NO158894B - Anordning ved berg- eller jordboringsaggregat for roterende boring. - Google Patents

Description

Knuseanordning med minst en rotasjonstrommel.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en knuseanordning som omfatter minst en rotas jonstrommel og ett eller flere knuseorganer, som er anordnet i trommelens indre og er forsynt med en eller flere kanter, hvor knuseorganene er aksialt ufor-skyvbare i trommelen og kan gli på trommelens innvendige mantelflate.

Ved klaring og rensing av kloakkvann ved hjelp av totaloksydasjonsmetoden er resultatet i praksis i høy grad avhengig av finknusingen av de mangfoldige grove partikler som tilføres anlegget med kloakkvannet. Knusingen av disse grove partikler byr på et vanskelig problem og de tilgjengelige knuseanordninger er enten meget kompli-serte og dermed kostbare eller ømfintlige og upålitelige i drift.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å oppheve de nevnte ulemper. Knuseanordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at minst en kant på hvert knuseorgan er utformet som en egg, som under trommelens rotasjon samvirker med de innvendige kanter på åpninger i trommelmantelen for å kutte opp grovt og fiberaktig eller lignende materiale. Under drift vil knuseorganet på grunn av friksjon mellom dette organ og trommelmantelen løftes opp og deretter gli ned igjen mot trommelens rotas jonsretning og knuse det materiale som befinner seg mellom trommelens mantel og knuseorganet.

For å øke virkningen av knuseanordningen ifølge oppfinnelsen foreslåes som en foretrukket utførelsesform at knuseorganene belastes med fjærende bøyler for at eggene skal presses mot trommelmantelens innerflate.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til et par utfør-elseseksempler som er vist i tegningen.

Fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom en

knuseanordning etter linjen I—I i fig. 2.

Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom knuseanordningen etter linjen II—II i fig. 1. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en knuseanordning med polygont rotasjonstrommel-tverrsnitt. Fig. 4 og 5 viser deler av knuseanordninger med sirkulært rotasjonstrommel-tverrsnitt og forskjelligartede knuseorganer. Fig. 6 viser forskjellige knuseorganer,

sett ovenfra.

Fig. 7 viser et aksialsnitt gjennom ytterligere en utførelse av en knuseanordning etter linjen VII—VII i fig. 8. Fig. 8 viser et tverrsnitt gjennom anordningen etter linjen VIII—VIII i fig. 7.

Knuseanordningen som er vist i fig. 1

og 2 omfatter en rotas jonstrommel 1 som er utformet som et kvernhus med en man-

tel 3 og to endevegger 5 og 7. Trommelen er lagret og drives via en lagerflens 9, som har en sentral boring 11 og et kilespor 13 for opprettelse av en dreiefast forbindelse mellom kvernhuset og drivakselen.

På den ende av trommelen 1 som ven-der bort fra drivakselen er det festet et deksel 15 på endeveggen 5. Dette deksel 15

er utstyrt med en innløpsdel 17, som utvider seg konisk mot trommelens 1 indre og som har en innmatningsåpning 19. Som vist i fig. 1, er kvernhuset 1 oppdelt ved

hjelp av skillevegger 21 og 23. Skilleveg-gene har hver sin åpning 25 hhv. 27, som gjør det mulig for vannet som er tilført gjennom åpningen 19 å fordele seg i kam-mere 40, 41 og 42.

Trommelmantelen 3 er forsynt med åpninger 29, som har et sylindrisk parti 31 samt i tilslutning utover et konisk parti 33, og som videre har sylindriske åpninger 35 og dobbeltsylindriske åpninger 37.

I hvert kammer 40, 41 og 42 er det anordnet en knusekniv 43, som er parallell-epipedisk og har en skjærekant 44 foran og en knusekant 47 bak. Festebøyler 45 og 46 hindrer at knusekniven 43 faller inn i det indre trommelrommet.

Kloakkvannet kommer sammen med faste partikler gjennom innmatningsåpnin-gen 19 i det konisk utvidete innløp 17 og derfra inn i kamrene 40, 41 og 42. Det tunge faste materiale avleirer seg i det før-ste kammer 40, mens det bare strømmer vann og slamstoffer inn i det siste kam-meret 42. Når trommelen 1 dreies under drift vil knusekniven 43 på grunn av frik-sjonen medbringes og løftes, inntil den kommer i den stilling som er vist med strekete linjer i fig. 2. Friksjonskreftene mellom knivens anleggskanter og mante-lens 3 innerflate overvinnes på det tids-punkt av knuseknivens vekt og kniven 43 faller tilbake i sin utgangsstilling som er vist med hele linjer. Derved går skjære-kanten 44 over åpningene 29, 35 og 37 og kutter opp hhv. knuser det materiale som måtte komme i veien for den.

Den bakre knusekanten 47 bidrar også til knusingen under knivens 43 fallbeve-gelse fra den stilling som er vist med strekete linjer. De to festebøylene 45 og 46 hindrer et knusekniven 43 velter inn mot dreieaksen eller unnviker til siden fra den angitte stilling.

Hvis en fast partikkel ikke knuses etter en trommeldreining, vil den under den videre dreining av trommelen, som roterer ca. 20 ganger i minuttet, om og om igjen komme i berøring med knuseknivens 43 skjære-kanter 44 hhv. bakre knusekanter 47. Til slutt vil de faste deler være oppdelt slik at de sammen med kloakkvannet kan strømme gjennom de forskjellige åpninger 29, 35 og 37 og er klar for totaloksyda-sjon.

Det har vist seg av den største betyd-ning at trommelens 3 nedre parti over-svømmes med vann slik at i det minste åpningene i trommelens nederste parti ligger fullstendig under vann.

Imidlertid er det prinsipielt mulig å benytte den omtalte knuseanordning for

tørrknusing og eventuelt unngå åpningene i mantelen 3. Fig. 3 viser tverrsnittet av et kvernhus 48 med polygon form og med en knusekniv 43, som er vist i sine to ytterstillinger. Fig. 4 viser en annen form av en knusekniv 50 med en skjærekant 51 foran og en bakre skjærekant 52. Denne knusekniv 50 er vanligvis mere effektiv enn kniven 43.

Ved utførelsen som er vist i fig. 5 er det i mantelen 3 anordnet to bak hverandre beliggende knusekniver 54 og 55, hvorav den forreste har en skjærekant 57 foran og en bakre knusekant 58 og den bakre har en skjærekant 59 og en knusekant 60.

I fig. 6 er det vist ytterligere fire forskjellige former for knusekniver. Den før-ste utførelsen svarer til de bak hverandre anordnete knuseknivene 54 og 55 i fig. 5. En annen knusekniv 62 har en skjærekant 63 og en knusekant 64 samt sideflater 65 som i dreieretning går sammen i en spiss vinkel og som hindrer at faste partikler kan klemme seg fast mellom sideflatene og knusekniven 62.

Det er videre vist en knusekniv 67 med et konisk avsmalnende hodeparti 69 og et tilsvarende haleparti 68 samt en skjærekant 70. Kanten mellom hodepartiet 69 og halepartiet 68 kan likeledes utformes som skjærekant. Også ved denne utførelsesform unngåes at faste partikler blir fastklemt mellom skiven og mantelen.

En annen utførelse viser en knusekniv 72 med et hodeparti 74, hvor skjærekan-tene 75 og 76 er pilformet i trommelens be-vegelsesretning.

I fig. 7 og 8 er det vist en modifisert knuseanordning. Den omfatter et ytre kammer 78, hvor det er anordnet en sentral mantel 79 og en indre mantel 81. Den sen-trale mantel 79 har sylindriske åpninger 80, mens den indre mantel 81 har sylindriske åpninger 82 med større diameter. Det opp-står således et sentralt kammer 83 og et indre kammer 84. Kniven 50 med en form som er vist i fig. 4 og med en utstrekning over hele trommelens bredde tjener som knusekniv i denne anordningen.

Under drift beveges de tre tromlene på samme måte som knusekniven 50, idet det drevne trommelhus 1 fører med seg de to mantlene 79 hhv. 81 ved friksjon. Mellom mantlenes inner- og ytterflater og knusekniven 50 knuses og skjæres faste partikler således inntil de oppdelte partikler passerer gjennom de tilsvarende åpninger og til slutt spyles ut med vannet. Den omtalte knuseanordning utnytter det kontinuerlig eller temporært strømmen-de kloakkvanns egenart og tilveiebringer

knusing under passering. Derved knuses

både flytende og synkende, hardt og mykt,

kort- og langfibret gods og det knuses

jevnt, idet partikkelstørrelsene kan forut-bestemmes ved tilsvarende størrelser på

hullene i yttermantelen og normalt ligger

på 1/10 til 50 mm. Ifølge oppfinnelsen stil-les det meget store krav til apparatene

som anordnes i klaringsanlegg, idet disse

apparater må tåle kontinuerlig drift.

Claims (5)

1. Knuseanordning som omfatter minst

en rotas jonstrommel og ett eller flere knuseorganer som er anordnet i trommelens indre og er forsynt med en eller flere kanter, hvor knuseorganene er aksialt ufor-skyvbare i trommelen og kan gli på trommelens innvendige mantelflate, karakterisert ved at minst en kant (44) på hvert knuseorgan (43) er utformet som en egg, som under trommelens rotasjon samvirker med de innvendige kanter på åpnin- ger (29) i trommelmantelen for å kutte opp grovt og fiberaktig eller lign. materiale.

2. Knuseanordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at knuseorganene (43) er belastet med fjærende bøyler (45, 46) for at eggene (44) skal presses mot trommelmantelens innerflate.

3. Anordning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at knu-seorganenes (62) sideflater (65) forløper i spiss vinkel mot hverandre, sett fra eggen (63) i trommelens dreieretning.

4. Anordning som angitt 1 påstand 1 eller 2, karakterisert ved at knuseorganet (72) har en egg med pilformet skjærekant (75, 76).

5. Anordning som angitt i påstand 1—4, med to eller flere i hverandre liggende per-forerte tromler med avtagende diameter som under drift dreier på hverandre, karakterisert ved at et antall av åpningene eller samtlige åpninger (29, 80, 82) i tromlenes mantelflater utvider seg utover.