NO161830B - Montasje og fremgangsmaate for aa omslutte en kabelskjoet med ujevnt tverrsnitt. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår omslutning

av kabelskjøter som har ujevnt tverrsnitt, for å beskytte disse mot mekaniske og miljømessige påvirkninger.

Visse kabler kan kreve ytterligere beskyttelse mot mekaniske og miljømessige påvirkninger, spesielt innenfor skjøteområder, dersom de skal kunne virke pålitelig i lengre tid. Innen skjøteområder kan beskyttende lag være blitt fjernet for å kunne tilveiebringe skjøten, og disse må vanligvis erstattes med en beskyttelse som er like god. Dette gjelder i sin alminnelighet uaktet om kablene er strømførende (dvs. kraftfordeling, overføring, tele-kommunikasjon eller kabeltelevisjon), optiske fibre eller andre. Denne beskrivelse gjelder skjøting av alle kabel-typer hvor skjøtekasser kan anvendes, selv om beskrivelsen vil være spesielt rettet på strømførende kabler for tydelig-hets skyld.

Strømførende kabler omfatter i alminnelighet én eller flere ledere som kan utgjøres av massivt metall eller av en trådkonstruksjon og som typisk består av kobber eller aluminium. De er isolert fra hverandre ved hjelp av slike materialer som oljeimpregnert papir eller polymerer som kan være tverrbundne for at de skal få overlegne egenskaper. Individuelt isolerte ledere er kjente som kjerner. Typen

og mengden av isolasjon bestemmes hovedsakelig av kabelens merkespenning dersom det dreier seg om kraftkabler, eller av behovet for mekanisk styrke dersom det dreier seg om telekommunikasjonskabler.

Kjerneisolasjonen kan være omgitt av én eller flere hylser. En isolasjon av oljeimpregnert papir som anvendes for enkelte kraftkabler, er typisk omgitt av en metallhylse,

i alminnelighet av bly eller aluminium, for å beskytte isolasjonen mot fuktighet. Kraftkabler som er isolert med polymerer, kan kreve ytterligere isolasjon ved hjelp av én eller flere polymerhylser som generelt påføres ved ekstrudering.

Kjernen eller kjernene kan være omgitt av et lag av metallarmering, sikt og/eller avskjermning i form av tråder, plater, vireduker, sikter eller bånd, i alminnelighet av stål eller aluminium, som kan tilveiebringe en jordingsbane og lede feilstrøm. Armering gir dessuten styrke i lengderetningen og mekanisk beskyttelse, hvilket er spesielt ønskelig for en jordkabel. For enkelte anvendelser kan disse metallkomponenter være dekket av eller lagt inn i en forbindelse for å hindre fuktighet fra å trenge inn. Høyspenningskraftkabler kan ha hver kjerne omgitt av en separat sikt eller avskjermning, men det finnes som regel bare ett metallarmeringslag anordnet nær den ytre beskyttende kappe.

En ytre beskyttende kappe gir typisk ytterligere elektrisk, mekanisk og miljømessig beskyttelse, og polymer-lag, som lag av polyvinylklorid, er vanlig anvendt.

En foretrukken skjøtomhylling for telekommunikasjonskabler er en gjenvinnbar polymerhylse, fortrinnsvis en varm-krym<p>bar polymerhylse. Varmgjenvinnbare polymermaterialer og gjenstander laget av disse er beskrevet i US patentskrifter 2027962 og 3086242. Gjenvinnbare gjenstander som kan gjenvinnes uten varme, er beskrevet i US patentskrifter 4070746, 4135553 og 4179320.

Disse hyls<p.>r kan være rørformige og krever at de anbringes rundt en kabelende før skjøting og påfølgende fornyet anbringelse rundt skjøten, eller de kan være av om-slagningstypen, som de som er beskrevet i US patentskrifter 3455336 og 4200676. Et lag av mastiks eller klebemiddel kan være anbragt mellom de skjøtte kabler og hylsen for å oppnå en vanntett forsegling mot omgivelsene, hvilket er spesielt ønskelig for en jordkabel.Omslagningsbare hylseomhyIlinger foretrekkes for en jordkabel for å minimalisere grøftlengden og utgravningsomkostningene.

En innvendig, beskyttende foring kan med fordel anbringes rundt kabelskjøten før hylsen bringes på plass,

slik at det oppnås ytterligere mekanisk beskyttelse. Disse foringer danner i alminnelighet en bro over skjøten og gir støtte for den gjenvundne hylse. Forbedret slagfasthet, hvilket er spesielt nødvendig for jordkabler med tilbake-fylling av pukk, blir derved oppnådd. Kjente foringer kan være rørformede eller de kan utgjøres av omslagningsbare oppsplittede rør, halvkapper eller plater. En omslagningsbar foring som er egnet for spleising av telekommunikasjons-

kabler og omfatter en fiberplatestøtte og et for damp ugjennomtrengelig metallag, er beskrevet i britisk publisert patentsøknad 2059873. Et termoplastisk støttelag med et varmesperrelag av polymerskum er beskrevet i britisk publisert patentsøknad 2069773. Plateforinger kan ha foldelinjer for å lette omslåingen, og kronede ender for å lette innsnør-ing mot kablene, som beskrevet f.eks. i britisk patentskrift 2059873 og britisk publisert patentsøknad 2069773.

Omhyllinger for skjøter i kraftkabler er lignende de omhyllinger som anvendes for skjøter i telekommunikasjonskabler, etc. selv om visse forskjeller forekommer. Bitumen-fylte metall- eller betongformer ble opprinnelig anvendt for omhylling av skjøter, men disse ble senere erstattet med harpiksfylte kasser av stål, støpejern, bly eller for-tynnet kobber, og idag anvendes gjenvinnbare polymerhylser og -foringer, som beskrevet i US patentskrifter 4142592 og 4282397. Kablene vil i alminnelighet ha en metallhylse, -sikt, -skjerm eller -armering som innbyrdes bør være forbundet over skjøten slik at det fås en kontinuerlig av-skjerming eller mekanisk beskyttelse eller slik at det fås en feilstrømbane. En metallkasse, metallforing, flettet metalltau eller metallbånd kan gi den ønskede elektriske kontinuitet.

Kraftkabler utvikler en betydelig varmemengde under bruk, og f.eks. lederen for en kraftkabel som er isolert med en polymer, kan under normal bruk nå en temperatur av 70°C,

ha en maksimal kontinuerlig merketemperatur under bruk av 90°c og ha en kortvarig merketemperatur av 130°C. Varme-overføring fra kabelen til omgivelsene kan bli kritisk da nedbrytning av isolasjonen generelt er en eksponensiell funksjon av temperatur. En foring som omfatter en boks med massive vegger kan derfor under visse omstendigheter være beheftet med den dobbelte ulempe at den har et unødvendig volum og dårlig varmeoverføring som skyldes oppfangningen av et isolerende luftlag. Den eneste tilfredsstillende måte å unngå den derav følgende overopphetning er å fylle boksen med en varmeledende fyllingsforbindelse.

E britisk patentskrift 1497051 er en foring for en varmegjenvinnbar gjenstand beskrevet. Foringen innbefatter flere langstrakte forsterkende deler som kan være, men ikke nød-vendigvis, metalliske og som ligger parallelt med hverandre. De forsterkende deler er lagt inn i varmsmelteklebemiddel eller mastiks og kan således bevege seg fritt i forhold til hverandre langs deres samlede lengde efterhvert som klebe-midlet eller mastiksen smelter og flyter ved tilførsel av varme til gjenstanden for å bevirke at denne vil gjenvinnes.

I britisk patentskrift 1586388 er et innsatsstykke for et varmekrympbart rør beskrevet, og dette innsatsstykke er utformet som en enkel plate av stiv, fuktighetsisoleret kartong med flere folder som gjør at den kan rulles opp rundt en kabelskjøt.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å overvinne de ovennevnte ulemper ved å redusere den samlede størrelse for skjøtekassen og ved å forbedre dens varmeoverføringsegen-skaper, samtidig som en tilstrekkelig mekanisk støtte, elektriske egenskaper eller beskyttelse mot omgivelsene oppnås efter behov.

Foringen for montasjen ifølge den foreliggende oppfinnelse forutsetter at dens langstrakte elementer som er anordnet side om side består av metall med en minimumsbredde og -tykkelse og at de skal holdes sammen ved hjelp av innbyrdes forbindende deler som er stive, men som også er slike at i det minste elementenes ender er bevegbare i tverretning slik at foringen kan tilpasse seg til en forandring i skjøtens tverrsnitt. En slik foring gir den stivhet og mekaniske styrke som er ønskelig for mekanisk beskyttelse av kabel-skjøten, mens den samtidig gir den fleksibilitet som er ønskelig for å gjøre det mulig for foringen å tilpasse seg tett til forandringene i skjøtens kontur og således minimalisere enhver økning i temperaturen rundt skjøten. Det vil forstås at metallkonstruksjonen av elementene hjelper til

med å lede varme bort fra skjøten, men at de stive innbyrdes forbindende•deler likevel opprettholder foringens mekaniske helhet.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes derfor en montasje for å omslutte en kabelskjøt med ujevnt tverrsnitt, omfat-tende (i) en foring som er innrettet til å pakkes tilpassende rundt kabelskjøten, idet foringen omfatter flere langstrakte metallelementer som er anordnet side om side og som strekker seg i det vesentlige langs hele dens lengde, og (ii) en gjenvinnbar hylse som kan anbringes rundt foringen efter at denne er blitt pakket rundt skjøten, og montasjen er særpreget ved at de langstrakte metallelementer har i det vesentlige rektangulært tverrsnitt med en bredde av minst 5 mm og en tykkelse av minst 0,5 mm og holdes sammen av stive innbyrdes forbindende anordninger slik at i det minste elementenes ender er bevegbare på tvers i forhold til hverandre slik at foringen er tilpasningsbar til en forandring i skjøtens tverrsnitt.

Hylsen kan være av den type som bare har en gjenvinnbar del, eller hele dens overflate kan være gjenvinnbar, f.eks. ved hjelp av varme.

Elementene for foringen kan holdes sammen ved hjelp av et platemateriale som danner en bro over elementene og som er festet til naboelementer.

Elementene kan danne ett stykke med anordningen som holder disse sammen.

Når hylsen er laget av et varmegjenvinnbart materiale, kan den være forsynt med et temperaturindikerende belegg på sin ytre overflate, og den kan være innvendig belagt med et varmsmelteklebemiddel.

Foringen og hylsen kan enkeltvis eller begge være rør-formede eller av omviklingstypen.

Det vil forstås at det er ønskelig at elementene holdes sammen slik at foringen kan pakkes rundt substratet uten at elementene snor seg, slik at det fås en i det vesentlige glatt profil på hvilken hylsen kan gjenvinnes.

Det tilveiebringes ved oppfinnelsen også en fremgangsmåte for å omslutte en kabelskjøt med ujevnt tverrsnitt, og fremgangsmåten er særpreget ved at (i) en foring pakkes rundt kabelskjøten slik at hele lengden av foringen i det vesentlige føyer seg efter kabelskjøten, idet foringen omfatter flere langstrakte metallelementer som er anordnet side om side og som strekker seg i det vesentlige langs hele dens lengde, idet foringens langstrakte metallelementer har i det vesentlige rektangulært tverrsnitt med en bredde av minst 5 mm og en tykkelse av minst 0,5 mm og holdes sammen av stive innbyrdes forbindende anordninger, og (ii) en gjenvinnbar hylse anbringes rundt den tilpassende foring og hylsen gjenvinnes rundt foringen og kabelskjøten slik at når foringen tilpasser seg til kabelskjøten, blir i det minste elementenes ender beveget på tvers i forhold til hverandre slik at foringen tilpasser seg til en forandring i skjøtens tverrsnitt.

Foringen for montasjen ifølge oppfinnelsen kan være tett avpasset i forhold til en kabelskjøt eller et annet langt substrat, hvorved unødvendig volum unngås og mengden av isolerende luft inne i foringen reduseres. Dette sist-nevnte særtrekk er spesielt fordelaktig dersom montasjen omslutter en elektrisk kabelskjøt, spesielt en høyspennings-skjøt, hvor den utviklede varme må ledes bort. Dette kan bekvemt oppnås ved anvendelse av den foreliggende montasje ved f.eks. å anvende en foring med god varmeledningsevne.

En påfølgende omslutning med en gjenvinnbar hylse vil da gi et meget kompakt omsluttet substrat. Dersom forandringen i substratets tverrsnittsstørrelse ikke er for skarp, for-ventes det at den foreliggende foring nøyaktig vil kunne formtilpasse seg til substratet, og for andre substrater kan en vesentlig tilpasning mellom foringen og substratet oppnås. Den her beskrevne størrelsesforandring er primært en forandring i omkretsstørrelsen og ikke en forandring i tverrsnittsarealet som ville ha vært forårsaket av en konstant omkretsstørrelsesforandrende form. Denne tette tilpasning er normalt ikke mulig med de stive bokser med massive vegger som tidligere er blitt anvendt.

Montasjen omfatter to hoveddeler, dvs. en foring som kan være formet på forhånd slik at den er tilpasset til substratet eller som er plan slik at den mer bekvemt vil kunne lagres og som har en tilstrekkelig fleksibilitet til at den kan deformeres på bruksstedet til den nødvendige form, og en gjenvinnbar hylse. Foringen kan bøyes eller på annen måte deformeres og derefter slippes over eller pakkes rundt substratet eller den kan installeres med en i det vesentlige sylindrisk form, hvorefter hylsens gjenvinningskrefter tillates å forme foringen slik at den blir tilpasset til substratet. Dersom foringens primære funksjon er at den skal ha mekanisk styrke, f.eks. mot aksial belastning, kan det være ønskelig at foringen er laget av et materiale som er for sterkt til at det vil kunne deformeres av hylsens gjenvinningskrefter. I slike tilfeller blir foringen fortrinnsvis formet på forhånd på et eller annet trinn under frem-stillingen av foringen eller den blir formet under installeringen ved hjelp av et middel som er uavhengig av virkningen, eller endog av eksistensen, av hylsen. Dersom foringen velges f.eks. på grunn av dens elektriske egenskaper, skjerming eller feilpåvisning, kan et svakere materiale være tilstrekkelig, og i dette tilfelle kan det være å foretrekke at deformasjonen finner sted under installeringen.

Selve foringen har som sine to hovedkomponenter en

rekke lange elementer som er anordnet ved siden av hverandre og som gjør at foringen får mekanisk styrke eller elektrisk kontinuitet, og en eller annen form for forbindelse mellom disse som gjør det mulig for foringen å tilpasse seg til substratet med den ønskede nøyaktighetsgrad. De lange elementer er fortrinnsvis tilstrekkelig lange til å gi fullstendig spenningsopphevelse over skjøten dersom substratet utgjøres av en kabelspleis.

De lange elementer er anordnet ved siden av hverandre slik at det dannes en burlignende struktur rundt substratet. Dersom substratets størrelse øker, vil foringens størrelse også øke, og dette oppnås som følger: hvert langt element har eller kan bekvemt innta en form som overensstemmer med profilen for den del av substratet som ligger under elementet, og som følge derav vil sylindriske deler av substratet bli omgitt av en rekke med praktisk talt parallelle, lange elementer, og dersom substratet blir tykkere eller er avsmalnende, vil de lange elementer hhv. gå fra hverandre eller løpe sammen. Det er fordi elementene må være istand til å spre seg eller løpe sammen ved for-

andringer i substratets størrelse at konstruksjonen av midlet

for å holde elementene sammen er begrenset.

Dersom foringen fremstilles slik at den blir rørformet og har en profil som på forhånd er blitt avpasset slik at den overensstemmer med substratets, kan enhver innbyrdes forbindelse mellom naboelementer ha en størrelse og form som er slik valgt at den vil være avpasset i forhold til den statisk varierende separering mellom elementene langs foringens lengde. Et foretrukket middel for å holde elementene sammen er et platemateriale som danner en bro over elementene og som er bundet til disse, fortrinnsvis ved hjelp av en mastiks eller et trykkømfintlig klebemiddel. Ved den frem-stillingsmetode som nu vurderes, vil et slikt platemateriale ganske enkelt kunne påføres rundt rekken av lange elementer (som for dette formål vil kunne holdes på plass i en jigg),

og det vil således automatisk svare på variasjonen i separeringen mellom elementene.

Dersom imidlertid foringen er fremstilt i form av en generelt flat gjenstand som skal <p>akkes rundt substratet på selve bruksstedet, eller dersom en del av foringen har en tverrsnittsstørrelse som forandrer seg under installeringen, må midlet for å holde elementene sammen kunne tillate bevegelse mellom elementene istedenfor en statisk variasjon i separeringen langs foringens lengde.

Denne bevegelse mellom elementene muliggjøres fortrinnsvis på én av tre måter. For det første blir platematerialet som danner en bro over elementene, eller et annet middel for å holde elementene sammen, anbragt på tvers av elementene bare innen områder som vil ha den samme jevne tverrsnitts-størrelse. Adskilte stykker av platemateriale kan selvfølgelig anvendes og hvert innen et område med forskjellig, men jevn tverrsnittsstørrelse.

En annen metode går ut på som holdeanordningen å anvende et materiale som kan strekkes i de stillinger hvor de lange elementer må bevege seg lengre fra hverandre. Denne

metode vil primært bli anvendt for omviklings-

foring da den vil gjøre det mulig å anvende den følgende frem-stillingsprosess. En rekke lange elementer anvendes ved siden av hverandre og fortrinnsvis slik at de berører hverandre Denne rekke av elementer forsynes med en støtte av plate-

materiale, og rekken pluss støtten blir derefter deformert slik at hvert langt element får en ikke-lineær form som overensstemmer med profilen for substratet som skal omsluttes. Deformasjonen vil kunne utføres først og støttematerialet tilføres senere. Når denne rekke emballeres rundt et substrat, vil en del av elementene fremdeles berøre hverandre, men de deler som er blitt deformert ut av rekkens opprinnelige plan, vil bevege seg fra hverandre og kreve at platematerialet strekker seg, og danner en del med større tverrsnitts-størrelse som ifølge en foretrukken anvendelse av den foreliggende oppfinnelse vil omgi det tykkere sentrale område av en kabelspleis. Den strekning som elementene beveger seg fra hverandre, vil være avhengig av den krumningsradius som foringen påføres med, og dessuten av deformasjonsgraden for hvert element. Denne analyse av hva som finner sted når foringen pakkes rundt et substrat, gjelder også alle de tre metoder som er diskutert, men dersom platematerialet ikke gir efter, vil dette måtte sløyfes fra slike områder hvor elementene går fra hverandre, eller det kan alternativt tilføres separat og tilveiebringe en slakk som vil kunne bli tatt opp ved installeringen.

Den tredje mulighet er å påføre platematerialet på elementene når disse er helt skilt fra hverandre, idet installeringen gjør at de kommer nærmere hverandre. Denne anordning er kanskje mest aktuell når foringen monteres rundt substratet i form av en sylinder og derefter deformeres ned mot de mindre deler av substratet ved gjenvinning av en ytre hylse eller på annen måte. Her vil en slakk oppstå i platematerialet hvor elementene beveger seg mot hverandre. Det foretrekkes at foldelinjer er anordnet i materialet på egnede steder for å sikre en god tilpasning av slakkmaterialet.

Selv om disse tre metoder som gjensidig ikke utelukker hverandre er blitt beskrevet i forbindelse med et platemateriale som midlet for å holde elementene sammen, gjelder de samme vurderinger andre midler for å holde elementene sammen, som kroker og tråder. Slike andre midler er beskrevet nedenfor i forbindelse med tegningene.

De lange elementer gjør det mulig å danne en kasse som tett er formavpasset i forhold til et ujevnt substrat, med alle de fordeler som dette byr på. Denne tette formtilpasning oppnås dessuten bemerkelsesverdig lett uten å beskadige foringens helhet da skjøtene mellom de lange elementer har en slik struktur eller en slik anordning at elementene kan gå fra hverandre eller nærme seg hverandre i den korrekte stilling uten at elementene blir tvunnet. Ved installering kan foringen således automatisk innta den ønskede form, og ifølge en foretrukken utførelsesform vil den automatisk innta den ønskede form ganske enkelt ved at den valses til rørform.

Den nedenstående diskusjon angår mer spesielt en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen hvor det substrat som skal omsluttes, er en skjøt i en kraftkabel. Substratet har derfor to endeområder med mindre tverrsnittsstørrelse og et sentralt avsnitt med større tverrsnittsstørrelse. En lignende profil vil fås når en enkelt beskadiget kabel skal repareres og når en skjøt mellom en kabel og et stykke med utstyr skal omsluttes.

Foringen har fortrinnsvis en kontur med et mellomliggende avsnitt og endeavsnitt som i kombinasjon med hverandre under bruk er tett formtilpasset i forhold til skjøtesonens form, idet det mellomliggende avsnitt i alminnelighet er buet for å gi plass for selve skjøten, mens endeavsnittene står i kontakt med kablene, i alminnelighet der disse er blitt befridd for deres ytre kapper. Mellomavsnittet kan ha én av en rekke forskjellige former (f.eks. rund, avlang, vinkelformet eller segmentformet etc), men en hvilken som helst vinkeldel som befinner seg i kontakt med den gjenvinnbare polymerhylse, er motstående til en vinkel som fortrinnsvis er større enn ca. 90°,mer foretrukket større enn ca.120°, og mest foretrukket større enn ca. 135°. Foringens lange elementer kan gis den ønskede form før eller efter monteringen ved hjelp av en rekke forskjellige metoder, som stamping eller støping, eller dersom et materiale med liten tykkelse anvendes, kan enkel bøying for hånd være tilstrekkelig. Dersom substratets tverrsnitt ikke er sirkelformet, vil forskjellige lange elementer bli deformert i forskjellig grad.

Foringens mellomavsnitt som i alminnelighet er buet,

behøver ikke å befinne seg midt mellom endene. En a syrnetrisk stilling kan av og til være fordelaktig. Det har for eksempel vist seg fordelaktig med en symmetrisk form dersom foringen skal omslutte en spleis mellom elektriske lavspenningskabler (mindre enn ca. 1 kV), og en asymetrisk form for en høy-spenningskabel, eller en spleiseomhylling for en grenskjøt.

Som et ytterligere spesielt eksempel kan det nevnes at kjernene i en kraftjordkabel med flere kjerner individuelt kan isoleres med varmkrympbare rørhylser efter spleising og før en skjøtekasse bringes på plass. Slike hylser skyves på ett av hvert par med kabler som skal skjøtes, skjøten lages, og hylsen skyves over skjøten og blir derefter gjenvunnet. Som et resultat av dette blir den lengde langs hvert kabelpar som det må oppnås adgang til, assymetrisk i forhold til skjøten. Da en mindre adgang er nødvendig på den ene side av skjøten enn på den annen for å kunne installere de primære rørhylser, kan grøften som må graves, være mindre dersom skjøten lages henimot én side av grøften. En foring for den erholdte spleis bør derfor være assymetrisk konstruert. Dette forutsetter at såvel foringen som den ytre gjenvinnbare hylse er slått rundt fordi også disse dersom de er rørformede, må skyves langs kablene, hvilket krever en ennu større grøft. Dersom graveomkostningene er betydelig eller dersom kabelen som skal behandles utgjøres av en enkelt kjerne i en flerkjernekabel hvor de andre kjerner ikke be-høver å behandles, kan det være foretrukket å anvende et fullstendig omslagssystem. i andre tilfeller kan rørformede produkter være å foretrekke.

Omslagskonstruksjonen for foringen gjør det mulig å anvende en hvilken som helst foring over en rekke forskjellige størrelser for kabelskjøter da overlappingsgraden kan varieres. Dette reduserer lagerholdomkostningene og gjør det mulig å anvende en foring med dobbelt eller større tykkelse dersom det er nødvendig med høyere styrke eller elektrisk beskyttelse. Dersom foringen er av den type som kan vikles rundt, kan det være ønskelig å tilveiebringe et eller annet middel for å holde foringen på plass mens den ytre hylse installeres. Bånd er ideelle for dette formål.

Det vil forstås at foringens nøyaktige størrelse og

form vil være avhengige av substratet som foringen skal anvendes i forbindelse med, f.eks. ikke bare av dets form, men for en elektrisk kabel også av dets merkespenning, og også

f.eks. av hvorvidt substratet er en linjeskjøt eller en gren skjøt.

De lange elementer kan velges i avhengighet av den spesielle kabel som skal omsluttes. Elementene kan utgjøres "av metall- eller metallegeringsstrimler og derved tjene som armering for å forbedre motstandsevnen mot statisk belastning og støt slik at kabelskjøten får den sterkeste grad av fysikalsk støtte, hvilket er spesielt verdifullt for nedlagte kabler. De kan også tjene som elektriske innbyrdes forbindelser mellom metallarmering, hylse, sikt eller skjerm for kablene som skal skjøtes.

Lange metallelementer er foretrukne i forbindelse med kraftkabler, og rektangulære metallstrimler er mest foretrukne for å skjøte armerte kraftkabler. Slike lange elementer har en bredde av minst 5 mm, fortrinnsvis minst 10 mm, og en tykkelse av minst 0,5 mm, fortrinnsvis

minst 1 mm, og spesielt minst 3 mm. Det vil forstås at en foring med en slik tykkelse kan lede falskstrøm og gi kontinuerlig forbinde]se med jord.

Elementene kan strekke seg over hele foringens lengde. Stål er det foretrukne metall, spesielt galvanisert stål, selv om andre metaller kan anvendes, som kobber eller aluminium. Sinkbelegg på jernmetaller, som galvanisert stål, tjener som beskyttende belegg mot korrosjon. Andre nyttige beskyttende belegg omfatter polymerer, som herdbare epoxyharpikser. Belegg som er påført på de lange elementer, kan også forbedre vedheftningen til et eventuelt klebe-materiale som befinner seg i kontakt med de lange elementer.

Valget av materialer for elementene vil selvfølgelig

være avhengig av de kabler som skal skjøtes.

Som nevnt ovenfor er det middel som anvendes for å holde elementene sammen, fortrinnsvis ett eller flere stykker av platemateriale som overlapper elementene og hvortil elementene er bundet. Hvert stykke av platemateriale kan omfatte én eller flere strimler av bånd som fortrinnsvis er anordnet utelukkende på endeavsnittene av de lange elementer eller utelukkende på mellomavsnittet.

Det foretrekkes imidlertid at platematerialet i det vesentlige fullstendig dekker minst endeavsnittene eller mellomavsnittet i rekken av elementer. Det forutsees imidlertid at platematerialet kan strekke seg over endeavsnittene og over mellcmavsnittet med udekkede avsnitt mellom disse.

Platematerialet skal helst dekke hele platerekken på

den ene side av denne og utgjøres fortrinnsvis av et damp-ugjennomtrengelig materiale, som en metallfolie. Dette gjør at skjøtekassen får en ytterligere fuktighetsbarrierebe-skyttelse, men dette går på bekostning av varmeoverførings-evnen. Til forskjell fra kraftkabler vil optiske fibre, fjernsynskabler og telekommunikasjonskabler i alminnelighet ikke være utsatt for et overopphetningsproblem, og denne ut-førelsesform av oppfinnelsen er derfor spesielt nyttig i forbindelse med disse typer av kabler. Telekommunikasjonskabler er ofte fylt med en hydrofob fyllforbindelse. Denne utførelses-form av oppfinnelsen er spesielt velegnet for fylte skjøte-kasseanvendelser, idet foringen som virker som en beholder for fyllforbindelsen, på fordelaktig måte opphever behovet for en egen innvendig fo A ring eller sekk. Dersom foAringen virker som en form for en fyllforbindelse, kan en ytre hylse være unødvendig.

Istedenfor metallfolie kan platematerialet utgjøres av et polymermateriale, som en polyester, f.eks. den som selges under varemerket Mylar<®>. Ifølge en foretrukken utførelses-form anvendes et laminat av metall og plast, f.eks. Myla

(r)

aluminiumfolie-Mylar . Som et alternativ til et enkelt platemateriale kan en platevevnad, som vevet fiberglass, anvendes. Platematerialet anbringes fortrinnsvis på innsiden av foringen av de følgende grunner: de lange elementer kan oppdeles fra en plate av galvanisert eller på annen måte overflatebehandlet materiale og vil som resultat mangle et beskyttende belegg på deres avskårne kanter,

og den foretrukne anordning gjør det mulig å anbringe et tetningsbelegg på den ytre hylse slik at det trenger inn mellom naboelementer, hvorved disse avskårne kanter avtettes og et godt låst produkt fås.

Anordningen for å holde de lange elementer sammen er fortrinnsvis sterkt fleksibel. Dersom foringen er en om-viklingsforing, vil fleksibilitet selvfølgelig gjøre det mulig å vikle denne lett rundt et substrat. En slik fleksibilitet er imidlertid også nyttig for en rørformet foring da den gjør det mulig for foringen å innta en hvilken som helst tverrsnittsform med en viss tverrsnittsstørrelse.

Med mindre anordningen som holder elementene sammen også virker som en dampbarriere, kan f.eks. en slik anordning bare forbigående holde de lange elementer sammen da anordningen ikke lenger i alminnelighet er nødvendig når skjøtekassen er blitt installert. Således behøver platematerialet f.eks. ikke å være motstandsdyktig mot de tempera-turer som påtreffes ved drift av kabler og heller ikke under installering av den gjenvinnbare ytre hylse med mindre det er ønsket med mulighet for fornyet innføring. Dersom platematerialet omfatter et varmemotstandsdyktig lag, tjener det den ytterligere funksjon at det utgjør et varmebarrierelag.

Et varmebarrierelag vil sannsynligvis være nyttig når den

ytre hylse gjenvinnes ved hjelp av varme eller hvor avtet-ningen omfatter aktivering av et varmsmelteklebemiddel eller et på annen måte varmeaktiverbart klebemiddel. Tele-kommunikas jonskabelspleiser som omfatter skjøter mellom en rekke små og skjøre tråder, er fortrinnsvis forsynt med et varmebarrierelag.

Enkelte alternative anordninger for å holde de lange elementer sammen vil nu bli omtalt. En rekke smibare loddepunkter kan anvendes for å forbinde tilstøtende brodannende metallelementer, eller en rekke materialstrenger, som fiberglassgarn eller metalltråd, kan veves rundt de brodannende elementer på den måte som solskjermer holdes sammen på. En eller flere fleksible strimler av en vevnad eller et annet materiale kan anvendes idet. hver strimmel har en rekke parvise åpninger gjennom hvilke de lange elementer kan tres slik at disse holdes i den ønskede rommessige rekke. Alternativt kan én eller flere fleksible strimler eller rør med en rekke sideåpninger anvendes gjennom hvilke de broslagende elementer kan presstilpasses, idet hver åpning har en slik størrelse at det lange element er inngrepstilpasset gjennom denne Fleksible strimler kan dannes ved å sprøytestøpe en polymer, som polypropylen, og fleksible rør kan dannes ved å ekstrudere en polymer, som polyethylen.

Dersom de lange elementer er gjennomhullet, kan en rekke materialstrenger (som fiberglassgarn) være tredd alene eller i kombinasjon med hverandre eller sydd gjennom hullene. Gjennomhullede elementer kan også holdes sammen av koplinger, som kroker, som forbinder naboelementer med hverandre. Koplingene kan alternativt omfatte to eller flere material-strimler (som strimler av formede polymerer) med utstikkende deler i avstand fra hverandre på en overflate og som danner et inngrepsfeste i hull i de lange elementer. Hullene vil selvfølgelig kunne være tatt ut i koplingene og de utstikkende deler på de lange elementer.

En gjenvinnbar hylse anbringes rundt og strekker seg fortrinnsvis utover foringen slik at den kan gjenvinnes rundt rormgen og i kontakt med kabelen, hvorved kabelskjøten vil bli forseglet mot omgivelsene. I enkelte tilfeller behøver imidlertid en forsegling mot omgivelsene ikke være nødvendig, og i dette tilfelle kan hylsen

ganske enkelt stå i inngrep med foringen for å tvinge foringen mot kabelspleisen for å holde denne på plass. I andre tilfeller behøver hylsen bare å kunne gjenvinnes ved sin ende eller sine ender.

Polymere varmegjenvinnbare materialer og gjenstander som er beskrevet f.eks. i de ovennevnte US patentskrifter 2027962 og 3086242, er egnede for anvendelse for montasjen ifølge oppfinnelsen. Det gjenvinnbare materiale kan være f.eks. polyethylen, polyvinylklorid eller polyvinyliden-fluorid eller et lignende materiale. Tverrbundet polyethylen er foretrukket. Gjenvinnbare polymergjenstander vil i alminnelighet bli gjenvunnet ved at de krymper tilbake eller henimot deres opprinnelige varmestabile form når de opp-varmes til en temperatur over deres krystallinske smelte-

temperatur, f,eks. ca. 115°C for polyethylen.

Gjenvinnbare hylser er også kjente som ikke krever tilførsel av varme, og disse kan også anvendes ifølge oppfinnelsen. Slike gjenstander er beskrevet f.eks. i de ovennevnte US patentskrifter 4070746, 413553 og 4179320.

Montasjen ifølge oppfinnelsen kan dessuten omfatte

en anordning for å avtette i det minste endepartiene av hylsen mot kablene på hver side av kabelskjøten. Tetningsanordningen kan omfatte en mastiks, et klebemiddel eller ganske enkelt en tetningsanordning uten klebrighet eller vedheftning. Når tetningsanordningen omfatter et klebemiddel, kan dette f.eks. utgjøres av et trykkømfintlig klebemiddel, et varmsmelteklebemiddel eller et epoxysystem eller et annet beslektet system. Når hylsen gjenvinnes ved oppvarming, utgjøres bindemidlet fortrinnsvis av et varmsmelteklebemiddel eller et annet varmepåvirkbart klebemiddel, spesielt et varmsmelteklebemiddel hvis klebetemperatur ikke overskrider hylsens gjenvinningstemperatur. For å sikre at den korrekte bindingslinjetemperatur blir nådd og for å unngå for sterk oppvarming kan hylsens ytre overflate inne-holde en temperaturindikerende maling eller et annet materiale .

Når kablene som skal skjøtes er kraftkabler eller andre strømførende kabler med metallarmering eller en sikt og/eller skjerm som kan lede falskstrøm, kan elektriske forbindelser over skjøten oppnås ved hjelp av de lange elementer av foringen som da kan fullstendiggjøre en jordingsbane eller en falskstrømsbane. Når de lange elementer skal oppfylle denne funksjon, vil det være nødvendig at de er elektrisk forbundet med kabelarmeringen. En slik elektrisk forbindelse kan oppnås f.eks. ved lodding, en slangeklemme eller en rullefjær-klemme.

Ved enkelte fordelaktige utførelsesformer av foringen danner langstrakte elementer ved endene adskilte utstikkende deler eller fingre som enkelt kan bringes mot hverandre, om nødvendig overlappende #over en mindre diameter av substratet rundt hvilken foringen er anordnet.

Det vil forstås at ved å sørge for at separeringen

av foringens lange elementer kan variere uten at elementene blir tvunnet tilveiebringes en spesielt kompakt profil for en foring som selv om den generelt har rektangulær form, f.eks. må omslutte et substrat med varierbart tverrsnitt. Når det således er nødvendig at elementene føres sammen, f.eks. dersom foringen skal følge en forandring i tverrsnittet fra et forholdsvis stort spleiseområde mellom to kabler ned til

et forholdsvis lite areal over hver kabel som sådan, vil

de ikke snos eller danne buler, men vil innta en flat profil. Dette er spesielt fordelaktig dersom foringen senere dekkes av et forholdsvis mykt materiale som ellers ville kunne bli revet istykker eller splittet opp av en oppadbøyd kant på

en tvunnet foring. Montasjen ifølge oppfinnelsen byr således på den spesielle fordel at den gjenvinnbare hylse, f.eks.

av et polymert materiale, ikke utsettes for oppsplitting av foringen når den gjenvinnes over foringen.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere beskrevet under hen-visning til omviklingsforinger. Omviklingsforinger er i alminnelighet foretrukne fordi de krever mindre installer-ingsplass, forutsetter ikke at substratene er fullstendig adskilt, og kan tilføres og lagres i flat tilstand slik at de kan stables hvorved lagringsplass spares. Dette siste særtrekk med sparing av lagringsplass byr på en fordel over andre typer av emballeringsfSringer, som metallbokser eller halv-skall, som ikke kan stables i flat tilstand.

Utførelsesformer av foringer og en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for å omslutte en kabelskjøt med ujevnt tverrsnitt vil nu bli beskrevet i form av eksempler under hen-visning til de ledsagende tegninger, hvorav

Fig. 1 er et sideoppriss av en utførelsesform av en foring, Fig. 2A, 2B og 2C er planriss av utførelsesformer av foringer hvor lange elementer av disse forekommer som metallstrimler som holdes ved siden av hverandre ved hjelp av et klebebånd, idet Fig. 2A viser en foring svarende til foringen ifølge Fig. 1, Fig. 3 er et sideoppriss av en linjeskjøt i en kraftkabel med tre kjerner og fremstilt efter at kabelkappen, armeringen og isoleringen er blitt trukket av bakover fra kabelendene og efter at en gjenvinnbar hylse er blitt plassert over en kabelende, Fig. 4 er et sideoppriss av kraftkabelskjøten ifølge Fig. 3 rundt hvilken foringen ifølge Fig. 1 og 2 er blitt slått,

Fig. 5 er et sideoppriss av kabelskjøten ifølge

Fig. 4 efter at den gjenvinnbare hylse er blitt bragt på plass, Fig. 6 er et sideoppriss av en ytterligere utførelses-form av en foring som omfatter en spaltet plate, Fig. 7 er et planriss av foringen ifølge Fig. 6 og viser mer klart detaljene for denne, Fig. 8 er et delvis planriss av en ytterligere ut-førelsesform av en foring som viser lange elementer av denne i form av strimler som er holdt sammen ved hjelp av smibare loddepunkter, Fig. 9 er et delvis planriss av en ytterligere utfør-elsesform av en foring hvor lange elementer av denne holdes sammen ved hjelp av et par strenger av et materiale som er vevet rundt hvert element, Fig. 10A er et planriss av en ytterligere utførelses-form av en foring som omfatter en fleksibel strimmel av et materiale med parvise spalter gjennom hvilke lange elementer av foringen kan tres slik at de holdes ved siden av hverandre, Fig. 10B er et planriss av foringen ifølge Fig. 10A, Fig. 11 er et delvis planriss av en ytterligere ut-førelsesform av en foring hvis lange elementer holdes sammen ved hjelp av et fleksibelt rør med i avstand fra hverandre uttatte åpninger gjennom hvilke elementene er blitt innpasset, Fig. 12 er et endeoppriss av en ytterligere utførelses-form av en foring som omfatter en fleksibel strimmel med en rekke sideåpninger gjennom hvilke lange elementer av foringen

kan innpasses,

Fig. 12B er et delvis planriss av foringen ifølge

Fig. 12A,

Fig. 13 er et delvis planriss av en ytterligere ut-førelsesform av en foring hvis lange elementer utgjøres av gjennomhullede strimler som holdes sammen ved hjelp av et par med strenger av et materiale som er sydd gjennom hullene. Fig. 14 er et delvis planriss av en ytterligere ut-førelsesform av en foring hvis lange elementer utgjøres av gjennomhullede strimler som holdes sammen av en krok som forbinder nabostrimler med hverandre, Fig. 15A er et endeoppriss av en ytterligere utførelses-A

form av en foring hvis lange elementer utgjøres av gjennomhullede strimler som holdes sammen ved hjelp av en bånd-strimmel med utstikkende deler i avstand fra hverandre på

en overflate og som passer inn i hullene, og

Fig. 15B er et delvis planriss av foringen ifølge

Fig. 15A og viser båndets utstikkende deler i inngrep med hullene.

På Fig. 1 og 2A er vist hhv. et sideoppriss og et planriss av en på forhånd formet omslagsforing 20. Lange elementer 22 er vist i form av metallstrimler som holdes sammen i en platerekke 24 ved hjelp av en rekke fleksible strimler 26 av Mylar^ (r) som er bundet til broslagningselementene 22 ved hjelp av et trykkømfintlig klebemiddel 28.

Foringen 20 har et mellomområde 30 som er assymetrisk

i forhold til en senterlinje A og utformet slik at det er tett formtilpasset til en kabelskjøt. Fig. 2B og 2C er planriss av foringer og viser alternativ anbringelse av strimlene 26 som utgjøres av plater av klebemiddelstøttet Mylai<®>, som tidligere. Strimlene eller en annen anordning for å holde elementene sammen, kan være anbragt utelukkende på de lange elementers endeavsnitt (Fig. 2B) eller utelukkende i mellomavsnittet (Fig. 2C). Strimlene kan imidlertid dekke alle tre områder slik at mellomområdene som skal strekke seg over substratets forandring i diameter, holdes udekket. Fig. 3 viser en skjøt 32 i en kraftkabel med tre kjerner. Kjernene i kablene, 34, 34', er blitt skjøtt innen området 36. Før kjernene ble skjøtt, ble isolerende hylser 38, 38', armering 40, 40' og ytre kapper 42, 42' trukket av bakover, og en varmegjenvinnbar polymerhylse 44 med et lag 46 av et varmsmelteklebemiddel på en innvendig overflate ble anbragt over en kabelende.

Fig. 4 viser en ompakkingsforing 20 anordnet rundt

en kabelskjøt 32. Broslagningselementene 22 blir derefter fysikalsk og elektrisk forbundet med kabelarmeringen 40,40' ved hjelp av slangeklemmer 48 hvorav bare én er vist på tegningen .

Fig. 5 viser den ferdige skjøtekasse efter at en polymerhylse 44 er blitt anbragt over skjøteområdet 36 og gjenvunnet i kontakt med kabelkappene 42,42' under dannelse av en tetning mot omgivelsene. Fig. 6 er et sideoppriss av en ompakningsforing som utgjøres av en spaltet plate 62. På Fig. 7 er et planoppriss av den samme foring som vist på Fig. 6, dvs. lange elementer 64, vist med forbindelsespartier 66 mellom disse. To forbindelsespartier 66 forbinder hvert par av naboelementer 64 med hverandre, men elementene er ikke forbundet med hverandre helt til venstre og til høyre på tegningen, hvorved foringen kan formtilpasse seg til et substrat på den måte som er nødvendig. De stiplede tverr-linjer antyder de partier av foringen som strekker seg ut over substratets radiale overganger. Fig. 8 - 15A og 15B viser delriss (bortsett fra hel-risset ifølge Fig. 10B) av alternative anordninger for å holde elementene 68 på plass i en platerekke. Ifølge Fig. 8 er en rekke smibare loddepunkter 70 blitt anvendt for å forbinde nabometallelementer 68 med hverandre. Ifølge Fig. 9

er et par garnstrenger 72 blitt vevd rundt elementene 68.

På Fig. 10A er en fleksibel strimmel 76 av et materiale med en rekke parvise spalter 78 gjennom hvilke elementene 68 kan gjengefestes slik at elementene holdes på plass i den ønskede platerekke, vist i form av et planriss. Fig. 10B viser i form av et planriss et par med slike fleksible strimler 76 efter at elementene 68 er blitt gjenget gjennom disse. Igjen antyder de stiplede tverr-linjer de partier av foringen som strekker seg ut over substratets radiale overganger.

Fig. 11 viser i form av et delvis planriss et fleksibelt rør 80 av et materiale med en rekke sideåpninger 82 gjennom hvilke elementene 68 kan trykkinnpasses.

På Fig. 12A er en fleksibel strimmel 84 av et materiale med en rekke sideåpninger 86 gjennom hvilke elementene 68 kan trykkinnpasses, vist i form av et delvis sideoppriss. Fig. 12B viser den fleksible strimmel 84 efter at elementene 68 er blitt innført gjennom denne, i form av et delvis planriss.

Ifølge Fig. 13-15A og 15B er elementene 68 blitt gjennomhullet for å muliggjøre snøring eller sying etc. gjennom disse. Fig. 13 viser et par med garnstrenger 88 som er snørt eller sydd gjennom huller 90. Elementene 68 kan være forbundet ved hjelp av en krok 92 som vist på Fig. 14. På Fig.15A er vist en strimmel 94 med i avstand fra hverandre utstikkende deler 96 formet som ett stykke på en av strim-melens overflater og som kan trykkinnpasses i hull 90 ved å påføre trykk på stedene B. På Fig. 15B er strimmel-koplingen 94 vist efter installering.

Claims (16)

1. Montasje (20, 44) for å omslutte en kabelskjøt (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40') med ujevnt tverrsnitt, om-fattende (i) en foring (20) som er innrettet til å pakkes tilpassende rundt kabelskjøten, idet foringen omfatter flere langstrakte metallelementer (22, 64, 68) som er anordnet side om side og som strekker seg i det vesentlige langs hele dens lengde, og (ii) en gjenvinnbar hylse (44) som kan anbringes rundt foringen (20) efter at denne er blitt pakket rundt skjøten, karakterisert ved at de langstrakte metallelementer (22, 64, 68) har i det vesentlige rektangulært tverrsnitt med en bredde av minst 5 mm og en tykkelse av minst 0,5 mm og holdes sammen av stive innbyrdes forbindende anordninger (66, 70, 94) slik at i det minste elementenes (22, 64, 68) ender i er bevegbare på tvers i forhold til hverandre slik at foringen (20) er tilpasningsbar til en forandring i skjøtens (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40') tverrsnitt.

2. Montasje ifølge krav 1, karakterisert ved at foringens (20) langstrakte metallelementer (22, 64, 68) holdes sammen av et platemateriale (26) over i det minste ett område av disse som strekker seg i lengderetningen, idet hvert av disse områder under bruk er anordnet slik at det omslutter en del av kabel-skjøten (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40') som har i det vesentlige jevnt tverrsnitt i foringens (20) lengderetning.

3. Montasje ifølge krav 2, karakterisert ved at et trykkømfintlig klebemiddelbelegg binder elementene (22, 64, 68) til platematerialet (26) .

4. Montasje ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at platematerialet (26) omfatter et bånd eller en metallfolie.

5. Montasje ifølge krav 1-4, karakterisert ved at de langstrakte elementer (64) er integrerende med de anordninger (66) ved hjelp av hvilke de er forbundet med hverandre, idet innbyrdes forbindelser mellom tilgrensende elementer (64) er slik anordnet at separeringen mellom elementene (64) tillates å variere.

6. Montasje ifølge krav 5, karakterisert ved at de langstrakte elementer (64) og anordningen (66) ved hjelp av hvilken de holdes sammen, omfatter en enhetlig slisset plate (62).

7. Montasje ifølge krav 1-6, karakterisert ved at de langstrakte elementer (22, 64, 68) har en bredde av minst 10 mm og en tykkelse av minst 1,0 mm, fortrinnsvis minst 3,0 mm.

8. Montasje ifølge krav 1-7, karakterisert ved at foringen (20) har et langsgående mellomområde (30) som er slik anordnet i forhold til dens endeområder at når det er pakket til en rørformig utformning, har det ujevnt tverrsnitt.

9. Montasje ifølge krav 8, karakterisert ved at den rørformige utformning omfatter et sentralt sylindrisk parti (30) med større diameter som ved hver ende er avsmalnet til et sylindrisk parti med mindre diameter.

10. Montasje ifølge krav 1-7, karakterisert ved at foringen (20) er plan før den pakkes rundt kabelskjøten.

11. Montasje ifølge krav 1-10, karakterisert ved at foringen (20) er laget av stål.

12. Montasje ifølge krav 1-11, karakterisert ved at hylsen (44) er varmegjenvinnbar.

13. Montasje ifølge krav 1-12, karakterisert ved at hylsen (44) på én overflate er belagt med et tetningsmiddel eller klebemiddel, fortrinnsvis et varmeaktiverbart klebemiddel.

14. Montasje ifølge krav 1-13, karakterisert ved at den omslutter en kabelskjøt (32, 34, 34", 39, 38', 40, 40').

15. Fremgangsmåte for å omslutte en kabelskjøt (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40') med ujevnt tverrsnitt, karakterisert ved at (i) en foring (20) pakkes rundt kabelskjøten (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40') slik at hele lengden av foringen i det vesentlige tilpasser seg til kabelskjøten (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40'), idet foringen omfatter flere langstrakte metallelementer (22, 64, 68) som er anordnet side om side og som strekker seg i det vesentlige langs hele dens lengde, idet foringens (20) langstrakte metallelementer (20, 64, 68) har i det vesentlige rektangulært tverrsnitt med en bredde av minst 5 mm og en tykkelse av minst 0,5 mm og holdes sammen av stive innbyrdes forbindende anordninger (66, 70, 94), og (ii) en gjenvinnbar hylse (44) anbringes rundt den tilpassende foring (20) og hylsen (44) gjenvinnes rundt foringen (20) og kabelskjøten (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40,)islik at når foringen (20) tilpasses til kabelskjøten (32, 34, 34', 38, 38',

40, 40'), blir i det minste elementenes (22, 64, 68) ender beveget på tvers i forhold til hverandre slik at foringen (20) blir tilpasset til en forandring i skjøtens (32,34, 34', 38, 38', 40, 40') tverrsnitt.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at det anvendes langstrakte metallelementer (22, 64, 68) som før montering har en ulineær utformning som overensstemmer i det vesentlige med kabelskjøtens (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40') profil, og ved at når foringen (20) pakkes rundt kabelskjøten (32, 34, 34', 38, 38', 40, 40'), bringes separeringen mellom elementene (22, 64, 68) til å variere.