NO161630B - Fremgangsmaate og apparat for behandling av et tekstilstoff - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat som angitt i ingressen til de etterfølgende, henholdsvis krav 1 og 3.

Det er i tekstilindustrien en konstant søking for kommer-sielt brukbare metoder hvorved tekstilstoffer, særlig vevede eller strikkede, glatte stoffer eller lostoffer som er egnet for tilvirkning av klær eller for dekorativ bruk, vil kunne monstres, overflatebehandles eller på annen måte gjøres mer attraktive på en økonomisk rimeligere eller mer mangesidig måte enn ved anvendelse av eksisterende metoder, eller metoder hvorved slike stoffer kan mønstres eller overflatebehandles på uvanlige og attraktive måter. Av særlig verdi er metoder med ett eller flere av de nedenstående kjennetegn: 1. Istand til å frembringe en rekke forskjellige mønstre eller tekstureffekter, i avhengighet av prosessbetingelser og

arten av stoffet som mønstres,

2. Istand til å frembringe dekorative mønstre eller tekstur-virkninger på en rekke forskjellige substrater, eksempelvis vevede stoffer, strikkede stoffer, glatte stoffer, loete

stoffer, ulne stoffer, impregnerte stoffer osv,

3. Istand til å simulere dekorative vevnings- eller strikkings-effekter på tekstilstoff i vevform ved hastigheter som overstiger hastigheten i tilknytning til vanlig forekommende, dekorative veve- eller strikkesystemer, og til

markert lavere pris,

4. Istand til å mønstre eller teksturere tekstilstoff i vevform til priser som tilsvarer eller understiger prisene

i tilknytning til vanlig forekommende gaufrerings-systemer, 5. Istand til å skifte fra ett mønster eller tekstur til et annet, fullstendig forskjellig mønster eller tekstur ved

et minimum av kostnad eller tapt produksjonstid,

6. Istand til å mønstre tekstilstoff under anvendelse av elektronisk frembrakte eller lagrede mønsterdata slik at stoffet kan mønstres direkte ut fra digitalt innkodede

mønsterdata,

7. Istand til å mønstre tekstilstoff med et mønster uten konvensjonelle begrensninger av mønstergjentagelseslengden.

Som eksempler på kjent teknikk kan nevnes EP-Aj^ 99639 og US patentskrifter 3 635 625 og 4 471 514, som alle omhandler mønstring ved bruk av et oppvarmet fluid under forholdsvis lavt trykk. De modifiseringer som i henhold til denne kjente teknikk oppnås på substratet er av termisk beskaffenhet. Nærmere bestemt angår EP-A;l 99639 en fremgangsmåte og et apparat der et termisk modifiserbart substrat føres nær en varmluftgivende manifold, US patent nr. 4 471 514 omhandler et apparat for å rette opp varmet luft under forholdsvis lavt trykk (0,07 - 0,3 5 kg/cm<2>) på overflaten av et termisk modifiserbart substrat, mens US patent nr. 3 635 625 angår et apparat for preging av et termisk modifiserbart substrat ved hjelp av varme fluidstråler.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte og et apparat av den innledningsvis nevnte

) art, som gjør det mulig å oppnå samtlige av de ovenfor punktvis angitte egenskaper, og dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved de nye og særegne trekk som er angitt i karakteristikken i de etterfølgende, henholdsvis krav 1 og 3. Fordelaktige utførings-former av oppfinnelsen er angitt i de øvrige etterfølgende krav.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende søknad er således basert på den mekaniske samvirkning mellom substratet og høyhastighet-fluidstrålene. I motsetning til hva som er tilfellet ved den kjente teknikk ifølge ovennevnte publikasjoner inngår ingen varme i prosessen og er heller ikke nødvendig.

Riktignok er det tidligere kjent fremgangsmåter der høyhastighet-fluidstråler, særlig vannstråler, er blitt anvendt for behandling av tekstil-substrater. Denne kjente teknikk har imidlertid gått ut på å filtre tekstilfibre for å skape et ikke-vevet substrat. Fremgangsmåten og apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes til å mønstre eller dekorere eksisterende vevede eller strikkede substrater, og ikke til å fremstille eller forsterke stoffet.

Med fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen blir det således på mekanisk måte mulig å modifisere stoffets overflateutseende eller tekstur på forutvalgt måte. Ved kontrollering av væskestråledimensjon, strømningshastighet, arten av stoffunderlag etc kan det oppnås mange forskjellige og uventede mønstringseffekter. Det kan således oppstå tekstur-messige forskjeller som imiterer virkningene av en veveprosess av Jacquard-type, men som oppnås ved meget større hastighet og til meget lavere pris enn ved en slik spesialisert veveprosess. Det kan også oppnås virkninger i likhet med de gaufrerings-effekter som fremkommer ved anvendelse av ulike pregingsvalser eller varmgass-gaufrerings-systemer, men uten at det er nødvendig å oppvarme gaufrerings-mediet, med derav følgende omkostninger. Andre effekter vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse i tilknytning til de medfølgende tegninger. Det bør bemerkes at anvendelse av ulike, uoppvarmede gasser som virksomme fluider også er tatt i betraktning.

Videre vil fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, anvendt i forbindelse med ulike innretninger og metoder for styring av fluidumstrømmer, kunne benyttes for å mønstre stoffer med mønstre som er elektronisk lagret eller frembrakt. Ved anvendelse av slike systemer for styring av fluidumstrømmer i tilknytning til den foreliggende oppfinnelse, kan det frembringes mønstrede stoffer med vilkårlig valgte mønstergjentagelsesleng-der, og mønstrene som overføres på stoffet, kan endres uten vesentlig dødtid for mønstringsapparatet og uten behov for et forråd av mønster-"matriser" som opptar betydelig lagringsplass.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende

under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori:

Figur 1 viser et skjematisk sideriss av en anordning for utøvelse av en versjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvorved en tilskåret stofflengde mønstres eller tekstureres av en kryssende væskestråle under styring av solenoider eller pneumatiske ventiler. Figur 2 viser et sideriss av en utførelsesform av dyse-anordningen for en enkeltstråle. Figur 3 viser et skjematisk sideriss av en anordning for utøvelse av en versjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvorved et kontinuerlig stoffmateriale mønstres eller tekstureres av en kryssende væskestråle utider styring av solenoider eller pneumatiske ventiler. Figur 4 viser et skjematisk planriss av anordningen ifølge figur 3. Figur 5 viser et skjematisk sideriss av en anordning for utøvelse av en versjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvorved en rekke stråler, under individuell solenoide- eller pneumatisk sylinderstyring, benyttes for å mønstre eller teksturere et stoffmateriale. Figur 6 viser et skjematisk perspektivriss av anordningen ifølge figur 5. Figur 7 viser et snitt av et dyseaggregat som er egnet for anvendelse i anordningen ifølge figur 5 og 6. Figur 8 viser et skjematisk sideriss av en anordning for utøvelse av en versjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvorved en tilskåret stofflengde mønstres eller tekstureres av en kryssende væskestråle som befinner seg rett overfor en sjablon som er beliggende mellom strålen og stoffoverflaten. Figur 9 viser et skjematisk sideriss av en anordning for utøvelse av en versjon av oppfinnelsen, hvorved det anvendes en rekke væskedyser som er innmontert i en sjablon i form av en sylinder som i sin tur bringes i umiddelbar nærhet av stoffoverflaten. Figur 10 viser et skjematisk perspektivriss av anordningen ifølge figur 9. Figur 11-32 viser ulike anordningstyper som kan komme til anvendelse ved utøvelse- av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Figur 11 og 12 viser vertikalsnitt av en anordning som kan anvendes ved utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvorved en fleksibel tunge 58 innskyves i banen for en fluidumstråle ved bevegelse av et stempel 60. Figur 13 viser et delsnitt, langs linjen XIII-XIII av anordningen ifølge figur 11. Figur 14 viser et sideriss, delvis i snitt, av den anordning ifølge oppfinnelsen som er vist i figur 11 og 12, og hvori det anvendes parvise, generelt motsatt beliggende rekker med flertungerekker for opprettelse av flere, tettliggende væskestråler. Figur 15 viser et perspektivriss av eh flertungerekke for anvendelse i anordningen ifølge figur 14. Figur 16 viser et snitt av anordningen ifølge figur 14, som skjematisk illustrerer den måte hvorpå en tunge kan innskyves i banen for en væskestråle, for å avbryte strålen. Figur 17 viser et snitt langs linjen XVII-XVII i figur 14 som illustrerer den gjensidige forskyvning av de generelt motsatt beliggende flertungerekker. Figur 18 viser et perspektivriss, delvis i snitt, av en anordning for anvendelse ved utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor strå Lene opprettes ved hjelp av parallelle spor i ytterflaten av en plan blokk, og hvor det benyttes generelt motsatt beliggende flertungerekker for avbrytelse av strålene. Figur 19 viser et snitt langs linjen XIX-XIX av anordningen ifølge figur 18, som mer detaljert illustrerer den del av anordningen som har tilknytning til den første væskestråle-opprettelse. Figur 20 og 21 viser sideriss delvis i snitt, av en anordning for utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor fluidumstrålen opprettes ved fluidumsutstøting gjennom kanalen i et stivt rør som strekker seg utkraget fra fluidums-manifolden, og hvor det anvendes et stempel eller plunger for avbøying av den frie ende av det utkragede rør, slik at strålen som dannes av røret, kan rettes enten mot et arbeidsstykke eller mot et stengsel, slik det fremgår av figur 21. Figur 22 viser et sideriss, delvis i snitt, av en anordning som kan anvendes for styring av en rekke fluidumstrømmer som er dannet ved at fluidet passerer gjennom kanalen i stive,

utkragede rør.

Figur 23 og 24 viser snitt langs henholdsvis linjene XXIII-XXIII og XXIV-XXIV i figur 22. Figur 25 og 26 viser forstørrede snitt langs linjen XXV-XXV i figur 24, som skjematisk illustrerer stråleopprettelsen og stråleblokkeringen ved anvendelse av den utkragede rør-konstruksjon ifølge figur 22-24. Figur 27 viser et sideriss, delvis i snitt, av den anord - ning ifølge oppfinnelsen som er vist i figur 22, hvor det ved anvendelse av en flerrørsrekke oppnås en større lineærtetthet for stråler langs rulleaksen 21. Figur 28 viser et snitt langs linjen XXVIII-XVII1 i figur 27, som illustrerer den gjensidige forskyvning av rørene 136. Figur 29 viser et perspektivriss av en anordning for ut-øvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hvori en tversgående stråle av styrefluidum benyttes for avbrytelse av de fluidumstrømmer som er opprettet i sporene 166. Figur 30 viser et snitt langs linjen XXX-XXX i figur 29. Figur 31 viser et forstørret snitt av innløps- og utløps-kamrene i anordningen ifølge figur 30, som viser virkningene av å aktiviseres styrestrålen. Figur 32 viser et snitt langs linjen XXXII-XXXII i figur 31. Figur 33 og 34 viser mikrofoto (l,9x), tatt under anvendelse av henholdsvis reflektert og overført lys, av forsiden av det mønstrede stoff ifølge eksempel 1. Figur 35 og 36 viser mikrofoto (10x), tatt under anvend-vendelse av henholdsvis reflektert og overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 1. Figur 37 viser et mikrofoto (l,9x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av det mønstrede stoff ifølge eksempel 2. Figur 38 viser et elektronscanning-mikrofoto (17x) av forsiden av stoffet ifølge eksempel 2, med det behandlede parti til venstre. Figur 39 og 40 viser mikrofotos (henholdsvis l,9x og 10x) tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av det mønstrede stoff ifølge eksempel 3. Figur 41 og 42 viser mikrofotos (henholdsvis l,9x og 10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 3. Figur 43 og 44 viser mikrofotos (10x), tatt under anvendelse av henholdsvis reflektert og overført lys, av forsiden av det mønstrede stoff ifølge eksempel 4, med det behandlede parti øverst. Figur 45 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 4. Figur 46 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 5. Figur 47 viser et mikrofoto (l,9x), tatt under anvendelse av overført lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 5. Figur 48 og 49 viser mikrofotos (henholdsvis l/9x og 10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 6. Figur 50 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 6. Figur 51 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 6. Figur 52 viser et mikrofoto (l,9x), tatt under anvendelse av overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 7. Figur 53 og 54 viser mikrofotos (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av henholdsvis forsiden og baksiden av stoffet ifølge eksempel 7. Figur 55 og 56 viser mikrofotos (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av henholdsvis forsiden og baksiden av stoffet ifølge eksempel 8. Figur 57 viser et mikrofoto (l,9x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 9. Figur 58 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 9. Figur 59 og 60 viser mikrofotos (l,9x), tatt under anvendelse av henholdsvis reflektert og overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 10. Figur 61 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 10. Figur 62 og 63 viser mikrofotos (henholdsvis l,9x og 10x) tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 11. Figur 64 viser et mikrofoto (10x) tatt under anvendelse av overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 11. Figur 65 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 11. Figur 66 og 67 viser mikrofotos (henholdsvis l,9x og 10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 12. Figur 68 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 12. Figur 69 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys., av baksiden av stoffet ifølge eksempel 12. Figur 70 og 71 viser mikrofotos (henholdsvis l,9x og 10x) , tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 13. Figur 72 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 13. Figur 73 viser et mikrofoto (l,9x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 14. Figur 74 viser et mikrofoto (10x), tatt utider anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge éksempel 14, med det behandlede parti til venstre og øverst. Figur 7 5 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 14, med det oppvarmede parti nesten øverst til høyre. Figur 76 viser et elektronscannings-mikrofoto (15x), av baksiden av stoffet ifølge eksempel 14, med det behandlede parti nesten nederst til høyre. Figur 77 og 78 viser mikrofotos, (henholdsvis l,9x og 10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 15, med det behandlede parti til høyre. Figur 79 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av overført lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 15, med det behandlede parti til høyre. Figur 80 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 15, med det behandlede parti til høyre. Figur 81 viser et mikrofoto (l/9x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 16. Figur 82 og 83 viser mikrofotos (10x), tatt under anvendelse av henholdsvis reflektert og overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 16. Figur 84 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 16. Figur 85 og 86 viser mikrofotos (henholdsvis l,9x og 10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 17. Figur 87 viser et mikrofoto (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av baksiden av stoffet ifølge eksempel 17. Figur 88 og 89 viser mikrofotos (l,9x), tatt under anvendelse av henholdsvis reflektert og overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 18. Figur 90 og 91 viser mikrofotos (10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av henholdsvis forsiden og baksiden av stoffet ifølge eksempel 18. Figur 92 og 93 viser mikrofotos, (henholdsvis l,9x og 10x), tatt under anvendelse av reflektert lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 19. Figur 94 viser et mikrofoto, (l,9x), tatt under anvendelse av overført lys, av forsiden av stoffet ifølge eksempel 19.

En anordning for anvendelse ved utøvelse av en versjon av fremgangsmåten for frembringelse av produkter ifølge oppfinnelsen, er vist skjematisk i figur 1. I forbindelse med den etterfølgende beskrivelse er det antatt at det valgte fluidum består av vann, selv om dette kan erstattes av andre fluider. Vannet eller et annet ønsket, virksomt fluidum, kan leveres ved ønsket hastighet og trykk ved hjelp av en pumpe 8. Hvis det benyttes en enkelt væskestråle må pumpen kunne levere en enkeltstråle med en tverrsnittsdi">ensjon av minimum 0,08-0,76 mm ved dynamiske trykk av 21-210 kg/cm2 (dvs. strømhastigheter av 61-203 m/sekund), selv om stråledimensjoner og stråletrykk (eller -hastigheter) utenfor dette område kan vise seg fordel-aktig under visse omstendigheter. Det vil hovedsakelig foretrekkes sirkulære stråler, med diametere av 0,18-0,76 mm. Slike stråler har en diameter som generelt er mindre enn det dobbelte av avstanden mellom innbyrdes nærmestliggende tråder i de fleste tekstilstoffer. videre vil det vanligvis foretrekkes dynamiske trykk av minst 70 kg/cm2. Anvendelse av flere, samtidig opptredende stråler, som beskrevet i det etter-følgende, vil selvsagt kreve øket pumpekapasitet. Som vist i figur 1, er pumpen 8 forbundet med en kilde 2 av det ønskede virksomme fluidum, eksempelvis vann, gjennom en ledning 4 og en filtermontasje 6. Filtermontasjen 6 har til oppgave å befri den virksomme væske for uønskede partier som vil kunne gjen-tette de ulike dyseinnretninger som er nærmere beskrevet i det etterfølgende. Andre, ytterligere filtre kan benyttes, og er beskrevet i det etterfølgende. Det høye utgangstrykk fra pumpen 8 overføres gjennom høytrykksledninger 10 og 10A til en høyhastighets-stråledyseinnretning 12. Dyseinnretningen 12 kan i enkel form utelukkende bestå av et passende endeparti av ledningen 10A med en enkelt åpning av en dimensjon som vil frembringe en fluidumstråle av ønsket tverrsnittsform og -flate og som vil fungere sikkert ved det ønskede trykk, som vist i figur 2. Ledningene 10 og 10A. kan være av hvilken som helst, egnet type som sikkert kan oppta fluider av ønskede trykk og strømningshastigheter og med en fleksibilitet eller stivhet som tillater plassering av dyseinnretningen 12 i ønsket stilling i forhold til substratet som skal behandles.

Det er umiddelbart ved dyseinnretningen 12 anbragt en rulle 20 for understøttelse av tekstilstoffet som skal mønstres. Rullen 20 har generelt en fast, glatt og uelastisk ytterflate (eksempelvis av polert aluminium eller rustfritt stål), og en rulle med spesialbehandlet eller -utformet ytterflate kan være nyttig for opprettelse av visse, spesielle virkninger på valgte substrater. Det har således vist seg at anvendelse av en pro-filert rulleytterflate kan frembringe mønstringseffekter i motsvarighet til rulle-ytterflatens profilering på substratet.

Stoffet 25 i tilknytning til rullen 20 kan bestå av en tilskåret lengde som er lagt tett rundt ytterflaten av rullen 20 og fastgjort i begge ender, som vist i figur 1, eller som kan være i form av et kontinuerlig fremført materiale som plasseres mot et parti av rullen 20, som vist ved 26 i etterfølg-ende figurer.

For å kunne frembringe et mønster på stoffet 25, må det opprettes kontakt mellom stoffet og en høyhastighets-fluidum-strøm som utgår fra dyseinnretningen 12, og som avbrytes på en måte som overensstemmer med det ønskede mønster. Ethvert egnet middel som vil forhindre at en forutformet høyhastighets-fluidumstrøm støter direkte mot stoffoverflaten, kan komme til anvendelse. Foretrukne måter er vist i figur 1-31 og nærmere beskrevet i det etterfølgende.

Midler for stråleavbrytelse eller styring fremgår av figur 1 som viser et skjematisk sideriss av en teksturerings-og mønstringsanordning hvori en dyseinnretning 12 for frembringelse av en enkelt høyhastighets-fluidumstråle 18 er forbundet med et bord 14 som er bevegelig i tversgående retning. Ved hjelp av bordet 14 kan dyseinnretningen 12 beveges på en nøyaktig styrt og gjentagbar måte, parallelt med aksen for den rulle 20 som er påvunnet en lengde av stoffet 25, eventuelt i form av et rør eller et kort stykke av stoffet, som er lagt rundt ytterflaten av rullen 20 og sikkert festet i begge ender. Dyseinnretningen 12 kan være tilvirket ved innmontering av et høytrykksdeksel 13 med en enkelt åpning av riktig dimensjon på enden av en passende høytrykksledning 10A, slik det fremgår av figur 2. Det kan selvsagt også anvendes mer kompliserte dyseinnretninger, som beskrevet i det etterfølgende.

Ledningene 10 og 10A er tilknyttet en fjernbetjent fluidums-ventil 16 som fortrinnsvis er innkoplet umiddelbart ved dyseinnretningen 12, for å minske lengden av ledningen 10A mellom ventilen 16 og dyseinnretningen 12. Ventilen 16 kan styres elektrisk, pneumatisk eller på annen måte. I en utførelses-form består ventilen 16 av en elektrisk solenoideventil som markedsføres som modell V52H av Skinner Valve Company, en av-deling av Honeywell Inc., av Minneapolis, Minnesota. Ventilen er på konvensjonell måte innkoplet foran dyseinnretningen 12 for regulering av fluidumstrømmen i ledningen 10A.

Ved hjelp av pumpen 8 blir et virksomt fluidum, eksempelvis vann, under drift pumpet fra fluidumskilden 2, gjennom filteret 6 til ventilen 16. Hvis det parti av stoffet 25 som befinner seg rett overfor dyseinnretningen 12, skal behandles, åpnes ventilen 16, f.eks. ved hjelp av et elektrisk eller pneumatisk styresignal, og høytrykksvann fremføres gjennom ledningen 10A til dyseinnretningen 12, hvor det dannes en tynn høyhastighets vannstråle 18 som ledes mot stoffet 25.

Når det av hensyn til det ønskede mønster er nødvendig at strålen 18 ikke treffer stoffet 25, vil en motsvarende elektrisk eller pneumatisk overført ordre bevirke at ventilen 16 stenges. De ønskede partier av stoffytterflaten plasseres under strålen 18 oppnås ved nøyaktig koordinering av rullens 20 rotasjonsbevegelse og tverrbevegelsen av det tversgående bord 14, hvilket fortrinnsvis kan foregå under computerstyring.

Under antakelse av at det anvendes en indikator for an-givelse, ved hjelp av et digitalsignal av den nøyaktige dreie-stilling av rullen 20 og sideretningsposisjon av det tverrbevegelige bord 14 kan det benyttes en computer for avgivelse av på/av-ordrer i ventilen 16 i overensstemmelse med for-programmerte mønsterdata. Det er tatt i betraktning at rullen 20 kan være innrettet for kontinuerlig rotasjon mens det tverrbevegelige bord 14 beveges relativt langsomt og lineært trinnvis langs rulleaksen, eller fortrinnsvis at rullen 20 kan være innrettet for periodisk bevegelse mens det tverrbevegelige bord 14 forflyttes langs stoffytterflaten for hver periodisk dreiebevegelse av rullen 20. Ved anvendelse av sistnevnte fremgangsmåte kan stoffet 25 være iform av et materiale 26 som fremføres over rullen 21, som vist i figur 3 og 4, og som er bedre egnet for kommersielle produksjonsmetoder.

Det bør bemerkes at enkeltstråle-dyseinnretningen 12 om ønskelig kan erstattes av en flerdyserekke. For de fleste, kommersielle anvendelsestilfeller vil dette være en foretrukket utførelsesform, særlig hvis det kan benyttes computerkontroll for styring av det antall ventiler som er nødvendig i et slikt system, slik som beskrevet i det etterfølgende.

Ifølge figur 5-7 er det anordnet et aggregat 32 omfattende en flerdyserekke umiddelbart ved ytterflaten av et stoffmateriale 26 som føres over en rulle 21. Rekkeaggregatet 32 kan ha stor nok bredde til å strekke seg helt over stoffet 26, eller bredden kan utgjøre en brøkdel av stoffets 26 bredde. Det kan i sistnevnte tilfelle benyttes et tverrbevegelig b°rd eller annen innretning, som tidligere omtalt, for å oppnå dekning i full bredde. I tilknytning til hver dyse i rekkeaggregatet 3 2 og innkoplet i den mo<t>svarende ledning 10A, er det anordnet en separat, fjernbetjent ventil 16A som tjener for avbryting eller styring av høyhastighetsstrålen som utgår fra den respektive dyse i rekkeaggregatet 32. Disse ventiler kan som tidligere nevnt være av hvilken som helst, egnet type, eksempelvis elektriske, pneumatiske osv., og kan innmonteres på enhver konvensjonell og tilfredsstillende måte som vil til-late sikker og nøyaktig kontrollering av trykkfluidet. Mellom pumpen 8 og rekken av ventiler 16A er det innmontert en hydrau-lisk akkumulator eller ballasttank 30. Ved anvendelse av en slik tank 30 kan pumpen 8 dimensjoneres for en noe mindre kapasitet enn ellers mulig. Kortvarige toppbehov for høytrykk-væske, f.eks. når. samtlige dyser utstråler for et gitt, kort-varig tidsrom, kan imøtekommes av den lagrede eller akkumulerte kapasitet i tanken 30. Figur 7 viser et snitt av rekkeaggregatet 3 2 som er tatt vinkelrett på ytterflaten av rullen 21 og halverer dysene i aggregatet 32. En dyseblokk 34 er utboret og forsynt med rør 35 som strekker seg ut over blokken 34 og som er fast forbundet med respektive tilførselsledninger 10A. En dyseplate 33 er utstyrt med utborede og konvergerende kanaler 36 som i fellesskap danner en dyserekke.

Figur 8 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen, hvor det méllom en enkeltdyse eller en dyserekke og stoffet 25 er innmontert en sjablon istedenfor de tidligere beskrevne ventiler, for avbryting av væskestrømmen. Som vist i figur 8, er den rørformete sjablon 40 bestående av rustfritt stål, plast eller annet egnet materiale som vil tjene for maskering av stoffpartier som ikke skal behandles, anbragt i fiksert stilling over den stofflengde 25 som er festet til rullen 20. Det kan om ønskelig benyttes en tverrbevegelig innretning 14 til forflytting av høyhastighetsstrålen eller -strålene som opprettes ved aggregatet 12 eller 32, langs ytterflaten av sjablonen 40, når sjablonen og stoffet roterer sammen på rullen 20. Hvis det anvendes en flerdyserekke av tilstrekkelig bredde, blir den tverrgående innretning 14 unødvendig. Fluidumstrømmene vil bringes i direkte kontakt med stoffet bare der hvor dette tillates av åpninger i sjablonen 40.

I en alternativ og foretrukket versjon er sjablonen slik utformet at stoffet som skal mønstres, kan fremføres som et kontinuerlig materiale. Figur 9 og 10 viser en utførelsesform med en sylindrisk sjablon 40A som er innrettet for opptakelse av et flerdyse-rekkeaggregat som vist ved 32 i sjablonen 40A. Dyseaggregatet 32 består i denne versjon fortrinnsvis av en dyserekke som strekker seg over hele bredden av sjablonen 40A som i sin tur strekker seg over hele bredden av stoffmaterialet 26. Dyseaggregatet 32 er fortrinnsvis plassert umiddelbart ved innerveggen av den sylindriske sjablon 40A hvis ytterside fortrinnsvis befinner seg umiddelbart ved og eventuelt i direkte kontakt med yttersiden av stoffmaterialet 26. Det er anordnet ikke viste midler for jevn rotasjonsbevegelse av sjablonen 40A, synkront med bevegelsen av stoffmateriale 26. Dette kan eksempelvis oppnås ved hjelp av en egnet tannhjulstransmisjon som driver en tannkrans i tilknytning til den ene eller begge ender av den sylindriske sjablon 40A.

Det er videre tatt i betraktning at det i den sylindriske sjablon 4OA kan være innmontert en enkeltdyse eller en dyserekke som kan beveges på tvers slik at hele bredden av stoffet 26 kan behandles. Anvendelse av en slik tverrbevegelig dyse eller dyserekke vil fortrinnsvis forutsette sprangvis bevegelse av stoffet 26, som tidligere omtalt. Hvis dysen eller dysene påføres små, frem- og tilbakegående tverrbevegleser, ("vugging") kan det for en gitt dysedimensjon oppnås en mer fullstendig eller jevn dekning av stoff-flaten.

Andre fremgangsmåter for selektiv avbryting eller annen kontrollering av én eller flere høyhastighets-væskestråler som rettes mot stoffoverflaten under styring av mønsterinforma-sjon, er beskrevet i det etterfølgende.

Figur 11-13 viser ulike riss av en anordning som er innrettet for å avbryte en tynn høyhastighetsstråle av et fluidum , f.eks. vann, under styring av elektrisk kodet ordreinformasjon. Fra ledningen 10A overføres, gjennom en gjenget koplingsdel, vann eller annen væske av ønsket trykk og strømningshastighet til en generelt U-formet dyseblokk 50. Det er i blokken 50 anordnet et gjenget inntakskammer 52 hvor det fra den ene ende utgår en utboring 54 som forbinder kammeret 52 med den motsatte side av blokken 50. Utboringen 54 er dimensjonert og utformet i motsvarighet til det ønskede strømningstverrsnitt for fluidet som skal kontrolleres. Dyseblokken 52 er tilknyttet en fjærlignende tungemontasje 58 bestående av et tynt, flatt mellomstykke av fleksibelt materiale, eksempelvis metall-blikk, som vist i figur 13, som er fastgjort i hver ende av montasjens 58 sokkelparti ved hjelp av bolter 56 hvorav bare den ene er vist. Tungemontasjen 58 omfatter et plant, proksi-malt parti som er sikkert fastgjort til innersiden av blokken 52 som er forsynt med utboringen 54, og en åpning 59 hvorigjennom væskestrålen fra utboringen 54 kan passere uhindret. Tungemontasjen 58 omfatter videre et plant, utkraget parti som strekker seg direkte over, parallelt med og i flukt med banen for væskestrålen som utgår fra utboringen 54. Tungemontasjen 58 er slik plassert i dyseblokken 50 at den frie eller bortre ende av montasjens 58 utkragede parti kan tvinges inn i banen for høyhastighets-væskestrålen som utgår fra utboringen 54, eksempelvis under påvirkning av et trykkstempel 60. Når en væskestråle av relativt høy hastighet treffer det frie, utad-ragende endeparti av tungemontasjen 58, vil strålen ikke av-bøyes eller avledes som en sammenhengende stråle, men isteden avbrytes fullstendig, hvorved det oppstår et tett tåkeslør av liten likhet med en væskesøyle. Når trykkstempelet 60 tilbake-trekkes, vil støtet av væskestrålen mot den frie ende av tungemontasjen 58 bevirke at denne tilbakeføres til sin ut-gangsstilling ovenfor væskestrålebanen ved en ekstremt hurtig reaksjonstid. Trykkstempelet 60 kan beveges ved hjelp av en elektrisk styrt solenoide 62 av den type som benyttes i hurtig-skrivere og som kan drives i avhengighet av elektrisk tilført mønsterinformasjon. Solenoiden kan selvsagt erstattes av en pneumatisk ventil og en luftsylinder i tilknytning til en innretning for ]ufttrykkregulering under styring av mønster-inf ormas jon. Ved hjelp av en set-skrue 63 er solenoiden 62 fast forankret i dyseblokken 50.

Det er rett overfor utboringen 54 anordnet en hullplate

64 med en gjennomgående åpning 65 av en dimensjon som såvidt overstiger væskestrålens tverrsnittsdimensjon ved dette punkt i strålebanen. Hullplaten 64 som gjennom bolter 55 er fastgjort til dyseblokken 50, tjener som en avsperring for stråle-restene som oppstår ved innføringen av tungemontasjens 58 frie ende i strålebanen. Hvis det brukes væsker, kan det være anordnet ikke viste utløpskanaler eller andre, egnede midler for fjerning av strålevæsken.

Figur 14-17 viser flere utførelsesformer av denne anordning, hvori flere stråler kan opprettes og kontrolleres ved anvendelse av en trykkstempelstyrt tunge som tvinges inn i strålebanen. I den versjon som er vist i figur 14-17, er to separate tungerekker 81 og 82, av samme type som ifølge figur 15, innmontert generelt rett overfor hverandre i kontrollblokker 79 og 80 foran og på hver side av en lineær rekke av stråledannende kanaler eller dyser 75 som er utboret eller på annen måte utformet i dyseblokken 74. Tungerekkenes 81 og 82 plane og utkragede partier befinner seg i flukt med de respektive stråler som vil utgå fra kanalene 75. Dyseblokken 74 er på konvensjonell måte, f.eks. med bolter 73, fastgjort til en væskefor-delingsmanifold 70 som i sin tur, gjennom en gjenget innløps-del 72 og en filtersats 71, er forbundet med en ikke vist høytrykkskilde for det ønskede, virksomme fluidum. Øvre og nedre avstengningsplater 88 og 89 er montert foran tungerekkene 81 og 82, oa gjennom en slissformet utsparing i platene 88 og 89 som vist i figur 16, kan væskestrålene treffe stoffet 25, rullen 21 eller annet mål hver gang de enkelte tunger i rekkene 81 og 82 er ute av kontakt med de respektive stråler som utgår fra kanalene 75. Som det fremgår av figur 16, vil utskyving av trykkstempelet 84 medføre at den respektive tunge 81 trenger inn i banen for væskestrålen som utgår fra den respektive kanal 75 og derved avbryter strålen og leder even-tuelle strålerester mot avstengningsplaten 89.

Som det fremgår av figur 17 som viser et snitt langs linjen XVII-XVII i figur 15, er såvel tungerekkene 81 og 82 som i enkelte, ordrestyrte trykkstempler 84 som hvert for seg er forbundet med og beliggende i flukt med en tunge i rekkene 81 og 82, anordnet forskjøvet eller vekselvis på begge sider av dyserekken 75. Det er derved mulig å innføre enkelttunger i rekkene 81 og 82 fra motsatte sider av kontrollblokkene 79 og 80, når to eller flere innbyrdes tilgrensende stråler skal avbrytes. Trykkstemplene 84 kan drives elektromekanisk, pneumatisk osv. på konvensjonell måte i likhet med den tidligere beskrevne solenoide 86, og fortrinnsvis i avhengighet av digitalt innkodede data fra en EPROM e.l. kilder. Figur 18 og 19 viser en variasjon av anordningen ifølge figur 14, 16 og 17, hvor de stråledannende kanaler eller åpninger er anordnet på en spesiell måte. En slissblokk 90 av U-formet tverrsnitt danner en fluidumsmanifold 91 i tilknytning til en sperreblokk 94. Det er langs den brede overside av blokken 90 nærmest tungerekkene 81 og 82 utfrest en rekke jevnt fordelte, parallelle slisser eller spor 92 av en dybde, bredde og profil motsvarende tverrsnittet av de ønskede væskestråler. Gjennom sporene 92 kan trykkfluidum utløpe fra mani-folden 91 og treffe rullen 21, med mindre fluidumstrålen avbrytes under innvirkning av tungerekkene 81 og 82. Den plane sperreblokk 94 tvinges mot oversiden av blokken 90 ved hjelp av bolter 95 som er innført gjennom bæreblokken 98, hvorved det opprettes en trykkbestandig, væsketett forsegling. Høy-trykkfluidum, eksempelvis vann, som leveres gjennom filteret 71, innføres gjennom en vanlig, gjenget koplingsdel i mani-folden som dannes av blokkene 90 og 94. Ved hjelp av bolter 96 som kan strekke seg gjennom bæreblokken 98, er blokkene 90 og 94 innrettet og fastgjort mot kontrollblokkene 79 og 80 som i fellesskap opptar rekker av tunger 81 og 82, trykkstempler 84, ventiler 86 og avstengningsplater 88 og 89 i likhet med utførelsesformen ifølge figur 14-17 og som vist i figur 19. Kontrollblokkene 79 og 80 kan være fastgjort til bæreblokken 98 ved hjelp av bolter 99 eller på annen, hensiktsmessig måte. Figur 20 og 21 viser ulike riss av et annet apparat som kan benyttes for å avbryte støtvirkningen fra en tynn høy-hastighets-f luidumstråle i avhengighet av ordreinformasjon, f.eks. digitaliserte, elektriske signaler, som tilføres utenfra. I dette apparat dannes den tynne fluidumstråle ved at fluidet passerer gjennom et stivt og utkraget, tynnvegget rør som avbøyes mekanisk ved hjelp av et stempel eller en annen innretning som virker nær rørets utkragede ende, for at fluidet skal ledes mot et stengsel istedenfor mot stoffoverflaten. Fra en ledning leveres det ønskede fluidum (det "virksomme" fluidum) ved ønsket trykk og strømningshastighet, gjennom en egnet koplingsdel, til en kammerblokk 110. Det er i blokken 110 anordnet en inntaksmanifold eller et kammer 112.

I siden av blokken 110 er det utboret eller på annen måte opprettet en kanal 114 som er dimensjonert for opptakelse av et stivt, tynnvegget rør 116 med innerdimensjon og form i motsvarighet til dimensjonen og formen av den fluidumstråle som ønskes opprettet. Blokken 110 kan om ønskelig være fremstilt iform av to innbyrdes motsvarende halvdeler, slik at kanalen 114 kan tilvirkes ved utfresing av et spor i ytterflaten av den ene eller begge halvdeler, istedenfor ved utboring av et hull. Røret 116 som kan bestå av rustfritt stål eller annet, egnet materiale, er innført i kanalen 114 og fast forankret i denne, for å sikre at de høye trykk i tilknytning til det virksomme fluidum ikke vil forskyve røret eller forårsake lekkasje av det virksomme fluidum. Røret 116 rager utad fra kanalen 114 i retning mot rullen 21 i tilstrekkelig lengde til at det frie eller bortre endeparti av røret 116 kan avbøyes i en liten vinkel, uten at røret 116 beskadiges. Røret 116 er forbundet med et trykkstempel 120 som er plassert nær den utkragede eller bortre ende av røret 116 som derved vil avbøyes når stempelet 120 utstrekkes. En avstengningsplate 118 er fast forankret litt foran den bortre ende av røret 116 og strekker seg så langt mot banen for fluidumstrømmen at fluidumstrålen som utgår fra røret 116, treffer det øvre parti av platen 118, når røret 116 avbøyes av trykkstempelet 120, som vist i figur 21. Når røret 116 ikke er avbøyd, vil den opprettede stråle passere over det øvre parti av avstengningsplaten 118, som vist i figur 20. Avstengningsplaten 118 kan om ønskelig være av omvendt utforming, slik at strålen bare vil passere over kanten av platen når røret 116 er avbøyd. I tilknytning til avstengningsplaten 118 er det anordnet ikke viste avløp hvorigjennom den avbøyde væske avledes for fjerning eller tilbake-føring. Trykkstempelet 120 kan drives på konvensjonell måte ved hjelp av en elektrisk solenoide, en luftsylinder og pneumatisk ventil eller på annen måte, som vist ved 122. Den ende av trykkstempelet 120 som er i kontakt med røret 116, kan eventuelt være utformet for opptakelse av rørkonturen, dvs. være anordnet for å kortslutte eller omgripe røret 116, og det foretrekkes at slaglengden for stempelet 120 justeres slik, u-ansett konturformen av stempelets 120 endeparti, at stempelet 120, når det ikke avbøyer røret 116, strekker seg til et punkt umiddelbart ved eller i kontakt med røret 116, slik at dødgangen blir liten når stempelet 120 utstrekkes for å avbøye røret 116, og uønskede svingninger vil reduseres.

Figur 22-28 viser et apparat av lignende virkemåte som apparatet ifølge figur 20 og 21, men egnet for styring av en strålerekke som er opprettet på samme måte som vist i figur 20 og 21. Som det fremgår av figur 22 og 24, fremføres det virksomme fluidum, gjennom høytrykkledningen 10A (figur 24) og en gjenget koplingsdel, til et generelt sylindrisk inntakskammer 132 som strekker seg langs en dyseblokk 130. Et antall rør 136 som hvert for seg er av ønsket innerdimensjon og plassert stort sett vinkelrett mot ytterflaten av rullen 21, er fast forbundet med kanaler 134, tilpasset ytterdimensjonene av rør-ene 136, i dyseblokken 130. Gjennom rørene 136 og kanalene 134 kan høytrykksfluidet i kammeret 132 strømme gjennom rørene 136 i retning mot yttersiden av stoffet 25, rullen 21 eller annet mål.

Det foretrekkes, uten å være nødvendig, at rørene 136 strekker seg gjennom kanalene 134 til kammeret 132. Rørene 136 kan være forankret i kanalene 134 ved å være fastgjort direkte til dyseblokken 130, ved at det på hvert rør er fast-loddet en flens som er trangt innpasset i et mekanisk opprettet spor i blokken 130, eller på annen, egnet måte. Rørene 136 må være slik utformet og rage utad fra dyseblokken 130 i tilstrekkelig lengde til å kunne bøyes i små vinkler, under påvirkning av trykkstemplene 140, uten å påføres uønsket deforma-sjon .

Det er gjennom en bøyeramme 138 som er fast forankret i kort avstand fra dyseblokken 130 innført fleksible avbøyer-stempler 140 som omsluttes av hule stempelføringer 141. Trykkstemplene 140 kan være fremstilt av rustfritt stål eller annet, egnet materiale, og stempelføringen 141 kan bestå av rør av passende innerdimensjon og av et materiale med nødvendig fleksibilitet for den ønskede avbøyning og forming. Hvert trykkstempel 140 og hver stempelføring 141 er tilknyttet et respektivt enkeltrør 116 og nøyaktig innstilt ved hjelp av bøye-rammen 138. Hvert stempel 140 er slik justert at det opprett-holder kontakten med det respektive rør 13 6, også når dette befinner seg i sin uavbøyde stilling, som vist i figur 23 og 25. Ved opprettholdelse av denne kontakt vil reaksjonstiden reduseres, vibrasjoner grunnet støt mellom trykkstemplene 140 og de respektive rør 136 elimineres, og andre vibrasjoner eller svingninger langs røret 136 dempes. Bøyerammen 138 tjener og-så som en føring for styring av rørenes 13 6 bevegelse under utbøying og tilbakeføring, som antydet i figur 23. Trykkstemplene 140 styres av ventiler 142 som er relativt store og derfor plassert i noen avstand fra det punkt hvor trykkstemplene 140 virker mot rørene 136. Bøyerammen 138 ifølge figur 22-24 kan av praktiske hensyn være konstruert for innmontering av åtte separate ventil/stempel-aggregater og for opptakelse,

i forening med en seksjon av dyseblokken 130, av åtte rør 136, slik at det opprettes en fluidumreguleringsmodul som kan være sammenstilt, som vist i figur 24, med henblikk på samtidig behandling over en relativt bred rulleflate.

Under drift, som vist i figur 25 og 26, vil det virksomme fluidum, når ett av trykkstemplene 140 er inntrukket, dvs. når røret 13 6 ikke avbøyes, ledes ved høyt trykk gjennom røret 136 fra kammeret 132 og treffer sperrekanten 144, hvor fluidumstrålen avbøyes og spredes. Når stempelet 140 utstrekkes under styring av den motsvarende, tilknyttede ventil 142 og stempel-føring 141, i avhengighet av mønsterinformasjon som overføres til ventilen 142, vil røret 136 avbøyes svakt, ikke nok til å medføre uønskede deformasjoner, men i tilstrekkelig grad til at strålen fra røret 136 går klar av sperrekanten 144 og ledes i retning mot rullen 21, som vist i figur 26.

Figur 27 og 28 viser et apparat av lignende art som nett-opp beskrevet, for anvendelse ved behov for større dysetetthet (dvs. antall dyser pr. lengde-enhet tvers over yttersiden av rullen 21). Det kan ved denne utførelsesform oppnås dobbelt så stor dysetetthet som ved anordningen ifølge figur 22-24. Det er i dette tilfelle innført to parallelle rekker av rør 136 og 136A i dyseblokken 130A gjennom kanaler 134 og 134A, som står i forbindelse med et kammer eller en manifold 132A.

Bøyerammen 138, rekken av trykkstempler 140 og stempelføringer 141, plasseringen av ventilen 142 og av sperrekanten 144 i-følge figur 22 er stort sett gjentatt ved henholdsvis 138A, 140A, 141A, 142A og 144A, for opprettelse av en "over/under"-anordning som ifølge figur 27 utgjør en nærmest speilvendt kombinasjon av apparatversjonen ifølge figur 22. De innbyrdes motvendte rørrekker 136 og 136A samt bøyerammene 138 og 138A er imidlertid gjensidig forskjøvet, slik det fremgår av figur 28, med henblikk på ensartet plassering av de ytterligere stråler i akseretningen for rullen 21. Det bør bemerkes at i avbøyd stilling vil rørene 136 og 136A fra de øvre og nedre rekker i. figur 28 Ikke danne en rett linje ] angs aksen for rullen 21. Denne forskjøvede plassering har som formål å kompensere rørenes 136 og 136A avvikelse i avbøyd stilling fra normalretningen mot ytterflaten av rullen 21. Den lille vinkel som oppstår grunnet bevegelsen av trykkstemplene 140 og 140A vil, ved nøyaktig justering av totalavstanden til ytterflaten av rullen 21, stempelutskyvningslengden osv., bevirke at strålene som utgår fra de gjensidig forskjøvne rør 136 og 136A, treffer ytterflaten av rullen 21 eller et substrat 25 som er plassert mot rullen, i praktisk talt perfekt innretting.

Figur 29-32 viser en ytterligere anordning for opprettelse og avbrytelse av en høytrykks-fluidumstråle, slik den inngår i den beskrevne hovedoppfinnelse. Som det fremgår av snittet i figur 30, blir det fra ledningen 10A og gjennom filteret 71 (figur 29) overført et høytrykksfluidum til et manifoldkammer 162 i en innløpsmanifoldblokk 160. Det er langs den ene side av manifoldblokken 160 anordnet en flens 164 med en jevnt for-delt rekke av utfreste, parallelle spor 166. Hvert spor 166 strekker seg fra kammeret 162 til forkanten av flensen 164,

og har tverrsnittsdimensjoner i motsvarighet til strålenes ønskede tverrsnittsdimensjoner. Det er for hvert spor 166 anordnet et reguleringsrør 170 hvorigjennom det på kommando ledes luft eller annet styrefluidum av relativt lavt trykk og disse rør er i ett tilfelle plassert stort sett i flukt med og vinkelrett mot sporene 166 ved hjelp av en rekke holdere eller muffer 172 i flensen 164, som hver for seg er beliggende i direkte vertikalflukt med et respektivt spor 166 i flensen

164, og hvori hvert rør 170 er fast forankret. Bunnen i hver av holderne 172 innbefatter en rekke små kanaler 174 som i sin tur står i direkte forbindelse med underdelen av det tilknyttede spor 166. I en utførelsesform består kanalene 174 av en rekke innbyrdes fluktende, sirkulære åpninger, som vist i figur 32. Sporene 166 kan om ønskelig være bredere og grunnere og kan erstattes av en enkelt, større kanal. Som vist både i figur 32 og i figur 29 kan rør/holder-kombinasjonene eventuelt være forskjøvet plassert, slik at sporene 166 kan ligge nærmere hverandre uten ugunstig innvirkning på flensens 164 konstruk-sjonsmessige helhet.

Innløpsmanifoldblokken 160 er ved hjelp av bolter 161 fast forankret til en ovenforliggende utløpsmanifoldblokk 180 og en sperreplate 178. Sperreplaten 178 kan være fastgjort til ut-løpsmanif oldblokken 180 ved hjelp av skruer 179 eller på annen måte. Det er i utløpsmanif oldblokken 180 utf rest et utlojps-kammer 182 og en utløpsledning 184. Utløpskammeret 182 og ut-løpsledningen 184 kan strekke seg over flere spor 166 i flensen 164, eller det kan være anordnet separate kamre og utløpsled-ninger for hvert spor 166. Det foretrekkes imidlertid at kammeret 182 er slik plassert at kanalen 174 fører direkte til kammeret 182 og ikke til oversiden av utløpsmanifoldblokken 180 eller sperreplaten 178. Utløpskammeret 182 innbefatter en støtt omme 177 som er utfrest i sperreplaten 178. Den innbyrdes innstilling mellom innløpsmanifoldblokken 160 og kombi-nasjonen av utløpsmanifoldblokken 180 og sperreplaten 178 kan justeres med bolter 183 og 185.

Under drift fremføres et virksomt høytrykksfluidum til innløpskammeret 162 hvor det tvinges til å gjennomstrømme en første, lukket kanal som avgrenses av sporene 166 i flensen 164 og på den side av utløpsmanifoldblokken 180 som er vendt mot flensen 164, hvorved fluidet formes til adskilte stråler av ønsket tverrsnittsform og -størrelse. De ferdigutformede stråler vil deretter gjennomløpe bredden av utløpskammeret 182, idet de styres utelukkende av sporene 166 i flensen 164. Det er konstatert at så lenge reguleringsrørene 170 forblir uakti-visert, dvs. all den tid intet styrefluidum fra rørene 170 kan inntrenge i sporene 166, ved et vesentlig trykk, vil strålene

av virksomt fluidum kunne krysse bredden av utløpskammeret 182

i en åpen kanal som utelukkende avgrenses av sporene 166, uten nevneverdig tap i koherens eller endring av tverrsnittsform eller -dimensjon. Etter å ha krysset bredden av utløpskammeret 182, vil strålene treffe kanten av sperreplaten 178 og deretter innstramme i en andre, fullstendig lukket kanal, avgrenset av sporene 166 i flensen 164 og den øvre ende av sperreplaten 178, umiddelbart innen de utstøtes i retning av rullen 21. Ved behov for nøyaktig stråledannelse vil det således bli anledning til å gjenopprette stråletverrsnittet helt nøyaktig,

i overensstemmelse med tverrsnittet av denne helt lukkede kanal, i ytterst korte avstander fra rullen 21, hvorved all stråle-spredning av betydning i realiteten elimineres, og innstillings-feil som følge av at innbyrdes tilgrensende spor 166 ikke for-løper fullstendig parallelt, reduseres mest mulig, osv.

For å avbryte den fluidumstråle av høy hastighet som utgår fra sporene 166, er det bare nødvendig at det ledes en relativt liten mengde luft eller annet styrefluidum av forholdsvis lavt trykk gjennom de enkelte reguleringsrør 170 til de tilknyttede spor 166 hvori strålen skal avbrytes. Som det fremgår av figur 31 vil styrefluidet, selv ved trykk som er meget lavere enn det dynamiske trykk i det virksomme fluidum (en tjuendedel eller mindre) være istand til å løfte den virksomme fluidumstråle fra sporet 166 og derved forårsake ustabilitet i strålen, slik at denne faktisk sønderdeles. Selv om det i figur 31 for enkelthets skyld er vist at væskestrålen utelukkende av-bøyes til den avrundede støtlomme 177 i sperreplaten 178, vil den i realiteten vise seg å sønderdeles praktisk talt fullstendig ved inntrenging av en styrefluidumstrøm av relativt lavt trykk straks væskestrålen er klar av veggene i sporet 166, og det antas at støtlommen 177 og sperreplaten 178 i hovedsak tjener for oppfanging av det virksomme tåkeslør som oppstår ved sønderdelingen.

EKSEMPEL 1

Det ble benyttet en anordning i likhet med den skjematisk viste ifølge figur 1, i forbindelse med nedenstående spesifikasjoner .

Stoff: 100% ubleket, teksturert polyestersilke med en stoffvekt av 73,3 g/m<2>. Varptrådene besto av falskt tvunnet, teksturert polyester 1/70/47 Dacron 56T, og vefttrådene av falskt tvunnet, teksturert polyester 1/70/34 Dacron 92T. Veven var en 2x1 twill med innslagsnummer 88 og varpnummer 92. Stoffet var farget med en blanding av basiske og dispergerte fargestoffer, for frembringelse av en kryssfargevirkning.

Dysediameter: 0,43 2 mm.

Fluidum: vann med et trykk av 105 kg/cm2. Mønsterstandard: 20 linjer pr. tomme.

Mønsterdata-kilder: EPROM i tilknytning til egnet elektronikk av konvensjonell type.

Fluidumstrålekontroll: Den viste anordning ifølge figur 20 og 21 med innbefatning av en elektrisk solenoide for

drift av trykkstempelet 120.

Rulle: fast, glatt aluminium, roterende ved en periferihastighet av 9,1 m/minutt i samme retning som varptrådene i stoffet.

Stoffprøven ble fastqjort med forsiden utad til bærerullen som roterte kontinuerlig med den oppgitte hastighet. Stråledysen ble beveget automatisk langs rulleaksen med en hastighet i motsvarighet til den spesifiserte mønsterstandard, under anvendelse av samme anordningssystem som vist i figur 1. Vannstrålen som var rettet mot stoffets forside, ble avbrutt under innvirkning av solenoiden som avbøyde det stive rør hvorfra vannstrålen utgikk, i avhengighet av overførte data fra EPROM. Prosessen frembragte visuelt innbyrdes like mønstre eller virkninger på begge sider av stoffet, slik det fremgår av de viste mikrofoto i figur 33-36. Såvel vefttrådene som varptrådene ble forskjøvet. Visse tråder, særlig vefttrådene ble løftet og ga derved stoffoverflaten en tredimensjonal virkning. Den gjensidige trådspenning i stoffet ble omfordelt, slik at noen tråder ble relativt stramme og andre relativt slakke, jevnført med det ubehandlede stoff. Vannstrålen syntes å sammentrykke visse av trådene og adskille visse andre. Sistnevnte effekt er lett synlig i figur 35 og 36.

EKSEMPEL 2

En anordning i likhet med den skjematisk viste i figur 8 ble anvendt i forbindelse med nedenstående spesifikasjoner.

Stoff: Dobbelstrikket polyester med en forside bestående av teksturert, falskt tvunnet polyester 1/70/34 56T og en bakside bestående av falskt tvunnet teksturert polyester 1/70/14 dacron 56T, av en type med 74 maskerekker og 4 5 maskestaver og en vekt a" 305,5 g/m2. Stoffet? forside var loet.

Dyse: sirkulært tverrsnitt, diameter 0,432 mm.

Fluidum: Vann av trykk 140 kg/cm2.

Mønsterstandard: 20 linjer pr. tomme.

Mønsterdatakilde: sjablon med påført mønsterkontur. Væskestrålekontroll: Sjablon med påført mønsterkontur;

Rulle: fast, glatt aluminium roterende ved en periferihastighet av 9,1 m/minutt.

Stoffprøven ble festet til bærerullen med forsiden utad og deretter dekket med en sylindrisk sjablon med påførtV.ønsket mønsterkontur. Bærerullen roterte kontinuerlig med angitt hastighet. Stråledysen ble ført automatisk langs rulleaksen med en hastighet i overensstemmelse med den angitte standard. Strålen som var rettet mot stoffoverflaten (forsiden), ble avbrutt ved innskyving av en plastsjablon mellom dysen og stoffoverflaten. Prosessen frembragte en visuelt skjelnelig virkning på begge sider av stoffet, slik det fremgår av mikrofotoene i figur 37 og 38. Behandlingen reduserte polhøyden, idet de frie ender ble bøyd om og nedad mot underlaget eller substratet. Det ble frembragt en tydelig skulptureringseffekt i to nivåer, og en markert forskjell i reflektivitet mellom de behandlede og ubehandlede flatepartier. Vesentlig inntrenging av polgarn i eller gjennom substratet ble ikke iakttatt på baksiden av det behandlede stoff.

EKSEMPEL 3

Prosessen ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse: Stoff: strikket, 100% polyester-polstoff med forside bestående av 100/54 dacron T56 og bakside bestående av 70/ 34 dacron T57 polyester. Stoffet var sammensatt av 47 maskerekker og 27,5 maskestaver og hadde en totalvekt av 468,4 g/m2.

Fluidum: Vann av trykk 168 kg/cm2.

Mønsterstandard: 16 linjer pr. tomme.

Vannstrålen ble rettet mot forsiden av stoffet, dvs. mot

polsiden. I de stoffsoner som ble truffet av væskestrålen var loen snudd, dvs. at de frie polender var drevet gjennom underlagsmaterialet og raget utad fra stoffets bakside. I de behandlede soner på stoffets forside, og utelukkende i disse, var undertrådene klart synlige. Virkningen fremgår tydelig av mikrofotoene i figur 39-42.

EKSEMPEL 4

Prosessen ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: Polyester/bomulls-poplin 65/35 med varp bestående av 25/1 polyester/bomull og veft bestående av 25/1 polyester/bomull, innslagsnummer 52 og varpnummer 102, og en vekt av 152,7 g/m2.

Stoffet var kryssfarget med polyester av blå farge og bomull av hvit farge.

Fluidum: Vann av trykk 154 kg/cm2.

I dette tilfelle ble hele stoffoverflaten behandlet i en rekke tettliggende linjer, bortsett fra en liten kontrollflate. Vannstrålen ble ført over stoffet i varpretningen. Den frembragte effekt på stoffoverflaten, både foran og bak, fremgår

av figur 43-45.

På innslagssiden av stoffet syntes vannstrålen å ha adskilt trådene. Fibrer med frie ender var løftet og sammen-filtret i mindre grad. Et vesentlig antall av de frie ender var drevet gjennom stoffet og opptrådte som løftede fibre på stoffets bakside. En viss beskadigelse av bomullsfibre ble iakttatt. Der hvor stoffet var truffet av strålen, var trådene forskjøvet sidelengs.

EKSEMPEL 5

Prosessene ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: Strikket 100% polyester med bakside bestående av flat polyester 1/70/34 dacron T26 og forside bestående av flat polyester 40/8 dacron T55 og sammensatt av 28 maskestaver og 73 maskerekker, med en vekt av 112,0 g/m2. Fluidum; vann av trykk 168 kg/cm2.

Mønsterstandard: 16 linjer pr. tomme.

Det oppsto en sidelengs forskyvning av maskestavene på stoffets forside, slik det fremgår av figur 46-47. I ubehandlede soner var fibrene bestående av garn stort sett parallelle hvilket ikke var tilfelle i de behandlede soner. De over-liggende garntråder var også løftet og enkeltfibre spredt i vesentlig grad.

EKSEMPEL 6

Prosessene ifølge eksempel 1 ble gjentatt, med nedenstående unntakelse.

Stoff: 100% polyester-satin med varp bestående av falskt tvunnet, teksturert polyester 2/150/68 dacron 56T, veft bestående av falskt tvunnet, teksturert polyester 1/135/54 dacron 693T, innslagsnummer 90, varpnummer 90, vekt 206,4 g/m2 og en vevning med 1x4 satinveft.

Fluidum: vann av trykk 168 kg/cm2.

Vannstrålen ble rettet mot stoffets bakside. Rullen roterte i motsvarighet til veftretningen. Virkningen av møn-stringen fremgår av mikrofotoene i figur 48-51. Det oppsto en Jacquard-lignende mønstringseffekt. Stoffets forside viser at selv om vannstrålen har spredt både varptrådene og vefttrådene, har hovedvirkningen bestått i en løfting og spreding av smettingstrådene og -fibrene. På baksiden (figur 51) var enkeltfibre forskjøvet og adskilt i vekslende grad, mens tråd-kreppingsgraden var forandret i lokale soner.

EKSEMPEL 7

Prosessen ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: 100% polyester-satin med varp bestående av utekstu-rert polyester 1/75/34 dacron T56, veft bestående av teksturert polyester 1/150/34 dacron 56T, innslacsnummer 60, varDnummer 160, en endelig vekt av 101,8 g/m2 og en vevning av 4x1 satin.

Fluidum: Vann av tryk.: 168 kg/cm2.

Vannstrålen ble rettet mot stoffets forside. Rullens rotasjonsretning motsvarte varpretningen. Det frembragte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 52-54. På stoffets forside oppsto en nesten blondelignende forskyvning av varptråder. Spredning av vefttråder ble bare iakttatt i liten utstrekning, men vefttrådbunter ble åpnet i viss grad og øket derved noe i omfang. Varptrådene var løftet. Det forekom dessuten en tydelig sammenpressing av vev- og trådstrukturen rundt de soner hvor varptrådene var forskjøvet. Forskyvningen av de lange smettingstråder medførte tendens til minsking av stoffets refleksjonsgrad. En nesten tilsvarende effekt ble iakttatt på baksiden av stoffet, men fraværet av lange smettinqstråder svekket virkningen betydelig.

EKSEMPEL 8

Prosessen ifølge eksempel 7 ble gjentatt, bortsett fra at stoffet ifølge eksempel 7 var slik plassert at rullens rotasjonsretning motsvarte veftretningen. Det frembragte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 55 og 56.

Det oppsto forskyvning av vefttrådene, særlig av smettingstrådene som ble noe mer forskjøvet vertikalt enn på tvers. Det forekom også en sammenpressing av vev- og trådstrukturen rundt de soner hvor veftgarnet var forskjøvet. Varptrådene ble åpnet i betydelig grad. En nesten tilsvarende men svekket virkning ble iakttatt på stoffets bakside.

EKSEMPEL 9

Prosessen ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: 100% Osnaburg-bomull fremstilt iform av svart duk, ved å belegges først med akrylskum inneholdende Ti02» deretter med akrylskum inneholdende kjønrøk og til sist med akrylskum inneholdende Ti02-

Fluidum: vann av trykk 168 kg/cm2, som ble rettet mot stoffets forside.

Som det fremgår av mikrofotoene i figur 57-59, ble det hvite belegg fjernet av vannstrålen, hvorved det underliggende svarte belegg ble synlig og dannet et mønster av ekstrem kon-trast. Det bør bemerkes at det forekom en viss trådforskyv-ning i substratet.

EKSEMPEL 10

Prosessen ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Det ble benyttet et fnugget stoff av ukjent fiberinnhold og -sammensetning.

Fluidum: Vann av trykk 168 kg/cm2.

Vannstrålen ble rettet mot stoffets forside. Rullens rotasjonsretning motsvarte stoffets varpretning. Vannstrålen ble rettet mot forsiden av det fnuggete stoff. En vesentlig del av den korte lo gikk tapt mens den annen, betydelig del av pol-trådene ble lagt ned og ytterligere deler av poltrådéne bøyd om og drevet gjennom substratet til baksiden. Sett fra stoffets bakside viste substratet en åpning og sammenpressing av egne tråder samt utvidelse og sammenpressing av vevstrukturen. På forsiden av stoffet var fibre som opprinnelig forløp stort sett parallelt før behandlingen, bragt ut av stilling i betydelig grad etter behandlingen, og substratstoffet var synlig på

mange steder. Omfatningen av det blottlagte substrat viste seg å stå i forhold til hastigheten av den vannstråle som ble anvendt under behandlingen. Se figur 59-61.

EKSEMPEL 11

Prosessen ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: 100% polyester med varp bestående av falskt tvunnet, teksturert polyester 1/70/47 56T, veft bestående av falskt tvunnet, teksturert polyester 1/70/34 dacron 92T, med innslagsnummer 88, varpnummer 92, en endelig vekt av 122,2 g/m2 (bredde 160 cm) og med lxl glatt vevning. Stoffet var kryssfarget.

Fluidum; Vann av trykk ca. 105 kg/cm2.

Vannstrålen ble rettet mot stoffets forside, og rullens rotasjonsretning motsvarte varpretningen. Stoffets bakside ble behandlet på tilsvarende måte under et påfølgende trinn. Strålediameteren var 0,20 mm, og dysen var plassert ca. 3,2 mm fra stoffoverflaten. Det frembragte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 62-65. Som det fremgår, var varptrådene adskilt og noe forskjøvet og skråttforløpende. En lignende virkning ble iakttatt på baksiden av stoffet. Behandlingen resulterte i såvel en reflektert som overført lysvirkning (se figur 63 og 64).

EKSEMPEL 12

Stoffet ifølge eksempel 11 ble behandlet som i eksempel 11, bortsett fra at dysediameteren var 0,432 mm. Det frembragte mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 66-69. Tråd-forskyvning har medført brudd på det ensartede mønster av lyse og mørke tråder. Det er konstatert generelt at hvis et stoff har relativt tettvevd varp, vil væskestrålen ha tendens til å forskyve veftgarnene, og omvendt. Det bør bemerkes at mikrofotoene tatt ved hjelp av henhoSdsvis reflektert og overført lys (dvs. figur 67 og 68), viser at det oppsto såvel reflektert som overført lyseffekt. Selv om denne effekt kunne skjelnes i stoffet ifølge eksempel 11, var den betydelig mer markert i dette eksempel.

EKSEMPEL 13

Prosessene ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående

unntakelse.

Stoff: 100% kipret bomullsstoff med vekt 434,4 g/m2. Varptrådene var farget mørke blå og vefttrådene hvite. De blå varptråder var ikke gjennomfarget men bare påført farge nær trådyttersidene, dvs. påført fargering eller fargebelegg. Det frembragte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 70-72. Fibre fra varptrådenes ytre lag, og deler av disse fibre ble drevet inn i stoffet, hvorved noe ble forskjøvet til stoffets bakside og en betydelig del ble etterlatt på stoffoverflaten. Det forekom både opptrevling og adskilling av de behandlede tråder som derved øket i omfang.

EKSEMPEL 14

Prosessene ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: 2x1 twillstoff med varpnummer 84 og innslagsnummer 46. Varptrådene besto av 14/1 polyester/bomull 65/35 og

vefttrådene av 14/1 polyester/bomull 65/35. Stoffet er loet på baksiden og har en vekt av 231,8 g/m2. Det frembragte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 73-76. Stoffet viser en totone-effekt. De fleste fibre som danner loen på stoffets forside, er blitt innskjøvet i substratet. En betydelig del av mange av de fibre som danner loen, er blitt skjøvet gjennom substratet og danner en lolignende overflate på stoffets bakside. Banen for vannstrålen som var rettet mot stoffet, er synlig både på forsiden og baksiden av stoffet. Det er liten endring i lystransmisjonen men en betydelig forandring i lysrefleksjonen mellom de behandlede og ubehandlede flatepartier.

EKSEMPEL 15

Prosessene ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: 100% spunnet polyester, Jersey-strikket med en vekt av 169,7 g/cm2.

Mønsterstandard: ca. 16 linjer pr. tomme.

Vannstrålen ble rettet mot stoffets forside. Det frembragte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 77-80. Som det fremgår, er maskestavene påført en flernivåeffekt ved opprettelse av stort sett U-formede spor som danner motsvarende rygger på den annen side av stoffet. Figur 78 og 79 viser en sammenpressing av strikkingsstrukturen i sonen ved sporene. Det ble konstatert trådsvelling og -spredning i den behandlede sone. Det oppsto fiberløfting i betydelig grad på stoffets bakside (se figur 80).

EKSEMPEL 16

Prosessen ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: 2x1 twill av 65/3 5 polyester/bomull med varp og veft av 14/1 tråd med varpnummer 107 og innslagsnummer 48 i en lxl vevning og med en vekt av 278,6 g/m2. Mønsterstandard: 5 parallelle "linjer" eller strålespor med innbyrdes avstand av ca. 1,7 mm og anordnet i grupper med innbyrdes avstand av ca. 9,4 mm.

Dysediameter: 0,305 mm.

Fludium: Vann av trykk 140 kg/m2.

Rulle: periferihastighet 4,6 m/minutt.

Fra fire separate dyser i en rekke ble vannstrålene rettet mot stoffets forside. Det frembragte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 81-84. Som det fremgår, er det fore-gått en sammenpressing av vevstrukturen såvel i varp- som i veftretningen, med derav følgende bukling eller rynking av det ubehandlede stoff mellom innbyrdes nærmestliggende grupper, av strålebaner. Denne bukling eller rynking kan fjernes ved tørk-ing av det våte stoff under moderat strekkpåvirkning. Hver enkeltstråle har bevirket adskilling av innbyrdes tilgrensende varptråder, og en betydelig overføring av lofibre langs stråle-banene fra forsiden av stoffet til baksiden.

EKSEMPEL 17

Prosessen ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: Sandet twill av 65/35 polyester/bomull med varp og veft av 14/1 tråd med varpnummer 85 og innslagsnummer 54 i en 3x1 vevning, med en vekt av 249,1 g/m2.

Dysediameter: 0,508 mm.

Fluidum; vann av trykk 175 kg/cm2.

Vannstrålen ble rettet mot stoffets forside. Det resul-terende stoff er vist på mikrofotoene i figur 85-87. Som det fremgår, er trådene løftet i de samme soner på forsiden og baksiden av stoffet, hvorved det dannes rygger nøyaktig på motsatte sider av stoffet som derved får et slubbet utseende. Det forekom trådåpning og -svelling i de behandlede soner. Lofibre ble antatt frembragt i overflaten og forflyttet langs de behandlede soner. Størstedelen av de således produserte lofibre ble skjøvet gjennom stoffet for å rage utad fra baksiden av dette rett overfor de behandlede soner.

EKSEMPEL 18

Prosessene ifølge eksempel 17 ble gjentatt med nedenstående unntakelse.

Stoff: lxl glattvev av 65/3 5 polyester/bomull med varp av 25/1 polyester/bomull og veft av 25/1 polyester/bomull, med varpnummer 98 og innslagsnummer 56 og en vekt av 167,0 g/m2.

Fluidumstrålekontroll: Den viste anordning ifølge figur 29. Det ble opprettholdt et vanntrykk av 175 kg/cm2,

styrefluidet var luft med et trykk av 0,14-5,95 kg/cm2 i avhengighet av mønsterinformasjon som ble overført utenfra.

Stoffet var plassert ca. 9,40 mm fra forsiden av flensen 164. Rullen hadde en periferihastighet av 4,6 m/sekund. Det frembragte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene

i figur 88-91. Som det fremgår, er innbyrdes tilgrensende varptråder adskilt, og de behandlede tråder har øket noe i omfang. Lofibre antas produsert i overflaten og forflyttet langs de behandlede soner. Størstedelen av disse lofibre skyves gjennom stoffet, for å rage utad fra baksiden av dette rett overfor de behandlede soner.

EKSEMPEL 19

Prosessene ifølge eksempel 1 ble gjentatt med nedenstå-

ende unntakelse.

Stoff: Stoffet ifølge eksempel 11 og 12 ble benyttet. Fluidumstrålekontroll: Den viste anordning i figur 11 - 13 ble benyttet under anvendelse av en luftsylinder for drift av trykkstempelet 60. Tungen var tilvirket av rustfritt stålblikk med en tykkelse av 0,076 mm. Avbøyningen fore-gikk ved hjelp av en avbøyerplate som var plassert ca.

12,70 mm fra vannstråleutløpet. Avbøyerplaten var forsynt med et hull med en diameter av ca. 1,27 mm, hvorigjennom den uavbøyde stråle kunne passere for å treffe stoffet. Tungen ble beveget av en miniatyr-luftsylinder som markedsføres av Tomita Company, Limited, Tokyo, Japan under betegnelsen Modell nr. lC-0.10-NFS-0-197. Luft-sylinderstempelet var plassert i en avstand av ca. 0,76 mm fra tungen. Luftsylinderen ble i sin tur styrt av en luftventil som markedsføres av Lee Company, Westbrook, Connecticut under betegnelsen Modell nr. LFAX0460900AG. Det ble opprettholdt et lufttrykk av 4,2 kg/cm<2>. Anvendt i tilknytning til en kilde av høytrykkvann (105 kg/cm<2>) ble det rettet en høyhastighets-vannstråle mot tekstil-stof f substratet i overensstemmelse med mønsterdata fra en EPROM med tilhørende elektronikk. Stoffet var adskilt ca. 19,05 mm fra vannstrålens utgangspunkt, og rullen hvortil stoffet var fastgjort, roterte med en periferihastighet av ca. 10 cm/sekund. Det frembrakte, mønstrede stoff er vist på mikrofotoene i figur 93 - 94. Trådforskyv-ning forårsaket et avbrudd i det ensartede mønster av lyse og mørke tråder, med såvel reflektert som transmittert lysvirkning. Stoffvirkningen viste seg ved nøye granskning å være stort sett den samme som oppnådd i eksempel 12 og vist i figur 66 - 69.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for behandling av et tekstilstoff (25) som består av stort sett kontinuerlige tråder som er sammenflettet i et gjentatt mønster, hvor stoffet anbringes mot en bæredel (2 0), og hvor der i en åpen første kanal (166) innføres minst én behandlings-væskestråle som har et minste tverrsnitt mindre enn den minste, ønskete mønsterdetalj på stoffets overflate, for forskyvning av trådene uten vesentlig sammenfiltring av disse, samt avbrytelse og gjenopprettelse av kontakt mellom strålen og overflaten ved at der inn i behandlingsstrålen ledes en tverrgående styrefluidstråle som reaksjon på elektrisk innkodet mønsterinformasjon for selektiv forskyvning av garn i stoffet, karakterisert ved at behandlingsstrålen avgis ved et dynamisk maksimaltrykk større enn 21 kp/cm<2> og at behandlingsstrålen ved hjelp av tverrstrålen løftes inn i et utløpskammer (182) med en støtlomme (177) for å avbøye behandlingsstrålen og anbringe den i den første kanal (166) motsatt tverrstrømmen mellom første og andre passasjer i den første kanal (166).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tverrstrømmen omfatter en gass med tilstrekkelig trykk til å avbryte strømningen av behandlings-væskestrålen og bringe behandlingsstrålen til å spre seg.

3. Apparat for behandling av et tekstilstoff (25) som består av stort sett kontinuerlige tråder som er sammenflettet i et gjentatt mønster, omfattende: en bæredel (20) for understøttelse av stoffet, minst én åpen første kanal (166) for å rette en behandlings-væskestråle med et minste tverrsnitt mindre enn den minste ønskete mønsterdetalj ved stoffets overflate og forskyve trådene uten vesentlig sammenfiltring av disse, samt minst én andre kanal (170) for å rette et styrefluid inn i behandlingsstrålen for å avbryte og gjenopprette kontakt mellom strålen og overflaten som reaksjon på elektrisk innkodet mønsterinformasjon og selektivt forskyve trådene i stoffet, karakterisert ved at behandlings-væskestrømmen er innrettet til å strømme ut fra den første kanal (166) ved et dynamisk maksimaltrykk større enn 21 kp/cm<2>, og at den andre kanal (170) munner ut i et utløpskammer (182) som er anordnet mellom en første og en andre lukket passasje i den første kanal (166), idet utløpskammeret (182) er utformet med en støtlomme (177) for avbøyning av behandlingsstrålen.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at utløpskammeret (182) er felles med et flertall av de første og andre kanaler (166, 170).

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisert ved at et antall første passasjer er avgrenset mellom spor (166) i en innløpsmanifold (160) og en anliggende flate på en utløps-manif old (180), at et antall andre passasjer er avgrenset mellom sporene (166) i innløpsmanifolden og en anliggende flate på en sperreplate (17 8), samt at utløpskammeret (182) er avgrenset mellom innløpsmanifolden (160) og utløpsmanifolden (180) og sperreplaten (178).

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at støtlommen (177) er utformet i sperreplaten (178).