NO161468B - Elektrisk smekkbryter med konstant fjaerbelastning, med manuell eller automatisk tilbakestilling, stopp- og kontrollvalg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en smekkbryter av den type som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

Det er tidligere kjent smekkbrytere hvor en resulterende kraft (omtalt som "belastning") som motsetter seg påvirkningskraften, forblir konstant gjennom påvirkningsorga-nets eller utløserens bevegelse frem til utløsningspunktet, idet sådanne brytere omtales som smekkbrytere med konstant fjærbelastning. Brytere av denne type er særlig effektive ved anvendelser hvor det utøves en påvirkningskraft med lavt nivå, slik som ved bimetallbrytere eller liknende brytere. For eksempel viser US-patentskrift 3 243 548 en bryter med konstant påvirkningskraft og en anordning for oppbryting av kontaktsammensveising, og som benytter et eneste bryterblad med to av bladet utskårne, fleksible tunger og to stasjonære anleggspunkter mot hvilke de respektive tunger er svinget og forspent. Disse tungers forspenningskrefter er slik anordnet i forhold til kontaktbladets innspenningskraft at den påvirkningskraft som må utøves på kontaktbladet for å utløse kontaktene til åpen tilstand, forblir i det vesentlige

konstant.

US-patentskrift 3 838 237 viser en trykknappbryter for lett belastning som har en påvirknings- eller utløserfjær som er konstruert slik at når den benyttes i forbindelse med en vende- eller vippefjær, forblir den resulterende trykk-knapp-betjeningsbelastning i det vesentlige konstant frem til utløsningspunktet, men trykket på de normalt lukkede kontakter avtar raskt til nullverdi før bryteren utløses. Slik avtagende kontaktkraft har selvsagt den ulempe at den resulterer i oppskraping og mulig brenning eller sammensveisiri av kontaktene og derav følgende funksjonsfeil.

US-patentskrift 4 286 132 viser en bryter i hvilken det i påvirkningsorganet eller utløseren er anordnet en skrue-trykkfjær som utgjør en energiabsorberende, reversibel kraftde for å eliminere en dødbåndsone i denne bryter. Den kraft som er nødvendig for å bevege bryterens smekkblad, avtar under utløserens bevegelse mens skruetrykkfjæren lagrer en økende kraft, og således forblir den resulterende kraft, eller belastning, ikke konstant.

Konvensjonelle brytere av ovennevnte type har også vært ugunstig stilt på grunn av at de ikke generelt har kunnet tilpasses til flere forskjellige funksjoner. DE-utlegnings-skrift 2 707 794 viser en bryter av den forannevnte type hvor en fjærforspent skrue sørger for justering av fastspennings-punkter for smekkbladet for å endre smekkbladets vinkel.

De resulterende krefter som representerer belastningen, er imidlertid ikke konstante.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en forbedret smekkbryter med konstant fjærbelastning med mulighet for valg av manuell eller automatisk tilbakestilling, stopp og kontroll.

Et mer spesielt formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en smekkbryter av den angitte type med en anordning som tilveiebringer i hovedsaken konstant kontaktkraft frem til utløsningspunktet, og som har konstant utløsningsbelast-ningskarakteristikk over en stor del av utløsningsslaget foran og nær utløsningspunktet.

Et annet spesielt formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en smekkbryter av den angitte type hvor følsom-heten nær utløsningspunktet, som er ytterst kritisk for en konvensjonell, uforspent smekkfjær, er sterkt forbedret.

Ovennevnte formål oppnås med en smekkbryter av

den angitte type som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Fordelaktige utførelser av smekkbryteren ifølge oppfinnelsen er angitt i de avhengige krav.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et forstørret front- og sideriss med dekslet fjernet av en smekkbryter med manuell eller automatisk tilbakestilling, stopp- og kontrollvalg og som er oppbygget i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 viser et forminsket sideriss av tilbakestillingsspaken i bryteren på fig. 1, sett fra høyre, fig. 3 viser et forminsket sideriss av tilbakestillingsspaken i bryteren på fig. 1, sett fra venstre, fig. 4 viser et snittriss av tilbakestillingsspaken i hovedsaken etter linjen 4-4 på fig. 1, fig. 5 viser et forminsket sideriss av smekkbladet i bryteren på fig. 1, sett fra høyre, fig.

6 viser et forstørret riss av velgerdelen i bryteren på fig.

1, sett ovenfra, fig. 7 viser et riss av velgerdelen på fig.

6, sett fra venstre, fig. 8 viser et ufullstendig snittriss av en av sperrehakene på velgerdelen på fig. 6, fig. 9 viser et forstørret riss av utløserdelen i bryteren på fig. 1, sett nedenfra og dreid 90° mot urviseren, fig. 10 viser utløserdelen på fig. 9 sett fra høyre, fig. 11 viser et sideriss av justeringsskruen i bryteren på fig. 1, fig. 12 viser skjematisk tre driftsstillinger av smekkbladet i bryteren på fig. 1, hvilket også er vist på fig. 5, fig. 13 viser to kraftsystemer for kompresjons-benpartiet av smekkbladet i bryteren på fig.

1, fig. 14 - 17 viser skjematisk funksjonsmåtene tilbakestilling, tilbakestilling-stopp, automatisk tilbakestilling-stopp og kontroll for bryteren på fig. 1, fig. 18 er en grafisk fremstilling som viser driftskarakteristikkurver for smekkbryteren på fig. 1, og fig. 19 er et arbeidsdiagram som viser ytterligere utløsnings- og tilbakestillings-driftskarakte-ristikker for bryteren på fig. 1.

Fig. 1 viser en smekkbryter med konstant fjærbelastning og med mulighet for valg av manuell eller automatisk tilbakestilling, stopp og kontroll og som er oppbygget i samsvar med oppfinnelsen. Som vist på figuren, er bryteren forsynt med et hus som omfatter et isolerende, støpt fundament 2 og et deksel 4 som normalt er festet til fundamentet med et par skruer eller nagler gjennom hull 6 og 8, men som er fjernet på fig. 1 for å vise brytermekanismen som er montert innenfor fundamentet. Fundamentet er forsynt med fire slisser 2a, 2b, 2c og 2d for opptagelse og forsvarlig fastholdelse av fire bryterkontaktklemmer henholdsvis Tl, T2, T3 og T4.

Ved vanlig bruk av bryteren innkopler klemmene Tl og T2 normalt åpne kontakter 22 i en alarmkrets mens klemmer T3 og T4 innkopler normalt lukkede kontakter 18 i en arbeidsstrømkrets såsom magnetspolekretsen i en kontaktor eller liknende. Fundamentet er også forsynt med fire slisser 2e, 2f, 2g og 2h for å oppta og skaffe klaring for fire kontaktskruer, henholdsvis 10, 12, 14 og 16.

De normalt lukkede kontakter 18 som kan være av godt elektrisk ledende kontaktmateriale, såsom sølv eller liknende, er festet til klemmen T3 og den øvre ende av et smekkblad 2 0.. Den nedre ende av smekkbladet 2 0 er naglet til den indre ende av klemmen T4 som vist på fig. 1. De normalt åpne alarmkontakter 22 er festet til den indre ende av klemmen Tl og det nedre endeparti av en bladfjær 24 som med sin øvre ende er naglet til den indre ende av klemmene T2. En isolerende anordning i form av en støpt smekkhette 26 av plast som er festet til den øvre ende av smekkbladet 20, er innrettet til å drive den bevegelige alarmkontakt på bladfjæren 24 til lukket stilling som reaksjon på mekanisk påvirkning av bryteren. Som vist på fig. 1 og 5, er smekkbladet 20 på sitt øvre endeparti forsynt med hull 20a gjennom hvilket et fremspring 26a på smekkhetten 26 strekker seg og er varmformet på den andre side av smekkbladet for å feste smekkhetten til bladet.

Som vist på fig. 5, har smekkbladet 20 to smale, langstrakte, vertikale slisser som er utskåret i bladet for å dele dettes hovedparti i tre strimler omfattende en venstre strimmel 20b, en senterstrimmel 20c og en høyre strimmel 20d. Innsving 20e og 20f er formet ubetydelig over midtpartiene

av de ytre strimler 20b og 20d, idet disse innsving er like og fører til strekkbelastning av de ytre strimler (heretter kalt strekkdeler) og kompresjons- eller trykkbelastning av senterstrimmelen 20c (heretter kalt trykkdel). Som et resultat av dette forårsaker anvendelse av utløsningskraft nedenfor midtpunktet på trykkdelen 2 0c at denne del bøyer seg og krummer seg motsatt som beskrevet nedenfor, for å bevirke utløsning av bryteren som derved åpner de normalt lukkede kontakter 18 og lukker de normalt åpne kontakter 22. Smekkhetten 26

er i sitt nedre endeparti forsynt med en isolerende dødgangs-krok 26b som den nedre ende av bladfjæren 24 rager ned i,

for å tilveiebringe en dødgangskopling av bladfjæren 24 til smekkbladet 20, slik at hvis alarmkontaktene 22 skulle sitte fast eller være sammensveiset ved tilbakestilling av bryteren, vil kroken 26b tilføre et støt eller "hammerslag" mot den nedre ende av bladfjæren 24 for å sikre åpning av alarmkontaktene .

En utløserdel 28 av isolerende, støpt materiale

som vist på fig. 1, 9 og 10 er ført inn i en horisontal sliss

i fundamentet 2 og har et drivfremspring 28a som normalt er trykket mot smekkbladets 20 trykkdel 20c nedenfor dennes midtpunkt slik at en kraft som anvendes på denne del vil forårsake utløsning av bryteren. Selv om utløserdelen 28 er vist for-størret på fig. 9 og 10, har dennes drivfremspring 28a i virke-ligheten en bredde i hovedsaken lik bredden av smekkbladets trykkdel 20c. Utløserdelen 28 har også en avsmalnende eller konisk sliss 28b som strekker seg fra den ene kant forbi dens midtparti som vist på fig. 9, for å oppta det øvre endeparti av en forspenningsfjær 30 som vist på fig. 1. Den nedre kant av denne sliss er vinkelformet som vist på fig. 9, den lukkede ende av slissen har en krumningsradius 28c for nøyaktig å oppta det øvre endeparti av forspenningsfjæren 30, og den øvre horisontale kant av slissen har en avrundet profil 28d som vist på fig. 9 for å opprettholde punktkontakt med forspenningsfjæren 30. Forspenningsfjæren 30 har flere vindinger på midtpartiet som danner en sløyfe 30a ved hjelp av hvilken den er montert på en sylindrisk tapp som er integrert utformet i fundamentet 2. Forspenningsfjærens øvre endeparti 30b strekker seg opp igjennom utløserdelens 28 sliss 28b som beskrevet i det foregående og har en avsatsbøy 30c umiddelbart over utløserdelen, og forspenningsfjærens aller øverste ende 30d er bøyd i en rett vinkel forover slik at den ligger på et kontrollben 32a av en tilbakestillingsspak 32 for å påvirkes av en kontrollkam 32d på tilbakestillingsspaken. Forspenningsfjærens nedre endeparti 30e rager ned i en støtte med en stopp-knast 2j som er integrert utformet i det nedre endeparti av fundamentet 2. En justeringsanordning i form av en justeringsskrue 34, som også er vist på fig. 11, er innskrudd i fundamentet og har en tilspisset eller konisk ende 34a som hviler mot det nedre stammeparti 30f av forspenningsfjæren mellom dennes nedre endeparti 30e og sløyfen 30a som vist på fig. 1. Som det vil fremgå, medfører dreining av justeringsskruen 34 innover eller utover justering av forspenningen av det øvre endeparti av forspenningsfjæren i retning mot høyre mot den avrundede kant 28d på utløserdelen 28, hvilket resulterer i tilsvarende justering av kraften som utøves av utløserdelen mot smekkbladet 20 i utløserdelens normale stilling.

Tilbakestillingsspaken 32 er forsynt med det forannevnte kontrollben 32a som utgjør et venstre ben, og likeledes et høyre ben som er et tilbakestillingsben som vist på fig. 1. Fig. 2, 3 og 4 viser henholdsvis tilbakestillingsspaken sett fra høyre, venstre og i snitt. Tilbakestillingsspaken 32 er forsynt med et hode 32c på sin øvre ende som kan trykkes ned manuelt for å tilbakestille bryteren slik som mer inngående beskrevet i det følgende, og som kan løftes eller trekkes oppover ved hjelp av sidedelen av hodet for å kontrollere utløsningen av bryteren slik som mer inngående beskrevet i det følgende. Den nedre ende av tilbakestillingsspakens kontrollben 32a er forsynt med en vinkeldel som har en vinkel-bøyd kamoverflate 32d som danner inngrep med den rettvinklede ende 30d av forspenningsfjæren når tilbakestillingsspaken er løftet oppover for derved å utløse kontaktene 18 til åpen stilling for kontrollformål. Dette kontrollben 32a på tilbakestillingsspaken er også forsynt med to innbyrdes adskilte bakoverfremspring 32e og 32f som spenner over henholdsvis den øvre og nedre ende av en returfjær 36 som holdes i en lomme 2k i fundamentet. Disse fremspring er tydeligere vist på fig. 2 og 3.

Da utløsningsspaken er glidende ført for bevegelse

i en sliss i husets deksel, er det nedre endeparti på tilbakestillingsbenet 32b forskjøvet bakover ved 32g som vist på

fig. 2 til innretting med smekkbladets trykkdel 20c. For å danne inngrep med trykkdelen 20c på smekkbladet for tilbakestillingsformål, er innsiden av tilbakestillingsbenets 32 nedre endeparti forsynt med et tilbakestillingselement i form av et halvsylindrisk fremspring 32h som vist på fig. 1. For å holde tilbakestillingsspakens høyre ben 32b riktig innrettet når tilbakestillingsspaken blir påvirket, er den nedre ende av tilbakestillingsbenet 32b forsynt med et bakover-fremspring 32j vist på fig. 2 som glir i et vertikalt spor 2m i fundamentet for derved å forhindre at det høyre ben 32b bøyes innover mot det venstre ben 32a. Tilbakestillingsspaken 32 er også forsynt med en kontaktpåvirkende anordning i form av en sylindrisk knast 32k som strekker seg bakover fra en utsparing 32m nær tilbakestillingsbenets 32b øvre ende og som kan påvirkes når tilbakestillingsspaken nedtrykkes ytterligere

under tilbakestillingspunktet for å danne inngrep med det avrundede, øvre høyre parti av smekkhetten 2 6 for å åpne de normalt lukkede kontakter 18 og derved utføre en stoppfunksjon som i det følgende blir mer inngående beskrevet. Ut-sparingen 32m på tilbakestillingsspakens bakre overflate er

tilveiebrakt med det formål å skaffe klaring for smekkhettens 26 øvre endeparti. Tilbakestillingsspaken 32 er nær sin øvre ende også forsynt med et innsnitt som tilveiebringer en skulder som samvirker med en kam 38a på en velgerdel 38 vist på fig. 6, 7 og 8 for å holde tilbakestillingsspaken i en delvis nedtrykket tilstand for derved å tilveiebringe en automatisk tilbakestillingsfunksjon slik som mer inngående beskrevet i det følgende. Tilbakestillingsspaken er videre nær sin øvre ende forsynt med en knast 32p som stopper ned mot kammen 38a på velgerdelen 38 for å eliminere stoppfunksjonen og forsyne bryteren med bare en tilbakestilling-kontrollfunksjon, slik som mer utførlig beskrevet i det følgende.

Idet det henvises til fig. 6-8, vil det fremgå at velgerdelen 38 har en overveiende sylindrisk senterdel 38b som er lagret i et i hovedsaken rundt hull 2n i fundamentets øvre vegg slik at velgerdelen hviler dreibart på klemmen Tl. Denne sylindriske del 38b har en sliss 38c på sin overside slik at velgerdelen kan dreies med en skrutrekker eller liknende. Denne velgerdel er også forsynt med tre vinkeladskilte sperrehaker RST (reset-stop-test= tilbakestilling-stopp-kontroll), ARS (auto-reset-stop= auto-tilbakestilling-stopp) og RT (reset-test = tilbakestilling-kontroll). Disse sperrehaker er formet slik at de er vinkelbøyd svakt oppover som vist på fig. 7 og 8 og deretter utflates når velgerdelen innmonteres i bryterfundamentet slik at de er forspent oppover ved hjelp av det integrerte hengsel 38d og vil smekke inn i en bakre sliss ved siden av hullet 2n i fundamentets øvre vegg når velgerdelen dreies, for derved å holde velgerdelen i en hvilken som helst av tre valgte posisjoner beskrevet i det føl-gende .

Fundamentets deksel 4 er vist i den høyre del av

fig. 1. Dekslet er formet av isolerende, støpt plastmateriale og er forsynt med en innvendig spesiell utforming for å holde på delene i fundamentet og for å tilveieberinge en føring for

tilbakestillingsspaken. Som vist på fig. 1 er dekslet forsynt med fire knaster 4a-d som delvis går inn i klemmeskruespal-tene 2e-h for å anbringe dekslet i stilling på fundamentet. Dekslet er også forsynt med fire lave, rektangulære forhøynin-ger 4e-h som ligger an mot de avdekkede kanter av klemmenes T1-4 ytre ender for å holde på plass disse klemmer på sikker måte i sine slisser i fundamentet. Dekslet er også forsynt med en langstrakt kanal 4j som tilveiebringer en føring for tilbakestillingsspaken i samvirke med den venstre kant 2p på fundamentets venstre side og den høyre kant 2g på høyre side av sporet 2m som vist på fig. 1. Dekslet er ved kanalens 4j øvre ende også forsynt med en stopper 4k som er komplemen-tær med et anslag 2r i fundamentet for inngrep med en skulder 32g på tilbakestillingsspaken for å begrense tilbakestillingsspakens bevegelse oppover. Dekslet er også forsynt med flere støtter for å holde deler av bryteren på plass når dekslet er montert på fundamentet, omfattende en støtte 4m som holder forspenningsfjæren 30 på plass på sin monterings-søyle, en støtte 4n som holder utløserdelen 28 i sin sliss i fundamentet og støtte 4p som holder forspenningsfjærens nedre ende 30e i kontakt med knasten 2j på fundamentets nedre del.

Idet det henvises til fig. 1, vil det fremgå at anvendelse av en utløsningskraft på utløserdelen 28 vil få trykkdelen 20c på smekkbladet til å smekke til en motsatt krummet tilstand for derved å åpne kontaktene 18 og lukke alaramkontaktene 22. Når utløsningskraften på utløser-delen 28 lettes, vil fremspringet 32h på tilbakestillingsspakens tilbakestillingsben 32b få smekkbladets trykkdel 20c til å smekke tilbake til den på fig. 1 viste stilling for derved å gjenåpne alarmkontaktene 22 og igjen lukke kontaktene 18 for å tilbakestille bryteren, idet tilbakestillingsspaken 32 på fig. 1 er vist idet den står i den mellomliggende, nedtrykkede auto-tilbakestilling-stopp-posisjon som er mer inngående beskrevet i det følgende.

Mer spesielt, idet det henvises til fig. 12, vil utøvelse av utløsningskraft under trykkdelens midtpunkt som vist på fig. 12a få trykkdelen 20c til å avbøye seg til en karakteristisk "S"-form som vist på .fig. 12b like før utløsning. Ytterligere belastning på trykkdelen 2 0c får denne til å vippe til den motsatt krummede tilstand vist på fig. 12c for å utløse kontaktene 18 til åpen tilstand og å lukke alarmkontaktene 22 slik som beskrevet foran.

Frie kraftsystemer for trykkdelen er vist på fig. 13. Innspenningsmidlene i hver ende for den på fig. 13a viste utgangstilstand er like aksialbelastninger FA og -FB og like mekaniske momenter MA og -MB. MA er et indre moment og virker for å utøve kontaktkraft, FC, slik at FC =.MA , idet "h" er vist på fig. 12a og "a" er vist på fig. 13a. Når ut-løsningskraften P utøves og trykkdelen avbøyes til før-utløs-ningsstillingen vist på fig. 12b og 13b, vil innspennings-momentets MB retning snu som vist på fig. 13b. Momentet MA forandrer imidlertid ikke retning slik at kontaktkraften ikke avtar under utløsningsslaget. Disse kriterier er oppfylt når utløsningskraften P utøves mellom den fast innspente nedre ende og trykkdelens midtpunkt. I denne konfigurasjon skjer utøvelsen av utløsningskraften P også i en retning for å øke kontaktkraften som vist på fig. 12a. Det totale uttrykk for

MA PL

kontaktkraften er gitt ved: FC = c + c— . Den karakter-

3 h-a h

istiske kraft P som funksjon av utløsningsslaget er vist ved en kurve P på fig. 18. Som vist øker kraften raskt til en maksimalverdi og avtar deretter nesten lineært og vipper like før null kraft er nådd. Arealet under denne kurve P utgjør det nødvendige mekaniske arbeid for å utløse bryteren. En forspenningsfjær 30 kan utformes slik at den har en lineær fjærkraft BF som vist på fig. 18 som er lik i størrelse, men har motsatt fortegn i forhold til den i hovedsaken lineære del LP av smekkbladkurven P på fig. 18. Hvis en slik forspen-ningsf jær 30 er orientert slik at dens friposisjon er nær smekkbladets vippepunkt TP og forspenningsfjæren er utformet for positiv og negativ (skyv-trekk) belastning, vil den resulterende bryterkarakteristikk være den algebraiske sum av de to belastningskurver P og BF som vist på fig. 18. Denne resulterende, karakteristiske kurve R, vist på fig. 18, er den resulterende utløsningskraftkurve. Som vist på den øvre del av kurven R på fig. 18, er belastningen i hovedsaken konstant over en stor del av utløsningsslaget foran og frem til utløs-ningspunktet TP. Arealet under resultantkurven R (netto

bryterarbeid') er vesentlig redusert ved hjelp av forspen-ningsf jæren, og en mindre utløsningskraft kan benyttes. Hvis bryteren skal utløses av en termisk utløser som utfører arbeid i lineært forhold til sin temperaturendring (dvs. et bimetall), blir utløserbevegelsen en lineær funksjon av tem-peraturen, og følsomheten nær utløsningspunktet, som er meget kritisk med en konvensjonell, uforspent smekkf jær, blir sterkt forbedret.

Da vippevirkningen fremkommer ved knekking av smekkbladets trykkdel, er smekkvirkningen ved utløsning meget plutselig og muligheten for oppskraping er sterkt redusert sammenliknet med konvensjonelle "over senter"vippe- - systemer.

For ovennevnte formål viser fig. 1 en viklet tor-sjonsf jær som benyttes som f orspenningsf jær der det nedad-= ragende ben 30f er avbøyd av den tilspissede ende 34a på justeringsskruen 34 som også er vist på fig. 11, og tor-sjonsfjærens øvre ben der det går gjennom slissen 28b i ut-løserdelen 28, tilveiebringer skyv-trekk-funksjonen via den bevegelige utløserdel.

En alternativ forspenningskonstruksjon er vist på fig. 14 og omfatter en flat vektarmfjær 40 hvis orientering er innstilt ved hjelp av en skulder 42a på en justeringsskrue 42. Denne forspenningsfjær 4 0 er dreibart montert på en dreietapp 40a, og dens helt nedre ende hviler mot et fast anslag 44 slik at når skruen dreies vil forspenningsfjærens 40 øvre ende utøve mer eller mindre kraft mot smekkbladet 20 når bryteren er i den normale posisjon vist på fig. 14. Denne flate fjær 40 er likeledes i stand til å tilveiebringe for-spenningsf jærens "skyv-trekk"-funksjon.

Idet det igjen henvises til fig. 13, vil det innses at verdien av den indre, aksiale belastning FA fordobles i størrelse fra den på fig. 13a viste startstilling til den på fig. 13b viste førutløsningsstilling omtrent i samsvar med knekk- eller krumningsbelastningen for overtallig innspente overskytende søyler. Da denne størrelse av den indre, aksiale belastning FA bidrar direkte til den øyeblikkelige verdi av endemomentet MA, vil både momentet MA og kontaktkraften FC (fig. 12a) tendere til å øke på grunn av denne indre belast-ningsveksling.

Idet det henvises til fig. 18, vil det fremgå at den forspenningskraft BF som eksisterer ved statisk like-vekt, bidrar direkte til størrelsen av den opprinnelige kontaktkraft i den forannevnte likning. Under anvendelse av en omkoplingskraft øker kontaktkraften og avtar deretter langsomt som vist ved en kurve 50 i arbeidsdiagrammet på fig. 19, idet denne kurve 50 representerer kraften for normalt lukkede kontakter og er summen av de stiplede kurver 52 og 54 som fremstiller kontaktkraftkomponentene av utløsningsbelastningen og det mekaniske moment i den forannevnte likning. På fig. 19 er kurven BF forspenningskraft-kurven tilsvarende den som er vist på fig. 18, og kurven P er smekkbladkraften tilsvarende den som er vist på fig. 18. En kurve 56 fremstiller utløsningskraften, og det fremgår av denne kurve at utløsningskraften er i det vesentlige konstant. Det fremgår også av kurven 5 0 at kraften for normalt lukkede kontakter forblir i hovedsaken konstant, idet den avtar bare svakt foran utløsningspunktet TP.

Den høyre del av arbeidsdiagrammet på fig. 19 viser alarmkontaktenes karakteristikker. En kurve 58 illustrerer alarmkontaktfjærmotkraften, en kurve 60 illustrerer alarmkontaktkraften og en kurve 62 illustrerer tilbakestillingskraften, idet arealet under kurven 62 representerer det nødvendige arbeid for å tilbakestille kontaktene. Ut fra disse kurver og spesielt kurven 60 vil det være klart at alarmkontaktkraften forblir omtrent konstant inntil smekkbladet vipper tilbake til den normale innstillingsposisjon av bryteren. På det tidspunktet faller både alarmkontaktfjærmotkraften og tilbakestillingskraften til null.

Fig. 14-17 illustrerer de forskjellige manuelle tilbakestillings-, kontroll- og stoppfunksjoner og den automatiske tilbakestillingsfunksjon som kan vel gas av velgerdelens 38 innstillingskam 38a for forskjellige innkoplinger av tilbakestillingsspaken. Når velgerdelen 38 dreies slik at sperrehaken RST befinner seg i slissen i fundamentets øvre vegg, er den på fig. 15 viste tilbakestilling-stopp-kontrollfunksjon valgt. Med velgerdelen i denne posisjon er kammen 38a helt fri fra tilbakestillingsspaken. Følgelig kan tilbakestillingsspaken trykkes ned en første avstand for å tilbakestille kontaktene som vist med pilen R på fig. 15. Under denne tilbakestillingsfunksjon glir fremspringet 32h på tilbakestillingsbenet 32b ned og presser ned trykkdelen 20c på smekkbladet for å tilbakestille kontaktene. Stoppfunksjonen utføres ved en ytterligere nedtrykking av tilbakestillingsspaken etter til-bakestillingen for å bringe knasten 32k til å danne inngrep med den øvre, høyre, buede kant av smekkhetten 2 6 i tilstrekkelig grad til å bevege den over og få de normalt åpne kontakter 18 til å åpne, men ikke tilstrekkelig til å få alarmkontaktene 22 til å lukke. Ved å åpne de normalt lukkede kontakter på denne måte, stanses hva det enn er som tilføres strøm via disse. Denne stoppfunksjon er illustrert med pilen S på fig. 15. Etter frigjøring av tilbakestillingsspaken fører den på fig. 1 viste returfjær 36 tilbakestillingsspaken tilbake til sin normalposisjon. Kontrollfunksjonen utføres ved å trekke tilbakestillingsspaken oppover for å få kontrollkammen 32d på den nedre ende av tilbakestillingsspakens ben 32a til å bevege forspenningsfjæren 30 og utløserdelen 28 vist på fig. 1 tilstrekkelig mot høyre til å utløse bryteren som vist med pilen T på fig. 17.

En annen funksjonsposisjon av velgerdelen kan vel-ges ved å dreie den slik at sperrehaken ARS smekker inn i slissen i fundamentets øvre vegg. For å gjøre dette, må tilbakestillingsspaken først trykkes delvis ned slik at når velgerdelen 38 dreies mot urviseren, vil dennes kam 38a gå inn over skulderen 32n som er vist på fig. 3 og 4. Som et resultat hindrer kammen 38a tilbakestillingsspaken i å bli ført tilbake til sin øverste posisjon og den vil anta den på fig. 1 viste posisjon med returfjæren 36 delvis nedtrykket. Dette førinnstiller bryteren for auto-tilbakestilling-stopp-funksjonen som er vist på fig. 16. Det fremgår av fig.

16 at tilbakestillingsfremspringet 32h på tilbakestillingsspaken holdes i sin nedre posisjon av velgerdelkammen 38a, slik at hver gang utløserdelen utløser smekkbladet 20, tilbakestiller fremspringet 32h automatisk kontaktene så snart utløserkraften er fjernet. Denne brytertilstand er vist med pilen R på fig. 16. Cgså i denne tilstand av bryteren kan tilbakestillingsspaken trykkes videre ned for stoppfunksjonen frem-stilt ved hjelp av pilen S på fig. 16. For dette formål påvirker tilbakestillingsspakens' knast 32k smekkhettens 26 øvre, avrundede hjørne for å åpne de normalt lukkede kontakter 18, men ikke lukke de normalt åpne alarmkontakter 22 slik som beskrevet i forbindelse med fig. 15. På grunn av at kammen 38a på velgerdelen holder tilbakestillingsspaken i en mellomliggende, nedtrykket posisjon, kan imidlertid ikke tilbakestillingsspaken løftes oppover for å utføre kontrollfunksjonen som vist på fig. 17.

Den tredje valgte posisjon kan oppnås ved å dreie velgerdelen 38 mot urviseren slik at dennes sperrehake RT smekker inn i slissen i fundamentets øvre vegg. I denne posisjon går velgerdelens kam 38a inn nedenfor sperreknas-ten 32p på tilbakestillingsspaken vist på fig. 2-4 for derved å tillate tilbakestillingsspaken å nedtrykkes til en mellomstilling for tilbakestilling av bryteren, men hindre tilbakestillingsspaken fra å bli nedtrykket helt ned til "stopp"-posisjonen. Som resultat kan ikke knasten 32k danne inngrep med smekkhetten 2 6 for å åpne kontaktene for stoppfunksjonen i denne valgte posisjon av velgerdelen. Imidlertid kan både tilbakestillingsfunksjonen som frem-stilt med pilen R på fig. 14 og kontrollfunksjonen som frem-stilt med pilen T på fig. 17 utføres ved nedtrykking av tilbakestillingsspaken til en mellomliggende posisjon for å tilbakestille bryteren og løfte tilbakestillingsspaken oppover for å kontrollere bryterens funksjon.

Det er åpenbart at med velgerdelen 38 i den forannevnte autotilbakestillingsposisjon tillater ikke fremspringet 32h på tilbakestillingsbenet smekkbladet å knekke helt igjennom etter utløsningen, og fører således bryteren automatisk tilbake til normaltilstanden når utløsningskraften fjernes. For kontrollfunksjonen påvirker kammen 32d det rettvinklede parti 30d av forspenningsfjæren i den på fig. 1 viste versjon av forspenningsfjæren for å utløse bryteren for kontrollformål. Med den på fig. 17 viste versjon av forspenningsfjæren 40 må kammen 32d på tilbakestillingsspaken omkonstrueres slik at den vil danne inngrep med selve fjæren 40 og tvinge den mot høyre for å utløse bryteren.

Claims (13)

1. Smekkbryter omfattende et isolerende hus (2,

4), kontakter (18) i huset omfattende en stasjonær kontakt og en bevegelig, normalt lukket kontakt som kan påvirkes til åpen og lukket tilstand i forhold til den stasjonære kontakt, ytre klemmer (T1-T4), en anordning som forbinder den stasjonære kontakt (18) med en av de ytre klemmer (T3), et i huset anordnet smekkblad (20) som forbinder den bevegelige kontakt (18) med en annen av de ytre klemmer (T4) og er innrettet til, som reaksjon på en på dette anvendt kraft, å forårsake smekkvirkningsutløsning av den bevegelige kontakt (18) i smekkbladets (20) vippepunkt fra den normalt lukkede tilstand til den åpne tilstand, og en utløserdel (28) som strekker seg inn i huset og er innrettet til gjennom et utløsningsslag å utøve en utløsningskraft på smekkbladet (20), KARAKTERISERT VED en anordning (30, 34) for å opprettholde den nevnte utløsningskraft og kontaktkraften i det vesentlige konstante gjennom en betydelig del av ut-løsningsslaget frem til vippepunktet, og som omfatter en forspenningsfjær (30) som er montert i huset for å utøve en forspenningskraft på smekkbladet (20) som avtar med ut-løsningsslaget, slik at den nødvendige utløsningskraft forblir i det vesentlige konstant gjennom en stor del av ut-løsningsslaget, og kontaktkraften mellom den bevegelige kontakt (18) og den stasjonære kontakt (18) også forblir i det vesentlige konstant frem til vippepunktet.

2. Smekkbryter ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at anordningen for opprettholdelse av utløsningskraften i det vesentlige konstant også omfatter en justeringsanordning (34) for justering av forspenningskraften som av forspenningsfjæren (30) utøves på utløserdelen (28).

3. Smekkbryter ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at smekkbladet omfatter et par langstrakte strekkdeler (fig.

5, 20b, 20d) og en langstrakt trykkdel (20c) som er forenet med hverandre i begge ender, idet bladet ved sin nedre ende er festet til den nevnte andre ytre klemme og er utstyrt med den bevegelige kontakt ved sin øvre ende, slik at når utløsningskraften utøves fremover under trykkdelens midtpunkt, bøyer trykkdelen seg gjennom en S-krumming til en motsatt krummet tilstand for å smekke sin bevegelige kontakt-ende i den motsatte retning til den åpne kontakttilstand, og trykkdelens og utløsningskraftens mekaniske moment opp-rettholder kontaktkraften mellom de bevegelige og stasjonære kontakter i det vesentlige konstant frem til vippepunktet.

4. Smekkbryter ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at den også omfatter en tilbakestillingsspak (32), en returfjær (36) som forspenner tilbakestillingsspaken til dens normale posisjon, en anordning (2p, 2g, 4j) i huset som monterer tilbakestillingsspaken for begrenset glidebevegelse i hovedsaken parallelt med smekkbladet, idet tilbakestillingsspaken omfatter et tilbakéstillingselement (32h) som reagerer på bevegelse av spaken i en første retning fra den normale posisjon mot kraften fra returfjæren til en første posisjon for utøvelse av en motsatt kraft på den motsatt krummede trykkdel for å bringe denne tilbake fra den motsatt krummede tilstand til en forover krummet tilstand for derved å tilbakestille kontaktene manuelt.

5. Smekkbryter ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at tilbakestillingsspaken også omfatter en kontaktpåvirkende anordning (32k) som reagerer på ytterligere bevegelse av spaken i den første retning mot kraften fra returfjæren (36) forbi den nevnte posisjon til en andre posisjon for å forårsake påvirkning av kontaktene til åpen tilstand, slik at det utføres en stoppfunksjon.

6. Smekkbryter ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at tilbakestillingsspaken også omfatter en kontrollkam-anordning (32d) som reagerer på bevegelse av spaken i en andre retning mot kraften fra returfjæren (36) til en tredje posisjon for å påvirke utløserdelen (28) for derved å utløse kontaktene til åpen tilstand for kontrollformål.

7. Smekkbryter ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at den også omfatter en velgerdel (38) med et parti (38b) som strekker seg gjennom huset.for påvirkning til hvilken som helst av et antall posisjoner, og første samvirkende anordninger (38a, 32p) på velgerdelen og på tilbakestillings spaken som i en første valgt posisjon (RT) er virksomme for å forhindre den nevnte ytterligere bevegelse av tilbakestillingsspaken forbi den første posisjon til den andre posisjon for derved å velge bare tilbakestillings- og kontrollfunksjoner for bryteren.

8. Smekkbryter ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at den også omfatter andre samvirkende anordninger (38a, 32n) på velgerdelen og på tilbakestillingsspaken, hvilke i en andre valgt posisjon (ARS) er virksomme for å sperre tilbakestillingsspaken fra å returnere under kraften fra returfjæren (36) fra den første posisjon tilbake til den normale posisjon, for derved å velge bare automatiske tilbakestillings- og stoppfunksjoner for bryteren.

9. Smekkbryter ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at ved at den videre omfatter tredje samvirkende anordninger (38a, 32p) på velgerdelen og på tilbakestillingsspaken som i en tredje valgt posisjon (RST) er virksomme for å opprettholde tilbakestillingsspaken klar av velgerdelen for derved å velge manuelle tilbakestillings-, stopp- og kontrollfunksjoner for bryteren.

10. Smekkbryter ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at kontaktene i huset også omfatter en andre stasjonær kontakt og en normalt åpen, bevegelig kontakt som utgjør alarmkontakter (22), en anordning som forbinder den andre stasjonære kontakt med en tredje ytre klemme (Tl), en bladfjær (24) som forbinder den normalt åpne, bevegelige alarmkontakt med en fjerde ytre klemme (TR2), og en isolerende anordning (26) som kopler bladfjæren til smekkbladet slik at når smekkbladet utløser de normalt lukkede kontakter til åpen tilstand, virker den også via den isolerende anordning til å drive alarmkontaktene til lukket tilstand.

11. Smekkbryter ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at den isolerende anordning tilveiebringer en dødgangskopling (26b) av bladfjæren til smekkbladet, slik at når smekkbladet tilbakestilles av tilbakestillingsspaken, tilveiebringer dødgangskoplingen et slag på bladfjæren for å sikre åpning av alarmkontaktene.

12. Smekkbryter ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at huset omfatter kanaler (2m, 2p, 2q) for føring av tilbakestillingsspaken (32) for nøyaktig bevegelse av kammen (32d) for kontrollformål og også for nøyaktig bevegelse av tilbake-stillingselementet (32h) for tilbakestillingsformål.

13. Smekkbryter ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at huset omfatter en lomme (2k), idet returfjæren (36) befinner seg i den nevnte lomme, og en anordning (32e) på tilbakestillingsspaken (32) som tilkopler den nevnte fjær for å returnere tilbakestillingsspaken til normal posisjon etter enten den fremoverrettede eller den motsatte påvirkning.