NO162266B - Apparat for kontinuerlig fremstilling av en roerformet konstruksjon med spiralviklet, falset metallbaand. - Google Patents

Description

. Sende- og mottagerapparat for faksimileoverføring.

Oppfinnelsen angår sende- og mottagerapparater for faksimile-overføringssystemer. Der er kjent mange former for slike apparater, både sendere og mottagere, hvor sende-, eller mottagertransduktoren bringes til å rotere innenfor dokumentet eller opptegningspapiret, som er krummet sylindrisk og beveges aksialt. Slike apparater har imidlertid vært temmelig uhåndterlige og bare egnet til å brukes i faste an-legg. Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et for-bedret apparat som vil virke enten som mottager eller som sende-r efter behov, og som kan få lett bærbar form '"så en faksimileoverføringsvei kan etableres efter ønske mellem to slike apparater på vilkårlige steder mellem hvilke der foreligger en egnet"overføringskanal, f.eks.

en vanlig telefonledning.

Utgangspunktet for oppfinnelsen er således et sende- og mottagerapparat for faksimileoverføring, omfattende en anordning til å bære et dokument eller papirstykke sylindrisk krummet om en akse, en transduktor innrettet til å rotere innenfor dokumentet eller papiret for å av-søke det, og en anordning til å bevege dokumentet eller papiret aksialt så transduktoren vil avsøke det langs et raster av linjer.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at minst én sendetransduktor-avsøkningsanordning og minst én mottagertransduktor begge er montert på en felles dreieskive innrettet til å rotere om den nevnte akse i en fast aksial stilling. Denne anordning medfører for-skjellige fordeler, idet apparatet blir kompakt hvis transduktorene befinner seg innenfor papiret, elektriske forbindelser til transduktorene skaffes rett og slett med sleperinger siden transduktorene ikke be-veger seg aksialt, og betingelsene for synkronisering av to sende- og mottagerapparater blir de samme, fordi begge eller alle transduktorene sitter på samme dreieskive. Den aksiale matning kan ordnes meget enkelt, og i den forbindelse melder der seg ikke noe spesielt synkroniserings-problem. Det behøves bare å sørges for en aksial fremmatning en konstant lengde for hver linjeavsøkning, f.eks. ved å sørge for en fast aksial forskyvning efter avsøkningen av hver linje. Således blir hele transistoren meget enkel.

Det eneste som kreves når det gjelder synkronisering, er at de to apparaters dreieskiver skal dreie seg synkront og i fase. Skjønt man kan oppnå dette på kjent måte ved å sende en synkroniseringspuls, blir det i henhold til en videre utvikling av oppfinnelsen foretrukket å syn-kronisere omdreiningstallene ved å benytte nett-drevne synkronmotorer og å påbegynne rotasjonen av de to dreieskiver samtidig fra like ut-gangsstillinger. I hvert apparat oppnås denne utgangsstilling ved hjelp av en lokaliseringsanordning som, , når en mellem dreieskiven og en tilhørende drivmotor innskutt utløsbar kobling er ute av inngrep, bevirker arretering av den med dreieskiven forbundne koblingsdel i en bestemt vinkelstilling.

Hensiktsmessig er den nevnte koblingsdel tilkoblet transduktorene over en glippkobling av den art som, når glippet opphører, har en fastlagt relativ vinkelstilling av sine to deler.. Dette har den fordel at den forlangte relative fasestilling av de to dreieskiver blir etablert efterat det er tillatt hver av dem å akselerere gradvis når dens utløs-bare kobling bringes i inngrep.

Den foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere belyst ved eksempler og under henvisning til tegningen, hvor de samme henvisningstall be-tegner like deler. Fig. 1 er et perspektivriss av et sende- og mottagerapparat i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 er et grunnriss av et avsokende hjul eller dreieskive som anvendes i faksimileoverfbringsapparatet på fig. 1.

Fig. 3 er et tverrsnitt efter linjen 3 - 3 på fig» 2.

Fig. 4 er et snitt gjennem en glippkobling som inngår i dreie-skivens drivmekanisme, og

fig. 5 er et skjematisk perspektivriss av drivanordningen med delene trukket fra hverandre.

Ved anvendelse av den foreliggende oppfinnelse kan der benyttes flere fullstendig like sende/mottager-apparater 10. Disse kan arbeide enten som sendere eller som mottagere. Et sendeapparat kan forbindes med et mottagerapparat ved hjelp av et hvilket som helst passende sambandsledd, og det apparat som er vist på fig. 1, er spesielt konstruert for bruk i forbindelse med en vanlig telefonledning.

Hvert sende/mottager-apparat 10 omfatter et ryggskjold 14, hvis innerflate 18 fortrinnsvis er hovedsakelig sylindrisk. Buelengden av denne flate 18 er i det minste like stor som bredden av det dokument U5 som skal reproduseres. Innenfor ryggskjoldet 14 er der anordnet et komplementært indre skjold 20, slik at der dannes et trangt mellomrom 22 mellem det indre skjold og ryggskjoldet, så et papirark eller dokument 16 kan plaseres mellem skjoldene og beveges aksialt. Den ovre ende av skjoldet 20 har en buet kant 24 som ligger i et plan loddrett på sylinderens akse. Under og parallelt med denne kant er der utformet en sliss 26.

Koaksialt med den sylindriske flate er der anordnet en dreieskive eller avsokerhjul 28 som er montert på en drivaksel 30 drevet av en elektromotor 32»

Drivtransmisjonen (se fig. 1, 4 og 5) som forbinder motoren 32 med avsfikerhjulet 28, innbefatter et reduksjonsgear 52, en kobling 54 til å koble motoren 32 fra under start, samt en glippkobling 53« (Re-duks jonsgear et 52 er utelatt fra fig. 5). Koblingen 54 kan være av en hvilken som helst passende utfSrelse, men er fortrinnsvis utf6rt slik at den ved innkobling bevirker oyeblikkelig inngrep uten sluring. Glippkoblingen 53 har en rotor 56 (fig. 5) som er fast forbundet med akselen 54A fra koblingen 54» Rotoren 56 er forbundet med en annen rotor 57» som har to hakk 60 på omkretsen. Rotorene 56 og 57 har ut-sparinger 58 for å gi en utfOrelse med liten vekt og med lite treghetsmoment, så de kan akselereres hurtig når koblingen 54 kommer i inngrep.

På omkretsen har rotoren 56 to drei* 59» slik plasert at én per-manentmagnet 6l alltid vil bringe rotorene 56 og 57 til en hvilestil-ling hvor hakkene 60 har en fastlagt vinkelstilling.

Qlippkoblingen 53 er også utstyrt med en skive 62, som igjen er forbundet med drivakselen JO for dreieskiven 28. Skiven 62 har to fjærende paler 64<*> som kommer i inngrep med hakkene 60 i rotoren 56. Hvis det dreiemoment som kreves for å dreie avsGkerhjulet eller dreieskiven 28, nærmer seg kippmoraentet for motoren 32» vil palene 64<*> bli tvunget ut av hakkene 60. Imidlertid vil der fremdeles, hver gang palene 64' passerer hakkene 60, bli overfort et visst dreiemoment til dreieskiven 28.

Når man bnsker å la et mottagerapparat arbeide i takt med et sendeapparat, startes motorene 32 slik at de kan nå sine synkrone hastigheter som er bestemt ved standardfrekvensen. Når denne tilstand inntrer, bringes koblingene 54 samtidig i inngrep. Dette vil bringe lettvektCtransmisjonen bestående av rotorene 56 og 57 og akselen 54A. til dyeblikkelig å rotere med samme hastighet som motorene 32* Da hakkene 60 er bragt i den foreskrevne posisjon av magnetene 6l, og da rotorene 56 og 57 i mottager- og sendeapparatene vil begynne å rotere på samme måte, vil hakkene 60 bibeholde de samme innbyrdes stillinger under rotasjonen.

Når motoren 32 har nådd sitt synkrone omdreiningstall med koblingen 54 i inngrep, vil glippkoblingen 53 tillate dreieskiven 28 med det relativt store treghetsmoment gradvis å akselerere uten at motoren 32 overbelastes. Palene 64<*> vil gjentagne ganger glippe efter hver gang å ha gitt skiven en liten akselerasjon. Hvis det Ønskes, kan der anordnes midler til på forhånd å bringe skiven 28 opp i en hastighet som ligger nær den riktige. F.eks. kan der anordnes en ytterligere glippkobling parallelt med koblingene 54 og 53» eller det kan anordnes nok en drivmotor som bringer skiven 28 til å rotere med en hastighet som ligger litt under den aktuelle. Dreieskiven 28 vil da rotere med en hastighet som ligger nær arbeids-omdreiningstallet, og når koblingen 54 går i inngrep, vil glippkoblingen 53 f& minimal sluring.

Når dreieskiven derefter nærmer seg sin endelige rotasjons-hastighet, vil palene 64<*> låse seg fast i hakkene 60, og skiven 28 vil da fortsette å rotere i en fastlagt vinkelstilling i forhold til rotorene 56 og 57» Som påvist ovenfor vil rotorene 56. og 57 i sende-og mottagerapparatene være i synkronisme, og dette medfører at dreieskivene 28 også vil være låst i synkronisme med riktig fase i forhold til hverandre. - ..v

Da der finnes to hakk 60 og to fjærende paler 64* # vil det endelige faseforhold mellem dreieskivene i begge apparater være fastlåst i en av to» ved l80° adskilte posisjoner. Som beskrevet nedenfor, er dette tilladelig takket være anvendelse av dobbelte pick-up- og gjengivertransduktorer.

På dreieskiven 28 er der montert to diametralt motstående pick-up -transduktorer 64 og to diametralt motstående gjengivertransduktorer 660 Pick-up-transduktorene 64 er av fotoelektrisk type, og som det frem-går av fig. 2 og 3, er der anbragt en lampe 68 i en hylse 70 montert i sentrum av dreieskiven 28. Gjennem to diametralt motstående åpninger 72 i hylsen 70 kaster lampen 68 to lysbundter gjennem projeksjonslinser 74 som er montert på skiven 28 på linje med åpningene, så lysstrålene sam-les og faller inn på et par speil 76 i konvergerende strålebundter. Disse speil reflekterer lysstrålene på skrå mot overflaten av ryggskjoldet l8 og frembringer to avsøkningsflekker på overflaten av det i apparatet anbragte dokument 16 like over kanten 24 av det indre skjold 20.

To samlelinser 78 anbragt i åpninger i dreieskiven 28 nær dens omkrets er fokusert på overflaten av dokumentet der hvor av.søknings-flekkene befinner seg, og konsentrerer lyset som reflekteres fra flek-kene, i smale strålebundter 79* Disse fokuseres skrått nedover gjennem skiven 28 og åpninger 88 i siden av hylsen 70 til speil 82 som reflekterer lyset videre til en fotocelle 84»

Når dreieskiven 28 roterer, vil projeksjonslinsene 74 bringe to lysflekker til skiftevis å avsøke den del av dokumentet som står like ovenfor overkanten 24 av skjoldet 20. Når den reflekterte stråle 8l når fotocellen 84» vil denne fresabringe en elektrisk strøm som er pro-porsjonal med styrken av det fra dokumentet 16 reflekterte lys. Fotocellen 84 vil således levere et amplitudemodulert analog-signal som til-svarer de data som foreligger på linjen av det avsøkte dokument 16, for utsendelse til det mottagende apparat. Disse data kan foreligge i form av tall, bokstaver, tegninger etc, og dokumentet kan være en blåkopi, et fotografi, et brev etc. Da bare én av de to pick-up-transduktorer 64 er i virksomhet ad gangen, er det Ønskelig å redusere støyspennin-gene fra den annen ved å anbringe en fast skjerm 86 (fig. 3) som dekker åpningen 88 i aksen for den ubenyttede pick-up-anordning.

I løpet av den tid som medgår fra den ene pick-up-transduktor 64 har avfeit et gitt punkt på dokumentet 16, og til den diametralt motstående pick-up-transduktor 64 skal til å avfole det samme avsnitt, må dokumentet aksialforskyves langs den sylindriske overflate 18 et stykke svarende til bredden av hver avfoling. Skjønt det er mulig å mate dokumentet 16 kontinuerlig gjennem apparatet mens avfolingen pågår, har det vist seg bnskelig å holde det stille mens hver linje avfoles. Dokumentet skyves da frem stykkevis i tidsrommet mellem slutten av en avfoling og begynnelsen av den neste. For å oppnå dette benytter man en mateinnretning 102 som er vist på fig. 3. I denne innretning er en arm 104 lagret svingbart slik at dens ene ende 106 vil gli på oversiden av en kam 108 som dreier seg med drivakselen 30* Kammen 108 har skrå-flater 110 som skyver enden 106 av armen 104 opp under avsøknings-

fasen og dreier armen for å spenne en fjær 112. Videre har kammen 108 en forsenkning 114 som enden 106 av armen 104 kan falle ned i under mellemrommene mellem avsbkningsfåsene. Når dette inntrer, vil fjæren 112 kunne smekke armen 104 tilbake til dens utgangsstilling.

Den motsatte ende av armen 104 bærer en elektromagnet 116 plasert nær dokumentet 16. En bryter 118 påvirkes ved dreining av drivakselen for å slutte en matekrets for elektromagneten 116 i det tidsrom da enden av armen 104 nærmer seg til og faller ned i forsenkningen 114»

Et jernstykke 119 er bevegelig lagret i ryggskjoldet 14 rett ut for enden av elektromagneten 116. Et dokument som befinner seg mellem den sylindriske innerflate 18 av ryggskjoldet 14 og skjoldet 20, kan gli mellem elektromagneten 11b og jernstykket 119 så lenge elektromagneten 116 er strømløs. Når magneten magnetiseres, vil stykket 119 imidlertid bli trukket mot magneten 116 og klemme fast det mellem-liggende papir. Det vil således ses at bryteren 118, såsnart den virk-somme transduktor har fullført sin avsøkning, vil slutte strømmen til elektromagneten 11b og derved bevirke at papiret blir klemt fast mot enden av denne. Enden 106 av armen 104 vil så falle inn i forsenkningen 114 i kamflaten og tillate fjæren 112 å svinge armen og føre papiret oppover . Det vil dermed ses at papire,t før hver avsøknings-fase vil bli matet frem aksialt langs flaten et stykke svarende til bredden av avsøkningsstripen.

Foruten pick-up-transduktorene 64 er der anordnet to gjengivertransduktorer b6 som er plasert på to diametralt motstående steder av dreieskiven 28 midtveis mellem pick-up-transduktorene b4. Hver av gjen-gi vertransduktorene b6 innbefatter en elektromagnetisk drevet skrive-stift, styrt av det mottatte faksimilesignal.

Hver av gjengivertransduktorene 66 er plasert slik på dreieskiven 2b at dens stift 164 periodisk vil strekke seg gjennem slissen 26 i skjoldet 20.

Et par båndspoler 170 og 172 er lagret utenfor ryggskjoldet 14 på hver sin side. Et bånd 174 som er viklet på begge spolene 170 og 172, strekker seg mellem ryggskjoldet 14 og skjoldet 20 stort sett rett ut for åpningen 26 slik at det vil ligge an mot overflaten av ethvert papir som plaseres mellem skjoldet 20 og ryggskjoldet 14. Stiften 164 kan således ligge an mot båndet 174 og tvinge det mot papiret. Båndet 174 bærer et lag av trykkfølsomt materiale, så papiret vil få påført et merke proporsjonalt med størrelsen av kraften som utoves på det. Skjbnt stiften 164 kan ligge an mot baksiden av båndet 174 til stadighet, vil størrelsen av det normalt utøvede trykk være utilstrekkelig til å bevirke overforing av karbon til papiret. Men når stiften 164 magnetiseres, vil den bli tvunget utover for å presse båndet mot papiret med tilstrekkelig kraft til å gi et merke på dette.

For å overfore en kopi av et dokument fra en første stasjon til

en annen setter man dokumentet inn mellem skjoldet 20 og ryggskjoldet 14 i senderen, idet man plaserer det slik at begynnelsen av den infor-masjon som skal gjengis, står omtrent i høyde med overkanten 24 av inner-skjoldet 20. I mottageren anbringes et ubeskrevet papirark mellem skjoldet 20 og ryggskjoldet 14 i en slik stilling at overkanten av den del av papiret som informasjonen skal gjengis på, kommer rett ut Sar slissen 26.

Sender og mottager forbindes ved hjelp av et vilkårlig egnet sambandsledd. Fortrinnsvis innbefatter sambandsleddet et par vanlige telefonapparater som ved hjelp av akustiske koblere er tilkoblet en telefonledning som strekker seg mellem dem.

Motoren J2 er fortrinnsvis en synkronmotor som enten vil rotere med en konstant hastighet som er nøyaktig bestemt ved kraftkildens frekvens, eller totalt miste sitt dreiemoment og opphøre å rotere. Denne frekvens er felles for alle apparatene 10, og selv om den kan ha en hvilken som helst ønsket verdi, ligger den fortrinnsvis i et område som lett kan overføres over en telefonlinje, f.eks. ved ca. 400 Hz. Den kan benyttes som en pilotfrekvens for synkronisering av alle sende/mottagerapparatene under anvendelse av kjente midler.

Man har funnet at det under noen forhold kan være ønskelig å sløyfe overføring av referansesignalet for standardfrekvensen fra sendeapparatet til mottagerapparatet, idet man forlater seg på nøyak-tige frekvensstandarder ved hvert apparat.

En synkroniseringspuls kan da sendes hver gang den sendende dreieskive passerer en bestemt vinkelstilling, og benyttes til ved behov å trekke referanseoscillatorens frekvens ved mottageren.

Claims (2)

1. Sende- og mottagerapparat for faksimileoverføring, omfattende en anordning til å bære et dokument eller papirstykke sylindrisk krummet om en akse, en transduktor innrettet til å rotere innenfor dokumentet eller papiret for å avsøke det, og en anordning til å bevege dokumentet eller papiret aksialt så transduktoren vil"avsøke det langs et raster av linjer, karakterisert ved at minsten sendetransduktor-avsøkningsanordning (74, 76,,78, 82) og minst 'én mottagertransduktor (66) begge er montert på en felles dreieskive (28) innrettet til å rotere om den nevnte akse i en fast aksial stilling.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved en lokaliseringsanordning (56, 61) som når en mellem dreieskiven (28) og en tilhørende drivmotor (32)^ innskutt utløsbar kobling (54) er ute av inngrep, bevirker arretering av den med dreieskiven forbundne . koblingsdel (54A) i en^estemt vinkelstilling.. 3... Apparat som angitt, i krav,2, karakterisert ved at den nevnte koblingsdel er tilkoblet transduktorene over en glipp kobling (57, 62) av den art som når glippet opphører, har en fastlagt relativ vinkelstilling av' sine to deler.