NO160062B - Gassoperert drivverktoey for festemidler. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører apparater med ekspanderbart

kammer slik som pneumatiske pistoler og vedrører nærmere: bestemt en forbedret avfyringsventil for bruk i slike apparater.

Pneumatiske pistoler til neddriving-:;av spiker -eller . stifter er alminnelig i handelen. Vanligvis innbefatter., slike pneumatiske pistoler generelt pistolformet hus, i hvilke;det' er en sylinder som inneholder et drivstempel,■ . Dette stempelet fører med seg et hammérblad som er tilpasset slik at det beveges forbi åpningen til et magasin som inneholder•en rekke stifter eller spikere som følgelig blir drevet av hammerbladet. I det hammerbladet passerer magasinåpningen får den tak i den ytterste stiften eller spikeren og medfører, at den ytterste stiften eller spikeren blir adskilt fra de gjenværende stiftene eller spikerene og drevet inn i en konstruksjon. Hammerbladet blir så løftet eller trukket tilbake fra dens avfyrte stilling eller nedoverstilling som stenger magasinåpningen, for å tillate at den påfølgende spikeren eller stiften i magasinet blir ført forover til en stilling der den neste festeinnretningen blir liggende direkte under hammerbladet, klar til det neste hammerbladslaget.

Stempelets vekselgang inne i .sylinderen i tidligere kjente pistoler foregår vanligvis med en ventilmekanisme som virker med forskyningsluft under trykk til toppsiden av stempelet slik at dette blir drevet nedover, eller til undersiden av stempelet,

mens toppsiden blir forbundet til utblåsningen for å drive stempelet oppover. Ventilmekanismen som styrer denne stempelvekselgangen omfatter generelt en avtrekkerbetjent ventil og avfyringsventil. Avfyringsventilen forskyner alternativt høytrykkluft til stempelets toppside eller forbinder stempelets toppside til utblåsningen.

Et av.de mest viktige kjennetegnene ved en pneumatisk pistol er 'Sat pistolens avfyringsventil virker meget raskt slik at en maksimal kraft oppnås for å drive stempelet og det tilhørende hammerbladet. Kraften ei: en funksjon av:7.stemp<;>'elhastigheten, som igjen er en funksjon av apning.s.tiden til "avf yringsventilen, for på den måten

å lever- maksimal .luftstrøm og trykk til pistolen, så raskt som mulig dg dermed maksimalisére stempelhastigheten i dens nedover hammerslag. ••'.-•

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en forbedret pneumatisk pistolavfyringsventil, som åpner hurtigere enn tidligere kjente avfyringsventiler og dermed gir økt hastighet på stempelet og det tilhørende hammerbladet som blir styrt av avfyringsventilens økte hastighet.

En av de mest alminnelige problemene som alle fabrikanter av pneumatiske pistoler har, er det med stadige reparasjoner for å reparere deffekte pistoler. De fleste reparasjonene gjelder deffekte tetninger i pistolen, og de fleste deffekte tetningene er vanligvis tetninger i forbindelse med avfyringsventilen.

Ved svikt av disse tetningene slutter pistolen å virke, eller leverer så liten kraft at pistolen er ubrukelig.

De fleste pneumatiske pistolene anvender enten O-ringtetninger eller membrantetninger i hele pistolen. Når O-ringtetningene blir brukt i pneumatiske pistoler mangler tetningene smøring av den type som vanligvis foreligger når slike tetninger blir anvendt til hydrauliske formål. P.g.a. denne manglen på smøring blir O-ringtetningene i pneumatiske pistoler generelt kjennetegnet med en relativt kort brukstid. I tillegg inneholder ofte luftsystemene som blir brukt i forbindelse med pneumatiske pistoler forurensninger, som virker som slipemiddel og dermed ytterligere reduserer O-ringtetningenes brukstid.

Alternativet til O-ringtetninger i pneumatiske pistoler har tidligere vært å bruke membrantetninger. Imidlertid er membrantetninger utsatt for. å. bli strukket og etter som det er en grense til mengden av strekk som kan gi en gitt membrantetning diameter, må tetningdiamteren økes for å oppnå større ventilslag. Følgelig blir toppene av de membrantettete verktøyene vanligvis større enn de O-ringtettete verktøyene. Det er selvsagt alltid ønskelig å minimalisere størrelsen av alle håndverktøy. Følgelig har for det meste O-ringtettete verktøy.blitt mer vanlig enn membrantettete verktøy.

Enten det benyttes membrantetninger eller O-ringtetninger i pneumatiske pistoler er tetningene fremdeles ofte gjenstand for sammenbrudd, og som resulterer i sammenbrudd av pistolen. Det er derfor nok et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en luftdrevet pistol som er mindre utsatt for tetningssammenbrudd og med deretter reparasjon enn tidligere pistoler.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et forbedret tetningssystem for avfyringsventilen i en luftdrevet eller pneumatisk pistol, som er mindre utsatt for sammenbrudd og med etterfølgende behov for reparasjon enn tidligere pistoler.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et apparat av den art som fremgår av innledningen til det etterfølgende selvstendige krav og som kjennetegnes spesielt ved trekkene i kravets karakter-istikk.

Det foreliggende apparat vil bedre forstås ved den følgende be-skrivelse av tegningene,hvor: Fig. 1' er et fragmentarisk snitt av en pneumatisk pistol, som innehar den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 viser et snitt tilsvarende det i fig. 1, men viser avfyringsventilen og stempelet i pistolen i forskjellige stillinger fra det som<er vist i fig. 1; Fig. 3 er et forstørret snitt av en del av avfyringsventilen i pistolen, som vist i fig. 1; Fig. 4 er et snitt tilsvarende det i fig. 3, men viser avfyringsventilen i en annen stilling enn den i fig. 3; og Fig. 5 er et snitt av en modifisert avfyringsventildel i en pneumatisk pistol, og viser en andre utførelsesversjon.

Ved først å vise til fig. 1 og 2, viser disse en pneumatisk pistol 10. Pistolen 10 innbefatter et hus 11 med en håndtaksdel 12, og et nesestykke eller nesedel 13. Pistolen innbefatter konvensjonelle lagrings- og følgelig mateinnretninger 14, for å tilveiebringe en kontinuerlig forsyning av stifter inn i nesestykket 13. Etter som forsynings- og mateinnretninger 14 er konvensjonell og vel kjent fra tidligere teknikk er forsynings- og mateinn-retningen 14 ikke vist på tegningene og vil ikke bli beskrevet her .Drivkraften til den pneumatiske pistolen 10 blir oppnådd fra en hvilken som helst egnet trykkluftkilde. Konvensjonelt kan den kilden være en luftslange som leverer luft til pistolen med et trykk på 85 til 100 psi. Håndtakdelen 12 på huset er forsynt med-et hult kammer 16 som er forbundet til trykkluftkilden (ikke vist). Luftkammeret 16 er forsynt med to porter 17 og 18,

gjennom hvilke høytrykksluft kan slippe ut fra kammeret 16. En av disse portene 17 har forbindelse med et avfyringsventilkammer 19, som styres av en avtrekkerstyrt ventil 20, mens den andre porten 18 har forbindelse med innsiden av en sylinder 21 som er anordnet inne i huset 11. Strømmen av trykkluft gjennom porten 18 og inn i sylinderen 21 blir styrt av en en avfyringsventil 22.

En stempel 23 er anordnet slik at det kan bevege seg frem og tilbake inne i sylinderen 21. Dette stempelet har et hammerblad 24 som forløper nedover fra undersiden av stempelet og gjennom nesestykket, slik at hver frem og tilbakegang eller slag av stempelet 23 medfører at en festeinnretning 15 blir trykket nedover og ut, av hammerbladet 24, av nesestykket 13.

Avtrekkerventilen 20 omfatter et ventilstempel 30 som samvirker med en ventilspole 31, for å styre strømmen av høytrykksluft fra kammeret 16 gjennom porten 17 og en kanal 32, inn i avfyringen 19. Den øvre enden av stempelet 30 innbefatter en stamme 33 med en redusert diameter, hvilke stamme er anbragt mellom et par O-ringtetninger 34, 35. Den øvre enden av stempelet 30 som innbefatter stammen 33 er bevegelig frem og tilbake inne i en boring 36 i spolen 31. Spolen 31 er anbragt inne i en boring 37 i huset

11. Boringen 37 er åpen til atmosfærisk trykk ved dens øvre ende og dens nedre ende er åpen til port 17. Et spor 38 er anbragt rundt periferien av spolen 31 og har forbindelse med boringen 36

i spolen 31 via radielle porter 39. O-ringtetningene 40, 41 er anbragt rundt den øvre delen og rundt den nedre delen av spolen 31, for på den måten å tette den øvre og nedre delen av spolen 31

i forhold til boringen 37 i huset 11.

Den nedre enden av ventilstempelet 30 har et forstørret hode 4 3;:som er frem og tilb:ake bevegelig inne i en boring 44 som er dannet i håndtaket 12 i huset 11. Bunnen av dette hode 33 ender '.-i'en avtrekker -inngrepbar tapp,4 5 som stikker gjennom en del 4 6 med et hull med liten diameter, i;, boringen 44. En O-ringtetning 47 tetter hodet 43 i stammen 30 i boringen 44 i huset 11.

Avtrekkeren 48 har; forbindelse ,Weci: enden av tappen 45. Denne

avtrekkeren 48 er anordnet på huset 11, ved;hjelp av en hengslet

tapp 49. Den er vanligvis forspent nedover av avtrekkertappen

45, som en følge av lufttrykket inne i kammeret 16 som virker på stempelets skulder 50, for å tvinge stempelet 3 0 med tappen 4 5

nedover. Når avtrekkeren 48 blir trukket oppover av en person som bruker pistolen blir kraften som virker nedover på stempelet over-

vunnet av kraften på avtrekkeren 48.

Som vist i fig. 1 blir kammeret 19 i stempelets 30 nedre stilling,

før stempelet blir påvirket av avtrekkeren 48, utsatt for høy-

trykksluft i kammeret 16 gjennom port 17, boring 36, portene 39 ) og kanalen 32. Ved å vise til fig. 2, når avtrekkeren 48 og følgelig ventilen 20 blir beveget oppover blir O-ringtetningen 34 beveget oppover for å tette spolens 31 boring 36, fra port 17.

Samtidig med at port 17 blir lukket av O-ringtetningen 34 blir en' utblåsningsport 51 i avtrekkerventilen åpnet til boringen 36, ved

j bevegelse av den øvre O-ringen 35 inn i den sirkelformet utblåsningsporten 51. Dermed er avfyringsventilkammeret 19 i avfyringsventilen 22 forbundet med<!>atmosfærisk trykk via kanalen 32, portene 39, boringen 36 og utblåsningsporten 51. På den.måten-.\ fungerer avtrekkerventilen 20 slik at den alternativt forbinder j avfyringsventilkammeret 19 med atmosfæren via. eksosporten 51 eller til trykkkammeret 16 via porten 17, helt avhengig av om det avtrekkeraktiviserte stempelet 30 enten er i .hevet stilling, som vist i fig. 2, eller i sin nedsenkete stilling,- som vist i fig. 1

Uansett hvilken stilling det er i virker imidlertid høytrykkluft I på stempelet 30, og tvinger alltid eller forspenner stempelet-30 nedover mot en stilling, i hvilke avfyringskammeret 19 er åpent mot luftkammeret 16. En hjelpefjær (ikke vist her) kan bli brukt for å hjelpe lufttrykket som virker på avtrekkerventilstempelet 30 , til å tvinge stempelet til dets nedre stilling. En slik fjær er imidlertid ikke nødvendig for at pistolen 10 skal virke tilfredsstillende.

Pistolens hovedsylinder 21 er generelt rørformet og har en peri-ferisk kant 60 som forløper radielt rundt denne. Denne kanten deler et luftkammer 61, innbefattet i huset 11, inn i et øvre kammer 62 og et nedre kammer 63. De to kammerene er tett adskilt med en 0-ring 64, anbragt i kantens 60 periferi.

Den nedre enden av sylinderen 21 er forsynt med to stykker med porter, en nedre rekke 65 og en øvre rekke 66. Disse to rekkene er vertikalt adskilt fra hverandre, med en avstand som er noe større enn tykkelsen av stempelet 23. Når stempelet 23 er i dets aller nederste stilling (vist i fig. 2) adskiller en O-ring 67, ført med seg av stempelet, portene 65 fra portene 66.

De øvre rekkene med porter 66 blir lukket av en O-ring 68 som er anbragt om periferien av sylinderen 21. Denne 0-ringen 68 virker som en enveis tilbakeslagsventil for å tillate at høytrykksluft fra sylinderen 21 slipper ut gjennom portene 66, mens den hindrer tilbakegang av høytrykksluft fra kammeret 63 til sylinderens 60 innside 70. Anordnet inne i bunnen av sylinderen 21 er et par elastiske stoppere 71, 72 som virker som støtdempere mellom stempelets 23 bunn og en bunnvegg 63 i huset 11. En O-ringtetning 74 tetter fortrinnsvis bunnen av sylinderen 21 og bunnen av huset 11 slik at lufttrykk ikke kan slippe ut fra husets nedre kammer 63, mellom bunnen av sylinderen 21 og huset 11.

Det av luftpistolen som har blitt beskrevet innebefatter avtrekkerventilen 20, den nedre delen av huset 10, som innbefatter nese-partiet 30, og stiftmateinnretningen 14, så vel som sylinderen 21, som er konvensjonelle og er ikke en del av foreliggende oppfinnelse. Foreliggende, oppfinnelse omfatter den øvre delen av huset 11 og avfyringsventilen 22 som er innbefattet i den øvre delen.

Ved å vise til fig. 3, omfatter den øvre delen av huset 11 en sirkelformet tetningssetering 80 og en deflektor 81. Deflektoren

81 omfatter et omvendt skiveformet lokk 82 anordnet øverst på

en deflektorring eller anlegg 83. Deflektoren 81 og den sirkelformete tetningsseteringen 80 er fast festet til toppen av huset med bolter eller andre konvensjonelle festeinnretninger (ikke vist) .

Avfyringsventilen 22 er anordnet for frem og tilbakebevegelse

i den øvre delen av huset 11. Den omfatter et avfyringsventil-stempel 84 og en avfyringsventilflensplate 85 mellom hvilke det blir holdt fast en sirkelformet rullemembrantetning 86.

Rullemembrantetningens 86 ytre periferi blir holdt fast mellom

den sirkelforraete tetningsseteringens 80 underside og den øvre delen av huset 11, på hvilke ringen 80 ligger an.Stempelet 84, tetningen 86 og deflektoren 85 har en sirkelformet utforming og er lagt oppå en radiell kant 87, av en avfyringsventils senter-

søyle 88. Søylen 88 er hul og er i sin øvre del utvendig gjenget. Skrudd til avfyringsventilens 22 sentersøyles 88 øvre del er

hul generell sylindrisk utslippsstamme 90.

En andre rullemembrantetning 89 blir holdt fast mellom en kant

91 på toppen av avfyringsventilstempelet 84 og den nedre delen

92 av utslippsstammen 90. Den ytre kanten av denne andre rulle-membrantetningen 89 blir holdt fast mellom toppen av tetningsseteringen 80 og bunnen av deflektoranlegget 83.

Den øvre delen av utblåsningsstammen 90 har en radiell flens 93

som stikker ut fra den hule senterdelen 94. Toppen av flensen 93

har et sirkelformet spor som er dannet i toppen av utslippsstammen 90. Mellom sporet 95 og periferien av flensen 93 er det en tetnings-

kant 96. Denne kanten 96 er inngrepbar med bunnflaten av en elastomer utslippsventil 97 som er fast festet til undersiden av deflektorlokket 82 for å tette innsiden av avfyringsventilen 22 fra utblås-ning eller atmosfære, noe som vil bli forklart mer fullstendig nedenfor.

Det kan være en trykkfjær anbragt mellom undersiden av den elastomere utslippsventilen 97 og toppen av avfyringsventilens 22 hule sentersøyle 88. En slik fjær er ikke vist i tegningen ettersom

don ikke er nødvendig for at pistolen skal virke tilfredsstillende.

Den kan imidlertid bli tatt med for å sikre at pistolen ikke blir utilsiktet avfyrt.

Rullemembrantetningén 86 og 89 er konvensjonelle tetninger som er fremstilt av et forsterket elastomert materiale. Slike tetninger med forskjellige størrelser er raskt kommersielt tilgjengelige. Fordelene med slike tetninger er at de ikke gnisser mot en tet-ningsover.flate, men ruller heller fra en tetningsflate til en annén. I tillegg er det ikke nødvendig at tetningene blir strukket,

etter som overflatene som de tetter blir flyttet i forhold til hverandre. Tetningene ruller ganske enkelt i forhold til de av-

rundete flatene eller hjørnene på de elementene som blir tettet av rullemembranen. Til det formål skal det bemerkes at det innvendige hjørnet 105 av deflektoranleggsplaten 83 og hjørnene 106, 107 til avfyringsventilens utslippsstamme 90 alle har en radius slik

at det ikke finnes skarpe kanter på de flatene som kan skjære inn i det elastomere materialet som tetningen 89 er fremstilt av. Avfyringsventilstempelets 84 ytre kant 108, avfyringsventilde-:fdektorplatens 85 øvre.flate 184 og det innerste hjørnet 109 på

den sirkelformete tetningsseteringen 80 har på samme måte radiuser

for å lette rullingen av rullemembrantetningén 86 i forhold til flatene over hvilke den er bevegelig.

Ved bruk av den pneumatiske pistolen 10 blir trykkluft, høyere

enn atmosfæretrykket, ført til kammeret 16 i huset 11. Dette trykket er generelt trykk mellom 85 til 100 psi. Når denne høy-trykksluf ten blir,.forsynt til pistolen 10 virker dette trykket

.på avtrekkerstyreventilens 20 skulder 50, for å forspenne avtrekkerventilens stempel 30 nedover. Avtrekkerventilen 20 blir

holdt i dens' nedoverstilling, som vist i fig. 1, helt til tappen

■4-5'..jblir belastet av avtrekkeren 48. I denne nedoverstillingen eller ytre stilling på avtrekkerventilen 30 blir trykkluft fra

kammeret 16 ført via port 17, boring 36, portene 39, og kanalen

32 til avfyringsventilkammeret 19. Høytrykksluft i kammeret 19 virker på den øvre siden av avfyringsventilen 22 for å forspenne

-nevnte ventil nedover til en stilling der undersiden av deflektor-

platen 85 ligger an mot toppen av sylinderen 21 og tetter innsiden

70 av sylinderen 21- mot høytrykkskammeret 62 i husét 11. Med avfyringsventilen 22 i denne tettende stilling i forhold til sylinderen 21, blir stempelet 2 3 i dets normale hvilestilling ved den øvre delen av.sylinderen 21, som vist i fig. 1 og 3.

I denne hevete stilling har stempel-CHring 67 inngrep med et periferispor 110 i toppen av sylinder 21.. Sporet 110 holder stempelet 23 i dets hevete stilling, foruten eller helt til høy-trykksluf t virker på oversiden av stempelet 2-3, for å tvinge det nedover. Sa lenge avfyringsventilkammeret 19 er utsatt for høy-trykksluft og avfyringsventilen 22 ligger an mot toppen av sylinderen 21* er den. øvre siden;av stempelet 23 åpen til atmosfæren via kanalen gjennom boringen 99 i.; senteret av avf yringsventilen 22, boringen 100 i senter avfutslippsstammen 90, området 111 mellom toppflaten av tetningskanten 96 av utslippsstammen 90 og utblåsningsventilen 97 gjennom ét luftgjennomtrengelig dempemateriale 11.2 og en åpning 113 i deflektorlokket 82.

For å avfyre pistolen blir avtrekkeren 4 8 beveget oppover mot undersiden av avfyringsventiltappen 4 5 med tilstrekkelig kraft for' å overvinne den nedovervirkende pneumatiske kraften av ledningStrykket på stempelets 30.skulder 50. Dette medfører at stempelet 30-blif løftet oppover helt til O-ringtetningen 34

lukker porten 17, mens O-ririgtetning 35 flyttes oppover for å forbinde avtrekkerventilutblåsningsport 51 med boringen 36. Dette gj.ør at avf yringsventilkammeret 19 på den øvre siden av avfyringsstempelet 22 blir koblet til atmosfæren via kanal 32, portene 39, boring 36 og utblåsningsporten 51. Etter som høytrykks-luf t dermed virker pa-undersiden av deflektorplaten 85 og tetningen 86,. som vist med pilen P r fig. 3, blir avfyringsventilen 22 løftet av ^sylinderens 21 tdpp. Så snart ventilen 22 blir løftet sylinderen 21 er hele avf yri.ngsvéntilens 22 underside utsatt for høytrykksluft, og med det resultat at avfyringsventilen 22 blir sparket oppover helt til kanten 9 6 på utblåsningsstammen 94 tetter mot den elastomere ventilen ,97, som vist i fig. 4. Tetning av utblåsningsventilsstammen.90' mot eksosventilen 97 resulterer i at høytrykksluft fra kammeret 16 strømmer gjennom en åpning 116

mellom deflektorplatens 85 underside og sylinderens 21 overside, fyller toppen av sylinderen 21 og gjør at stempelet 23 blir drevet

nedover.

Det skal bemerkes at deflektorplatens 85 ytre kant bøyer seg nedover eller mot sylinderen 21 . Det har vist seg at denne ned-overbøyningen av deflektorplaten 85 har den virkning at den driver den innkommende luft inn i den øvre delen av sylinderen 21, og med det resultat at stempelets 23 nedoverhastighet, og dermed dets utgangskraft, blir vesentlig økt. Forklart på en annen måte, har det vist seg at denne nedoverbøyen på den ytre kanten av deflektorplaten 85 påvirker luftstrømmen inn i den øvre delen av sylinderen 21, slik at stempelets 21 kraft og hastighet øker, og med det resultat at den gir større kraft på festeinnretninger, slik at stifter, som blir drevet av hammerbladet 24, som er festet på undersiden av stempelet 23.

Man tror også at denne bøyete kanten fremmer raskere frem og tilbakebevegelse av avfyringsventilen og således gir hurtigere lukking av utblåsningen, og gir dermed økt virkningsgrad.

I det stempelet 2 3 blir drevet nedover blir luft som blir lukket inne under stempelets underside, drevet gjennom portene 65, 66 (fig. 1) og inn i kammeret 63 som er anbragt på undersiden av sylinderens 21 flens 60. Kammeret 63 fylles således med høytrykks-luft med omtrentlig det samme trykket som virker på oversiden av stempelet 23. Når stempelet 23 når bunnen av sylinderen 21 og får forbindelse med de elastomere stopperene 71, 72, er trykket i kammeret 63 tilgjengelig til å returnere stempelets 23 til dets øvre stilling.

Stempelet 23 med hammerbladet 24 vil forbli ved dets bunnslag heit til avtrekkeren 48 blir frigjort og dermed tillater at lufttrykket inne i kammeret 16 virker på avtrekkerventilens 20 flens 50 og dytter avtrekkerventilstempelet 30 nedover. Denne nedoverkraften på avtrekkerventilstempelet 30 flytter avtrekkerventilen 20 nedover til den stilling som er vist i fig. 1, der den øverste O-ringtetningen 35 tetter boringen 36, mot utblåsningsporten 51, mens høytrykksinnløpsporten 17 blir åpnet til boring 36, i det den nederste O-ringtetningen 34 beveges nedover. Dermed blir avfyringsventilkammeret 19 som er anbragt på oversiden av avfyringsventilen 22 utsatt for høytrykksluft som føres fra port 17 via boring 36, portene 39 og kanalen 32. Ved adkomst av denne høy-trykksluften til avfyringsventilkammeret 19 (og det antas at avfyringsventilen er i hevet stilling, som vist i fig. 1) virker så den samme høytrykksluften mot undersiden av avfyringsventilen 22 (vist med pil P^ i fig. 4), på oversiden av avfyringsventilen 22 (vist med pil i fig. 4) og oversiden av avfyringsventil-stammen 90 fra innerkanten av kanten 96, til den aller innerste av boringen 99 i avfyringsventilen (vist med pilen P3K Kraften P2 som virker på undersiden av avfyringsventil 22 tjener til å drive nevnte ventil oppover og å holde utblåsningsstammekant 96 tettet mot den elastomere utblåsningsventilen 97, men den kombinerte kraften P^ som virker mot den øvre flaten av avfyringsventilen 22 og kraften P^ som virker mot den øvre overflaten av eksosstammens 90 utsparing 95 er større, og vil drive avfyringsventilen 22 nedover. Etter som alle disse tre flatene er utsatt for det samme høye trykket er denne større kraften resultatet av forskjellene på flatene, hvilke resulterer i en ren differensialkraft som er vist med pil P4 som virker nedover, for å trenge avfyringsventilen 22 nedover. Så snart utblåsningsventilstamme 90 blir beveget ut av inngrepet med utblåsningsventilen 97 blir innsiden 70 av sylinderen 21 åpnet for atmosfærisk trykk via hhv. nevnte boringer 99, 100, i avfyringsventilen 22 og utblåsningsstammen 90, gjennom flaten 111 mellom utblåsningsstammens 90 kant 96, og utblåsningsventilen 97, gjennom støydemperen 112 og ut gjennom porten 113 i deflektorlokket 82. Så snart området 111 er tilveiebragt mellom utblåsningsstammekant 96 og utblåsningsventilen 97 mottar avfyringsventilen 22, et nedover spark eller øker i nedovervirkende kraft som en følge av at undersiden av avfyringsventilen 22 blir åpnet mot et lavere trykk (atmosfærisk trykk) slik at alle høytrykks-kreftene dermed virker på ventilens 22 dytt nedover.

Når sylinderens 21 innside 70 blir åpnet for atmosfæretrykk som

en følge av avfyringsventilens 22 nedoverbevegelse og bevegelse av utblåsningsstammen 90 ut av utblåsningsventilen 97 føres høytrykksluft som er blitt holdt inne i kammeret 63, sylinderen 21, på undersiden av stempelet 23 gjennom portene 65 og driver

stempelet 23 oppover helt til undersiden av stempelet 23 får inngrep med undersiden av avfyringsventilen 22, og O-ringen 27 entrer sporet 110 i sylinderens øvre del. Stempelet 23 blir dermed i dets hevete stilling, helt til avtrekkeren 48 igjen blir aktivisert.

Det skal bemerkes at de virksomme trykkflåtene beskrevet ovenfor, og som vist i tegningene med hensyn til rullemembrantetningene, blir trodd å være begrensete eller definerte av senterlinjen av rullingen av tetningen mellom avfyringsventilen og huset, som vist for trykkflatene P, P^, P2 og P^ i figurene. Det skal også bli verdsatt at det omtalte trykket virker over en sirkelformet flate eller overflate av en tetningsdeflektorplate, utblåsningsventilstamme e.l. Pilene i tegningene er brukt uten begrensning og kun for illustrasjonsformål for å demonstrere de beskrevete trykkforskjellene.

Det er mange fordeler med den pneumatiske pistolen som er beskrevet ovenfor. Den viktigste fordelen blant disse fordelene er at det ikke lenger er tetninger i forbindelse med avfyringsventilen som gnisser mot hverandre og blir slitt. I stedet for ruller tetningene fra en vegg eller en overflate til en annen uten noen slitasje mellom tetningen og overflatene i forhold til hvilke den er bevegelig.

Bruken av rulletetninger gjør også den pneumatiske pistolen mindre følsom overfor fremmede eller forurensende materialer som luftstrømmen inneholder. Etter som det ikke er noen gnisning mellom avfyringsventilens tetninger og huset, i forhold til hvilke avfyringsventilen er bevegelig, gir tilstedeværelsen av små fremmedlegemer eller forurensninger ikke en urimelig slitasje.

I tillegg er strekking av en tetning ikke nødvendig ved hver takt av avfyringsventilen, noe som er tilfellet med konvensjonelle flatemembrantetninger. Derfor har rullemembrantetningene generelt lengre levetid enn konvensjonelle flatemembrantetninger. P.g.a. at flatemembrantetninger og/eller O-ringtetninger er ute-latt mellom avfyringsventilen og huset, vil den beskrevete pneumatiske pistolen generelt ha en lengre levetid uten sammenbrudd, enn pistoler som har en av disse typene tetninger.

En annen fordel med denne pistolen er at det ikke forekommer

trange pasninger mellom avfyringsventilen og huset, i hvilke avfyringsventilen er bevegelig. Avfyringsventilen er tettet fra huset ved sammenrulling av rulletetningen, som er meget motstandsdyktig overfor målunøyaktigheter. Som en følge kan pistolen bli fremstilt billigere enn pistoler som krever små toleranser og meget stor nøyaktighet for å bli opprettholdt mellom avfyringsventilens slitasjeflater og huset inne i hvilke ventilen er bevegelig.

Enda en annen fordel med avfyringsventilen som er beskrevet ovenfor, er at den ikke har noen avfyringsventiltetninger som er bevegelige over en utblåsningsport i pistolen, i det avfyringsventilen beveges fra en utløsningsport som er åpen, til en utblåsningsport som er i lukket stilling. En tetning er spesielt utsatt for slitasje ved det stedet der den beveges over en åpen port. Etter som avfyringsventilen i denne pistolen ikke har noen tetninger som beveges over og ikke har kontakt med hullene eller portene forekommer ikke denne slitasjen av tetningen.

Ved å vise til fig. 5, er det der vist en annen utførelsesversjon av foreliggende oppfinnelse. Pistolen i denne modifikasjonen er lik den pistolen som er beskrevet i fig. 1 til 4, men med unn-tak av at den elastomere utblåsningstetningen 97 er laget inn-stillbar i forhold til eksosstammens 90 øvre kant 96, slik at det er mulig å justere pistolens utgangskraft. Ved å innstille størrelsen av den helt åpne åpningen 111, mellom den åpne utblåsningsstammen 90 og utblåsningsventilen 97 kan den hastigheten som stempelet beveger seg nedover med, bli styrt, og dermed justert.

I hht. denne modifikasjonen er den elastomere utblåsningsventilen

97 fast festet til undersiden av en innstillingsplate 250. Denne platen er bevegelig anordnet på undersiden av deflektorlokket 82. Innstillingsplaten 250 er festet til bunnen av en innstillings-skrue 251. Denne skruen 251 er skrudd gjennom en mutter 252 som er sveiset fast til toppen av deflektorlokket 82, som vist med

henvisningsnummeret 253. Til toppen av innstillingsskruen 251

er det kilt fast en plastknott eller håndtak 254 som har en nedover forløpende ytre kant 249. Denne kanten har en innvendig riflet kant 255, som har inngrep med en riflet kant 256 på periferien av mutteren 252. Når denne knappen 254 blir dreiet blir skruen 251, til hvilke den er kilt fast, også dreiet i forhold til den faste mutteren 252. Skruen 251 blir dermed beveget aksielt i forhold til den faste mutteren 252 og den innstillbare platen 250 som er festet til bunnen av- skruen 251 blir beveget aksielt med den. Således blir den elastomere utblåsningsventilen 97 som er festet til undersiden av innstillingsplaten 250 beveget aksielt som følge av dreiningen av knappen 254. Innstillingsplaten 250

og den festete utblåsningsventilen 97 blir holdt i en innstilt stilling av de riflete flatene 255 og 256 på hhv. knappen 254 og mutteren 252.

Modifikasjonen av den pneumatiske pistolen, hvilke er delvis vist

i fig. 5, har alle de fordelene pistolen i fig. 1 til 4 har.

I tillegg har denne modifikasjonen den fordelen at pistolens utgangskraft kan bli justert som en følge av innstillingen av utblåsningsventilen 97 i forhold til ventilstammekanten 96.

Det vil være underforstått at pistolen 10 kan bli brukt i hvilken som helst retning. Således er uttrykkene øvre, nedre, nedover, oppover, o.l., brukt i beskrivelsen og i kravene, brukt i forbindelse med tegningene for å lette forståelsen av beskrivelsen.

Claims (1)

1. Apparat med ekspanderbart kammer (70) definert ved en sylinder (21) med en åpen øvre ende og et reslproserende stempel (23) deri og anordnet 1 et hus (11) Innbefattende en avfyringsventil (22) for å avtette det ekspanderbare kammer (70) fra et avfyringsventilkammer (19), og for selektivt å åpne det ekspanderbare kammer for opererende trykkluft, hvis avfyringsventil (22) innbefatter reslproserbare Innretninger (84 - 96) for selektivt å samvirke med en port (116) anordnet mellom en trykkluftkllde og det ekspanderbare kammer (70) og avtetter dette fra trykkluftskllden, og en utslippspassasje (99,100) som forløper gjennom den reslproserbare kontaktende og avtettende innretning for selektivt å danne kommunikasjon mellom det ekspanderbare kammer (70) og et område med et lavere trykk enn trykkluftkllden når den reslproserende innretning er i en stilling som avtetter det ekspanderbare kammer (70) fra trykkluftkllden, hvor den reslproserbare kontaktende og avtettende Innretning Innbefatter en utslipps-ventilstamme (90) med en boring (100) som utgjør et parti av utslippspassasjen, og hvor avfyringsventllen (22) og avfyrlngsventllkammeret (70) er anordnet 1 nevnte hus (11),karakterisert ved at apparatet videre innbefatter en første rullende diafragmatetning (86) som operativt avtetter avfyringsventllen (22) til huset (11), avtetter avfyrlngsventllkammeret (19) fra utslippspassasjen (99,100) og avtetter det ekspanderbare kammer (70) fra avfyrlngsventllkammeret inne i huset, og en andre rullende diafragmatetning (89) som operativt avtetter avfyrlngsventllkammeret (19) fra nevnte lavtrykks-område når den reslproserbare innretning er forflyttet til å samvirke og avtette det ekspanderbare kammer fra trykkluftkilden.