NO158927B - Fremgangsmaate og anordning for knekking av profilert platemetall. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å lagre flis utendørs.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til lagring av flis utendørs.

Ved cellulosefabrikker kan veden lagres i form av flis i flishauger. Slik lagring tillempes av forskjellige grunner ved forskjellige typer fabrikker. Således-kan f.eks. en sulfatfabrikk anvende flislagring som en rasjonell og billig metode for sin ved-håndtering, mens en sulfitfabrikk dessuten kan utnytte flislagringen til å Øke vedråvarens kvalitet.

I én flishaug dannes det etter en tids lagring normalt temperaturer over omgivelsenes på grunn av kjemiske og biologiske prosesser. Temperaturer i intervallet 30-60°C er vanlige og høyere kan forekomme. I det varme og fuktige miljø i haugens indre foregår den ønskede enzymatiske hydrolyse av vedens ekstraktstoffer meget hurtigere enn ved normal rundvedlagring, samtidig som ekstrakt-stoffene oksyderes av luftoksygen. Denne prosess medfører at man gjennom en kort tids lagring i flishaug kan modifisere vedens ekstraktstoffer således at de blir lett utløsbare under sulfit-prosessen, idet man får en masse med fordelaktig lavt ekstraktinnhold. Por å oppnå samme lave ekstraktinnhold med normal rundvedlagring kreves betraktelig lengere lagringstider av vedråvarer. En forutsetning for at den ovenfor omtalte modifisering av ekstrakt-stoff ene (harpiksen) skal foregå på kort tid er at temperaturøkningen i flishaugen hurtig kommer i gang. Videre er det viktig at temperaturøkningen starter jevnt i hele flishaugen, således at det fåes en jevn kvalitet av den lagrede flis.

Med den teknikk som hittil er tilpasset, transporteres flisen til flishaugen ved hjelp av et pneumatisk transportsystem. Denne opplagrede haugen får da ligge til temperaturøkningen starter, hvilket kan ta forskjellig lang tid avhengig av oppbygningsmåten, fliskvalitet, yttertemperatur m.m. Det har f.eks. vist seg at hvis man bygger opp en flishaug om vinteren når yttertemperaturen er betraktelig under 0°C kan flisen under transporten til haugen av-kjøles ned til temperaturer omkring eller under 0°C. Hvis det i den ferdige flishaug finnes store partier med nedkjølet flis, skjer de eksoterme prosesser så langsomt at noen temperaturøkning ikke kommer i gang før etter flere måneder, når yttertemperaturen igjen har steget til betraktelig over 0°C. I en flishaug med slike kolde partier skjer den tilstrebede kvalitetsforbedring ved ekstraktstoffenes reaksjoner meget langsomt og fåes som regel en kvalitetsmessig meget ujevn flis på grunn av at de-partier som har vært kolde gir en masse med høyt ekstraktinnhold, mens andre varmere flispartier i flishaugen gir en masse med lavt harpiksinnhold.

Oppfinnelsens hensikt er å løse problemet med å få en jevn temperaturøkning i en flishaug også når haugen bygges på tider med lave yttertemperaturer. Det har overraskende vist seg at hvis man ved flishaugens oppbygning eller ved egnet tidspunkt deretter ved ett eller flere tilfelle tilfører en egnet varmekvantitet kan den naturlige lagringsmodning initieres og gjennomføres på meget kort tid uavhengig av de klimatiske forhold og det fåes en meget jevn fliskvalitet.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved lengere

tids lagring av flis utendørs i hauger ved utetemperaturer lavere enn 0°C for å få jevnere masseråvarer og å forkorte lagringstiden,

og fremgangsmåten er karakterisert ved at man under opplegning av flishaugen i et eller flere kortere tidsrom tilveiebringer en lokal temperaturøkning i flishaugens nedre del, således at dens utgangstemperatur blir minimum +1°C og maksimalt +30°C, fortrinnsvis mellom +1°C og +15°C, og spesielt minimum +1°C og maksimalt +5°C for å påskynde den enzymatiske nedbrytning av vedens ekstraktivstoffer.

Den varmemengde som i hvert spesielle tilfelle behøver tilføres avhenger av den opplagrede flisens temperatur. Det er funnet at så lenge flismaterialet. ved det lokale oppvarmningssted har en temperatur på 0°C, eller lavere kan det ikke komme i gang noen eksoterm enzymatisk hydrolyse, mens man, hvis man derimot bringer flisen til en temperatur av 1°C eller høyere får en slik, som overraskende nok hurtig fører til en jevn temperaturøkning i hele flishaugen. I praksis er det funnet unødvendig og uøkonomisk å drive den lokale oppvarmning av flisen til mer enn 30°C, og i de fleste tilfelle er en temperaturøkning til mellom 1 og 15°C tilstrekkelig. Spesielt fordelaktige resultater fra varmeøkonomisk synspunkt fåes

i de fleste tilfelle ved en temperaturøkning til mellom 1 og 5°C,

og det kan i visse tilfelle være fordelaktig å foreta flere opp-varmninger til denne lavere temperatur med visse tidsintervaller fremfor en eneste oppvarmning til høyere temperaturer, eksempelvis hvis den lokale oppvarmning foretas med en gang under oppbygning av flishaugen.

Den lokale oppvarmning bør hensiktsmessig foretas i

den nedre halvdel av flishaugen, da de ved den eksoterme reaksjonen dannede varme damper stiger oppad i haugen og således sprer den eksoterme reaksjonen til de øvrige deler av haugen. Undertiden skjer det samtidig også en spredning av varmen fra det lokalt oppvarmede sted til andre deler av haugen gjennom stråling og ledning, hvorfor man også kommer til å få gode resultater om den lokale oppvarmning settes inn i andre deler av flishaugen. Ønsker man ved lave yttertemperaturer en spesielt hurtig igangsettelse av den enzymatiske hydrolyse er det fordelaktig å tilføre varme ved ett eller flere steder allerede under haugens oppbygning.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningen hvor

Fig. 1 viser en hensiktsmessig anordning for varme-tilførsel i planoppriss. Fig. 2 viser et snitt langs linjen I-l på fig. 1, og Fig. 3 og 4 samt 5 og 6 viser to andre utførelses-former av anordningen for varmetilførsel og Fig. 7 er et diagram som illustrerer effekten av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Den lokale varmetilførsel kan foregå på flere forskjellige måter som eksempelvis ved hjelp av varmluft, damp eller elektrisk element eller lignende. Vanligvis er oppvarmningen ved hjelp av damp eller varmluft å foretrekke med hensyn til den ned-satte risiko for lokal overopphetning, samt med tanke på at disse medier vanligvis finnes lett tilgjengelig på lagringsplassen. En særskilt anordning for oppvarmning på denne måte er vist på fig. 1 og 2 og består av en sirkulær rørslynge 1 med innlagt rørkors 2. Oppvarmningsmediet innblåses gjennom innløpet 3 og strømmer ut gjennom perforeringen 4, som i korset er anordnet for vertikal innblåsing og i den sirkulære rørslyngen for innblåsing i 45° vinkel mot horisontalplanet, slik det fremgår av fig. 2. Det er undertiden også mulig i stedet for et kors å ha et flertall armer for den vertikale innblåsing, idet den sirkulære slynge eventuelt kan ute-lates som vist på fig. 3. En anordning av denne type kan dessuten også være utstyrt med vertikale enderør for mot sentrum rettet horisontal innblåsing, idet ende-rørene kan være hellbare eller løs-tagbare, slik det er vist på fig. 4.. En enkel utformning av opp-varmningsanordningen består av bare ett rørkors og er vist på fig. 5 og 6. Det er undertiden også mulig å la innblåsningen gjennom perforeringene 4 foregå horisontalt som vist på fig. 3,4,5 og 6.

Følgende eksempel skal ytterligere anskueliggjøre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Eksempel.

En flishaug ble bygget opp i mars måned ved yttertemperaturer under 0°C. Haugens dimensjoner var ca. 30 x 50 x 12 m og volumet ca. 11.000 m^ 3 løs flis. Flisen var furuflis med et gjennomsnittlig tørrinnhold på H2%„ Oppbygningen foregikk ved blåsing av flisen. I haugen forekom kolde partier, hvor det ikke foregikk noen temperaturøkning før etter ca. 2 måneder. På fig. 7 vises eksempel' på temperaturutviklingen i haugen, dels i den ene ende av haugen der ingen varme er tilført, dels i den andre delen av flishaugen der varme lokalt ble tilført haugen gjennom innblåsing av damp ved hjelp av den på fig. 1 viste anordning anbragt ved oppbygningen av den ytterste del av flishaugen. Herved ble det innblåst damp av 100°C i 2 perioder på 15 minutter under oppbygningen av denne del av haugen. Temperaturutviklingen i den ubehandlede og den varmebehandlede del av flishaugen ble målt kontinuerlig i ca. 2 måneder ved termoelement anbragt i 2 meters høyde over marken og innstukket 2 meter i haugen på tilsvarende steder av denne. Som det fremgår av fig. 7 medfører varmetilførselen at temperaturutviklingen meget hurtig kom i gang i den oppvarmede del av flishaugen, mens den del av haugen hvor det ikke foregikk noen varmetilførsel var 0°C i ca. 40 dager, før temperaturen langsomt begynte å stige.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved lengere tids lagring av flis utendørs i hauger ved utetemperaturer lavere enn 0°C for å få jevnere masseråvarer og å forkorte lagringstiden, karakterisert ved at man under opplegning av flishaugen i et eller flere kortere tidsrom tilveiebringer en lokal temperaturøkning i flishaugens nedre del, således at dens utgangstemperatur blir minimum +1°C og maksimalt +30°C, fortrinnsvis mellom +1°C og +15°C, og spesielt minimum +1°C og maksimalt +5°C for å påskynde den enzymatiske nedbrytning av vedens ekstraktivstoffer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at temperaturen økes ved en eller flere innblåsninger av varmluft eller damp på ett eller flere steder.