NO161661B - Flergjenstands haandverktoey med chucksystem. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår håndverktøy med utskiftbare gjenstander som ligger inne i verktøyet, og den utvalgte gjenstand kan trekkes fram fra verktøyet når den skal brukes.

Det fins idag på markedet mange typer flergjenstands anordninger. Et eksempel er flerspiss-skrutrekkeren hvor flere spisser oppbevares i det hule skaftet. Når man ønsker å bruke en bestemt spiss åpner man skaftet ved å skru opp skaftlokket og man velger den spissen man trenger. Den utvalgte spissen blir så satt i chucken i den andre enden av skaftet for å kunne brukes. Dette systemet fører til tap av spisser da spissene ikke forblir i skrutrekkerskaftet.

For å løse problemet ble en flerspiss-skrutrekker utviklet hvor spissene beholdes i skaftet, som beskrevet i United States patent 4.463.788 og som søkeren av denne patentsøknad er innehaver av. Denne flerspiss-skrutrekker har flere fordeler sammenlignet med andre typer skrutrekkere hvor det ble prøvd å skaffe anordninger som oppbevarer spissene i et magasin i skaftet. Imidlertid kan konstruksjonen av flerspiss-skrutrekker i United States patent 4.463.788 skape problemer med innføringen av spissen i chucken på skrutrekkerskaftet.

Ifølge denne oppfinnelsen skaffer forbedringen et verktøy-chucksystem som gjør det lettere å føre den utvalgte gjenstanden inn i skaftchucken.

Ifølge en av oppfinnelsens sider, har et flergjenstands håndverktøy et skaft med en sentral lengdeakse og en gjenstandvelger vribart montert på skaftenden, og som kan rotere rundt sentralaksen. Et utvalg av langstrakte gjenstander plasseres i skaftets periferi i et sirkel-mønster rundt skaftaksen. Hver gjenstand i skaftet står mer eller mindre parallelt til skaftaksen. I skaftets ende er en chuck. Chucken står på linje med skaftaksen for å kunne motta en gjenstand og hindre den i å rotere.

Velgeren har en kontinuerlig sidevegg med en innvendig flate som er radialt anbrakt på yttersiden av den radiale plasseringen av gjenstandenes sirkelmønster, og lukket velgerbunn. En langstrakt spalte går fra velgerens midtdel og radialt utover til en gjenstands posisjon i skaftet. Velgeren er vribar slik at spalten skal kunne plasseres nøyaktig i forhold til hvilken som helst gjenstand i skaftet. Spalten i velgeren er lang og bred nok til at en gjenstand skal kunne trekkes ut fra skaftet i en retning mer eller mindre parallell til skaftaksen. Det fins en anordning som gjør at enden av den utvalgte gjenstanden forblir inne i velgeren.

Enden av gjenstanden er bevegelig langs spalten mot velgerens midtdel for å kunne stå på linje med chucken og slik at enden av gjenstanden skal kunne føres inn i chucken. Chucken har et løp formet inn i skaftet. Løpet har flere indre virkeflater som er tilpasset tilsvarende ytre virkeflater på gjenstands-enden. Antallet virkeflater er lik eller et multiplum av antallet gjenstander i skaftet for å forenkle innføringen av en gjenstand i chuckløpet.

Flere utvalgte utføringer av oppfinnelsen vises på følgende tegninger: Fig. 1 er en perspektivtegning av flergjenstands håndverktøyet ifølge en av oppfinnelsens utføringer; Fig. 2 er et snitt langs linje 2-2 på fig. 1; Fig. 3 er en sidetegning av håndverktøyet på fig. 1 ; Fig. 4 er et snitt langs skaftaksen av håndverktøyet på fig. 3; Fig. 5 er en sammenstillingstegning av flergjenstands håndverktøyet på fig. 1, i snitt; Fig. 6 er et snitt av håndverktøyet på fig. 5 som viser en alternativ anordning for chucken i skaftet; Fig. 7 er en perspektivtegning av enden av et bits med ni-kantet utforming for innføring i tilsvarende chuck på fig. 6; Fig. 8 er et snitt langs linje 8-8 på fig. 6; Fig. 9 er et snitt gjennom skaftets øvre del som viser hakesystemet for å holde enden av gjenstanden; Fig. 10 er et delsnitt av fig. 4 og viser sidebevegelsen av den utvalgte gjenstand mot velgerens senter; Fig. 11 er samme snitt som på fig. 10 og viser innføringen av gjenstandene i skaftets chuck; Fig. 12 er en sidetegning av skaftets nedre del på flerbits håndverktøyet i fig. 1; Fig. 13 er en perspektivtegning av innleggstykket som skal plasseres i bærestykket i velgeren som vist på fig. 5; Fig. 14 er et snitt langs linje 14-14 på fig. 12; Fig. 15 er en tegning av velgeren på fig. 5, sett ovenfra; Fig. 16 viser en alternativ utforming for å tilpasse bits-enden til innleggstykket for videre innføring i skaftets chuck.

Det er innforstått at oppfinnelsen kan anvendes med eller påmonteres flere typer håndverktøy. For å forklare oppfinnelsen skal man vise til en utføring av denne i form av en flerspiss skrutrekker 10 som vist på fig. 1. Skrutrekkeren har et skaft 12 med påfestet lokk 14. På bunnstykket 16 er montert en spissvelger 18. En spiss 20 ble valgt ut og låst i chucken (ikke vist) i skrutrekkeren 10. Skrutrekkerens skaft 12 har et magasin 21 som består av renner for et utvalg av spisser som ligger i skaftet. Ytterdelen 22 av hver renne 28 er åpen mot yttersiden av skaftet 12 for å avdekke skrutrekkerens spissklinge 24 og en av dennes ører 26 som vil bli beskrevet i større detalj i forbindelse med de øvrige figurer.

Ifølge denne spesielle utføring består skrutrekkerens magasin 21, som vist på fig. 2, av renner 28 som alle har sine ytterdeler 22 åpen mot skaftets periferi 30. Skaftet er bygd for å inneholde ni forskjellige typer spisser som kan passe til forskjellige størrelser av Phillips, Robertson eller vanlige rette spor. Det er innforstått at håndverktøyet kan brukes til å holde forskjellige typer langstrakte gjenstander som kan trekkes ut etter valg. Istedenfor spisser som langstrakte gjenstander, kan disse langstrakte gjenstander eksempelvis være et utvalg av kulepenner, fargeblyanter, kosmetiske fargeblyanter eller leppestifter, forskjellige små redskap så som kjøkkenredskap eller lignende. Det er også innforstått at gjenstandene kan, i tillegg til skrutrekkerspisser, være filer, kniver, syler, meisler osv. Det er innforstått at hver gjenstand ville være langstrakt og ville i hovedtrekk ligne fasongen på gjenstandene på de tegningene som illustrerer oppfinnelsens fordeler og særtrekk.

Hver spissklinge 24 har et par ører 26 og 32. Hver renne 28 har et indre spor 34 som passer til et av klingens ører for å kunne føre dette inn i tilsvarende renne i skaftets spissmagasin. Da rennene 28 åpner ut mot skaftets periferi i område 22, er ørene 26, som vist på fig. 1, avdekket for å kunne håndteres og dermed å kunne skyve spissen nedover i skaftet når spissvelgeren 18 er vridd slik at denne spissen kan trekkes ut på en måte som skal beskrives i forbindelse med de øvrige figurer. I den øvre delen av skaftet 12 fins et hakesystem 36 for å gripe under øret som ligger i sporet 34 slik at spissen holdes opp i hvilestilling i skaftmagasinet mens øret hviler på sin hake som vist på fig. 9.

Som vist på fig. 3 består skrutrekkerens skaft 12 av en to-trinns del delt i et øvre område 38, et nedre område 40 og en skråkant 42. Denne to-trinns fasong på skaftet 12 forbedrer grepet på skaftet under bruk. Den nederste delen 16 av skaftet har på sin flerkantede overflate 44 flere symboler 46 som viser fasongen på spiss-endene som ligger i skrutrekkerens spissmagasin i skaftet 12. Velgeren 18 er vribar for å kunne rette pilen 48 inn etter streket 50 og dermed vise at den spissen med den fasongen som er tilknyttet streket 50 kan nå trekkes ut for bruk.

Fremgangsmåten for uttrekking av spisser, som vist på figurene 10 og 11, skal beskrives etter at forholdet mellom delene er blitt forklart i forbindelse med fig. 5.

Sammenstillingstegningen på fig. 5 viser skaftet 12 og velgeren 18 i snitt. Spissene i magasindelen av skaftet 12 ligger i hver sin renne 28 som åpner ut mot skaftets periferi som er begrenset av en sidevegg 30 for hver av skaftets delflater. Innerst inne i hver renne 28 befinner det seg et spor 34 som passer til et av ørene 26 eller 32 på enden av skrutrekkerens spiss, som vist på fig. 2. I skaftets nedre del 16 ligger et spor 54 diametralt overfor spor 34. Dette sporet mottar det andre øret på spiss-enden når spissen forlater rennen 28. Skaftets nedre del 16 omfatter en låseflens 56. Som fremstilt i detalj på fig. 12, har låseflensen flere spalter 58 som går gjennom hele flensen. Hver spalte 58 er på samme linje som et tilsvarende spor 54 i skaftets nedre del 16. Låseflensens 56 første og andre rygg 60 og 61 har skrå underkanter 62 og 63 og en plan låseflate 64. Ryggen 60 har en øvre flens 66 som går over i et nedsunket parti som utgjør et spor 68 og skrår utover 70 ettersom flensen går over i skaftets nedre del 16. På samme måte har den andre ryggen 61 en skråkant 63 som går over i den nederste sylindriske flaten 64.

Velgeren 18 er konstruert for å smekklåse seg fast over låseflensen 56 på skaftet. Som illustrert på fig. 5, har velgeren motflater 72 og 73 som er tilpasset fasongen på ryggen 60 og sporet 68 på skaftets låseflens 56. Velgeren har en ryggdel 74 med skrå flate som er tilpasset skråkanten 62. På samme måte har motflaten 75 for ryggen 61 en skråkant

77 som er tilpasset skråkanten 63 på ryggen 61. Delene eller tungene 65 på flensen 56 mellom spaltene 58 er bøyd innover

for å gjøre smekklåsingen av velgeren 18 på skaftet 12 lettere, og dermed skaffe det monteringsforhold vist på fig. 4, som muliggjør velgerens rotering i forhold til skaftet.

Velgeren 18 har en sidevegg 76 med tilsvarende indre flate 78. Velgeren har en bunnvegg 80 med tilsvarende indre flate 82. Som vist på fig. 15, har velgerens bunnvegg 80 en langstrakt spalte 84 som går fra midtdelen 86 av spissvelgeren 18 radialt utover til et område 88 som ligger litt utenfor den radiale plassering av spissene i spissmagasinet i skaftet 12. Sirkelmønsteret for spissene i magasinet illustreres i tegningen av skaftets bunn på fig. 14, hvor hver renne 28, ifølge denne utføringen, ligger i et sirkelmønster med lik radial posisjon fra midtaksen 90 av skaftet 12. Spaltene 58 på låseflensen 5.6 ligger diametralt overfor sporene 34 i hver renne og på samme linje som sporet 54 i skaftets nedre del 16. Dette gjør at når spissen trekkes ut fra sin renne 22 fører spissens øre som ligger i sporet 34 det andre øret på linje med sporet 58 etterhvert som spiss-enden trekkes ut fra rennen og nedover i velgeren 18, og dermed er området 88 av sporet 84 på velgeren på samme linje som, eller litt utenfor, bunnåpningen av hver renne 28.

Velgeren 18 har et innleggstykke 92 som hviler på en U-formet vegg 94 delvis illustrert på fig. 5 og fullstendig illustrert ovenfra på fig. 15. Bærestykket 94 består av en vertikal vegg 96 som går rundt periferien av spalten 84 og har en åpning 97 som strekker seg mot velgerens spalte 84. Hver motstående sidevegg på bærestykket 94 har motstående spor 98 og 100. Nederst på innleggstykket 92 som også er vist på fig. 13, fins skinner 102 som føres inn i tilsvarende spor 98 og 100 på bærestykket for å holde innleggstykket på plass i spissvelgeren. Innleggstykket 92 er muffe-formet med en sideåpning 104 som også strekker seg mot den langstrakte spalten 84. øverst på innleggstykket 92 fins en ring 106. Ringen har motstående spor 108 og 110 for å kunne motta tilsvarende ører på spiss-enden. Sporet 108 fortsetter langs hele lengden av innleggstykket, som vist på fig. 5.

Som innleggstykke for velgeren kan dette innlegg lett være et sprøytestøpt stykke uavhengig av velgeren og dets innleggbærestykke 94. Sporet 108 kan lages langs hele lengden av innleggstykket 92 for å oppnå virkninger som skal beskrives i forbindelse med spissuttrekking, som vist på fig. 10 og 11.

Når innleggstykket 92 er på plass i tilsvarende bærestykke 94 er spissvelgeren 18 smekklåst på skaftet 12. Den nedre delen 16 av skaftet har i bunnområdet 112 en sirkelformet fordypning 114 som passer til ringen 106 på innleggstykket når spissvelgeren er smekklåst over tungene på skaftets låseflens 56. Chucken 116 i skaftet har et løp 118 med flere virkeflater 120 som er tilpasset tilsvarende virkeflater 123 på spiss-enden, som vist på fig. 2. Under chuckløpet 118 fins et hulrom 125 med større diameter enn det totale målet mellom yttersiden av ørene 26 og 32. Dette betyr at uansett posisjon av ørene inne i hulrommet 125 fins det ingen hindring for disse når ørene 26 og 32 har passert innleggstykkets 92 øverkant 106.

Når det brukes stålspisser kan det være nyttig å plassere en magnet 128 over chucken 116. Hensikten med magneten er å hjelpe med innføringen av spiss-enden i chucken 116 ved å tiltrekke spissen oppover fra innleggstykket 92 og inn i chucken 116. Videre ved bruk av magnet 128 over chucken holdes spiss-enden på plass inne i chucken når skrutrekkeren anvendes. Dette unødvendiggjør låsing av spiss-enden i chucken.

Som illustrert på fig. 9 er spissene 20 lagret i rennene 28 i skaftets 12 magasin. Lokket 14 sitter fast på den øvre delen 15 av skaftet. I fordypningen 130 i skaftet fins et hakesystem 36. En åpning er laget gjennom skaftets vegg 132 slik at hver hake 134 i hakesystemet 36 kan nå ut til rennen 28 gjennom åpningen 136, som vist på fig. 9. Hver hake 134 på hakesystemet har avrundede kanter 137 for å forenkle kameffekten innover, som ørene har på hver sin hake når spissen 20 er enten ført inn eller trukket ut av magasinet. Med dette hakesystemet oppnår man at spissen 20 holdes opp i magasinet men kan også trekkes ut av magasinet med spissen i lagringsposisjon når spissvelgeren 18 vris for uttrekking av denne spesielle spissen. Da rennen 22 åpner ut mot yttersiden av skaftet vil øret 26 stikke ut som illustrert, for at brukeren skal kunne manøvrere øret 26 manuelt og skyve det nedover, og dermed skyve haken 134 innover som illustrert ved;pilen 138 på fig. 9. Når ørene på spissen er kommet fri av hakesystemet 36 faller spissen nedover og det øret som befinner seg i sporet 34 i rennen styrer spissens bevegelse nedover slik at det andre øret kommer på linje med sporet 58 på skaftets låseflens 56.

Som vist på fig. 4 har den utvalgte spissen 20 blitt trukket ut av rennen 28 hvor sporet 34, etterhvert som det mottar øret 32, styrer det,andre øret 26 inn i sporet 58 på låsetungen 65. Med øret 26 plassert i sporet 58 er øret 32 automatisk på linje med sporet 108 i innleggstykket 92. En ring 140 ligger rundt hver spissklinge 24. Ringen 140 har en ytre diameter som er større enn bredden av den langstrakte spalten 84 i spissvelgeren, slik at ringen 140 står i veien for ørene 26 og 32, forhindrer fullstendig uttrekking av spissen og dermed holder den utvalgte spissen i velgeren. Ringen 140 har et sirkelformet snitt slik at ringen 140 glir lettere opp og ned langs spissklingen og for å hindre spissklingen i å sitte fast i ringen. Ringen 140 kan også bli formet som en sirkulær sylindrinsk ring. Et spor 141 er laget i bunnen av velgeren. Dette sporet mottar spiss-enden og sporets skuldre holder ringen 140 på spissklingen på den måten som er beskrevet i større detalj i United States

patent 4.463.788.

Innleggstykket 92 har en flenseflate 142 under ringen

-106. Støtteveggen 96 for innleggstykket har en øvre flate 144 som vist på fig. 5. Lengden av innleggsveggen 92 er mindre enn høyden av veggen 96. Når flaten 142 under innleggstykket og flaten 144 på støtteveggen 96 berører hverandre, blir det igjen et hulrom 146 mellom innleggstykket og velgerens indre vegg 82, som vist på fig. 4. I dette hulrommet glir ringen 140 etterhvert som spiss-enden blir skjøvet sidelengs og radialt mot velgerens midtdel, og inn i innleggstykket 92 gjennom innleggstykkets sideåpning 104. Spissklingens 24 nye posisjon er illustrert på fig. 6 med ringen 140 på plass i hulrommet 146.

Ved hjelp av spalten 58 i skaftets låseflens kommer øret 32 på linje med sporet 108 når spissen blir skjøvet i pilens 148 retning.

På fig. 14 ser man at i en del av chuckens 116 løp 118 er det formet virkeflater 120 som passer nøyaktig til virkeflåtene 123 på spiss-enden 19. Ifølge denne spesielle utføringen er virkeflåtene 123 på spiss-enden stjerneformet, hvis snitt er vist i chuckens løp 118 på fig. 14. For lettere å kunne stille spiss-enden 19 klar til innføring i chucken er det blitt funnet at, ved å utstyre spiss-enden med et antall virkeflater som er lik eller et multiplum av spissantallet i skaftets magasin, vil spissen kunne bli skjøvet sidelengs og ført rett opp i chuckløpet 118 uten rotasjon eller forandring av dens stilling når den kommer ut av rennen 28. Med den stjerneformede anordning som vises i snitt på fig. 14 har chuckløpet 118 ni indre virkeflater 120 utformet som spissede fordypninger. Ørene 26 og 32 vil da stille de tilsvarende spisser på spiss-enden klar til direkte vertikal innføring i chucken 116. For å sikre riktig stilling, skal antallet virkeflater på spiss-enden alltid være lik eller et multiplum av antallet renner i skaftets spissmagasin. Skulle spiss-enden, av en eller annen grunn, bli vridd mens den skyves sidelengs i pilens 148 retning, som vist på fig. 10, er åpningens 97 bredde mellom kantene 97a og 97b, som illustrert på fig. 15, mindre enn det totale målet mellom yttersiden av ørene. Hvis spissen blir noe vridd etter dens sidelengs bevegelse vil ørene støte mot åpningens kanter 97a og/eller 97b og dermed få brukeren til å vri spissen tilbake slik at et av ørene kommer i riktig stilling med hensyn til sporet 108 i innleggstykket.

Ifølge utføringen på fig. 16 har den innerste delen 150 av innleggstykket en magnet 152 som er innstøpt i veggdelen 154 av innleggstykket 92. På den innerste delen 150 har magneten 152 et spor 156 som virker på samme måte som sporet 108 i innleggstykket på fig. 13. Polene på magneten 152 er som vist. Ved bruk av spiss-ende 19 laget av stål, kan spiss-enden også magnetiseres med den illustrerte polaritet. Ved normal tiltrekning av nordpolen på magneten 152 til sørpolen på den magnetiske spiss-enden 19 kommer øret 32 naturlig på linje med sporet 156 i innleggstykket 92. Dette blir da en annen måte å stille øret på spiss-enden på linje med innleggstykkets spor.

Som illustrert på fig. 11, når spiss-enden er plassert i innleggstykket 92 på den måten framlagt i forbindelse med beskrivelsen av fig. 15 eller 16, og på grunn av virkeflåtenes ordning på spiss-enden og chuckløpet, står spiss-enden 19 nøyaktig på linje med chuckløpet 118 slik at spissen kan føres inn i chucken i pilens 158 retning. Magneten 128 tiltrekker stålspissen 19 inn i chuckdelen 116. Til vanlig bruk av skrutrekkeren er magneten 128 alt som trengs for å holde spissen på plass i chucken. Imidlertid hvis spissen skal brukes som en syl eller lignende gjenstand for å trenge inn i arbeidsstykket blir det nødvendig å låse spissen på plass i skrutrekkerens skaft for å unngå uttrekking av spissen når sylen trekkes ut av arbeidsstykket. For å låse spissen kan spissvelgeren 18 vris noe mindre enn 180° for å få ørene 26 og 32 på spiss-enden ut av linje med sporene 108 og 110 slik at ørene står fast i hulrommet 125 på den øvre flaten 111 av innleggstykkets ring 106. Fortrinnsvis kan pilen 48 vris til nærmeste prikk 51 for å utføre denne låsing. For å trekke spissen ut av chucken etter at velgeren ble vridd for å låse spissen på plass, vris velgeren tilbake inntil velgerens pil 48 kommer under markeringen 46 som viser den aktuelle spissen. Dette vil stille sporene 108, 110 tilbake på linje med ørene og spissen skal kunne trekkes ned og skyves sidelengs for så å føres tilbake i spissmagasinets renne for lagring som illustrert på fig. 9.

I enkelte tilfeller er det nødvendig å stabilisere spissen under bruk, spesielt når sidekrefter påvirker spissen. Hvis sidekraften skyver spissen sidelengs i spaltens 84 retning kan spissen bli bøyd. En vribar plate 160 er montert i spissvelgeren 18 som vist på fig. 10. Rundt platens periferi fins en rygg 162 som passer til et spor 164 på spissvelgeren. Platen 160 er utstyrt med et lite skaft 166 for at platen 160 skal lett kunne vris manuelt i forhold til spalten 84 på spissvelgeren. Som illustrert på fig. 15 begynner lukkingen av velgerens spalte 84 når man vrir platens spalte 168 til side. Når platen vris 180° holder enden 170 av spalten 168 en av spissens sider på plass mens den indre delen av spalten 84 holder den andre siden av spissen og sikrer den nederste delen av klingen 24 mot påvirkning fra sidekrefter.

En alternativ chuckutføring vises i figurene 6, 7 og 8, som unødvendiggjør ringen 140 for å holde spissen på plass i velgeren. Spiss-enden 19 er utstyrt med et større ni-kantet hode 172. Ørene 26 og 32 på spissen illustrert i fig. 2 er fjernet. Det større hodet 172 har en bredde som tilsvarer omtrent bredden mellom yttersiden av ørene 26 og 32 på spissen på fig. 2. Chucken 116 har et bredt nok løp for å ta imot hodet 172. Chuckens 116 løp har omtrent samme størrelse som hulrommet 125 på fig. 5. Hodet 172 er bredere enn spalten 84 i spissvelgeren, slik at når spissen trekkes ut fra rennen 28 støter hodet mot spaltens 84 kanter for å hindre at spissen trekkes helt ut av velgeren. Innleggstykkets 92 indre veggflater er omformet for å passe til det ni-kantede hodet 172. Innleggstykkets 92 øvre del er blitt større for at hodet 172 skal kunne skyves oppover i chucken 116.

Ved å fjerne behovet for ørene 26 og 32 på spissen, og for ringen 140 som holder spissen i velgeren, kan skrutrekkerens totale lengde reduseres idet man fjerner hulrommet 125 i skaftet på fig. 5, og man oppnår en tynnere bunnvegg på velgeren ved å unødvendiggjøre hulrommet 146 i velgeren på fig. 4.

Den ni-kantede utformingen vises i større detalj på fig. 8 hvor chuckløpet 174 har ni like kantflater tilpasset de tilsvarende flater 172 på spiss-enden 19. Av grunner allerede beskrevet med hensyn til spissens stilling ved uttrekking fra rennen, er antallet kanter lik antallet renner 28 i skrutrekkerens skaft. Det er innforstått at spiss-endens innstilling i forhold til chucken kan også oppnås med et multiplum av antallet renner i skaftet. For eksempel, istedenfor ni virkeflater kunne chuckløpet 174 og spiss-enden 19 bli utstyrt med atten virkeflater.

Det er likeledes innforstått at virkeflatene på spissen og i chuckløpet kan ha forskjellige fasonger for å oppnå dette spesielle trekket med oppfinnelsen med hensyn til innstilling og innføring av spiss-enden i chucken på skrutrekkerens skaft. Således, ifølge oppfinnelsen, ved å utstyre spissen og chuckløpet med et antall virkeflater som er lik eller et multiplum av antallet renner i spissmagasinet, er det unødvendig å vri spiss-enden for å føre den inn i chucken så lenge spissens stilling opprettholdes når spissen overføres fra rennen til innleggstykket. Dette er selvfølgelig gjort lettere ved for eksempel bruk av ørene 26 og 32 på spissen i fig. 2, hvor et av ørene mottas av innleggstykkets spalte for å innstille spiss-enden på nytt med chucken i tilfelle den kommer ut av stilling mens man skyver spissen fra velgerens side til velgerens midtdel for innføring i skaftets chuck.

Ved å bruke låseflensen 56 med spalter nederst på skaftet kan man redusere skaftets totale diameter når spissen trekkes ut fra rennen ved å føre tilsvarende øre i spiss-enden langs spalten i låseflensen. Den reduserte diameter for skaftet gjør skrutrekkeren mer behagelig å bruke. En annen forandring som kan gjøres til skaftet er å lage en sirkelformet fordypning for tommelen nederst på utsiden 30 av skaftet.

På grunn av spalten i låseflensen gjøres innstillingen av det andre øret på spiss-enden med sporet i innleggstykket. Dette forenkler verktøyets bruk med hensyn til valg og innføring av spiss-enden i chucken. Ved å utstyre velgeren med et innleggstykke kan man ha et spor av samme lengde som innleggstykket og unngå problemer med støping og produksjon av delen. Med et innleggstykke kan innsiden av velgeren lett sprøytestøpes og deretter blir innleggstykket lett plassert i velgeren. Spaltene i skaftets låseflens gjør det øgså lettere å smekklåse velgeren på skaftet ved å tilpasse seg velgerens og skaftets omkrets uavhengig av eventuelle produksjons variasjoner.

Selvom utvalgte utføringer av oppfinnelsen beskrives i detalj i det foregående vil fagfolk forstå at det kan utføres flere varianter av denne ved å benytte oppfinnelsen i flere andre håndverktøytyper så som med andre typer verktøybits eller for å bære og fremby penner, blyanter, kosmetiske stifter og lignende.

Claims (3)

1. Et fjergjenstands håndverktøy med chucksystem, bestående av et skaft (12) som har en sentral lengdeakse, en gjenstandsvelger (18) vribart montert på skaftets ende for å kunne rotere rundt sentralaksen, et utvalg av langstrakte gjenstander (20) plassert rundt skaftets periferi i et sirkelmønster rundt skaftets akse, hvor hver gjenstand i skaftet (12) står mer eller mindre parallell med skaftaksen, en chuck (116) på skaftes ende, med denne chucken (116) på linje med skaftaksen for å kunne motta en gjenstands ende (19,172) og sikre den mot rotasjon, videre har velgeren (18) en kontinuerlig sidevegg (76) med en innvendig overflate som er radialt anbrakt på yttersiden av den radiale plassering av gjenstandens sirkelmønster og en lukket velgerende, en langstrakt spalte (84) som går fra velgerens midtdel og radialt utover til gjenstandens posisjon i skaftet (12), og med vribar ovennevnte velger (18) slik at spalten (84) skal kunne passe nøyaktig til hvilken som helst gjenstand (20) i skaftet (12), idet spalten (84) i velgeren (18) er lang og' bred nok til at en gjenstands klinge skal kunne trekkes ut fra skaftet (12) i en retning mer eller mindre parallell til skaftaksen, videre med et system for å beholde enden av den utvalgte gjenstanden i velgeren (18), hvor enden av gjenstanden er beveglig langs spalten (84) mot velgerens midtdel for å kunne stå på linje med chucken (116) slik at enden (19) av gjenstanden skal kunne føres inn i chucken (116), hvor velgerens midtdel er utstyrt med en støtteanordning (144) for et innleggsstykke (92) plassert over den langstrakte spalten (84), hvor innleggsstykket (92) har en sideåpning (104) i retningen av den langstrakte spalten (84), videre med innleggsstykket (92) plassert symmetrisk rundt skaftaksen, og hvor gjenstandsenden (19) gis mulighet til samspill med innleggsstykket (92) for å holde virkeflåtene (123,172) på gjenstands ende (19) inne i chuckløpet (118), idet anordningen for samspillet befinner seg under virkeflåtene (123,172) på gjenstandens ende (19) og består av et par diamentralt motsatte ører (26,32) som stikker ut på hver side av gjenstandsenden (19), og hvor innleggsstykket (92) har diamentralt motsatte spor (108,110) for å ta imot ørene (26,32) på gjenstandsenden (19) slik at denne kan føres inn i chucken (116),karakterisert ved at de diamentralt motsatte sporene (108,110) finnes langs hele høyden av innleggsstykket (92) og chucken (16) har et løp (118) formet i skaftet (12) hvor det finnes flere indre virkeflater (120) som kan motta tilsvarende virkeflater (123,172) på gjenstandens ende (19), idet antallet virkeflater er lik eller et multiplum av antall gjenstander (20) i skaftet (12) for å forenkle innføringen av en gjenstands ende (19) i chuckløpet (118,174), hvor skaftet (12) inneholder en anordning (36) for å holde gjenstandene på plass i og senere frigjøre disse.

2. Et flergjenstands håndverktøy med chucksystem ifølge krav 1, k a r a k erisert ved at innleggsstykkets sideåpning (104) er smalere en den totale bredden mellom yttersiden av ørene (26,32) på gjenstandsenden (19), slik at ørene på gjenstandsenden er tvunget til å ligge mer eller mindre i retningen av velgerens spalte (84) når gjenstandsenden skyves inn i innleggstykket (92).

3. Et flergjenstands håndverktøy med chucksystem, ifølge krav 1,karakterisert ved at skaftet (12) inneholder ni gjenstander (20) hvor gjenstandsenden (19) har et flerkantet tverrsnitt med ni ytre virkeflater (172), og hvor chuckløpet (174) har et flerkantet tverrsnitt med ni like indre virkeflater.