel, sot, kiselgur, kaolin, kvarts-pulver, stenspling, sand, glassfibre og steinull samt gummimel, ullfilt, jute eller syntesefibre, hvorved formmassenes mekaniske fasthet og elastiske forhold forbedres ytterligere. Formmasser som inneholder de mineralske fyllstoffer med en kornstørrelse av 0,01 til 0,09 mm, som sten-mel, kan særlig godt forarbeides til formlegemer og særlig lett håndteres i granulert form. Andelen av disse findelte fyllstoffer kan i alminnelighet varieres innen vide grenser og ligger i alminnelighet mellom 5 og 70 vektprosent, basert på den totale formmasse.

Formmasser som foruten findelte mineralske fyllstoffer av den nevnte art dessuten inneholder mineralske fyllstoffer med kornstørrelser av over 0,09 til 20 mm, som sand og stensplint, kan med særlig fordel anvendes for fremstilling av støpte eller valsede rør, samt av gate-eller veidekk og gulvflater. Slike formmasser inneholder i alminnelighet 4 til 10 vektprosent bitumen, 2 til 20 vektprosent ethylenblandingspolymerisat, 6 til 26 vektprosent, basert på den totale formmasse, av mineralske fyllstoffer med kornstørrelser av over 0,09 til 20 mm.

Formmasser som inneholder fiberformede fyllstoffer, som glassfibre, asbest, steinull, ullfilt, jute og/eller syntetiske fibre, eventuelt ved siden av mineralske fyllstoffer av den nevnte art, oppviser en særlig høy standfasthet. I slike formmasser ligger andelen av fiberformede fyllstoffer i alminnelighet mellom 5 og 80 vektprosent, basert på den totale formmasse.

De i de følgende eksempler angitte deler er vektdeler.

Eksempel 1.

70 deler bitumen, som etter DIN 1995 har en penetrasjon av 45 og et mykningspunkt av ca. 60°C (ring og kule), 25 deler av et på vanlig måte ved et trykk over 1000 ato fremstillet blandingspolymerisat av smelteindeks 11,5 av 79 deler ethylen og 21 deler vinylacetat og 5 deler polyisobutylen av den midlere molekylvekt 50 000, blandes i et handelsvanlig planterøreverk. Man får herunder hurtig en homogen formmasse som etter DIN 53 455 oppviser en bruddutvidelse av 380 pst. Adhesjonsfastheten på stålflater som er renset med en sandstråleblest andrar til 10 kg/cm2 ved kalde stålplater. Er platene forvarmet til ca. 190°C, stiger adhesjonsfastheten til 17 kg/cm2. Formmassen viser ved 4 ukers lagring ved 70°C intet fall av strekkfastheten og bruddutvidelsen. Dens overflate forblir tørr og holder sin utgangsfarve.

Derimot oppviser formmasser av 70 pst. bitumen den samme penetrasjon og 30 pst. av ethylenblandingspolymerisatet uten polyisobutylen-tilsetning på forvarmede stålflater en adhesjonsfasthet av bare 14 kg/cm2 og deres bruddutvidelse efter 3 ukers lagring ved 70°C avtar med 100 pst. Dessuten blir deres overflate ved lagring smøraktig som følge av utsvedning av bestanddeler.

Eksempel 2.

50 deler bitumen som efter DIN 1995 har en penetrasjon av 25 og et mykningspunkt av ca. 65°C(ring og kule),blandes i en knadeinnretning ved 140°C med 47,5 deler av et blandingspolymerisat av 75 vektprosent ethylen og 25 vektprosent vinylacetat av smelteindeks 25 og 2,5 deler av et oljeaktig blandingspolymerisat av 10 vektprosent a-methylstyrol og 90 vektprosent butadien. Man får meget hurtig en homogen formmasse so mhar en bruddutvidelse av 650 pst. og en adhesjonsfasthet på forvarmet stål av 15 kg/cm<2>. Formmassen egner seg godt som isole-ringsmasse i rørledningsapparatur, for sving-ningsdempere på maskiner og for støtstang-hj ørner på automobiler. Likeledes kan det fra disse masser fremstilles tynne folier for grunn-vannisolering og for takbelegg.

Folier av formmassene oppviser selv efter lengre tids utsettelse for vær og vind i det fri ingen arrdannelse og ingen utsvedning av bestanddeler. Derimot oppviser folier av tilsvar-ende formmasser som ikke inneholder noen bu-tadienolje ved utsettelse for vær og vind en sterk brunfarvning og utskiller bestanddeler.

Eksempel 3.

I et planetrøreverk blander man ved 160°C 50 deler høyvakuums-bitumen av penetrasjon

av 2 til 6 og et mykningspunkt av ca. 100°C med 8 deler polyisobutylen av den midlere molekyl-,

vekt 10 000. Efter en omrøringstid av ca. 5 minutter tilsetter man 42 deler av et blandingspolymerisat av 87,6 deler ethylen og 22,4 deler vinyl-

acetat, som har smelteindeksen 50. Herunder økes temperaturen til ca. 210°C. Man får en formmasse med fremragende eldningsbestandighet. Ved 30 dagers lagring ved 70 °C og ved 180 dagers utsettelse for vær og vind inntrer det ingen kvalitetsnedsettelse. Bruddutvidelsen har efter disse forsøk fremdeles begynnelsesverdien av ca. 380 pst. Penetrasjonen og den gode for-deling endres ikke.

Eksempel 4.

60 deler blåst bitumen av penetrasjon 15 og mykningspunktet 105°C (ring og kule) og 5 deler av en på vanlig måte ved omsetning av diklor-diethylformal og natriumpolysulfid fremstillet thioplast av molekylvekten 1000 blandes ved 145°C i en knadeinnretning. Efter 2 minutter tilsetter man 35 deler av et blandingspolymerisat av 75 deler ethylen og 25 deler vinylacetat. Temperaturen økes til 160°C. Efter 20 minutter får man en homogen masse som oppviser en bruddutvidelse av 250 pst. Denne masse er særlig godt egnet som støpemasse i kabelindustrien samt som støpemasse for mufferør. Den mekaniske fasthet endres ikke efter 90 dagers lagring uten-dørs.

Eksempel 5.

70 deler blåst bitumen av penetrasjon 25 og mykningspunktet 85°C blander man i et planet-røreverk ved 220°C med 5 deler polyisobutylen av molekylvekt 10 000 og 25 deler av et blandingspolymerisat av 80 deler ethylen og 20 deler vinylacetat, som har smelteindeksen 22. Man får en homogen masse som oppviser en bruddutvidelse av 350 pst. og som på forvarmede stålplater oppviser en adhesjonsfasthet av 12 kg/cm2. Efter 1 års lagring i et mørkerom ved 25°C kunne det ikke fastslåes noen forandring av formmassen.

Eksempel 6.

50 deler bitumen av penetrasjon 80 og et mykningspunkt av ca. 46°C (ring og kule) blander man ved 180°C i en skovlknadeinnretning med 42 deler av et ved et trykk av over 1000 ato fremstillet blandingspolymerisat av 79 deler ethylen og 21 deler akrylsyreethylester, som har smelteindeks 18,7 og med 8 deler polyisobutylen av molekylvekt 15 000. Man får hurtig en homogen masse som oppviser en bruddutvidelse av 180 pst. Dens adhesjonsfasthet på forvarmede stålplater andrar til 14 kg/cm<2>.

En formmasse av de samme mengder av bitumen og ethylenblandingspolymerisatet oppviser en bruddutvidelse av bare 140 pst. og en adhesjonsfasthet på forvarmet stål av 13 kg/ cm2.

Eksempler 7 til 9.

95 deler bitumen av mykningspunkt 62 °C (ring og kule) av penetrasjon 25,5 og bruddpunkt (efter Fraass) — 2,5°C blandes i et planetrøre-verk ved 155°C med 2,5 deler av et blandingspolymerisat av A) 88 resp. B) 75 resp. C) 74,8

deler ethylen og A) 12 resp. B) 25 resp. C) 25,2 deler vinylacetat, som har smelteindeks 4 resp.

25 resp. 40, og 2,5 deler polyisobutylen av molekylvekt 50 000. I den følgende tabell 1 er myk-ningspunktene, bruddpunkter og penetrasj onene av formmassene sammenstillet.

Formmasser av 95 deler av det samme bitumen som hver gang bare inneholdt 5 deler av ethylenblandingspolymerisat A) resp. B) resp. C), har de i den følgende tabell 2 sammenstillede mykningspunkter, bruddpunkter og penetrasj o-ner.

Sammenligning av tabell 1 med tabell 2 viser at formmassene i henhold til oppfinnelsen har et vesentlig større plastisitetsområde enn de kjente formmasser.

Eksempel 10.

70 deler bitumen av penetrasjon 45 og et mykningspunkt av ca. 55°C (ring og kule) blandes i en kontinuerlig arbeidende knadeinnretning ved 145°C med 10 deler av et blandingspolymerisat av 75 deler ethylen og 25 deler vinylacetat og 20 deler polyisobutylen av molekylvekt 15 000. Man får meget hurtig en homogen formmasse som er særlig godt egnet som fugestøpe-masse for autobaner, flyplasser og bygninger. Formmassen har bruddpunkt —56°C (efter Fraass), mykningspunkt 99°C (ring og kule) og penetrasjon 31. En kulefallprøve efter Schweizer Norm SNV 71 625 ved — 20°C ble avbrutt ved en fallhøyde av kulen av 7 m uten at kulene opp-viste beskadigelser.

Claims (1)

1. Formmasser på basis av 30 til 99 vektprosent bitumen med en penetrasjon etter DIN 1995 av 1 til 210, 0,5 til 69,5 vektprosent av 30 til 97 vektprosent etylen og 70 til 3 vektprosent vinylestere og/eller blandingspolymeriserbare akryl- og/eller metakrylforblndelser og eventuelt fyllstoffer, som på grunnlag av en modi-fisering nå er i besittelse av forbedret eldningsbestandighet, kuldebestandighet, homogenitet og elastiske egenskaper, karakterisert ved at massene dessuten inneholder 0,5 til 30 vektprosent polyisobutylen av en molekylvekt av 1000 til 200 000 og/eller 0,1 til 5 vektprosent av oljeaktige butadienpolymerisater og/ eller 0,5 til 10 vektprosent av høymolekylære alifatiske polysulfider, hvorunder angivelsen i vektprosent for de enkelte komponenter refererer seg til totalmengden av disse komponenter uten fyllstoffer.