NO158852B - Rulleski. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en rulleski som omfatter et skilegeme lagret på et fremre og et bakre hjul, idet et feste for en skistøvel er anordnet mellom hjulene.

Ved skiløping benyttes idag, foruten den konvensjo-nelle dobbeltakteknikk og diagonalteknikk i økende grad såkalte skøytetak. Den minner i høy grad om vanlig skøyting og utføres delvis med dobbeltskjær (fiskebensskjær), hvilken teknikk mest benyttes i oppforbakker, dels med enkeltskjær som innebærer at en ski holdes i sporet (nedenfor benevnt "sporskien") og den andre skien (nedenfor benevnt "skøyte-skien") med skøytetak føres ut til siden, og hvilken løpsmåte er mest benyttet og gir en høyere fart med mindre kraftfor-bruk enn vanlig stake- eller diagonalgang.

Skøytetak utføres oftest uten såkalt festesmøring, noe som også bidrar til at skien går lettere og raskere.

Ved vanlige skøytetak med enkeltskjær ligger "sporskien" nede i sporet, og de sidekrefter som påvirker skien for å drive den ut til siden opptas helt av sporets sidekanter.

Ved tilsvarende skiløping med rulleski påvirkes

også "sporskien" av sidekrefter til å styre utover, men må

da med en for vanlig skigåing ikke forekommende teknikk føres tilbake i løpsretningen.

Ved vanlige skøytetak med enkeltskjær settes foten på "skøyteskien" ned så nær hælen som mulig på sporskien, hvor-etter skøyteskien krysser sporskien, noe som er mulig ved at sporskien ligger ned i sporet på en dybde som er større enn skiens høyde. Med rulleski er denne kryssing umulig og ulikheten med vanlig skiløping blir større jo mer sporskien er utbygd bak skohælen og jo bredere skøyteskien er ved at f.eks. det i tillegg til hjulets bredde også kommer gaffel-halvdelenes utbygging på begge sider av hjulet.

Ved skiløping med vanlige ski kantstilles eller helles skøyteskien i betydelig grad. Dersom kjente rulleski helles i samme grad, vil gaffelhalvdelene skrape mot under-laget, noe som dels gjør at rulleskibrukeren ikke kan trene teknisk riktig, og dels kan gaffelen sette seg fast i under-laget og forårsake stopp og fall med fare for skader.

Man tilstreber idag ved f.eks. med et materialvalg

å gjøre vanlige ski så lette som mulig. Dagens rulleski er dimensjonerte for helt å oppta både vertikale og horisontale krefter for at f.eks. hjulenes stilling i løpsretningen ikke skal endres. De er også utført med en for skøytetak unødig baksperre som innebærer at både hjulnav og aksel er utført i kraftig stål. Tilsammen gjør dette at dagens rulleski er ca. tre ganger tyngre enn dagens vanlige konkurranseski.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å løse de ovenfor påpekte problemer i forskjell mellom skiløping på vanlige ski og rulleski, og da spesielt ved skøytetak.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at skilegemet består av et hulprofil hvis over- og undervegg er smalere enn en normal skistøvel, idet overveggen oppviser en plate utformet i ett stykke med hulprofilets overvegg og i nærhet av det bakre hjulet.

Ved å utforme hullegemet med rektangulært tverrsnitt med de smale sidene oppover og nedover, kommer skilegemet ved løpsbelastning til å være bøyelig i sideretningen. Samtidig utgjør den lagergaffel for frem- og bakhjulene.

At sporskien ved rulleskiløping vil styre ut til siden, forhindres således ved at stammen ved påvirkning av horisontale krefter har en slik svakhet at den bøyer seg, hvorved hjulene i forhold til den rette linje endrer innstil-ling slik at rulleskien styrer inn mot den retning hvorfra den horisontale kraftpåvirkningen kommer. Når sporskien ikke påvirkes av horisontale krefter, forholder den seg naturlig-vis rett og skien går rett frem som andre kjente rulleski.

Ettersom stammen er utformet for i høyere grad å oppta vertikale enn horisontale krefter, er en hensiktsmessig utforming av denne i en på høykant stilt hulprofil eller hullegeme.

For at skøyteskien i høy grad skulle kunne kantstilles eller helles og for at den skal kunne settes ned så nær skohælen på sporskien som mulig, er rulleskien ifølge oppfinnelsen utformet bare i en gaffelhalvdel for frem- og bakhjul. Rulleskiens gafler dannes ifølge en foretrukket form av oppfinnelsen av selve hullegemet.

Skiens letthet muligjøres dels ved hjelp av mindre materialtilgang, da den ikke behøver å dimensjoneres for helt å oppta horisontale krefter, men beregnes å være bøyelig i sideretningen, dels ved at den i en grunnutførelse ikke for-skynes med en for skøytetak unødvendig baksperre. Hjulets nav kan derved utføres i f.eks. i aluminium eller plast-materiale. Hjulets aksel kan være utformet i lettere materiale med f.eks. en stålkjerne som sammenholdende og bærenede element.

Foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives i detalj nedenfor i forbindelse med på tegningene viste, foretrukkede utførelsesformer, der

fig. 1 - 2 viser kjent skiløpingsteknikk på vanlige ski i snø,

fig. 3-4 viser samme løpsteknikk gjennomført

med kjente rulleski,

fig. 5 - 7 viser på ny samme teknikk, men nå gjennomført med rulleski ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 8-9 viser mer i detalj det som er karak-teristisk for denne løpsteknikk, dels ved løping på snø

med vanlige ski og dels ved løping på barmark med rulleski,

fig. 10 viser et sideriss av en første utførel-sesf orm for en rulleski ifølge oppfinnelsen,

fig. 11 - 12 viser rulleskien ifølge fig. 10

sett ovenfra,

fig. 13 viser en andre utførelsesform for rulleskien ifølge oppfinnelsen, sett ovenfra,

fig. 14 - 16 viser snitt etter linjen A-A, B-B respektive C-C i figurene 1 0 og 1 3 ,

fig. 17 viser i detalj en foretrukket utførelses-form for lagringsakselen for rulleskien ifølge oppfinnelsen, og fig. 18 viser en foretrukket utførelsesform for

et hjul til en rulleski ifølge oppfinnelsen.

Ved skiløping på snø har konkurranseløpere mer og mer tatt opp en løpsstil som ligner vanlig skøyting. Den kan utføres som dobbeltak eller enkélttak. Fig. 1 og 2 viser enkeltskjærløping på snø med vanlige ski, idet en ski, sporskien 1, følger det i snøen lagte spor 2, den andre skien her benevnt skøyteskien 3, settes an ved skøytetak bak løperen slik at de to skiene krysser hverandre, slik som det fremgår av fig. 1. Av fig. 8 fremgår at denne kryssing av skiene 1

og 3 er mulig ved løping på snø på grunn av at sporskien 1 ligger dypt i sporet 2.

Dersom denne løpsstil overføres til rulleski av hittil kjent art, fåes den i fig. 3 og 4 viste situasjon. Ettersom kjente rulleski er relativt lange, dvs. bindingene er anordnet langt fra det bakre hjulet, kan skøyteskien 1 ikke bringes til å krysse "sporet" for sporskien 1, noe som er vist i fig. 3. Dessuten er kjente rulleski utformet slik at dersom skøyteteknikk benyttes, sporer sporskien 1 ut og danner en vinkel a med løpsretningen 2<1> på den måte som vist i fig. 4, og må føres tilbake av rulleskiløperen. Denne tilbakeføringsbevegelse eller kraft har ingen motsvarighet ved løping med vanlige ski på snø.

Med rulleski utformet ifølge foreliggende oppfinnelse fåes derimot en løping som helt motsvarer den som gjennomføres med vanlige ski på snø. Rulleskien ifølge foreliggende oppfinnelse er, som beskrives nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 10-13, kort og har bindingen eller fotplaten anordnet i umiddelbar nærhet av det bakre hjulet, derved kan rulleskiløperen trene og løpe på rulleski nøy-aktig på samme måte som når det gjelder løping på snø, sammenlign fig. 5 og 7 med fig. 1 og 2. Av fig. 5 fremgår således at skøyteskien 3 kan føres kryssende bak sporskien 1, hvorved løpsbevegelsen og kraftbruken motsvarer det som gjelder for kryssende skiansetting ifølge fig. 1. Dette fremgår også av fig. 9 sammenlignet med fig. 8.

Årsaken til at sporskien 1 ved løping på rulleski ifølge foreliggende oppfinnelse følger løpsretningen 2' uten at rulleskiløperen behøver å foreta noen korrigeringsbeveg-

eiser, er i første rekke avhengig av rulleskiens sideelasti-sitet, slik som overdrevet antydet i fig. 6. Rulleskiene er ifølge oppfinnelsen nemlig utformet for å være bøyelige, i sideretningen. En annen årsak til sporholdingsegenskapen finnes i hjullagringen og hjulutformingen.

I fig. 10 - 12, 14 og 15 vises en første utførel-sesf orm for rulleskien ifølge foreliggende oppfinnelse. Rulleskien omfatter et skilegeme 10 som er lagret på et fremre hjul 11 og et bakre hjul 12. Skilegemet 10 oppviser et kant-stilt hullegeme med rekatangulært tverrsnitt, som det fremgår av fig. 14. Hullegemet har således sidevegger 13 med større bredde enn dets over- og undervegg 14, 15. Med denne hul-legemeform og riktig tilpasset godstykkelse for det valgte materiale, som hensiktsmessig er av lettvektstypen som aluminium eller plast (eventuelt armert plast), fåes igjen mot de krefter som påvirker skilegemet 10 under løping, godt avveiet sidebøyningsevne.

Ifølge denne utførelsesform for rulleskien ifølge oppfinnelsen er hullegemets overvegg 14 utformet med en fotplate 16, 17. Fotplaten 16, 17 er sentrert omkring skilegemets 10 lengdeakse 20 og har feste 18 for bindinger for skistøvlen (ikke vist). Fotplaten 16, 17 er anordnet i umiddelbar nærhet av det bakre hjul 12 og er videre oppdelt i en tådel 16 og en hældel 17, vesentlig for å redusere rulleskiens vekt, men også

for ikke å utgjøre en hindring av ovenfor nevnte sidebøynings-evne .

Lagring av hjulene 11, 12 skjer ved hjelp av hver sin enkle lagergaffel 19 som dannes av selve hullegemet. Ved den i fig. 10-12 viste utførelsesform av rulleskien er hullegemet vinklet slik at lagergaflene 19 ligger planparal-lelt med hullegemet forøvrig. Hjulenes 11, 12 midtakse som er vinkelrett mot deres rotasjonsakser, ligger dermed i linje med skilegemets 10 lengdeakse 20.

En andre utførelsesform av rulleskien ifølge foreliggende oppfinnelse er vist i figurene 13, 14 og 16. Elementer som stemmer overens med ovenfor beskrevne utførel-sesf orm er tildelt samme henvisningsbetegnelser. Den viste andre utførelsesform for rulleskien ifølge oppfinnelsen har en fotplate 16', 17' som går ut fra hullegemets øvre vegg 14 i bare en retning slik som det fremgår av fig. 16. Fotplaten 16', 17', som likeledes er oppdelt i en tådel 16'og en hældel 17' ligger således med sin lengdeakse parallell-forskutt relativt skilegemets lengdeakse i retning mot den andre rull-skien i et rulleskipar.

Med denne anordning av fotplatene 16', 17' kan hjulene 11, 12, hvis midtakser skal ligge på linje med fot-platens 16', 17' lengdeakse, lagres i lagergafler 19' som ut-gjøres av hullegemet uten at dette behøver å være vinklet, derved oppnås et helt rett skilegeme 10, 19'.

Fig. 12 viser i overdrevet målestokk hvorledes sporskien 1 (fig. 6) bøyer seg i sideretning under påvirkning av de horisontale kreftene P som oppstår ved skøytetak og bringer sporskien til en rett kurs.

En for denne "sporholding" vesentlig del av oppfinnelsen er også hjulenes 11, 12 lagring i hullegmets for-lengelser 19, 19', som ovenfor er benevnt som lagergafler. Fig. 17 viser hjulakselen 21 utført i et lett materiale, så som plast eller aluminium, med en kjerne 22 av f.eks. stål. Kjernen 22 har form av en skrue eller bolt som utgjør eller forsterker hjulakselens 21 bærende egenskaper, samt forbind-er hjulakselen 21 med skilegemet 10. Således er det gjennom-gående hull 23 opptatt i hullegemets (lagergaflenes) sidevegger 13. Den skrue- eller boltformede kjernen 22 innføres gjennom hull 23 og inn i den hule hjulakselen 21. Hjulakselen 21 oppviser en innvendig gjenge 24 som samvirker med kjernens 22 skruegjenger 25. Den del av hjulakselen 21 som er vendt mot skilegemets 10 ene sidevegg 13, har en flens 26 med stor diameter som danner anleggsflate mot sideveggen 13 når kjernen 22 er gjenget fast i hjulakselen 21.

Hjulakselen 21 er beregnet til å samvirke med et hjul 11 eller 12. Hjulets 11, 12 nav er som det fremgår av fig. 12, utformet som en felg 27. Felgen 27 kan være av plast og danne et realtivt stort indre hulrom 28 i hjulet 11, 12 for å holde hjulets vekt så lav som mulig. Felgen 27 bærer et dekk eller en slitebane 29 med en form og et mønster som er hensiktsmessig for rulleski. Felgen 27 er formet for hjulets 11, 12 sider å bære kule- eller rulle-lager 30. Disse lagrene 30 påføres hjulakselen 21 og hjulet 11, 12 festes på hjulakselen 21 med en segerring (ikke vist)

i det ringformede spor 31 ved hjulakselens 21 ende.

Ovenfor er rulleskien ifølge oppfinnelsen beskrevet i detalj i forbindelse med de to på tegningene viste utfør-elsesformer, men det er åpenbart at oppfinnelsen kan utføres på andre måter og med andre materialer uten å fravike oppfinn-elses tanken som den er definert i de etterfølgende patentkrav. De ovenfor beskrevne og på tegningene viste utførelsesformene må derfor ikke ansees begrensende for oppfinnelsen.

Claims (4)

1. Rulleski omfattende et skilegeme (10) lagret på et fremre og et bakre hjul (11,12) mellom hvilke hjul det er anordnet et feste (16-18) for skistøvelen, karakterisert ved at skilegemet (10) består av et hulprofil (10) hvis over- og undervegger (14,15) er smalere enn en normal skistøvel, idet overveggen (14) oppviser en plate (16,17, 16*, 17') utformet i ett stykke med hulprofilens overvegg og i nærhet av det bakre hjulet (12).

2. Rulleski ifølge krav 1, karakterisert ved at hulprofilen (10) oppviser et rektangulært tverrsnitt, idet sideveggene (13) har større bredde enn dens øvre og nedre vegg (14,15) idet hulprofilen ved løpsbelastning er bøyelig i sideretningene og omfatter på kjent måte lagergafler (19, 19'), for for- og bakhjulene (11,12).

3. Rulleski ifølge krav 1, karakterisert ved at hulprofilet (10) ved sine ender er vinklet til å danne lagergafler som er planparallelle med hulprofilet (fig. 11).

4. Rulleski ifølge krav 1, karakterisert ved at fotplaten (16',17') går ut fra hullegemets (10) øvre vegg (14) i retning innover mot den andre rulleskien i et skipar, idet for- og bakhjulene (11,12) er lagret på samme side av hullegemet som fotplaten, hvilket hullegeme er i det vesent-lige rettlinjet.