NO159527B - Fremgangsmaate for rensing av avloepsvann. - Google Patents

Abstract

Ved anaerob rensning av avløpsvann har det vist seg at harpiks- og fettsyrer i avløpsvannet har en toksisk virkning på bakteriekulturen. Ifølge oppfinnelsen løses dette problem ved at man tilsetter jern eller aluminium og kalsium eller magnesium.

Description

Sikkerhetsskibinding.

Det er kjent sikkerhetsskibindinger med side jern som ved fotens fremre del ligger an mot skistøvelens flanker og ved en for stor og for benet farlig sidekraft, slik den f. eks. kan oppstå ved skiløperens torsjonsfall, frigir foten slik at denne fri-gjøres fra bindingen. Ved de kjente sikker-hetsbindinger av denne type svinger det i sidekraftens retning liggende sidejern, etter at det er frigitt av en låseinnretning, utover om en i forhold til skiens toppflate loddrett eller vannrett akse, dvs. at sidejernet også etter frigjøringen er leddforbundet med de øvrige bindingsdeler. Slike, med hengsler for sidejernene forsynte bindinger er gjentatte ganger blitt anbefalt i de siste 30 år, men de har aldri slått gjennom i praksis, selv om sidejernbindinger er nødvendige for turskiløping, slik at det utvilsomt foreligger et stort behov for en sidejernssikkerhetsbinding. Grunnen til at de hittil foreslåtte sidejernssikkerhetsbin-dinger med utsvingbare sidejern ikke har hatt noen særlig suksess tør skyldes at disse bindinger for det første er relativt kompliserte og dyre på grunn av hengslene, sperreinnretningene og lignende, og for det andre at de nettopp på grunn av hengslene lett ødelegges av ytre kraftpåvirkninger, slik man nu en gang ikke kan utelukke nål-en skiløper faller. Etter at bindingen er utløst ved et torsjonsfall og skiløperens fot er frigitt, så vil det om leddaksen ut-svingede sidejern rage utenfor skiens sideveis begrensning og vil fremdeles være leddforbundet med skien. Støter en slik utover skiens sideflate ragende del mot et hinder, noe som naturligvis kan foregå meget ofte ved fall, så bøyes sidejernene ofte, hengslet beskadiges eller lignende, slik at hele bindingen blir ubrukbar. Nettopp en sikkerhetsskibinding må imidlertid kunne utstå de sterkeste påkjenninger fordi man ved fall ikke kan unngå slike påkjenninger. Særlig har det vist seg at et hengsel på det sted hvor det vanligvis er anordnet har en ugunstig innflytelse på sidejernets nødvendige statiske fasthet. Avgjørende for sidejernets statiske fasthet er stedet mellom sidejernets vannrette på skien liggende del og den loddrette mot støvelen anliggende del. Dette sted er nor-malt et bøyested for hele sidejernplaten og gir sidejernet en stor statisk fasthet. Ut-formes dette sted som et hengselsted, så blir det labilt og i praksis ubrukbart.

For å eliminere de ulemper som de kjente sidejernssikkerhetsskibindinger har, foreslås det ifølge oppfinnelsen en sikkerhetsskibinding med mot skistøvelsnutens flanker anliggende sidejern hvor det i kraftretningen liggende sidejern ved en for stor sidekraft vil frigi støvelen, hvilken sikkerhetsskibinding er kjennetegnet ved at hvert sidejern er forbundet med en vannrett, omtrent inn til skiens lengdemidtlinje forløpende opptaksplate, idet hvert sidejern ved hjelp av denne opptaksplate gjøres innskyvbar i, i det vesentlige på tvers av skiens lengderetning, forlø-pende føringer i en med skien forbundet del, hvorhos sidejernene i innskjøvet stilling kan fastlåses og ved en for stor sidekraft kan føres fullstendig ut av føringene etter at de er frigjort av låseinnretningen. Ifølge oppfinnelsen foreslås det altså å anordne sidejernene stivt på de sidejernene opptagende, vannrett anordnede opptaksplater, idet opptaksplatene selv på samme måte som sleider kan føres inn i motsvarende føringer i bindingen, fra hvilke føringer opptaksplatene kan helt frigis ved for store sidekrefter. Det er således tilveiebragt en kraftavhengig utførelses-form av sideveis uttrekkbare sidejern. En slik sidejernssikkerhetsbinding kan utfor-mes meget robust, fordi det ikke finnes noen leddforbundne deler hvis ledd even-tuelt kunne beskadiges etter at bindingen er utløst. Sidejernene med opptaksplater føres tvertimot helt ut av de øvrige bindingsdeler og kan derfor ikke beskadiges. Dessuten unngås den tidligere kompliserte utførelse som var forbundet med de tidligere kjente, om loddrette eller vannrette hengsler utsvingbare sidejern. For å hindre at sidejernene og deres opptaksplater går tapt, kan hvert sidejern ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen være forbundet med skien med en kort wire, slik at sidejernet etter utløsing henger sammen med skien. Låseinnretningene kan bestå av mellom skien eller den med skien for-bundne byggedel og den respektive opptaksplate virksomme, ved overskridelse av en innstillbar sidekraft utløsende sperreinnretninger. I dette tilfelle skjer utløsin-gen av sidejernene utelukkende kraftavhengig.

Opptaksplatene kan også være innskyvbare i føringer i en om et dreiepunkt i skistøvelens hælområde mot en fjærkraft begrenset svingbar grunnplate. Den be-grensede bevegelsen til en slik grunnplate mot fjærkraften som virker mot bevegelsen tjener til opptak av mindre sidekrefter som ikke er så sterke at en benskade kan fryk-tes og som derfor ikke behøver å føre til utløsning av sikkerhetsbindingen. På grunnplaten kan det være anordnet sperreorgan som virker formsluttende sammen med opptaksplatene, hvilke sperreorgan kan utløses når grunnplaten svinges en bestemt svinge vinkel. Overskrides altså grunnplatens svingeområde, dvs. det svingeområde som tilsvarer ufarlige sidekrefter, så skjer det, og i dette tilfelle avhen-gig av veien, en utløsing av det tilsvarende sidejern som føres ut av sin føring og frigir foten.

Ved en sikkerhetsskibinding av den nettopp beskrevne type med en om et dreiepunkt i hælområdet begrenset svingbar grunnplate og med sidejern som etter en bestemt svingevei for grunnplaten fri-gjøres og således frigir foten, er det ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen, even-tuelt også uavhengig av de ovenfor beskrevne kjennetegn, fordelaktig at grunnplaten ved hjelp av en foroverragende støttedel er ført i et på tvers av skiens lengderetning forløpende føringsorgan, idet det i føringsorganene er anordnet fjærelementer som ligger an mot støtte-delen med hver sin ende, hvorved hver gang en av dem deformeres av støttedelen ved grunnplatens svingebevegelser. På denne måten er det tilveiebragt en særskilt enkelt oppbygget sikkerhetsbinding med en om et dreiepunkt i hælområdet svingbar grunnplate og med veiavhengig utløs-bare sidejern, hvilken sikkerhetsbinding kan oppta små sidestøt på en elastisk måte, uten at bindingen utløses, hvorved det imidlertid straks etter overskridelsen av svingeveien, dvs. den svingevei som tilsvarer ufarlige sidestøt, skjer en utløsing og ikke forefinnes noen fare for at bindingen skal kunne bli hengende i en mel-lomsvingestilling.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser to foretrukne utførelseseksempler.

På tegningene viser fig. 1 et grunnriss av en sidejernssikkerhetsbinding ifølge oppfinnelsen, ved hvilken binding utløsin-gen skjer kraftavhengig, og dekkplaten er fjernet. Fig. 2 viser et snitt gjennom utførel-seseksempelet i fig. 1 etter linjen A-A i fig. 1. Fig. 3 viser et grunnriss av det andre utførelseseksempel med veiavhengig ut-løsing, og den ene halvpart av bindingen er tegnet uten dekkplate. Fig. 4 viser utførelseseksempelet i fig. 3 med det høyre sidejern utløst, og her er hele dekkplaten fjernet.

Fig. 5 viser et snitt etter linjen A-A

i fig. 3.

Grunnplaten 1 i fig. 1 har forhøynin-ger 2 som sammen med dekkplaten 3 dan-ner rettvinklede åpninger i hvilke de komplette sidejern 4, 4' er glidbart anordnet. De komplette sidejern 4, 4' består av opptaksplatene 5, 5' hvorpå det er anordnet opphøyede fortanninger 6, 6'. Disse fortanninger 6, 6' er sirkelformede og selve sidejernene 7, 7' er innstillbart anordnet i disse. Skruene 8, 8' holder sidejernene 7, 7' fast i samvirke med slissene 9, 9'. Ved en egnet formgivning av sidejernene 7, 7' og ved at de er dreibare og sideveis for-skyvbare og innstillbare, kan sidejernene tilpasses enhver støvelform. I de oppover bøyde deler 10, 10' av sidejernene 7, 7' kan det være anordnet slisser 11 for en ikke vist tårem. I opptaksplatene 5, 5' er det anordnet sperrespor 12, 12'. I sperresporene 12, 12' griper det inn respektive sperre-klinker 13, 13'. Sperreklinkene 13, 13' på-virkes av en fjær 14 og er svingbart lagret på den faste bolt 15, 15'. Fjæren 14 avstøt-ter seg mot eksenterskiven 16 hvormed fjærtrykket og således utløserkraften kan innstilles. Eksenterskiven 16 har en be-tjeningsarm 17 og kan dreie seg om naglen 18. Blir ved et torsjonsfall den sideveis i pilretningen 19 virkende kraft større enn sperremotstanden, så trykkes sperreklinken 13 på grunn av den skrå flaten 20 ut av sperresporet 12 og side jernet og derved støvelen frigis. Det samme skjer på motliggende side, når kraften virker i motsatt retning. For at sidejernene ikke skal gå tapt, er de forbundet med bindingen ved hjelp av korte wirer 21, 21' som er for-skyvbart festet i grunnplaten 1. Disse wirer har på sine frie ender fortykkelser 22, 22', f. eks. wirenipler som hindrer at de løsner. Det komplette sidejern 4 kan etter utløsin-gen føres inn i åpningen, og skråflaten 23 vil da trykke sperreklinken 13 tilbake slik at side jernet 4 kan skyves helt inntil an-slagsflaten 24 på det andre komplette sidejern 4', og sperreklinken 13 griper igjen inn i sperresporet 12. For at sperreklinken 13, 13' under innvirkning av fjærkraften 14 ikke skal dreie seg for meget om lager-bolten 15 etter utløsingen og derved umu-liggjøre en fornyet innføring av sidejernet, er det anordnet et anslag 25 som begren-ser svingeveien til sperreklinken 13, 13'.

Ved det i fig. 3—5 viste utførelses-eksempel med veiavhengig utløsing er grunnplaten 26 svingbart lagret om dreie-punktet 27 i hælområdet på skien 28. De komplette sidejern 4, 4' er utformet på samme måte som ved utførelseseksempe-let i fig. 1 og 2. Også her er de skjøvet inn i de rettvinklede åpninger som dannes av grunnplaten 26, fortøyningene 2 og dekkplaten 29. Sperresporene 30, 30' i sidejernene 4, 4' er her fordelaktig anordnet på den mot skiens ende vendte side. I disse sperrespor 30, 30' griper det inn sperreklin-ker 31, 31' som her hensiktsmessig kan for-skyves parallelt med midtaksen 32 til grunnplaten 26. Forskyvningen av sperreklinken 31, henholdsvis 31', skjer tvangsmessig ved utsvinging av grunnplaten 26 når det oppstår en på tvers av skien virkende kraft. Ved utsvinging av grunnplaten 26 mot høyre skyves den høyre sperre-klinke 31 mot skiens ende etter at svingevinkelen 38 er overskredet og vil således frigi sidejernet 4. Herved trykker fjæren 33 med sitt ene ben 34 mot sperreklinken

31, dvs. mot bolten 35 og trykker således sperreklinken mot kulisseklossen 36. Sperreklinken 31 glir langs denne kloss helt til den kommer til skråflaten 37 og således kan unnvike i retning av skiens ende. Etter en bestemt svingevinkel 38 får man altså en tvangsmessig frigjøring av sidejernet 4. Det samme skjer på den motliggende side når kraften virker i motsatt retning.

Grunnplaten 26 har en foroverragende nese 46 som omslutter føringsstangen 47 med langhull, som vist i fig. 5. Ved en svingebevegelse av grunnplaten 26, som vist i fig. 4, trykkes en av de om førings-stangen 47 lagte skruefjærer 39, 39' sammen. Oppnås ikke svingevinkelen 38, så vil trykkfjæren 39, henholdsvis 39' føre grunnplaten 26 tilbake til dens midtstil-ling. Trykkfj ærene 39, 39' opptar således mindre sidestøt og gir en bestemt svinge-sone. Utløserkraftens styrke innstilles ved hjelp av riflemutterne 41, 41'. Etter fri-gjøring av et av sidejernene 4, 4' blir støve-len automatisk frigitt og det frigitte sidejern 4 eller 4' blir hengende i wiren 21 eller 21'. Når sidejernet føres inn igjen i den rettvinklede åpning i grunnplaten 26, svinges denne ut og bringes tilbake til midt-stilling med innførte sidejern 4, 4'. Sperreklinkene 31, 31' glir igjen langs kulisseklossen 36 og tvinges inn i sperresporene 30, 30'. I området ved kulisseklossen 36 har grunnplaten en utsparing 45, slik at den av kulisseklossen 36 ikke hindres i sin be-vegelse. Sperreklinkene 31, 31' blir ført i slisser 43 i dekkplaten 29 med kammene 42. Fjæren 33 er lagt om en bolt 44.

Claims (6)

1. Sikkerhetsskibinding med mot ski-støvelsnutens flanker anliggende sidejern og hvor det i kraftretningen liggende sidejern ved oppståelsen av en for stor sidekraft frigir støvelen, karakterisert v e d at hver sidejern (7, 7') er forbundet med en vannrett, omtrent inn til skiens lengdemidtlinje forløpende opptaksplate (5, 5') ved hjelp av hvilken sidejernet kan innskyves i i det vesentlige på tvers av skiens lengderetning forløpende føringer (2, 3) i en med skien forbundet del (1), fastlåses i den innskjøvne stilling og ved oppståelsen av en for stor sidekraft kan føres helt ut av føringene etter frigjøring av låseinnretningen (12, 12', 13, 13').

2. Sikkerhetsskibinding ifølge påstand 1, karakterisert ved at hvert sidejern (7, 7') etter sin utløsning forblir forbundet med skien ved hjelp av en kort wire (21, 21').

3. Sikkerhetsskibinding ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at låseinnretningen (12, 12', 13, 13') består av mellom skien eller den med skien for-bundne del (1) og den respektive opptaksplate (5, 5') virksomme, ved overskridelse av en innstillbar sidekraft utløsende sperreinnretninger.

4. Sikkerhetsskibinding ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at opptaksplatene er innskyvbare i førin-ger (2) i en fortrinnsvis om et dreiepunkt (27) i hælområdet til skistøvelen mot fjærkraft begrenset svingbar grunnplate (26) (fig. 3—5).

5. Sikkerhetsskibinding ifølge påstand 4, karakterisert ved at på grunnplaten (26) er det anordnet med opptaksplatene formsluttende samvirkende sperre organ (31, 31') som utløses ved svinging av grunnplaten en bestemt svingevinkel.

6. Sikkerhetsskibinding med en om et dreiepunkt i hælområdet begrenset svingbar grunnplate og med sidejern som etter en bestemt svingevei for grunnplaten fri-gjøres og således frigjør foten, særlig ifølge en av påstandene 1—5, karakterisert ved at grunnplaten (26) med en foroverragende støttedel (46) er ført i et på tvers av skiens lengderetning forløpende før-ingsorgan (47), idet det i føringsorganet er anordnet fjærelement (39, 39') som med hver sin ende ligger an mot støtte-delen, hvorav hver gang et fjærelement deformeres av støttedelen ved grunnplatens svingebevegelser.