NO160684B - Absorberende legeme av fibroest materiale. - Google Patents

Abstract

Det beskrives et absorberende legeme (10) for absorbsjon av kroppsvæsker. Legemet (10) er generelt plant og langstrakt og er omgitt av en perifer kant (19).En del av kantene (19) er gitt en høyere densitet slik at væske som treffer det absorberende legeme (10) ved et punkt nær den perifere kant med høyere densitet hurtig

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av

skumformet polyolefinplast.

Det er allerede kjent forskjellige fremgangsmåter for fremstilling av skumformet, krystallinsk polyolefinplast. Etter en fremgangsmåte som særlig har fått innpass 1 teknikken, blir homo-

gene blandinger av plast og forbindelser som kan spaltes under gass-dannelse, oppvarmet til temperaturer over plastens mykningspunkt.

Denne fremgangsmåte har imidlertid den ulempe at man bare kan fremstille formlegemer med begrenset sjikttykkelse, da tykke deler fal-

ler sammen etter skummingen som følge av utilstrekkelig varmebort-føring. Heller ikke er det mulig å fremstille lette skumprodukter ved denne fremgangsmåte. Ved polyetylen fås f.eks. bare form-

legemer med en volumvekt inntil 0,2 g/ml.

Ved en annen betydningsfull fremgangsmåte blandes smeltet plast under trykk med en organisk væske hvis kokepunkt ligger under plastens mykningspunkt, og den homogent oppsvellede smelte avspen-

nes (kfr. f.eks. GB-PS 822.425).: Herved oppskummes blandingen under virkningen av damptrykket fra væsken. Det er uheldig ved denne fremgangsmåte at man må oppskumme umiddelbart etter sammen-blandingen, fordi blandinger på basis av krystallinske polyolefiner ikke er stabile ved romtemperatur og altså ikke lagringsdyktige.

Som følge av brennbarheten av det organiske drivmiddel er det for

det meste også nødvendig å .treffe kostbare forholdsregler for å suge av dette når det unnviker ved skummingen.

Det har nå vist seg at man kan fremstille skumplast på

basis av krystallinske etylen- og propylenpolymerer på en teknisk særlig fordelaktig måte når man i plasten emulgerer vann og/eller en egnet, med vann blandbar væske som ved hjelp av et egnet for-tykningsmiddel er gitt en viskositet som, målt ved emulgeringstemperaturen, er fra 1 til 100% av plastsmeltens viskositet, målt ved samme temperatur, hvorpå massen på kjent måte ekspanderes, enten direkte eller via et nedfrysningstrinn.

Med de nevnte krystallinske polyolefiner forståes slike

som ved romtemperatur inneholder minst 20% krystallinske andeler (målt som røntgenkrystallinitet). Særlig egnet er homopolymerene polyetylen og polypropylen samt kopolymerisater av etylen med pro-pylen, andre n-olefiner og vinylacetat og akrylsyreestere av al-koholer med 2-6 C-atomer. Forutsatt at betingelsen med hensyn til krystallinitet er tilfredsstillet, kan man også anvende blandinger av de nevnte polymerer med andre polymerer eller med fyllmidler som biturnen.

Den med vann blandbare væske skal inneholde minst én komponent som koker under smeltepunktet for plasten. Vann, metanol, etanol samt aceton er særlig egnet. Under tiden er det fordelaktig å anvende blandinger av disse, eller vandig ammoniakk.

Man innfører altså væsker som er fortykket slik at deres viskositet er øket til 1-100%, helst minst 10% av viskositeten av plastsmelten ved fremstillingstemperaturen for emulsjonen. Denne temperatur, ved hvilken emulsjonsdannelsen finner sted, ligger over smeltepunktet for plasten. Det er viktig at de beskrevne viskosi-tetsforhold overholdes ved fiemstillingen av emulsjonen, viskosi-tetene ble i det foreliggende tilfelle fastlagt ved bestemmelse av det dreiemoment som smeltene, resp. de høyviskøse væsker, utøver på en i et trykk-kar roterende sylinder. Under den forenklede an-tagelse av at det foreligger Newton'ske væsker, er dreiemomentet proporsjonalt med viskositeten. De væsker som i patentkravet er betegnet som "egnede", har blant annet den egenskap at de ikke eller bare i liten grad diffunderer over i plastsmelten. Dette kan i tvilstilfeller undersøkes ved hjelp av en neddypningsprøve i analogi med ASTM D-543/67.

Væskene inneholder et stoff som øker viskositeten til

det ønskede område. Dette stoff er fortrinnsvis oppløselig i en komponent av væsken. Egnede viskositetsøkende stoffer er f.eks. oppløselige, høymolekylære forbindelser, som polyvinylalkohol, polyalkylenoksyder, polyamider, polyakrylater eller alginater. Dessuten kan man anvende visse uorganiske forbindelser, som sili-kater eller leireoppslemminger. De egnede væsker kan også være dispersjoner. I alminnelighet anvender man av disse viskositets-økende tilsetninger mengder på mellom 0,5 og 25 vektprosent, basert på den totale væskemengde. Også den fortykkede væske skal ha et damptrykk på mer enn 1 atmosfære ved emulgeringstemperaturen.

Innen oppfinnelsens ramme omfattes også anvendelsen av

flere med vann blandbare væsker.

Væskene kan også inneholde oppløste stoffer som ved den

ved oppskummingen herskende temperatur danner inerte gasser. I

dette tilfelle innstiller det seg etter avkjølingen av skumstof-

fene i cellene et trykk som ligger over 1 ato. Skumstoffene kan deretter påny underkastes en oppskummingsprosess. Egnede stoffer er f.eks. ammoniumsalter, som ammoniumkarbonat eller -nitrat,

videre under trykk oppløst ammoniakk eller karbondioksyd. Dessuten kan andre tilsetningsstoffer, som stabilisatorer, fyllstoffer, flam-mebeskyttelsesmidler eller peroksydfornettere være dispergert.

Mengden av den fortykkede væske som skal emulgeres i plastsmelten, avhenger av den ønskede oppskummingsgrad, den temperatur ved hvilken emulsjonen skal oppskummes, samt av likevekten mellom fordampnings- og ekspansjonsvarmen for den fordampende væske på

den ene side og varmekapasiteten av polymersmelten (som samtidig avkjøles) på den annen side. Mengdeforholdet velges slik at polymersmelten avkjøles til under sitt krystalliseringspunkt. Den øvre grense for væskemengden bestemmes av faseomvandlingspunktet. Det kan maksimalt anvendes slike mengder at væsken fremdeles er for-

delt i plasten i form av isolerte dråper. I alminnelighet anven-

des væskemengder mellom 3 og 40 volumdeler, basert på 100 volum-

deler polymersmelte, fortrinnsvis over 10 volumdeler. De nevnte dråper skal helst ha en diameter på 1-50 ^um.

Emulsjonene kan f.eks. fremstilles ved innrøring av

væsken i plastsmelten i en autoklav. Det oppnås herved ved kon-

stant røreytelse en desto finere fordeling av væsken, jo mer vis-kositetene til de to faser nærmer seg hverandre. De beste resul-tater oppnås som sagt når væskens viskositet er den samme som plastsmeltens eller ned til 1/10 av denne verdi. Det er mulig å emulgere væske og plast i en ekstruder og å lede den oppnådde emulsjon ned i et vannbad slik at. en oppskumming unngås. Etter dette "nedfrysningstrinn" kan massen oppdeles til et granulat og ekspanderes ved en senere anledning.

Når massen skal ekspanderes, oppvarmes den til temperaturer over smeltepunktet for plasten. Man arbeider fordelaktig i et område som ligger inntil 50°C over dette smeltepunkt, ved kryss-bundne polymerer også høyere. Med smeltepunktet forstås krystal-litt-smeltepunktet.

Ved en særlig fordelaktig arbeidsmåte innfører man væsken

i den smeltede plast i en ekstruder under trykk, og den oppnådde emulsjon presses gjennom en dyse ut i et rom med lavere trykk, van-ligvis atmosfæretrykk. Det er også mulig å oppsmelte det før nevnte granulat i en ekstruder under et inertgasstrykk, hvorved en oppskumming av massen i ekstruderinnløpet unngås. Emulsjonen utpres-

ses derpå som angitt ovenfor.

I henhold til en annen - i og for seg kjent - variant av fremgangsmåten oppvarmes granulatet i lukkede former, hvorfra gas-sene, men ikke plasten kan unnvike. Ved oppvarmning til temperaturer over smeltepunktet oppskummes partiklene og sammensintrer til et formlegeme med dimensjoner som formens indre.

Granulatet har hensiktsmessig en partikkeldiameter som ligger mellom 1 og 5 mm.

Videre er det mulig å forme emulsjonene først i uskummet tilstand til formlegemer, eksempelvis til plater, og i tilslutning hertil å opphete formlegemene.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det fås skumplast med volumvekt mellom 30 og 500 kg/m . Skummet har celler hvis diameter alt etter arbeidsbetingelsene ligger mellom 100 og 5000 ^um. De er f.eks. egnet for varme- og kuldeisolering, som lyddempningsmidler eller for fremstilling av emballasje. Det er en særlig fordel at emulsjonene kan "nedfryses" og i form av et granu-

lat kan lagres ved romtemperatur i nesten ubegrenset tid, slik at granulatet eksempelvis kan fremstilles på ett sted og oppskummes på et annet sted. Det er en ytterligere fordel at man i mange til-feller kan anvende en fysiologisk uskadelig væske, som vann, slik at det ved oppskummingen ikke er nødvendig med avsugning av giftige eller eksplosjonsfarlige damper.

De i eksemplene anførte deler er vektdeler, prosentangi-velsene er vektprosent.

EKSEMPEL 1

I en knadeinnretning blandes under et nitrogentrykk av

5 ato 90 deler høytrykkspolyetylen med en grense viskositet av 1,5,

som inneholder 45% krystallinske andeler, med 10 deler av en opp-løsning av 0,5 deler polyetylenoksyd med en molekylvekt av 500 000

i 9,5 deler vann ved en temperatur av 160°C.

Polyetylens viskositet ved 160°c er 1,5 x 10^ poise. Viskositeten av blandingen av polyetylenoksyd i vann ved en temperatur på 160°C er 23 poise. Blandingens viskositet er i dette tilfellet 1,3% av plastsmeltens viskositet.

Etter 5 minutters knaing fås en emulsjon av oppløsningen

i det smeltede polyetylen> hvorunder de emulgerte dråper har en diameter av ca. 5 til 20 ^um.

Den oppnådde emulsjon ekstruderes gjennom en dyse ned i

et vannbad som holdes på 20°C, slik at emulsjonen fås i form av en streng uten oppskumming. Strengen oppdeles derpå til et fin-

delt granulat.

Granulatet innføres i en lukket form, hvis vegger i regelmessige avstander er utstyrt med fine boringer. Formen med granulatet i, opphetes i et trykk-kammer med damp av 140°C, deretter avspennes kammeret til atmosfæretrykk, hvorunder granulatet opp-skummer og sammensintrer til et formlegeme som svarer til formens innvendige dimensjoner. Formlegemet har en volumvekt av 100 kg/m 3.

EKSEMPEL 2

I en dobbeltsnekkeekstruder (D = 20) oppsmeltes ved temperaturer av ca. 160°C lavtrykkpolyetylen med en grenseviskositet lik 1,7, som ved romtemperatur har 75% krystallinske andeler. I midten av ekstrudersylinderen innpresses i polyetylensmelten ved 160°C en slik mengde av en oppløsning av 2 deler polyvinylalkohol i en blanding av 9 deler vann og 9 deler metanol, at det på 80 deler polyetylen faller 20 deler av oppløsningen. Denne oppløsning har ved 160°C den samme viskositet som polyetylensmelten. Under kna-virkningen av ekstrudersnekkene fås herav en emulsjon, som presses gjennom en bredslissdyse ut i et rom som står under atmosfæretrykk. Dysen er dimensjonert på en slik måte at det i ekstrudersylinderen oppbygges et trykk som ligger over oppløsningens damptrykk slik at emulsjonen skummer opp først etter å ha forlatt dysen. Det fås et båo nd av skumformet polyetylen med volumvekt 62 kg/m 3, hvis celler gjennomsnittlig har en diameter av 1 mm.

EKSEMPEL 3

I en røreautoklav blandes ved 220°C 60 deler polypropylen med en grenseviskositet av 1,9, som har 82% krystallinske andeler,

med 40 deler av en 25%'s leireoppslemming i vann.

Polypropylenets viskositet ved 220°C er 3,7 x 10 poise.

Den vandige leireoppslemming har ved en temperatur på 220°C en viskositet på 355 poise. Viskositeten til den vandige leireoppslemming utgjør således 11% av plastsmeltens viskositet.

Etter 25 minutters omrøring fås en homogen emulsjon som

føres ut over en ekstruder, og etter å ha forlatt ekstruderhodet oppskummes den til et skum av volumvekt 32 kg/m 3.

EKSEMPEL 4

I en røreautoklav blandes ved 150°C 80 deler av en polyetylen/viny lacetat-kopolymer , som inneholder 12% vinylacetat, og som oppviser en grenseviskositet av 1, 0 og en røntgenkrystallinitet av 30%, med 20 deler av en oppløsning av 1 del polyetylenoksyd (molekylvekt 500 000) i 9 deler metanol.

Viskositeten til etylen/vinylacetat-kopolymerisatet ut-

gjør ved 150°C 900 poise. Blandingen av polyetylenoksyd og metanol har ved 150°C en viskositet på 65 poise. Blandingens viskositet utgjør således 7% av plastsmeltens viskositet.

Det tilsettes 1 del di-tert.-butyl-peroksyd som fornet-ningsmiddel. Etter en times omrøring ved 140°c overføres den fremdeles flytbare smelte til en under det samme trykk stående trykk-

form, i hvilken fornettingen fullstendiggjøres ved ytterligere 1

times opphetning. Derpå avspennes trykkformen ved 100°C. Formen er fylt med et seigelastisk finporet skum som har en volumvekt av

80 kg/m<3>.

EKSEMPEL 5

I en dobbeltsnekke-ekstruder med innbygget knasone emulgeres i 75 deler lavtrykkpolyetylen (i henhold til eksempel 2) 25

deler av en dispersjon som består av 12 deler vann, 12 deler av heri dispergert polyvinylidenklorid samt 1 del ammonium-nøytralisert polyakrylsyre.

Viskositeten til lavtrykkpolyetylenet ved 190°C er

2,4 x 10 3 poise. Viskositeten til blandingen av vann, polyvinylidenklorid og polyakrylsurt ammonium utgjør ved en temperatur på

190°C 970 poise og er således 40% av plastsmeltens viskositet.

Emulsjonen ekstruderes gjennom en dyse med utløp under

vann. Av den dannede streng fremstilles et granulat av kompakte korn. Dette granulat oppvarmes i en form i et høyfrekvensfelt på

13,6 MHz, slik at granulatkornene under utskumming sammensveises med hverandre til et formlegeme med volumvekt 100 kg/m 3.

EKSEMPEL 6

I en dobbeltsnekke-ekstruder med innbygget knasone inn-emulgeres i 95 deler høytrykkpolyetylen, av den art som ble anvendt i eksempel 1, 5 deler av en høyviskøs oppløsning, bestående av 10

deler polymetylmetakrylat i 90 deler aceton.

Polyetylenets viskositet ved 160°C er 1,5 x 10<3>, og for den tilsatte løsning av polymetakrylat i aceton er verdien 180 poise. Viskositeten til blandingen av aceton og polymetakrylat utgjør således 12% av plastsmeltens viskositet.

Emulsjonen omdannes til et granulat på samme måte som

angitt i eksempel 5. Granulatet oppsmeltes på en ensnekke-ekstruder med innløp som står under trykk, og det skummer opp når det

3

forlater ekstruderdysen. Produktets volumvekt er 70 kg/m .

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av skumformet etylen-eller propylenplast hvorunder man under trykk innfører et væske-formet drivmiddel i.den smeltede plastmasse, karakterisert ved at man i plasten emulgerer vann og/eller en egnet, med vann blandbar væske som ved hjelp av et egnet fortykningsmid-del er gitt en viskositet som, målt ved emulgeringstemperaturen, er fra 1 til 100% av plastsmeltens viskositet, målt ved samme temperatur, hvorpå massen på kjent måte ekspanderes, enten direkte eller via et nedfrysningstrinn.

   I