NO158842B - Anordning ved sloeyemaskiner for fisk. - Google Patents

Abstract

Ved en sløyemaskin særlig for ørret og laks, hvor fisken fares gjennom maskinen i svømmestilling, og hvor maskinen omfatter verktøy for kutting av buken, fjerning av sloet,. kutting av bukhinnen som beskytter blodranden og fjerning av blodranden, har man tatt sikte pa a oppnå fjerning av blodranden i hovedsak i ett sammenhengende stykke uten é skade fisken. Dette oppnås ved hjelp av ett eller flere faststående, i maskinens lengderetning (fiskens frem-føringsret-ning) fjærende skrape- eller skjæreorganer (7,8) med bøyle-eller skjeform.

Description

Nødkontrollinnretning for utførelse av operasjoner i brønnhoder i undervanns-boreutstyr.

Oppfinnelsen vedrører innretninger for utførelse av slike ar-beidsoperasjoner som boring etc. i en brønn eller et borehull i under-vannsformasjoner, og særskilt innretninger for utførelse av slike ar-beidsoperasjoner på relativt dypt vann ved bruk av rørføringer som mu-liggjør nedsynking av borings- og arbeidsutstyr på riktig plass på brønnhodet.

Boring, særskilt for produksjon av petroleum og lignende, foretas vanligvis trinnvis ved at det tilveiebringes hull med suksessivt mindre størrelse, idet en rørformet stålforing installeres og sementeres etter at hvert suksessivt boringstrinn er ferdig. Når man nærmer seg hulldybder med økende underjordisk trykk forsynes borehullet med et brønnhode. Brønnhodeutstyret omfatter vanligvis utblåsningshindrere i form av stengeventiler forsynt med fleksible klemstempler som forhind-rer utblåsning ved at man tetter av den øvre delen av huset rundt bor-stammen eller et annet utstyr som på dette tidspunkt måtte være i hullet. Ved undervannsarbeider blir disse og andre brønnhodeventiler og reguleringsorganer vanligvis betjent hydraulisk ved hjelp av trykkled-ninger fra overflaten.

Hydraulisk adgang til borehullet og til brønnhodet er også nødvendig for mange andre formål. Por å kontrollere en vill oljekilde, dvs. en oljekilde som løper løpsk, fører vanligvis en strupeledning eller dødpumpeledning (kill-line) ned til huset under utblåsningshindreren. Hensikten med strupeledningen er å kunne bremse oljestrømmen, idet den utsettes for en struping. Den såkalte dødpumpeledning benyttes når det er nødvendig å stoppe brønnen helt, f. eks. hvis den viser tenden-ser til å løpe løpsk. En vill oljekilde reguleres ved at den settes under trykk ovenfra ved hjelp av en egnet slamblanding, etter at utblåsningshindrerne er lukket.

For å muliggjøre dette må strupeledninger utført i det vesentlige av selvbærende rørmaterialer, som f. eks. rørledninger, forankres med sine nedre ender til bunnen, fortrinnsvis ved at de festes til brønnhodet eller til utblåsningshindrer-kolonnen slik at de derfra strekker seg oppover til vannoverflaten. Uttrykket "selvbærende" som er brukt her betegner rør eller ledninger som vanligvis betraktes som stive til forskjell fra fleksible rør eller slanger av gummi eller en annen elastomer, og som kan kveiles opp. Selv om slike selvbærende rør naturligvis har en viss fleksibilitet, så vil de utgjøre føringer som med mindre tillegg kan brukes for positiv fastgjøringsstyring av utstyr som brukes under driften av oljekilden, med det store flertall av ar-beidsoperasjoner som er nødvendig ved driften, f. eks. plasering av bo-ret, rotering av huset, sementering, prøving etc.

Rørføringene eller ledningene har en egen oppdrift som holder dem loddrett i vannet, men i tillegg kan det være nødvendig å benytte seg av flottører eller oppdriftslegemer i den øvre delen eller på forskjellige steder langs ledningene, på i og for seg kjent måte.

Dé selvbærende rørføringer strekker seg helt opp til vannoverflaten for sammenkobling med tilhørende innretninger og for opptak av organ som kan gli på rørføringene og som styrt av disse kan styre utstyr på riktig plass på de forutbestemte deler av brønnhodet når de senkes ned langs føringene.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en nødkontrollinnret-ning for utførelse av operasjoner på brønnhoder i undervanns-boreutstyr, hvilken innretning innbefatter en eller flere dødpumpeledninger (kill-lines) som står i forbindelse med en fluidumkilde ved vannflaten og som munner ut i brønnen under utblåsningshindreren og tjener som føring for montering av brønnhodet, idet innretningen er kjennetegnet ved en ledning som forbinder en dødpumpeledning med utblåsningshindreren, en ventilhylse i dødpumpeledningen, hvilken ventilhylse kan innstilles mellom en første og andre stilling, hvorved den i den første stilling forbinder dødpumpeledningen med brønnen og stenger forbindelsen mellom død-pumpeledningen og utblåsningshindreren, mens den i den andre stilling forbinder dødpumpeledningen med utblåsningshindreren og stenger forbindelsen mellom dødpumpeledningen og brønnen, samt et betjeningsorgan som opereres fra over vannflaten gjennom dødpumpeledningen, og som samvirker med ventilhylsen for innstilling av denne mellom den første og andre stilling.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av kravene og fordelene ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse.

Fig. 1 er et skjematisk oppriss av et boreutstyr for under-vannsboring. Fig. 2 og 3 er detalj snitt gjennom den lavere delen av rørføringene og viser delene i forskjellige betjeningsstillinger. Fig.

4 er et snitt gjennom en styreinnretning på føringen. Fig. 5 er et grunnriss etter linjen 5 - 5 i fig. 4. Fig. 6 er et skjematisk oppriss av en modifisert form av brønnhodearrangementet. Fig. 7 og 8 er detalj snitt gjennom den nedre delen av en av rørføringene hvor delene er vist i forskjellige drivstillinger, på samme måten som i fig. 2 og 3-

I fig. 1 betegner henvisningstallet 10 selve foringsrøret for et hull som bores i en undervannsformasjon 12, og vannet er betegnet med 14 og vannets overflate er indikert med den stiplede linjen 16. En plattform 18 er forbundet med huset 10 og er forsynt med egnede for-bindelsesinnretninger som f. eks. øyebolter 20 for opptak av førings-kablene 22. Føringskablene kan være utført som fleksible kabler, wirer, rep eller stenger som strekker seg opp til overflaten hvor de er hen-siktsmessig forbundet med arbeidsstasjonen.

Arbeidsstasjonen som ikke er vist, består vanligvis av en flyteplattform eller en fast plattform med vinsjer eller motvekter for samvirke med kablene 22. I tillegg har borestasjonen, som vel kjent, det vanlige utstyr for boring, f. eks. boretårn eller borederrik, løfte-utstyr, svivel, kelly, pumpeutstyr, mudderbeholdere etc. Alt dette er velkjent utstyr og er derfor ikke nærmere vist.

Bunnutstyret har videre en utblåsningshindrer-kolonne som omfatter en hydraulisk kobling og en serie med utblåsningshindrere 26, 27, 28 og 29-

Den automatiske koblingen 24 nederst i kolonnen tilveiebringer en automatisk låsforbindelse med huset 10 og er slik anordnet og kon-struert at den låser seg sammen med huset 10 og tetter positivt mot dette når den senkes på plass. Slike automatiske koblinger kan frigjø-res selektivt ved hjelp av hydraulisk trykk eller på andre måter ved hjelp av reguleringsinnretninger som ikke er vist i detalj. Hele kolonnen kan således løftes opp fra huset dersom det er nødvendig eller øn-skelig, ved at det hydrauliske trykk reduseres eller økes gjennom et egnet rør som strekker seg opp til fartøyet eller plattformen.

Utblåsningshindrerne reguleres på samme måte fra overflaten, fortrinnsvis ved hjelp av hydrauliske innretninger som ikke er vist i detalj og hvorav det vanligvis forefinnes et betydelig antall anordnet i serier på grunn av den vitale betydning det har at man til enhver tid kan regulere utblåsningen til brønnen og på grunn av muligheten av at en eller flere av innretningene kan svikte.

For å føre utblåsningshindrer-kolonnen på plass er det til denne festet en brakett 32 som strekker seg sideveis på hver side av kolonnen og samvirker med føringskablene 22 som vist ved 34. Åpningene 34 er utført slik at de kan åpnes, for innføring av føringskabler. F. eks. kan den ytre delen av braketten eller flensen ved åpningen 34 være hengslet og forsynt med en lås for fastlåsing av den hengslede del på plass etter at kabelen 22 er ført inn. Alternativt kan åpningene 34 kommunisere med en sliss som går helt ut til brakettenes ytterkant og som kan lukkes ved innføring av en stift tvers gjennom slissen.

I slike tilfelle utføres braketten slik åt den utgjør en forbindelse for glidbart samvirke med føringskablene for føring av kolonnen på plass i samvirke med den øvre ende av huset 10.

Som vist i fig. 1 danner flensen eller braketten 32 også en basis eller understøttelse for et par i det vesentlige stive oppover-ragende dødpumpe- eller strupeledninger 36. Ledningene 38 kommuniserer med rommet under stemplene i den nederste utblåsningshindreren 26 og ved hjelp av albue 39 > luftspjeld eller ventiler 40 og forlengelser 42 er disse ledningene 38 forbundet med reguleringshylsene 44 som er fastgjort til flensen 32. Reguleringshylsene 44 er forbundet med de vesent-lig stive eller selvbærende ledninger 36 ved hjelp av sikkerhetskoblingen 46. Slike sikkerhetskoblinger er velkjent, og man benytter en type som gir en god tetning samtidig som man kan få en selektiv og hurtig

løsgjøring av koblingen ved spesielle manipulasjoner.

Fortrinnsvis settes dødpumpeledningene ned etterhvert som utblåsningshindrerne senkes ned og føres på plass. Det vil si at de forskjellige ledningsseksjoner settes sammen ettersom kolonnen senkes, slik at det tilveiebringes vertikalt forløpende, i hovedsaken stive før-inger for føring av annet utstyr på plass, idet de avstøttes hensikts-messig ved overflaten.

Et eksempel på en innretning for føring av utstyr på plass er vist i fig. 1 hvor lederøret eller stigerøret 48 er ført på plass og forbundet med hanndelen 30 til en fjernstyrt automatisk kobling ved hjelp av føringsarmene eller brakettene 50 og 52 som glir langs rørene 36. Stigerøret består av en rørformet ledning som gir adgang til det indre av brønnen for innføring av boreslam eller andre borevæsker og utføring av slammet sammen med uttatt boremasse.

Stigerøret 48 har i sin nederste ende en del 54 som er en del av den fjernstyrte automatiske kobling og er beregnet for samvirke med hanndelen 30 som er den andre delen i den fjernstyrte automatiske kobling.

Til den fjernstyrte automatiske kobling svarer det generelle henvisningstall 55, og den er av samme generelle type som koblingen 24, men fortrinnsvis er den av "svikt-løsgjøring"-typen, og er f. eks. forsynt med en sekkelås. Med andre ord, mens koblingen 24 av sikkerhets-grunner kobles inn automatisk og positivt og bare kan frigjøres ved positiv betjening med hydraulisk trykk, holdes koblingen 55 bare i sammen-satt stilling sålenge trykket virker og koblingen løsgjøres automatisk når trykket reduseres. En slik kobling som virker sålenge trykket virker, muliggjør hurtig løsgjøring når dette er nødvendig. En ledning 56 er festet til koblingen og løper opp langs med og er festet til stige-røret 48. Ledningen 56 går helt opp til borestasjonen hvor den er til-knyttet det hydrauliske anlegg.

Stigerøret 48 føres på plass helt enkelt ved at braketten eller føringsarmene 50 som vist føres langs ledningene 36, idet brakettene settes på plass rundt ledningene 36 ved overflaten og etterhvert settes det på en eller flere ekstra braketter 52. Braketten 50 er utført i ett med delen 54 til koblingene 55, men brakettene 52 er fortrinnsvis festet til stigerøret ved hjelp av klemmer eller løsgjørbare hylser 58. Som nevnt i forbindelse med braketten 34 er brakettene 5o og 52 forsynt med føringsåpninger 51 som kan åpnes for innføring av rørene 36, og for dette formål kan det brukes enhver egnet type lås, f. eks. en hengslet del eller en sliss som kan lukkes.

Når stigerøret er satt på plass og koblingen er festet til kolonnen ved at trykk tilføres gjennom ledningen 56, settes klemmer 60 rundt struperøret slik at vekten overføres til braketten 52. Braketten 52 henger i kabler 62 som er festet til stigerøret ved 64 og strekker seg opp til hensiktsmessige festepunkter på borestasjonen, såsom f. eks. vinsjer eller motvekter.

Ved den viste utførelsen kan boringen skje på konvensjonell måte gjennom stigerøret 48 og utblåsningshindrer-kolonnen hvori slammet returnerer, idet det kan gå opp gjennom stigerøret og ut gjennom en overløpsledning til slamkassen (ikke vist). Istedenfor stigerøret kan det naturligvis også påsettes et fleksibelt rør på brønnhodet for samme formål, og dødpumpeledningene kan benyttes for styring av borekronen eller boregangen ned i hullet under bruk av braketter slik som de viste braketter 50 og 52. På samme måte kan ethvert annet utstyr som trenges under arbeidet føres ned til hullet og i det tilfelle hvor man ikke har noe stigerør kan bærekabelen 62 festes til egnede festeinnretninger (ikke vist) på braketten 52, eller direkte til rørene 36.

I de tilfeller det blir nødvendig å avslutte arbeidet eller forlate stedet, f. eks. når det blåser opp til storm, kan klemmene eller kilene 60 fjernes, trykket til ledningen 56 reduseres og stigerøret trekkes opp. Dersom det oppstår en alvorlig krisesituasjon, kan død-pumpeledningene likeledes løsgjøres ved sikkerhetskoblingene 46 og fjernes, slik at bare bunnutstyret forblir på plass.

Etterpå kan dødpumpeledningene helt enkelt settes på plass igjen ved at de føres på plass ved hjelp av en brakett 66 som vist i fig. 4. Braketten 66 glir rundt kabelen 22 og styrer ledningen til inngrep med sikkerhetskoblingshylsen 46 ved at den samvirker med en rør-formet forlengelse 68 som strekker seg vertikalt oppover fra flensen 32 rundt åpningen 34, hvilken rørformet forlengelse er forsynt med en øvre skråflate 70 som går over i en sliss 72. Braketten 66 styres av skrå-flaten 70 ned i slissen 72 hvorved den nedre delen av røret 36 innret-tes relativt sikkerhetskoblingen, hvoretter koblingen kan foretas. Braketten 66 kan deretter trekkes opp igjen ved hjelp av regulerings-kabelen 74.

Oppfinnelsen er vist i detalj i fig. 2 og 3. Den viste innretning er slik at det kan oppnås dobbelt adgang til de forskjellige reguleringsorgan, såsom f. eks. den hydrauliske betjeningsmekanisme til utblåsningshindrerne 28 og 29.

Fig. 2 viser et fjernstyrt dobbelt hydraulisk ventilsystem som består av en vertikal bevegbar hylse 76 som er aksialt glidbar i regulerings- eller bærehylsen 44 og som presses i sin øvre stilling ved hjelp av skruefjæren 78. I denne stilling er den radielle porten 80 i hylsen 76 forskjøvet vertikalt i forhold til porten 82 i hylsen 44.

Når det føres en rørstang med litt mindre diameter ned i strupeledningen 36 vil denne rørstangen tvinge hylsen 76 nedover helt til portene 80 og 82 flukter med hverandre. Dette er vist nærmere i fig. 3-Rørstangen har henvisningstall 84 i fig. 2 og 3. Rørstangen har på en-den en vegg 86, og i det nedre område har rørstangen videre en port 88 som flukter med porten 80 når rørstangens nedre del 90 ligger an mot skulderen eller setet 92 i hylsen 76. Når således sleiden er i sin nedre stilling, som vist i fig. 3} flukter porten 88, 80 og 82 slik at man får en forbindelse mellom det indre av reguleringsrørstangen og ledningen 94. Denne sistnevnte ledning kan som før nevnt forbindes med en ønsket innretning som trenger hydraulisk trykkbetjening fra overflaten. Ved utførelseseksempelet er ledningen vist forbundet.med den hydrauliske betjeningsinnretningen for utblåsningshindrerne 28 og 29 (fig. 1).

Utblåsningshindrerne kan som før nevnt betjenes gjennom fleksible reguleringsledninger (ikke vist) som strekker seg opp til overflaten, men nødtilførsel av hydraulisk betjeningsvæske gjennom reguler-ingsledningen 84 er av vital betydning ved undervannsburing fordi den muliggjør betjening av ventilen eller utblåsningshindreren i tilfelle av at de andre reguleringsorgan svikter. Tilførselen foretas helt enkelt ved at rørstangen 84 føres ned til den i fig. 3 viste stilling. Når rørstangen 84 trekkes opp, vil fjæren 78 presse hylsen 76 til den normale stilling hvor ventilen er stengt, slik at man igjen får en kom-munisering mellom strupeledningen og det indre av huset.

Fig. 7 og 8 viser en innretning ifølge en annen utførelsesform, ved hjelp av hvilken dobbelt adgang oppnås til de forskjellige reguler-ingsinstrumenter. Innretningen er delvis bygd opp på samme måte som innretningen i fig. 2 og 3, og det er benyttet de samme henvisningstall for like eller samme deler.

I fig. 7 består den hydrauliske ventil av en vertikalt bevegbar hylse 76 som er aksialt glidbar i regulerings- eller bærehylsen 44 og som presses til sin øvre stilling ved hjelp av skruefjærene 78. I denne stillingen er den radielle porten 80 i hylsen 60 forskjøvet ver-, tikalt i forhold til porten 82 i hylsen 44.

En tung kule 121 er innført i føringen 44 og vil på grunn av sin vekt synke gjennom slammet i føringen helt til den får anlegg mot setet 92 i hylsen 76. Man vil huske at som før nevnt er rørføringene ikke bare beregnet som styreorgan for utstyr som skal senkes ned på plass, men de tjener også som strupe- eller stoppeledninger. I det sistnevnte tilfelle vil en egnet slambehandling innføres i brønnen gjennom disse føringene for å utbalansere trykk etc. og regulere brønnen.

Kulen 121 vil når den hviler mot setet eller flensen 92 i hylsen 76 stenge for slammets adgang til ledningen under hylsen 76. Hylsen 76 beveges nedover mot kraften til fjæren 78 på grunn av det trykk som slammet utøver fra trykkpumpen eller kilden 123. Når hylsen er helt nedsunket som vist i' fig. 8, vil portene 80 og 82 flukte med hverandre og slam kan gå inn i ledningen 94.

Ved hjelp av det slam som forefinnes i føringene kan man således foreta en hydraulisk regulering av f. eks. utblåsningshindrerne. Denne reguleringen hvor man benytter slam som hydraulisk væske, betraktes som en nødregulering og er vanligvis begrenset til bruk ved truende utblåsninger.

Ved den utførelsen som er vist i fig. 6 kan strupe- eller stoppeledningene 36 festes til basisplaten 100, fortrinnsvis ved hjelp av kulekoblinger 96 som tillater en begrenset svingebevegelse. En forlengelse av strupeledningen går som vist ved 98 gjennom basisplaten 100 og ender i den oppovervendte trykkoblingsdel 102. Utblåsningshindrer-kolonnen 103 er ved strupeporten 104 forbundet med en ledning 106 som strekker seg nedover som vist ved 108 og ved 110 ender i en konus eller koblingsdel beregnet for opptak og samvirke med koblingsdelen 102, for dannelse av en tett forbindelse. Med andre ord, tilveiebringer utsparingen 102 og konusen 110 .'en forbindelse eller kobling som kan betjenes ved aksialbevegelse og danne en effektiv væskekobling.

Ved oppbyggingen av den viste konstruksjonen utsettes strupeledningene fortrinnsvis sammen med basisplaten 100 når huset eller for-ingen 10 senkes på plass eller innføres i undervannsformasjonen. Når huset 10 er satt på plass, vil således rørledningene 36 strekke seg opp til vannoverflaten hvor de er fastgjort til bøyer eller opphengt på andre måter. Hele utblåsningshindrer-kolonnen og tilhørende elementer kan således føres på plass langs rørene 36 ved hjelp av føringsbraket-ter 112. Når kolonnen føres og styres på denne måten,-vil den øvre delen til den automatiske, kobling 24 få samvirke med og inngrep over den innvendige koblingsdelen som er en del av huset 10.

Den vertikale delen av strupeledningene 108 er på forhånd anordnet i samsvar med åpningene eller utsparingene i grunnplaten 100 slik at ledningen 108 automatisk vil gli inn på riktig plass i utsparingen 102 og danne en tett kobling.

Når kolonnen er satt på plass, vil man således få en kontinu-erlig hydraulisk forbindelse fra overflaten gjennom røret 36, kulekob-lingen 96, ledningene 98, 108 og 106 og porten 104, hvilken hydraulisk forbindelse således strekker seg ned til brønnrommet under utblåsningshindrer-strupeventilen 105. Denne hydrauliske ledning kan reguleres fra overflaten ved hjelp av ikke viste innretninger for regulering av strømmen til eller fra brønnen. Ledningene 36 og 44 kan på ethvert egnet sted langs lengden forsynes med et slikt hydraulisk ventilsystem som vist og beskrevet i forbindelse med fig. 2 og 3. Når kolonnen 103 fjernes, vil ledningene 108 løftes ut av utsparingen 102 og tas med sammen med utblåsningshindreren 103, slik at ledningene 36 deretter kan tjene for nedsetting og plasering av brønntoppen.

I fig. 6 ser man at ledningene 115 og 116 er forbundet med hylsene 44, og disse ledningene danner ledninger gjennom basisplaten 100 på samme måte som ledningene 98. Ledningene avsluttes også med oppover avskråddé utsparinger 117 i basisplaten 100, hvilke utsparinger er slik anordnet med hensyn til ledningene 118 og 119 at endene til ledningene 118 og 119 vil gå inn i de respektive utsparinger når utblåsningshindrer-kolonnen senkes ned på plass, hvorved det tilveiebringes en tett forbindelse. Ved hjelp av det førnevnte hydrauliske ventilsystem som betjenes av en rørstang som senkes ned i strupeledningen i overflaten kan utblåsningshindrernes hydrauliske betjeningsmekanismer reguleres.

Drift og innstilling av de forskjellige innretninger såvel som deres fjerning kan foretas fra boretårnet ved hjelp av forskjellig verk-tøy som er forbundet med boregangen og beregnet for selektiv påvirkning av innretningene, slik det er velkjent innen oljeboringsteknikken.

Claims (5)

1. Nødkontrollinnretning for utførelse av operasjoner på brønn-hoder i undervanns-boreutstyr, hvilken innretning innbefatter en eller flere dødpumpeledninger (kill-lines) Som står i forbindelse med en fluidumkilde ved vannflaten og som munner ut i brønnen under utblåsningshindreren og tjener som føring for montering av brønnhodet, k a r a k-

terisert ved en ledning (94 eller 115> 118) som forbinder en dødpumpeledning (36) med utblåsningshindreren (26 - 29 eller 103)> en ventilhylse (76) i dødpumpeledningen, hvilken ventilhylse kan innstilles mellom en første og andre stilling, hvorved den i den første stilling forbinder dødpumpeledningen med brønnen og stenger forbindelsen mellom dødpumpeledningen og utblåsningshindreren, mens den i den andre stilling forbinder dødpumpeledningen med utblåsningshindreren og stenger forbindelsen mellom dødpumpeledningen og brønnen, samt et betjeningsorgan (84 eller 121) som opereres fra over vannflaten gjennom dødpumpelednin-gen, og som samvirker med ventilhylsen for innstilling av denne mellom den første og andre stilling.

2. Nødkontrollinnretning ifølge krav 1,karakterisert ved at ventilhylsen innbefatter et sete (92), hvorpå betjeningsorga-nets ventillegeme (90 eller 121) får anlegg og hindrer en fluidumstrøm gjennom ventilhylsen, samt en radiell port (80), og at dødpumpeledningen (36) hvori ventilhylsen er anordnet, innbefatter en radiell port (82) som kommuniserer med ledningen (94 eller 115, 118) til utblåsningshindreren, idet den radielle port (80) i ventilhylsen' kommuniserer med den radielle port (82) i dødpumpeledningen når ventilhylsen er i den andre stilling.

3. Nødkontrollinnretning ifølge krav 2,karakterisert ved at ventillegemet innbefatter.en kule (121) som er innført i død-pumpeledningen (36) og kan utsettes for et hydraulisk trykk ved hjelp av en pumpe (123)•

4. Nødkontrollinnretning ifølge krav 2,karakterisert ved at ventillegemet innbefatter et betjeningsrør (84) som har en endedel (90) beregnet til anlegg mot ventilsetet (92), og en radiell port (88) som kommuniserer med den radielle port (80) i ventilhylsen når ventilhylsen er i den andre stilling.

5. Nødkontrollinnretning ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at ventilhylsen presses oppover ved hjelp av fjæror-gan (78), slik at ventilhylsen normalt befinner seg i den første stilling.