NO160645B - Ski, isaer langrennski. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en ski, særlig en langrennski, hvis bøyestivhet kan endres ved hjelp av minst en i skiens lengderetning forløpende belastningsskinne som er anordnet i skiens midtparti.

En slik ski er beskrevet i US-PS 4 300 786. Denne

ski har spor med kvadratisk tverrsnitt på begge sideflatene, og i disse kan legges inn staver som på en måte kan betegnes som trykkskinner. Avhengig av den ønskede skistivhet kan skiløperen velge riktig sett staver ut fra en serie. Hver av disse stavene utviser en slik bøyestivhet avhengig av om den plasseres i sporet i en normalstilling eller i en stilling som er 90° dreiet i forhold til denne. For å feste disse stavene kan man benytte skruer eller bolter, men vanligvis holdes stavene på plass ved friksjon.

Håndteringen av disse skiene er ytterst komplisert, da skiløperen oftest må bringe med seg en hel bunt av slike staver. Dessuten er det vanskelig for skiløperen å velge ut det stavsett som egner seg best for de foreliggende sneforhold.

Formålet med oppfinnelsen er å eliminere ulempene

ved den kjente utførelse og fremskaffe en ski hvor en ut-skifting av trykkskinner er gjort overflødig.

For å fremskaffe en ski av den art som det fremgår

av innledningen til den etterfølgende hovedkrav, foreslår oppfinnelsen to konstruksjonsutførelser. Disse konstruk-sjonsutførelser utmerker seg oppfinnelsesmessig ved de trekk som fremgår av karakteristikken i kravene. Den ene utførelse muliggjør på en enkel måte tilpasning av skien til brukerens vekt såvel som til de foreliggende sneforhold. med den annen konstruksjonsutførelse ifølge oppfinnelsen vil skiens bøye-stivhet endres i takt med brukerens skrittbevegelser og vil således i vesentlig grad lette skiløpingen.

I de ledsagende illustrasjoner blir eksempler

på utførelsesformen av oppfinnelsesgjenstanden gjengitt.

Fig. 1 er et snitt langs linjen I - I på fig. 2, og fig. 2 viser et snitt langs linjen II - II på fig. 1. På figurene 3-5 vises ytterligere utførelsesformer i hvilke en periodisk endring av skiens bøyestivhet blir muliggjort, noe som rent skjematisk er fremstilt med snittet på fig. 1. På fig.

6 og 7 er vist i lengdesnitt og i snitt langs linjen VII - VII på fig. 6 et eksempel på utførelse som er avledet av den første versjon. Fig. 8 viser et vertikalt lengdesnitt langs midten av en ytterligere utførelsesform og fig. 9 fremstiller det tilhørende oppriss. På fig. 10 vises et oppriss av en annen utførelsesform. Fig. 11 viser et vertikalt lengdesnitt langs midten av en ytterligere utførelsesform og fig. 12 viser et snitt langs linjen XII - XII på fig. 11. Fig. 13

er et oppriss av en variant av skien ifølge figurene 11 -

13. Til slutt viser fig. 15 et tverrsnitt av en siste utfør-else og fig. 16 er et oppriss av den skyver som er formet som en dreieskyver fra dette eksempelet på utførelse. På fig. 1 og 2 har hele skien fått henvisnings-tallet 1. Skien består av en kjerne hvorav to utsnitt 2 a og 2 b er gjort synlig på fig. 2, en overgurt 3 og en undergurt 4. I skiens midtre parti, også benevnt "festesonen", er kjernen skilt med slissen 5 i to partier 2a og 2b symmetrisk om skiens vertikale langsgående midtplan. (Se fig. 2\ . I denne slissen 5, som opptar ca. en tredjedel av skibredden, er anordnet en belastningsskinne 6. Denne har hovedsakelig et l-formet tverrsnitt og strekker seg omtrent over den midtre tredjedel, "skiens festesone", og er avstivet ved begge sine ender og i sitt midtparti. Belastningsskinnen 6 hviler ved sine ender på støtteflater 7 og 8 i skien. Disse støtteflåtene er utformet som motstandsdyktige avstivnings-blokker og er fastlimt på begge gurtene 3 og 4 og danner således en enhet sammen med gurtene.

Midt på oversiden av skien er det på overgurten

Ær

3 festet en plate 9 f.eks. ved hjelp av skruer 10. I denne platens 9 akse befinner det seg et gjenget hull hvori det er innskrudd en stillskrue 11. Ved å stille på stillskruen II kan skiløperen endre skiens bøyestivhet.

Dersom skiløperen ønsker en "myk" ski 1, skrues stillskruen 11 utover. Derved forholder seg belastningsskinnen 6 upåvirket av skibøyingen, da den kan bevege seg fritt i slissen 5 i overgurten 3, dvs. at skien 1 ikke får noen tilleggsstivhet. Hvis derimot skiløperen ønsker en "stivere" ski 1 skrues stillskruen 11 inn slik at belastningsskinnen 6 blir forspent mot de to støtteflåtene 7 og 8. Belastningsskinnen 6 danner derved med skien 1 praktisk talt en enhet som det er vesentlig tyngre å bøye i forhold til det første tilfelle. Naturligvis er det også mulighet for en rekke mellomstillinger av stillskruen 11, slik at en nøye tilpasning av skien til de foreliggende sneforhold gjøres mulig - fra våtsne til tørrsne.

På den utførelsesform som er vist på fig. 3

er en bolt 22 festet til belastningsskinnen 6 i en langrennsski, idet denne bolt 22 er forskyvbar i vertikal retning i en boring 3a i overgurten 3. I området på oversiden av bolten 22 er det festet to styreskinner i overgurten 3, mellom hvilke det er ført en skyver 20. Skyveren 20 har en skråflate 20 a og en aksel 23 tilkoblet to stenger 24 ved den ende som vender mot skistøvelen. Videre befinner det seg i overgurten 3 i en viss avstand fra skyveren 20 et lager 2 5 for en såleplate 26 og to ytterligere styreskinner 27, i hvilket lager endene av en leddakse 28 som forbinder en av de to stengene 24 befinner seg. Såleplaten 26 er forbundet med leddaksen 28 via to leddet lasker 29 ved platens midtre parti. Såleplaten 2 6 dekker ikke hele sålen av langrenns-støvelen, men kun det området som befinner seg mellom fot-ballen og hælen.

Når såleplaten 26 i denne utførelsesformen blir trykket ned av langrennsløperens hæl (glidefasen) så blir skyveren 20 ved lasken 29 og de to stengene 24, vist på fig. 2, ført mot høyre. Derved blir boltene 22 trykket nedover i boringen 2 a ved skyverens 20 skråf late 20 a og på-fører herved skien en tilleggsstivhet ved forspenning av belastningsskinnen 6. Denne tilleggsstivhet opprettholdes kun så lenge som skistøvelen ligger an med hele sålen på overgurten 3. Når derimot skiløperens fot heves i vinkel (frasparkfasen) og såleplaten 26 dreies mot utviseren, blir skyveren 20 forskjøvet mot venstre, som vist på fig. 3, og belastningsskinnens 6 forspenning oppheves. Skien blir følgelig i denne frasparkperioden "myk".

En endret utførelsesform til en langrennsski hvor bøyestivheten kan endres periodisk er vist på fig. 4.

I denne utførelsesform er likeledes en skyver 30 tilstede, men i motsetning til skyveren i den nettopp beskrevne kon-struksjon, påvirkes denne via to styreflater 31 og 32 hvor den første 31 tjener til styring av belastningsskinnens 6 bolt 22 og den andre 32 til forskyvning av skyveren 30 i retning mot skituppen. Skyveren 30 føres igjen langs to side-gående styreskinner 33 og blir påvirket av virkningen fra en trykkf jaer 34 som forsøker å presse skyveren forover mot skituppen med støtte i et lager 34 a festet til skien. I en viss avstand fra skyveren 30 befinner det seg ytterligere et lager 35 hvor en såleplate 36 som er formet som en toarmet vektstang er svingbart opplagret med sin aksel 35a. Denne såleplaten 36 har en rulle 37 på den ende som vender mot skyveren 30, slik at den kan rulle på styreflaten 32.

Som vist på fig. 4 befinner skistøvelens såle seg i en stilling parallelt med overgurten 3 (glidefasen). Den ikke viste belastningsskinnen gir derved tilleggsstivhet av skien. Når derimot tåpartiet av skistøvelen blir presset nedover (frasparkfasen) og såleplaten svinger om sin aksel 35 a mot urviseren blir skyveren skjøvet fremover mot skituppen mot trykkfjærens 34 trykk, idet rullen 37 løper på styreflaten 32 mot overgurten 3. Under denne forskyvningen av skyveren 30 glir imidlertid bolten 22 langs styreflaten 31 oppover, hvorved den tilleggsstivhet som belastningsskinnen 6 gir blir opphevet. Således blir nedbøyingen av langrennsskien lettet i "festesonen" under frasparkfasen.

Dersom skien i løpet av langrennssteget blir frigjort fra vekten av skiløperen eller hevet fra underlaget vil såleplaten 36 svinge tilbake med urviseren til sin ut-gangsstilling som vist på fig. 4. Skyveren 30 blir ført mot høyre ved fjæren 34 og bolten 22 blir på ny inntrykket. Derved blir skien avstivet ved hjelp av den innspente belastningsskinnen og er klar for den følgende skrittfasen (glidefasen) med vektbelastning fra støvelens hælparti.

Også ved den utførelse som er vist på fig. 5

er det benyttet en skyver 40 som styres langs styreskinnene 41 som er parallelle med overgurten 3. Ved skyverens 40 fremre ende befinner det seg en styrekurve 40a som har forbindelse med en trykkfjær 42. Denne prøver å forskyve skyveren 40 fremover mot skituppen og ligger an mot en lagerbukk 42a som er festet på overgurten, f.eks. ved hjelp av skruer. Lagerbukken 42a er U-formet som vist på opprisset og har en tverrgående aksel 43 ved det midtre parti av benet, og om denne tverr-aksel er en såleplate 44 svingbart opplagret. Såleplaten 44 omfatter to ansatser 45 som vender nédover og hver har en bolt 46 i inngrep med et bueformet krummet avlangt hull i skyveren 40 i skiens lengderetning.

På fig. 5 er vist den stilling av langrennsskien hvor belastningsskinnen er virksom (glidefasen). Når skiløperen flytter vekten fra hælpartiet mot tåpartiet av skistøvelen (frasparkfasen), svinger såleplaten 44 mot urviseren om tverrakselen 43. Derved svinger imidlertid an-satsene 45 og bolten 46 blir ført mot trykkfjærens 42 kraft mot skienden. Dette medfører videre en forskyvning av skyveren 40 mot skienden. Derved glir bolten 22 langs styrekurven 40a oppover og belastningsskinnen frigjøres slik at det blir lettere å bøye skien i dennes "festesone" under denne fasen.

Dersom skien i løpet av langrennssteget blir frigjort fra vekten av skiløperen eller hevet fra underlaget vil såleplaten 44 svinge tilbake med urviseren til sin ut-gangsstilling som vist på fig. 5. Skyveren 40 blir ført mot venstre ved fjæren 42 og bolten 22 blir på ny inntrykket. Derved blir skien avstivet ved hjelp av den innspente

belastningsskinnen som befinner seg i arbeidsstilling og er klar for den følgende skrittfasen (glidefasen) med vektbelastning fra støvelens hælparti.

På fig. 6 og 7 er vist en noe videreutviklet utførelsesform av oppfinnelsen. Ved denne utførelsesform er en bolt 22' festet til belastningsskinnen 6, hvorved denne bolt føres frem og tilbake i en boring 3a i overgurten 3.

I den arbeidsstilling av belastningsskinnen 6 som er fremstilt på fig. 6 holdes bolten 22' fast ved hjelp av to for-skyvbare skyvere 50 som påvirkes av kraften til trykkfjæren

51 som virker parallelt med skiens overside. De to skyvere

50 og fjærene 51 er anordnet i en kapsling 54 som støtter seg på undersiden av overgurten 3.

Videre befinner det seg på overgurten 3 en lagerbukk 56 hvor det er svingbart lagret en aksel som forløper på tvers av skiens lengderetning og er festet til en pedal 52. Denne pedal 52 strekker seg ut over området for bolten 22' og har i dette området en pressbit 53 som er omgitt av en trykkfjær 57 hvis nedre ende hviler på overgurten 3. Pressbitens 53 nedre ende, vist fra siden på fig. 6, er V-formet skrånet og ligger an mot skyveren 50 med begge sine skråflater. Bolten 22' danner på sin overside en ribbe 22'a med rettvinklet tverrsnitt som passer inn i et spor 53a med likeledes rettvinklet tverrsnitt i pressbiten 53 og er tilpasset for opptak av ribben 22'a. Naturligvis forløper både ribben 22'a og sporet 53a i skyverens 50 bevegelsesretning. I belastningsskinnens 6 arbeidsstilling (glidefasen) befinner pedalen 52 seg i den stilling som er vist på fig. 6. Når pedalen 52 blir trykket ned med skistøvelens fremre parti mot trykkfjærens 57 kraft blir begge skyverne 50 forskøvet utover mot virkningen av trykkfjærene 51 slik at bolten 22' kan bevege seg oppover i boringen 3a. Derved føres ribben 22'a på bolten 22' i sporet 53a i pressbiten 53 som beveger seg med bolten 22'. Slik lettes bøyingen av skien i festesonen under glidefasen.

Når derimot skiløperens vekt forflyttes fra ski-støvelens fremre parti mot det bakre under frasparkfasen vender pedalen 52, støttet av trykkfjæren 57,tilbake i den stilling som er vist på fig. 6. Sålenge skien ikke er ned-bøyd forskyver bolten 22' seg igjen nedover i boringen 3a. Derved kan imidlertid de to skyverne 50 forskyves ved hjelp av fjærkraften fra fjæren 57 mot boltens 22' akse og låse bolten 22 i en spennstilling. I motsetning til den tidligere beskrevne utførelse forekommer ved denne kun en spent og en avspent tilstand for skien og mellomstillinger er således utelukket.

På fig. 8 og 9 har overgurten fått benevnelsen

3, belastningsskinnen 6 og langrennsskien med innstillbar bøyestivhet, i det senere kalt ski fått benevnelsen 1. Belastningsskinnen 6 har en bolt 22 som står i forbindelse

med en skyver 60 som vil bli beskrevet nærmere for endring av belastningsskinnens forspenning. På overgurten 3 er vist festet for en vanlig langrennsbinding skjematisk. Mellom overgurten 3 og belastningsskinnen 6 befinner det seg et åpent rom 5a som opptar skyveren 60. Denne skyver 60 har et .parti 60a som strekker seg i rommet 5a langs skiens lengderetning, hvilket parti omfatter en skråflate,et tverrliggende parti 60b som ligger vinkelrett på det nevnte parti av skyveren, hvilket tverrliggende parti 60b forløper i en sliss 3a gjennom overgurten 3, et parti 60c som hviler på oversiden av overgurten 3 og er forsynt med en spak 60d, såvel som et dekkparti 60e som strekker seg fra det tverrliggende 60b mot den side som ligger motsatt av partiet 60c. Partiet 60c er ført langs to styreskinner 61 festet på oversiden av overgurten 3.

Ved å forskyve skyveren 60 i skiens lengderetning kan skiens 1 stivhet eller krumming endres i samvirke med bolten 22. Ifølge fig. 8 befinner det seg nemlig et åpent rom mellom bolten 22 og skyverens 60 skråflate når skien 1 er ubelastet. Dette åpne rom avtar etterhvert som skiens belastning ved skiløperen øker inntil skyverens 60 skråflate støter an mot bolten 22. Inntil dette tidspunkt er skien 1 relativt myk.

Ved ytterligere belastning av skien 1 virker belastningsskinnen 6 som bæreelement, hvilket bevirker en øket skistivhet.

Dersom man allerede i ubelastet tilstand av skien 1 lar skyverens 60 skråflate berøre: bolten 22, oppnås øket stivhet av skien 1 allerede i startfasen av en belastning.

Skyver man fra denne stillingen av skyveren 60 på fig. 1 denne ytterligere mot venstre, gis en ytterligere forspenning av belastningsskinnen i forhold til skien 1 hvorved skiens krumming vil øke.

Slissen 3a i overgurten 3 blir beskyttet for sneinntrengning i det åpne rom 5a ved skyverens 60 dekkparti 60e.

Utføringsformen ifølge fig. 10 likner ganske meget på den første, men adskiller seg særlig ved at skyverens 70 parti 70c er utstyrt med en tannstang i inngrep med et drev 72 festet på en aksel 73. Denne aksel 73 står vinkelrett på skioversiden og er dreibart lagret i skikonstruksjonen. Akselens 73 øvre ende er forsynt med en dreieknapp 74 med riflet omkrets og som er tiltenkt skiløperens finger-grep. Således er det muliggjort en fintfølende innstilling av skyveren 70.

Den utførelsesform som er vist på fig. 11 - 13 adskiller seg fra de begge hittil beskrevne ved at spaken 80d er festet med en bolt til det parti 80a av skyveren 80 som har skråflaten. Denne bolten går gjennom en sliss 3a i skiens 1 overgurt 3. På begge sider av slissen 3a er anbragt en skala på oversiden av overgurten 3, hvilket muliggjør en avlesning av skiens innstilte stivhet. Skyveren 80 føres langs styrelister 82 som ligger i tilsvarende spor utspart i skikjernen på begge sider av belastningsskinnen 6.

En variant av den siste utførelsesform er vist på fig. 14. Ved denne variant er spaken 90d formet som en tverrskinne forbundet med det parti av skyveren som har skråflaten ved hjelp av to vertikale bolter på skioversiden, hvilke går gjennom den langsgående sliss 3a i overgurten.

(Det nevnte skyverparti er ikke vist på fig. 14).

En siste utførelsesform er vist på fig. 15 og 16. Ved denne utførelsesform anvendes, i stedet for en langsgående skyver som i den nylig beskrevne utførelsesform, en dreieskyver 100 begrenset på undersiden ved en spiralflate 100g. Denne dreieskyver 100 sitter på en aksel 101 som går gjennom overgurten 3 og bærer på sin øvre ende en skalaskive 102 med riflet omkrets og som er tiltenkt skiløperens finger-grep. På dreieskyveren 100 befinner det seg en ansats 100i som er bestemt for å støte an mot belastningsskinnens 6 bolt 22, idet denne ansats sitter på partiet for den radiale vegg 100h med retning som akselen 101 og begrenset av begynnelsen og slutten på spiralflaten 100.

For å hindre en ufrivillig forskyvning eller dreining av skyverne ved alle disse utførelsesformer, kan skyveren eller innstillingsskiven holdes på plass på en på-litelig måte i den valgte stilling ved et trykkfjærbelastet, ikke vist, s.perreelement.

Naturligvis er oppfinnelsen på ingen måte bundet av de illustrerte og i de foregående beskrevne utførelses-eksemplene. Videre kan man tenke seg ulike endringer uten at det skulle gå ut over rammen for oppfinnelsen. Eksempelvis kunne tannstangen som går i inngrep med drevet føres langs styrespor på undersiden av overgurten, slik at hele skyveren på denne måte kunne omfattes av rommet 5a.

Claims (21)

1. Ski, særlig langrennski, hvis bøyestivhet kan endres med minst en i skiens lengderetning over skiens (1) midtparti, forløpende belastningsskinne (6), KARAKTERISERT VED at belastningsskinnen (6) er løst anordnet i skiens (1) indre og forløp-er symmetrisk til skiens (1) vertikale langsgående midtplan, at belastningsskinnens (6) ender hviler på tilnærmet parallelt med skiens underside forløpende støtteflater (7, 8) i skiens legeme, at belastningsskinnens (6) bort fra støtteflåtene (7, 8) vendende side er belastet av et trykkelement, f.eks. en skrue (11) festet i skilegemets overside, eller er forbundet med et trykkoverføringsledd (22) som kan utøve et trykk mot belastningsskinnen (6) ved påvirkning av en skiløpers støvel mot en styreinnretning, eller mot en såleplate (36, 44) som er dreibart festet til en på skiens overside anordnet tverr-aksel {35a, 43) .

2. Ski ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at belastnings skinnen (6) er en i begge ender og fortrinnsvis også i midten avstivet I-profil, (fig. 2).

3. Ski, ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at skruen (11) er anordnet i et gjenget hull i skiens (1) overgurt (3) hhv. i en til skien festet plate (9).

4. Ski ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at trykkover-føringsleddet er dannet av en vinkelrett til belastningsskinnen (6) anordnet og til denne festet bolt (22, 22') som er bevege-lig frem og tilbake i en boring (3a) i overgurten (3) og kan påvirkes av minst en skyver (20, 30, 40, 50') som kan beveges i skiens lengderetning og tjener som styreinnretning.

5. Ski ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at skyveren(e) (20, 30, 40) føres sikret mot oppløfting i skiens lengderetning i styreskinner (21, 33, 41) på overgurten (3).

6. Ski ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at skyveren (30) har en plan eller krum flate (20a, 31, 40a) som danner 1 en spiss vinkel med overgurten (3).

7. Ski ifølge krav 5-6, KARAKTERISERT VED at skyveren (20) med et. stangsystem (24, 29) er koplet til en i fremre ende leddfestet såleplate (26).

8. Ski ifølge krav 5-6, KARAKTERISERT VED at skyveren (30, 40) står under påvirkning av en fjær (34, 42). (Fig. 4 og 5 ) .

9. Ski ifølge krav 5-6 og 8, KARAKTERISERT VED at skyveren (30) har en konkav, krum styreflate (32) på den side som vender mot såleplaten (36) og at styreflaten (32) er tilordnet såleplatens (36) ene ende som er svingbart leddet ved sitt midtre parti. (Fig. 4).

10. Ski ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at såleplatens (36) mot styreflaten (32) vendende ende har minst en rull (37) .

11. Ski ifølge krav 5-6 og 8, KARAKTERISERT VED at skyveren (40) har et avlangt, bueformet krummet hull (47) i skiens lengderetning hvori en bolt (46) griper inn som er opplagret på endene av to ansatser (45) som er forbundet med den svingbart opplagrede såleplate (44). (Fig. 5).

12. Ski ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at styreinn-retningen for bolten (22') omfatter to skyvere (50), og at en felles kileformet pressbit (53) ligger med en kileflate an mot hver skyver (50), idet pressbiten kan forskyves med skistøvelens fremre del via en pedal (52). (Fig. 6 og 7).

13. Ski ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at boltens (22') overside har en ribbe (22'a) med rettvinklet tverrsnitt, som passer inn i et spor (53a) med rettvinklet tverrsnitt i pressbiten (53).

14. Ski ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at ribben (22'a) og sporet (53a) begge forløper i skyverens (50) bevegelsesretning.

15. Ski ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at trykkele-mentet er en skyver (60, 70, 80, 90, 100) som kan beveges parallelt med skiens overflate og har en skråflate, som i det minste delvis befinner seg i en utsparing (5a) mellom belastningsskinnen (6) og overgurten (3). (Fig. 8-16).

16. Ski ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at skyverens (60, 70) parti (60a, 70a) som bærer skråflaten er stivt forbundet med et forskyvbart parti (60c, 70c) av overgurten (3) via et tverrliggende parti (60b) som forløper i en langsgående sliss (3a) i overgurten (3), idet dette eventuelt kan utstyres med en spak (60d). (Fig. 8-10).

17. Ski ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at skyverens (60, 70) parti (60c, 70c) som eventuelt omfatter en spak (70d), føres langs styreskinner (61, 71) festet til skiens overside.

18. Ski ifølge krav 17, KARAKTERISERT VED at skyverens (70) parti (70c) som føres langs styreskinnene (71) er utformet som en tannstang med utstrekning i skyverens bevegelsesretning og som befinner seg mellom styreskinnene (71) og er innstillbar i skiens lengderetning ved hjelp av et drev (72) med en dreieknapp (74) og med en i eller på skien dreibart lagret aksel (73), idet skyveren kan holdes på plass i den valgte stilling av en trykkfjærbelastet innrastingsinnretning. (Fig. 10).

19. Ski ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at skyverens 80) parti (80a) som omfatter skråflaten kan forskyves i spor (82) anordnet under overgurten i skiens lengderetning. (Fig. 11-13).

Ski ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at det i skyverens (80) parti (80a) som omfatter skråflaten er festet minst en bolt■ som forløper vinkelrett på skiens overside og en spak (80d, 90d) som forløper i en langsgående sliss (3a) i overgurten (3). (Fig. 11-13).

21. Ski ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at skyverens (100) parti som omfatter skråflaten (100g) er utformet tilsvarende en såkalt dreieskyver hvis aksel (101) er forskjøvet i forhold til bolten (22) og hvis underside som vender mot denne belastningsskinnens (6) bolt (22), er formet tilsvarende en spiralflate. (Fig. 15 og 16), og at partiet er forbundet med en riflet skalaskive (102) som er tilordnet et merke på skiens overside og har en ansats (100i) som kommer til anslag mot belastningsskinnens (6) bolt (22) ved dreining av akselen (101) og således begrenser dreieskyverens vinkeldreining, idet skalaskiven kan holdes på plass i den valgte stilling av en trykkfjærbelastet innrastingsinnretning. (Fig. 15, 16).