NO160639B - Koblingsanordning for en telefonstasjon med nett- eller fjernmatning etter behov. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en koblingsanordning for en telefonstasjon som har nett- eller fjernmatning etter behov, og hvor der finnes en koblingsregulator som på utgangssiden leverer en konstant forsyningsspenning og på inngangssiden er shuntet med en bufferkondensator.

Telefonstasjoner blir i alminnelighet fjernmatet fra telefonsentralen over deltagerledningen (a/b-ledere). Særlig ved komfortable utførelser av telefonstasjoner (i alminnelighet fjernmeldingsterminaler) blir effektforbruket på grunn av de tallrike deltagertjenester og signal iseringen av disse stadig større, så en effektforsyning over deltagerledningen som prinsipp blir uøkonomisk. Dette stemmer særlig i tilfellet av store tilknytnings-rekkevidder. Derfor blir der for slike telefonstasjoner anordnet stasjonære nettapparater dimensjonert for et større effektbehov.

Slike nettapparater har imidlertid den ulempe at de

er avhengige av nettet og en telefontrafikk ikke lenger ville være mulig om strømmen falt ut. Derfor er det nødvendig f.eks. ved nettutfall å koble om til fjernmatning, og større effekt-forbrukere i terminalen blir da koblet fra. En manuell omkobling er neppe akseptabel for telefonabonnenten. En enkel omkoblingsfunksjon ved sammenkobling av de to spenningskilder over dioder er heller ikke hensiktsmessig, da matningen via nettapparatet skal ha forrangen, og nettapparatets utgangs-spenning derfor må være høyere enn den likespenning som står til rådighet via deltagerledningen. Da denne likespenning ved korte forbindelser kan utgjøre opptil maksimalt 72 volt, behøver et apparat i dette tilfelle en bedre berøringsbe-skyttelse og blir derfor uøkonomisk. En omforming av en lavere nettapparatspenning til en høyere likespenning krever derimot en likespenningstransformator i tillegg, øket plassbehov i terminalen og høyere påregnelig støynivå.

Oppfinnelsens oppgave består derfor i å gi anvisning

på en enkel koblingsanordning hvormed det er mulig å foreta en automatisk omkobling fra nettmatning til fjernmatning,

f.eks. ved nettutfall, uten at der dermed kreves vesentlig

mer plass, sterkere isolasjon eller tillegg i materialbehov, som gjør økonomien tvilsom.

Dette blir i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved at bufferkondensatorens ene tilslutning over en første i gjennomgangsretningen polarisert diode er forbundet med den positive pol på et nettapparat, over en annen i gjennomgangsretningen polarisert diode og drain-source-strekningen hos en første transistor (MOS-transistor) er forbundet med fjernmatningens positive

pol samt over den første diode og to seriekoblede motstander er forbundet med de negative poler for fjernmatning og nettapparat samt med sin annen tilslutning,

at ennvidere den første transistors basis over en serie-kobling av tredje motstand og en første og en annen zenerdiode er forbundet med de negative poler, og over den tredje motstand og en fjerde motstand med fjernmatningens positive pol

og at en annen transistor med sin basis er forbundet

med de seriekoblede motstanders felles punkt, med sin kollektor er forbundet med zenerdiodenes felles punkt og med sin emitter er forbundet med de negative poler.

Herved oppnås den fordel at det på en enkel og økonomisk måte og uten bistand fra betjeningspersonen med de ovennevnte telefonstasjoner, f.eks. i tilfellet av nettutfall, fås en omkobling fra nettapparatmatning til fjernmatning og omvendt.

Koblingsanordningen ifølge oppfinnelsen vil bli belyst nærmere under henvisning til tegningen.

Tegningen viser en koblingsregulator SR, en bufferkondensator C, to avkoblingsdioder D1 og D2, en spenningsdeler bestående av motstander RI og R2, en MOS-transistor T1, en transistor T2, en forkoblingsmotstand R3, en motstand R4,

:to zenerdioder Z1 og Z2, deltagerledningstilslutningene a/b og nettapparattilslutningene c/d.

Ved telefonstasjoner resp. terminaler av den ovennevnte art, altså med relativt stort effektbehov, skal likespennings-forsyningen i normale tilfeller skje fra det tilkoblede nettapparat. Dette apparat kan i den viste kobling være tilknyttet ved punktene c(+) og d(-) og der avgi likespenningen UN.

Denne likespenning opptrer for det første over avkoblings-dioden D1 ved punktet e på bufferkondensatoren C og for det annet ved punktet f på bufferkondensatoren C. Fra disse punkter tar koblingsregulatoren SR sin inngangsspenning, og fra den danner den de nødvendige matespenninger for den egentlige stasjonskobling og avgir dem på ikke vist måte.

Spenningen UN opptrer dessuten på den spenningsdeler

som dannes av motstandene R1 og R2. Disse to motstander R1

og R2 er valgt slik at der ved deres felles punkt under nett-drift kan tas ut en spenning for basis hos transistoren T2, slik at denne blir gjennomstyrt. I gjennomstyrt tilstand shunter transistoren T2 zenerdioden Z2.

Fjernmatningen (UF) som leveres over punktene a og b

- dvs. over deltagerledningen - kan nå ved zenerdioden Z1 (strømvei T2, Z1, R4) bare frembringe et så lite spenningsfall for basis hos MOS-transistoren T1 (spenningsfall på forkoblings- og beskyttelsesmotstanden R3 ignorert), at det ikke er tilstrekkelig til fullt ut å gjennomstyre drain-source-veien (DS) hos transistoren T1. Derved ligger der på inngangen til dioden D2 en mindre positiv spenning enn ved dens utgang (+c med fradrag av spenningsfall i D1), og dioden D2 befinner seg i sperret tilstand. Dermed er fjernmatningen ubelastet, unntagen når det gjelder den ignorerbare strøm over T2, Z1

og R4, og full matning av telefonstasjonen skjer fra det stasjonære nettapparat.

Hvis nettapparatet av en eller annen grunn faller ut, bortfaller styrespenningen for transistoren T2, og denne kommer da i sperret tilstand. Dermed er zenerdioden Z2 ikke lenger shuntet, og på grunn av den stadig foreliggende spenning UF fra fjernmatningen, blir source-spenningen for transistoren T1 styrt av de to zenerdioder. Samtidig blir denne source-spenning (ved S) ved hjelp av de to zenerdioder slik begrenset at dens maksimalverdi ikke blir for høy for integrerte kob-lingsregulatorer som forekommer vanlig i handelen. Ved korte deltagerledninger og dermed høy påtrykt spenning UF virker transistoren T1 sammen med zenerdiodene som en regulert strøm-kilde.

Siden spenningen ved inngangen til dioden D2 nå er

mer positiv enn ved dens utgang, er dioden D2 ledende, og koblingsregulatoren SR tar sin inngangsspenning via tran~ sistoren T1 og dioden D2, dvs. fra den over a, T1, D2 og b oppladede kondensator C. Skulle der i denne tilstand igjen skje tilkobling av nettapparatet, vil den tidligere beskrevne tilstand igjen inntre, dvs. transistoren T2 shunter zenerdioden Z2, spenningen ved S synker, og dioden D2 sperrer. Telefon-stas jonen blir dermed automatisk igjen matet fra nettapparatet, og fjernmatningen blir avlastet.

Av det ovenstående fremgår det at det ved hjelp av koblingsanordningen ifølge oppfinnelsen på enkel måte blir mulig ved behov å koble om en telefonstasjon fra nettmatning til fjernmatning og omvendt automatisk og uten vesentlig påkost-ning.

Claims (1)

1. Koblingsanordning for en telefonstasjon som etter behov har nett- eller fjernmatning, og hvor der finnes en koblingsregulator som på utgangssiden leverer en konstant forsyningsspenning og på inngangssiden er shuntet med en buffer-kondensator, karakterisert vedat bufferkondensatorens (C) ene tilslutning (e) over en første i gjennomgangsretningen polarisert diode (Dl) er forbundet med den positive pol (c) på et nettapparat, over en annen i gjennomgangsretningen polarisert diode (D2) og drain-source-strekningen (DS) hos en første transistor (Tl-MOS-transistor) er forbundet med fjernmatningens positive pol (a) samt over den første diode (Dl) og to seriekoblede motstander (RI, R2) er forbundet med de negative poler (b, d) for fjernmatning og nettapparat samt med sin annen tilslutning (f), at ennvidere første transistors (Tl) basis via en seriekob-ling av en tredje motstand (R3) og en første og en annen zenerdiode (Zl resp. Z2) er forbundet med de negative poler (b, d), og over den tredje motstand (R3) og en fjerde motstand (R4) med fjernmatningens positive pol (a), og at en annen transistor (T2) med sin basis er forbundet med de seriekoblede motstanders (RI, R2) felles punkt, med sin kollektor er forbundet med zenerdiodenes (Zl, Z2) felles punkt og med sin emitter er forbundet med de negative poler (b, d).