NO158708B - Videooverfoeringsinnretning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår videodataoverføring og er særlig nyttig ved overføring av videoinformasjon som benytter betinget påfylling.

Et fjernsynsdelbilde inneholder typisk ca. 200 000 billedelementer, og dersom dataene skal sendes digitalt, er det ønskelig at 8 bits er tilveiebrakt for å overbringe lys-styrkeinformasjonen i hvert element. Med en delbilderepeti-sjonsfrekvens på 25 pr. sekund for et bilde i bevegelse ville digital overføring på ovennevnte basis kreve en overførings-kanalkapasitet på 40 M bit/s. Dette krav kan reduseres be-traktelig ved å gjøre bruk av den høye korrelasjon som er til stede mellom et delbilde og det neste og som oppstår på grunn av at vanligvis bare en liten del av bildet vil være i bevegelse i et vilkårlig tidspunkt. Betinget påfylling innebærer overføring bare av endringene med en nøyaktighet på

bare for eksempel 16 ikke-lineært fordelte kvantiseringsnivåer fra ett delbilde til det neste, og den resulterende datareduk-sjon er normalt større enn de ytterligere data som må sendes for å identifisere nøyaktig de spesielle områder av delbildet som endringene angår. Områdene identifiseres ved hjelp av linjenummeret og billedelementadressen langs linjen. Selv om 9 bits er nødvendig for å identifisere linjenummeret full-stendig, gjøres en besparelse ved å benytte bare 3 bits som gir nummeret med modul 8. En billedfelt- eller feltsynkroni-seringskode sendes for å identifisere den første linje av et felt, og dette gjøres ved alle linjenumre enten det er en endring i linjen eller ikke. Den dataoverføringshastighét som er nødvendig ved benyttelse av betinget påfylling, varierer betydelig på grunn av at den avhenger av den andel av delbildet som er i bevegelse ved det spesielle tidspunkt,

mens det derimot er mye mer bekvemt å ha en konstant data-overf øringshastighét . For å overvinne denne vanskelighet,

er bufferlagre anordnet ved begge ender av overføringskana-len, og det er viktig at disse bufferlagre hverken blir tomme eller oversvømmes. Ved benyttelse av denne teknikk har det vist seg mulig å overføre et bilde i bevegelse på tilfreds-stillende måte over en 2 M bit/s kanal.

Dersom B_ (t) er det antall bits som er lagret i koderbufferen (betegnet som kodertilstanden) ved kanalens overføringsende ved et tidspunkt t, og BQ(t) er det antall bits som er lagret i dekoderbufferen ved kanalens mottagnings-ende ved tidspunktet t, kan det vises at

hvor VR er kanalens overføringskapasitet (i bit/s) og I antas å være konstant, og At er tidsforsinkelsen mellom data som går inn i koderbufferlageret, og de som forlater dekoderbuf-ferlageret. Normalt velges en optimal verdi for At som gjør

totalmassen av de data som er lagret i bufferne, lik halvparten av den totale, tilgjengelige bufferhukommelse, ogistyrin-gen av dekoderbufferen er basert på tilstanden av koderbuffe-i

ren ved et tidspunkt At tidligere. Dette betyr at tømmingen og overfyllingen av dekoderbufferen kan forutsees og passende forholdsregler tas, enten midlertidig å innstille dekoding eller kassering av data, slik at forvanskningen eller; for-vrengningen av det gjengitte bilde som skriver seg frå at data plutselig ikke er tilgjengelige eller er i;ferd med å

gå tapt, kan unngås.

Da påfyllingsdataene avledes fra et bilde som avsø-kes ved hjelp av et konvensjonelt f jernsynsras ter, og det gjengitte bilde oppdateres ut fra påfyllingsdata linje for linje av et liknende raster, sier det seg selv at utlesingen av data fra dekoderbufferen må holde seg a jour med innstillingen av data i koderbufferen dersom endringer i det første1 bilde skal fremkomme nøyaktig i det gjengitte bilde. Dette danner et ytterligere tvangsmiddel på utlesingen fra dekoderbufferen og håndteres ved å overføre koderbuffertilstanden BE (t) til dekoderen, slik at dekoderbuffertilstanden BD(t) kan forut-sies på grunnlag av den foran angitte likning.

I tillegg benyttes fire teknikker for å redusere den ekstremt høye videodatahastighet som ellers kan opptre når det forekommer en masse billedbevegelse. Disse fire teknikker er følgende: (1) Følsomheten av bevegelsesdetektoren i koderen reduseres etter hvert som koderbufferfyllihgen øker, slik at antallet av områder med detektert billed-endring reduseres.

(2) Felt-undersampling (engelsk: field sub-sampling)

på tidsbasis innføres. Ved denne -teknikk kasseres vekslende felter av informasjon og dekoderen ope-reres slik at den interpolerer den manglende informasjon fra de to tilstøtende, overførte felter.

(3) Undersampling på elementbasis innføres, slik at

visse bevegelige områdeelementer kasseres av koderen og interpoleres av dekoderen.

(4) Dersom ovenstående teknikker ikke lykkes i å

hindre truende overfylling av koderbufferen, igno-reres all bevegelse av senderbildet inntil koderbuffertilstanden har returnert til en sikker verdi.

Reduksjonen av følsomheten av bevegelsesdetektoren

i koderen har den virkning at endringsinformasjon med lav kontrast fryses, hvilket resulterer i en effekt som er kjent som "skittent vindu". Dette kan aksepteres i korte perioder. Felt-undersampling frembringer en bevegelsesrykkethet over

hele billedfeltet, og tilveiebringelsen av en interpolator i dekoderen kan benyttes til å redusere rykketheten ved å

anta at all bevegelse finner sted med ensartet hastighet. Element-undersampling som innebærer overføring av de endringer som angår for eksempel vekslende elementer, gjør det mulig for den datamengde som overføres når det er en masse billedbevegelse, å reduseres til et minimum uten innføring av den stoppbe-vegelsesteknikk som er omtalt under (4) foran. En ulempe med element-undersampling er at interpolasjon i områder med billeddetaljer kan være forkastelig på grunn av at interpolasjonen antar at lysstyrken i et interpolert punkt er gjennom-snittet av de to tilstøtende punkter på den samme linje.

Dette er helt klart ikke riktig når det interpolerte punkt ligger på en vertikal kant mellom lyse og mørke områder.

Det er et formål med oppfinnelsen å unngå denne ulempe med element-undersampling.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en videoover-føringsinnretning for overføring av et bilde som er representert ved en rekkefølge av delbilder som hvert omfatter digitale verdier svarende til lysstyrken av elementer langs parallelle linjer tvers over bildet, hvilken innretning omfatter en kodingsanordning for betinget påfylling og som er innrettet til under drift å generere påfyllingsdata for overføring med hensyn til de elementer som skifter i lysstyrke frai ett delbilde til det neste, for oppdatering av en digital representasjon av det bilde som er lagret i en mottaker, og jen undersamplingsanordning som er innrettet til ved behov å redusere dataoverføringshastigheten, for å undertrykke |Over-føring av påfyllingsdata med hensyn til visse, isolerte elementer, hvilken innretning er kjennetegnet ved en anordning for deteksjon av tilstedeværelse av en vertikalt forløpende, vandrende kant i bildet, og for å sperre undersamplingsanordningen for billedelementer som er beliggende i nærheten av kanten, slik at påfyllingsdata overføres for alle eleménter nær denne kant. <1>

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt■en mottaker for benyttelse sammen med den angitte overførings-innretning, omfattende et billedlager, en anordning for mottaking av påfyllingsdata og oppdatering av en lagret representasjon av bildet i billedlageret, en anordning for deteksjon av tilstedeværelse av undersamplede data hvor påfyllingsdata for visse isolerte billedelementer mangler, og en interpolasjonsanordning for ut fra de undersamplede data å beregne interpolerte verdier for de manglende billedelementer, hvilken mottaker er kjennetegnet ved en anordning som ved tilstedeværelse av undersamplede data er innrettet til å erkjenne at undersampling er blitt sperret, og til - som reaksjon på dette - å innføre ytterligere, mottatte data i billedlageret i stedet for de interpolerte verdier.

Størrelsen av forskjellen mellom lysstyrkeehdringene for tilstøtende eller nesten tilstøtende elementer i en linje avhenger av hvorvidt det er en vertikalt forløpende, vandrende kant i bildet eller ikke. En stor forskjell vil; indikere tilstedeværelse av en sådan kant, mens en liten forskjell vil indikere dens fravær. En virkning av element-undersampling, dvs. ikke overføring av lysstyrkeendringene for visse, isolerte elementer, men beregning av disse' ut fra lysstyrkeendringene for de tilstøtende elementer, dvs. interpolasjon, kan forringe vertikale kanter med høy kontrast. Denne virkning unngås ved hjelp av oppfinnelsen fordi undersampling ikke benyttes der hvor det er vertikale detal-jer.

Element-undersamplingen kan innebære overføring av lysstyrkeendringene for bare vekslende elementer, idet dette gir den maksimale reduksjon av datahastighet som kan oppnås på grunn av at alle utelatte elementer, dvs. de elementer hvis lysstyrkeendringer ikke blir overført, må ha et overført element på hver side for at undersamplingen ikke skal forårsake vesentlig, horisontal tilsløring. De utelatte elementer bør fortrinnsvis ligge i diagonale i stedet for vertikale linjer.

Linje- eller feltsynkroniseringskodeordene kan med-føre en indikasjon på at videodataene er blitt utsatt for element-undersampling, og mottakeren kan være innrettet til å prøve de mottatte data for å fastslå hvorvidt det er sann-synlig at en bevegelig, vertikal kant er blitt detektert av koderen som frembringer dataene for overføring, og følgelig hvorvidt lysstyrkeendringen for et spesielt element er inkludert i de mottatte data eller ikke. Det kreves derfor ingen spesiell indikasjon på at et normalt utelatt element i virkeligheten er blitt overført, på grunn av at denne informasjon er iboende i videodataene.

Selv om det nettopp beskrevne system er meget til-fredsstillende med feilfri datatransmisjon, tar det dessverre bare én feil i lysstyrkeendringen av. et eneste element for at mottakeren skal avgjøre ukorrekt med hensyn til om et element i den neste linje er blitt utelatt eller ikke, hvilket på sin side vil resultere i at de representerte endringer tildeles til de feilaktige elementer, og derav følgende feil-tagelser i de senere linjer. For å overvinne dette problem, kan de koder som benyttes til å overføre lysstyrkeendringene for normalt utelatte elementer, inneholde en indikasjon på at elementet er et element som normalt ville bli utelatt. Én måte for oppnåelse av dette er å redusere det antall kvantiseringsnivåer som benyttes når man arbeider i element-undersamplingsmodusen sammenliknet med normal overføring, å benytte de koder som representerer det reduserte sett av kvantiseringsnivåer, for de normalt overførte elementer, og å benytte de gjenværende koder for eventuelle, normalt utelatte elementer som overføres. De koder som benyttes for normalt overførte elementer og for normalt utelatte elementer som overføres,

må fortrinnsvis være tilstrekkelig forskjellige til at en overføringsfeil ikke skal forårsake forvanskning av en kode for én type av element til koden for den andre type av element. Mottakeren kan fremdeles prøve elementene i den foregående linje for å kontrollere med henblikk på den forventede over-føring av normalt utelatte elementer, og være på utkikk etter kodene for sådanne elementer.

I

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et diagram som skal benyttes for å forklare den betingede påfylling og genereringen av Isignaler som representerer endringene i forskjellige billedelementer, fig. 2 representerer den innrammingsstruktur som skal benyttes ved overføring av dataene, fig. 3 viser et eksempel på kvantisering med 8 nivåer og 4 nivåer, fig. 4 viser et diagram som skal benyttes ved forklaring av kriteriet for be-stemmelse av hvorvidt informasjonen angående endringen av et spesielt billedelement skal overføres eller ikke, fig.^ 5 viser et blokkskjema av en videodatakoder, og fig. 6 viser et blokkskjema av en videodatadekoder.

På flg. 1 representerer rektangelet 1 bildedmrådet av et fjernsynsbilde, og 2 representerer en gruppe på åtte fortløpende linjer av bildet. De åtte linjer er gitt linjenumre med modul 8, slik at nummeret kan representeres ved en gruppe på 3 bits fra 000 til 111 som vist. Langs hver linje er billedelementene gitt adresser avhengig av deres posisjon langs linjen, idet det finnes 256 elementer i hver linje. Et knippe 3 av elementer i linjen 011 er vistj og det er antatt at disse elementer har gjennomgått en endring siden det foregående delbilde. De elementer som danner knippet 3, er identifisert ved lin jenummeret 01.1 og adressen til ; starten av knippet. Så snart denne informasjon er blitt tilveiebrakt, presenteres endringene av elementene fortløpende idet det benyttes Huffman-koder med variabel lengde. Ved slutten av knippet fremkommer et knippeslutt-kode.

Dersom senderen og mottakeren har billedlagre som

i digital form registrerer elementenes lysstyrke, hvilke elementer avsøkes på konvensjonell fjernsynsmåte i synkronisme med det andre billedlager, kan dataene angående endringer i elementlysstyrke overføres fra ett billedlager- til et annet, slik at det mottagende billedlager reproduserer informasjonen i senderen. Disse data vil selvsagt kreve linje- og felt-synkroniseringskodeord for å sikre at avsøkningen av de to bilder er i synkronisme. Linjesynkroniseringskodeordene inneholder også det 3-bits linjenummer. Fel tsyiikroniserings-kodeordene er av to typer som identifiserer de ulike eller like felter i den normale linjesprangsavsøkning.

De data som skal overføres fra senderen til mottakeren, er inkludert i en konvensjonell CCITT G732 innram-mings- eller tilrettingsstruktur. Som vist på fig. 2, består denne struktur av 32 i serie anordnede 8-bits tidsspalter som danner en rute eller ramme. Seksten sådanne rammer danner en multiramme. Tidsspalte 0 i ulike rammer inneholder et rammesynkroniseringsord for innrammingsstrukturen i form av en Barker-sekvens, sammen med én bit' som sammen med de enkelt-stående bits i andre ulike O-tidsspalter danner en Barker-sekvens over en multiramme, slik at tidsinnstillingen av innrammingsstrukturen kan gjenkjennes av mottakeren. Alarm-og styreinformasjon overføres i de like O-tidsspalter. Lyd-data og ytterligere synkroniseringsord fremkommer i tids-spaltene 1 og 2. De gjenværende 2 9 tidsspalter i hver ramme er fylt med videodata omfattende linje- og feltsynkroniseringskodeordene som representerer de endringer som skal over-føres fra senderbilledlageret til mottakerbilledlageret.

Da den andel av et bilde som beveger seg i et vilkårlig tidspunkt, er variabel, vil den datamengde som skal overføres fra senderbilledlageret til mottakerbilledlagerét, variere, men disse data må sendes for å opprettholde dataene i mottakerbilledlageret i hovedsaken lik dataene i senderbilledlageret. Den datamengde som må sendes i én feltavsøkningsperiode, varierer med andre ord med graden av bevegelse i bildet, og følgelig er videodataene asynkrone.med innrammingsstrukturen i det G732 formatsignal i hvilket de medføres.

Lysstyrken av et billedelement er representert ved et 8-bits binærtall i de innkommende PCM-data, slik at endringen i lysstyrke for et element kan ligge i området -255 til +255. En representasjon av endringene på denne basis ville kreve 9 bits, og for å redusere dette kvantiseres endringene til 16 nivåer. Fig. 3 viser karakteristikken for en 8-bits kvantisator for positive utgangsverdier som funksjon av positive inngangsverdier. Med en tilsvarende karakteristikk for negative verdier ville dette tilveiebringe en 16-nivåers kvantisator. En utførelse krever benyttelse av en 8-nivåers kvantisator i stedet for en 16-nivåers når de normalt utelatte elementer av et undersamplet felt overføres, på grunn av tilstedeværelsen av vertikale kanter i bevegelse. Den stiplede karakteristikk på fig. 3 representerer forholdet mellom en positivgående utgangsverdi og en positivgående inngangsverdi for en 4-nivåers kvanitisering. Der hvor den stiplede karakteristikk ligger over en heltrukken linje av 8-nivå-kvantiseringskarakteristikken, er den stiplede 'linje ikke vist. Dette er særlig merkbart ved meget lave nivåer hvor linjene ligger over hverandre over hele det første trinn av karakteristikken. På samme måte som for 16-nivå-kvantise-ringen er karakteristikken for 8-nivå-kvanitiseringen for negative verdier den samme som for positive verdier, men om-snudd.

Når element-undersampling er i bruk, vil linijesyn-kroniseringssignalet inneholde en kode som indikerer d&tte faktum. Vanligvis vil benyttelsen av element-undersampling bety at de koder som representerer lysstyrkeforskjeilene for vekslende elementer, er utelatt, forutsatt at hvert utelatt element på begge sider er flankert av et overført element. Dersom dette ikke er tilfellet, sendes dette element som ellers ville bli utelatt, for eksempel ved slutten av et knippe. Der hvor et billedendringsområde strekker seg over flere linjer, velges de utelatte elementer vanligvis i et diagonalt format eller anordnet som fem øyne på en terning. En virkning av elementundersampling er å redusere datahastigheten, og den innføres dersom.koderbufferen fylles over en viss terskelverdi og teknikkene (1) og (2), dvs. reduksjon av bevegelsesdetektorens følsomhet og feltundersampling, ikke er tilstrekkelige eller er uskikket til å ta seg av problemet. En virkning av denne reduksjon i datahastighet er å redusere den romlige^ oppløsning i områder hvor den benyttes, og den foreliggende oppfinnelse søker å unngå innføring av denne reduksjon i oppløsning i områder med høy vertikal detaljrik-dom, slik at bare minimal forringelse av bildet opptrer som et resultat av dens anvendelse.

Det foreslås at dekoderen skal være i stand til

for seg selv å rekonstruere informasjon om den måte på hvilken gruppene av data angående elementene er blitt kodet. I dette tilfelle betyr dette at dekoderen må være i stand til å fastslå hvilke elementer som er blitt undersamplet og hvilke som er blitt overført, da det er uønsket å overføre ekstra signaler ingsin f ormas jon.

En adaptiv prosess som er avhengig av den informasjon som allerede er kodet i foregående linje, foreslås som det kriterium ved hjelp av hvilket et element som normalt ville bli utelatt under undersampiing, i virkeligheten blir overført. Dersom koderen drives på denne basis, kan dekoderen operere på den samme basis og for seg selv bestemme hvorvidt et normalt utelatt element sendes eller ikke.

Idet det nå henvises til fig. 4, som viser ni elementer i tre fortløpende linjer av et bilde, eti elementet X

i sentrum det element som er under overveielse med hensyn til hvorvidt det skal sendes eller ikke. Det antas at elementene A og E ville bli sendt og elementet X utelatt på den vanlige måte i element-undersamplingsmodusen. En prøve som foreslås for å bestemme hvorvidt elementet X skal sendes eller ikke, er å bringe på det rene størrelsen av forskjellen mellom lysstyrken av f.eks. elementene B og D, idet disse befinner seg i linjen n-1 som går foran linjen n i hvilken elementet X ligger. Dersom denne forskjell overskrider én eller annen terskelverdi som ved hjelp av eksperiment er funnet å gi gode resultater, blir elementet X sendt fordi det er en sannsynlighet for at en vesentlig vertikal kant eller skarphet passerer gjennom oppstillingen av ni elementer. Dersom på den annen side forskjellen er mindre enn terskelverdien, blir elementet X utelatt, og verdien av elementets lysstyrkeforskjell fastslås ved interpolasjon i mottakeren.

Det vil innses at elementene B og D muligens ikke blir sendt, i hvilket tilfelle de verdier som oppnås ved interpolasjon mellom de verdier som sendes, kunne benyttes! eller elementene utenfor B og D kunne benyttes i stedet.

Når denne prosess benyttes nøyaktig slik som beskrevet foran, er den uheldigvis tilbøyelig til sammenbrudd dersom én eller flere lysstyrkeforskjeller forvanskes eller for-vrenges på grunn av en feil i overføringen eller på grunn av støy. Dersom for eksempel lysstyrkeeendringene ved elementene B og D i koderen er forskjellige med et beløp som overskrider terskelverdien, men verdiene av de endringer som mottas i mottakeren, ikke overskrider terskelverdien, vil koderen på riktig måte overføre endringen ved elementet X, men mottakeren vil tolke denne endring som om den tilhører elementet|E på grunn av at kriteriet for overføring av endringen ved elementet X ikke var oppfylt i mottakeren. Denne feiltagelse vil forårsake en merkbar bildeforvanskning som kunne vedvare

I

inntil slutten av det spesielle felt.

For å overvinne denne vanskelighet når lysstyrke-éndringen av et element som normalt blir utelatt, blir over-ført, blir kodingen av lysstyrkeendringene av alle de(påvirkede elementer, og også av elementene i de samme linjer og nær de påvirkede elementer, utsatt for 8-nivåers kvantisering i stedet for 16-nivåers kvantisering, og i tillegg blir de elementer som normalt ville bli utelatt, overført idet det benyttes koder som er forskjellige fra de som benyttes ved de normalt overførte elementer. Kvantiseringen i 16 nivåer krever 16 forskjellige koder som kan nummereres 1 til 16.

Når normalt utelatte elementer overføres, benyttes for eksempel kodene 1 til 8 for normalt overførte elementer, og,kodene 9-16 benyttes for normalt utelatte elementer.

Den koding som velges for 8-nivå-kvantiseringsnivåe-ne for de normalt overførte elementer og for de normalt utelatte elementer, er fortrinnsvis slik at endringen av I antallet av kvantiseringsnivåer fra 16 til 8 vil være åpenbar for dekoderen, for eksempel ved benyttelse av Huffman-koder, og sjansen for at en kode for et element av én type på grunn av støy skal bli omformet til koden for elementet av den'andre type, holdes dessuten på et minimum.

Fig. 5 viser et blokkskjema av ett eksempel på en koder for benyttelse i den foreliggende oppfinnelse. ^8-bits

PCM-videodata tilføres til koderen via en kontaktklemme 100 som via et rom/tids-filter 101 er forbundet med inngangen til en DPCM-koder 102. Filteret 101 behandler bildet ved hjelp av romlig, ikke-lineær filtrering og støyreduksjon for å forbedre ytelsen av den senere bevegelsesdetektor. Som et andre inngangssignal mottar koderen 102 videodata som representerer det foregående delbilde av bildet fra et billedlager 103, og fra en bevegelsesdetektor 104 tilføres koderen 102 data som setter koderen i stand til å detektere dé elementer av de innkommende videodata som har gjennomgått en lysstyrkeendring som er større enn et terskelnivå som er bestemt av et følsomhetsstyresignal som tilføres til en klemme 105. Koderens 102 utgangssignal tilføres til en port 106 som styres av en undersamplings-styrekrets 108 som reagerer på et signal som tilføres til en klemme 107 og som indikerer hvorvidt element-undersampling er i bruk eller ikke. Når element-undersampling ikke benyttes, tilføres koderens 10 2 utgangssignal til en 4-bits kvantisator 103, og kodene som representerer de forskjellige nivåer, sendes til en multiplekser 110 hvor de kombineres med innrammingssignaler som tilføres til en klemme 111,og med et signal som indikerer hvorvidt element-undersampling er blitt benyttet eller ikke, for å frembringe et kombinert utgangssignal på en klemme 112 for tilførsel til en koderbuffer. Når elementundersampling er i bruk, blir vekslende koder i koderens 102 utgangssignal av porten 106 overført til 4-bits-kvantisatoren 10 9 og derfra til klemmen 112 som før, idet styrekretsen 108 styrer porten 106. En detektor 113 er innkoplet for å reagere på inngangssignalet til porten 106 for å frembringe et utgangssignal når videodataene indikerer tilstedeværelsen av en vandrende, vertikal kant. Detektorens 113 utgangssignal tilføres til styrekretsen 108 og til en port 116. Så lenge ingen sådanne kanter detekteres, tilføres de undersamplede signaler til 4-bits-kvantisatoren 10 9 slik som beskrevet foran. Når en vandrende, vertikal kant detekteres, omkoples portens 106 utgang til inngangen til en port 116 som styres av detektorens 113 utgangssignal, slik at normalt overførte elementer tilføres til en 3-bits-kvantisator 114 og normalt utelatte elementer tilføres til en 3-bits-kvantisator 115. Kvantisatorenes

114 og 115 utganger er også koplet til multiplekseren 110.

Ut fra en betraktning av fig. 5 vil det være åpen-bart hvordan undersamplede signaler som beskrevet foran, frembringes.

Fig. 6 viser et blokkskjerna av ett eksempel på en dekoder for signaler av den type som kan frembringes av koderen på fig. 5. De mottatte signaler innkommer via en klemme 200 og lagres i et oppdateringsdatalager 201, og tilføres også til en signaleringsdekoder 2 02 som detekterer tilstedeværelsen av en indikasjon på undersampling. Dersom undersamplingen er til stede, sendes en indikasjon til en under-samplingsstyrekrets 203, og denne styrer en port 204 for å dirigere dataene fra lageret 201 enten via en 4-bits dekvan-tisator 205 til inngangskretser 206 for et billedlager 207,

eller via den ene eller den andre av to 3-bits kvantisatorer 208 og 209, avhengig av styringen av en port 210 til hvilken portens 204 utgang er tilkoplet. En detektor 211 som er koplet til utgangene fra oppdateringsdatalageret 201 og billedlageret 2 07, ser etter signaler som indikerer tilstedeværelsen av en vandrende, vertikal kant slik som foran omtalt, og dersom en sådan kant detekteres, frembringer detektoren signaler for å styre porten 210 og tilfører også et signal til undersamplingsstyrekretsen 2 03. En interpolator 212 er anordnet for å interpolere mellom dekvantisatorens 2 05 ut-gangsisgnal og et utgangssignal fra billedlageret 207, for å frembringe lysstyrke-endringssignalet for et normalt utelatt element. Adressekretser 213 utfører avsøkningen av billedlageret 207 for å frembringe videoutgangssignalet på en klemme.214, og adresserer også oppdateringsdatalageret 201 slik at eventuelle oppdateringsdata for det element som for øyeblikket avsøkes i billedlageret 207, utleses for oppdatering av billedlageret 2 07.

Under drift av dekoderen på fig. 6, dersom element-undersampling ikke er i bruk, tilføres datalagerets 201 utgangssignal via 4-bits-dekvantisatoren 205 for å oppdatere dataene i billedlageret 207. Når elementundersampling benyttes, aktiverer et utgangssignal fra styrekrétsen 203 inter-polatoren 212, slik at oppdateringsdata for de utelatte elementer frembringes ut fra dataene for de overførte elementer. Dersom detektoren 211 detekterer en vandrende, vertikal kant ved benytteles av det kriterium som er omtalt foran, tilfører den signaler til undersamplingsstyrekretsen 203

og porten 210, slik at oppdateringsdataene tilføres vekselvis via kvantisatorene 208 og 209 til billedlagerets 207 inngangskretser 206.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk virksomme amidiner med for-melen: hvor R1 og R2, som er like eller forskjellige, er fenyl eller thien-2-yl, som eventuelt er substituert i en eller flere stillinger med halogen, alkyl, alkoxy, hydroxy, alkylthio, alkylsulfinyl eller alkylsulfonyl, idet alkyl-og alkoxy-gruppene hver inneholder 1—4 carbonatomer, A<1> er en toverdig, rettkjedet eller forgrenet alkylengruppe med 2—6 carbonatomer og en eller to av de to-ver-dige atomer oxygen eller svovel, idet der er minst to carbonatomer mellom det toverdige atom eller atomer og -NH-gruppen, og A<2> er en toverdig, rettkjedet eller forgrenet alkylengruppe med 1—4 carbonatomer, eller syreaddisjonssalter derav, karakterisert ved at a) en imidocarbonylforbindelse av for-

   melen: hvor A1, A2, R1 og R2 er som ovenfor angitt, og Y<1> er halogen, mercapto, alkylthio eller alkoxy, omsettes med ammoniakk, b) en imidocarbonylforbindelse av for-

   melen: hvor A<2> og R<2> er som ovenfor angitt, Y<2> er et hydrogenatom, og Y<3> er amino, mercapto, alkylthio eller alkoxy, eller Y2 og Y3 danner sammen en binding, omsettes med et primært amin, R<1>.A<1>.NH2, hvor A1 og R<1> er som ovenfor angitt, eller c) en imidocarbonylforbindelse av for-melen: hvor A1, A2, R» og R<2> er som ovenfor angitt, omsettes med et reduksjonsmiddel, og at det under a), b) eller c) dannede produkt, når det er en amidin-base, eventuelt omsettes med en syre eller et salt derav, under dannelse, av det tilsvarende amidinsyreaddisjonssalt, eller når det er et amidin-syreaddisjonssalt, eventuelt omsettes med en base eller med en syre eller et salt derav, under dannelse av henholdsvis den til

   svarende amidinbase eller det tilsvarende amidinsyreaddisjonssalt derav.