NO158439B - Anordning ved et sikringsorgan. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning ved et sikringsorgan, fortrinnsvis en elektrisk armeringssikring, som i en ammunisjonsenhet er innrettet til i en ikke utløst stilling å fastholde en bevegelig del, f.eks. et i en tidsmekanisme inngående organ, såsom en rotor, et sektorlegeme eller et tilsvarende organ, i forhold til en fast del, f.eks. sikringsorganets stamme.

Det er tidligere kjent å forsyne en ammunisjonsenhet

med forskjellige typer av sikringsorganer for å oppnå en sikker håndtering og utløsning av ammunisjonsenheten. I tillegg til konvensjonelle avbrytere som utløses i kanon-løpet ved avfyring, kan det også benyttes spesielle armeringssikringer som utløses i en forutbestemt avstand fra kanonløpets munning, slik at initieringen av ammunisjonsenheten hindres i nærheten av kanonløpet. Sådanne armeringssikringer er nødvendige for å beskytte kanonmannskapet og egne tropper i nærheten. Det er også tidligere kjent å utløse sådanne armeringssikringer elektrisk, hvilket imidlertid gjør sikringsarrangementet som helhet følsomt overfor forstyrrelseskilder, særlig elektriske forstyrrelseskilder.

Det er ønskelig å være i stand til å utløse armeringssikringen elektrisk og fremdeles opprettholde en høy grad av pålitelighet. En høy grad av pålitelighet er et krav ved håndtering av høyeffektive, skarpe ammunisjonsenheter, såsom granater, prosjektiler eller liknende.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en spesiell sikringsanordning som løser det foran omtalte problem.

Det som i hovedsaken kjennetegner sikringsanordningen ifølge oppfinnelsen, er at den omfatter en i en tilsvarende utsparing, fortrinnsvis i den bevegelige del, helt innskyvbar del som i sin i utsparingen helt innskjøvne stilling er ute av inngrep med vedkommende del av de faste og bevegelige deler og derved tillater frilegning av den bevegelige del i forhold til den faste del, og at den innskyvbare del er innrettet til ved sin innskyvning i utsparingen å tilveiebringe enten en slik deformasjon i det materiale som omgir utsparingen, eller en slik deformasjon eller låsing av ett eller flere i ammunisjonsenheten anordnede, ytterligere sikringsorganer at vedkommende av de nevnte sikringsorganer blir forhindret i å utføre sitt henholdsvis sine utløsningsforløp når sikringsorganet eller sikringsorganene påvirkes av sin hhv. sine utløsningsfaktorer i en ikke forutbestemt tidsrekkefølge i forhold til det først-nevnte sikringsorgans utløsningsfaktor, idet utsparingen for den innskyvbare del er beliggende inntil en utsparing for et ytterligere sikringsorgan, og at deformasjonen ved den nevnte innskyvning oppstår i det mellom utsparingene beliggende gods henholdsvis den nevnte deformasjon eller låsing av det ytterligere sikringsorgan oppstår ved samvirke mellom den innskyvbare del og en i den sistnevnte utsparing beliggende del av sikringsorganet.

I ytterligere utførelser av oppfinnelsen har den innskyvbare del form av en i den tilsvarende utsparing innskyvbar tapp som deformerer materialet mellom de i til-slutning til hverandre anordnede utsparinger. De nevnte to utsparinger kan derved være innbyrdes parallelle eller danne en vinkel med hverandre. Den i den tilsvarende utsparing innskyvbare tapp kan ved sin innskyvning også tre i samvirke med og deformere et legeme som tilhører det ytterligere sikringsorgan, slik at det nevnte legeme hindres i å forlate eller bevege seg i sin tilsvarende utsparing. Det nevnte legeme kan derved inngå i en avbryter (løpsik-ring), en akselerasjonssikring, en rotasjonssikring eller en annen type av sikring.

På tross av en forholdsvis enkel oppbygning av den

i den tilsvarende utsparing innskyvbare del kan det oppnås et meget pålitelig sikringsarrangement også i det tilfelle at initiering ønskes ved hjelp av elektronikk. Den nye sikringsanordning kan enkelt innlemmes i en aktuell ammunisjonsenhet sammen med de i denne inngående, øvrige sikringsorganer .

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med foretrukne utførelser under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et vertikalsnitt av en elektrisk armeringstenner som er anordnet i forbindelse

med en akselerasjonssikring og en fast del og en bevegelig del i et sikringshus, idet armeringstenneren såvel som akselerasjonssikringen er vist i sine utgangsstillinger, fig. 2 viser et vertikalsnitt av sikringsorganene på fig. 1, men i en stilling i hvilken den elektriske armeringstenner er blitt utløst, fig. 3 viser et horisontalsnitt av deler som inngår i sikringsorganene på fig. 1 og 2, fig. 4 viser et tverrsnitt av en ammunisjonsenhet som omfatter både en rotasjonssikring og en i et sikringsorgan inngående rotor, fig. 5 viser et vertikalsnitt av deler av en elektrisk armeringssikring sammen med en løpsikring som er anordnet i en bevegelig del i form av et sektorlegeme og en i forhold til sektorlegemet fast del, fig. 6 viser et horisontalsnitt av sikringsorganene ifølge fig. 5, fig. 7 viser et vertikalsnitt av en løpsikring i en normal funksjonsstilling, fig. 8 viser et vertikalsnitt av løpsik-ringen ifølge fig. 7, men under en kanonløpsfase, og fig. 9 viser et vertikalsnitt av sikringen ifølge fig. 7 og 8

i en låst funksjonsstilling i hvilken det bevegelige sektorlegeme som omfatter løpsikringen, er låst til en fast del.

Det på fig. 1 viste sikringsarrangement omfatter en fast del 1 og en bevegelig del 2. Den faste del kan f.eks. bestå av sikringsarrangementets stamme eller hus, og den bevegelige del kan bestå av rotoren eller sektorlegemet eller hvilken som helst annen dreibar del av sikringsarrangementet. En elektrisk armeringstenner 3 er anordnet i en tilsvarende fordypning eller utsparing 4 i den faste del. Armeringstenneren omfatter en krutt- eller drivladning 3a, en tennladning 3b og elektriske kretser 3c. Da en elektrisk armeringstenner er i og for seg velkjent, skal de forskjellige deler av en sådan tenner ikke beskrives i detalj her. Det skal bare bemerkes at for en spesiell akti-vering av de elektriske kretser 3c initieres tennladningen 3b, hvoretter også drivladningen 3a initieres. Armeringstenneren omfatter også en låsedel 5 i form av en bolt eller tapp. Låsetappen er anordnet i den faste del 1 i en utsparing 6 som er forbundet med tennerutsparingen 4. Utsparingen 6 er i dette tilfelle utført som en gjennomgående boring mellom den nedre overflate la av den faste del 1 og tennerutsparingen 4. Tverrsnittsarealet av utsparingen eller boringen 6 er konsentrisk med, men mindre enn det tilsvarende areal av utsparingen 4.

Den bevegelige del 2 er forsynt med en tilsvarende utsparing 7 som ligger overfor og er innrettet med utsparinger 6 i den faste del, og låsetappens 5 ytterende 5a går inn i utsparingen 7. Låsetappen 5 er noe tilspisset ved sin ytterende 5a. I den stilling som er vist på fig. 1, er låsetappen innrettet til å låse den bevegelige del 2

til den faste del 1. Den tilsvarende utsparing 7 går ikke fullstendig gjennom den bevegelige del, og utsparingens bunn er noe hellende.

En såkalt akselerasjonssikring 8 er også anordnet mellom de faste og bevegelige deler 1 og 2. Denne akselerasjonssikring omfatter et glidelegeme 9 i en utsparing 10

i den bevegelige del. Akselerasjonssikringen er opphengt i en opphengningsanordning 11 i form av en folie eller liknende som er innrettet til å gi etter for en viss akselerasjon, slik at glidelegemet kan beveges i utsparingen 10. Legemet er forbundet med en låsedel 12 som strekker seg inn i en tilsvarende utsparing 13 i den faste del. Låsedelen 12 og glidelegemet 9 er forbundet ved hjelp av

en bolt eller skrue 14 som er forsynt med et hode 14a som er i inngrep med glidelegemets nedre overflate 9a, og med en yttergjenge 14b som er innskrudd i en tilsvarende inner-gjenge i låsedelen 12. I utgangsstillingen som er vist på fig. 1, er låsedelen 12 beliggende i sin utsparing 13, og delene 1 og 2 er låst til hverandre via denne sikringsanordning. Når glidelegemet 9 utsettes for en akselerasjon av en bestemt størrelse, gir folien eller liknende etter og legemet 9 beveges, hvilket betyr at låsedelen 12 trekkes ut av sin utsparing 13 slik at delene 1 og 2 frigjøres.

Fig. 2 viser det tilfelle i hvilket armeringstenneren er blitt utløst eller frigjort, hvilket betyr at låsetappen 5 er blitt skjøvet ned i den tilsvarende utsparing 7. Det er da viktig at hele låsetappen 5 er blitt skjøvet ned i utsparingen 7, slik at delene 1 og 2 virkelig er frigjort.

Slik som vist på fig. 2, er utsparingens 7 dybde lik Hl

og tappens høyde er H2. Dybden Hl overskrider høyden H2

med 10-20%. Tappen 5 skyves ned i utsparingen ved hjelp av en forholdsvis stor kraft under virkningen av drivladningen 3a. Etter at tappen 5 er blitt skjøvet ned i utsparingen 7, skal den holdes på plass i en bestemt stilling i utsparingen. Den indre diameter av utsparingen 7 er derfor noe mindre enn låsetappens 5 ytterdiameter.

I den nevnte utførelse er det antatt at utløsningen eller frigjøringen av de to sikringsorganer 3 og 8 skal utføres i en bestemt rekkefølge. Nærmere bestemt skal akse-leras jonssikringen 8 frigjøres før armeringstenneren 3. Dersom dette ikke er tilfellet, forårsaker låsetappen 5

en gjenværende deformasjon av materialet mellom utsparingene 7 og 10 når den skyves ned i utsparingen 7. Denne gjenværende deformasjon 15 reduserer innerdiameteren av utsparingen 10 under legemet 9, slik at en glidende bevegelse hindres når legemet utsettes for den forutbestemte akselerasjonskraft. Dette betyr at låsedelen 12 ikke frigjøres eller utløses selv om en utløsningsfaktor er til stede. Dersom imidlertid rekkefølgen er riktig, dvs. dersom akselerasjonssikringen utløses først og deretter armeringssikringen, frigjøres låsingen mellom de to deler 1 og 2.

Slik som vist på fig. 1 og 2, er utsparingene 7 og

10 anordnet ved siden av hverandre, slik at deres lengde-akser 4a og 7b er i hovedsaken parallelle med hverandre.

Det er åpenbart at de nevnte utsparinger også kunne ha

andre retninger i forhold til hverandre, slik at deres akser ikke er parallelle med hverandre i papirplanet slik som på fig. 2, eller i et plan normalt på papirplanet.

På fig. 3 er avstanden mellom utsparingene angitt

ved "a". Deformasjonen 15 av materialet mellom utsparingene er blitt forårsaket av låsetappen 5 hvis ytterdiameter overskrider utsparingens 7 innerdiameter i en viss grad, fortrinnsvis med ca. 0,1 mm. Rotoren og låsetappen kan være dannet av stål, messing eller en annen passende lege-ring.

Låsetappen 5 kan også samvirke med en rotasjonssikring.

En rotasjonssikring 17 er vist på fig. 4 i forbindelse med en ammunisjonsenhet og omfatter en bladfjaer 17a som oppdeler ammunisjonsenhetens sirkulære kappe 16 i to seg-menter. Bladfjærens 17a ytterender 17a' og 17a'<1> er under-støttet i tilsvarende utsparinger 16a og 16b i kappen 16. Det sentrale parti av bladfjæren er forsynt med et legeme eller en masse 18 med en del 18a som strekker seg inn i en utsparing 19 som er dannet på siden av den bevegelige del 2', i dette tilfelle en rotordel. Under virkningen av en sentrifugalkraft av en forutbestemt verdi, blir legemet 18, som følge av ammunisjonsenhetens rotasjon Rp, utsatt for en kraft F slik at bladfjæren 17a bøyes og delen 18a beveges ut av sin utsparing 19. Rotordelen er da fri til å beveges i en viss retning ved hjelp av en drivanordning (ikke vist), for eksempel som vist med pilen P. Rotasjonssikringen skal normalt utløses eller frigjøres før armeringssikringen 5'. Dersom imidlertid armeringssikringen 5' frigjøres før rotasjonssikringen, kommer låsetappen 5' i inngrep med den nevnte del 18a av legemet 18, hvilket betyr at rotordelen 2' låses til kappen 16 via rotasjonssikringen selv om den spesielle utløsningsfaktor er til stede. Den elektriske armeringstenner på fig. 4 er i hovedsaken av samme type som den armeringstenner som er vist på fig. 1 og 2. På fig. 4 er låsetappen 5' blitt skjøvet inn i den tilsvarende utsparing og er kommet i inngrep med delen 18a.

Fig. 5 og 6 illustrerer forbindelsen mellom den elektriske armeringstenner ifølge fig. 1 og 2 og en avbryter eller løpsikring 20 i form av en aksialsikring. Aksialsikringen omfatter et legeme 20a og en holdefjær 21 og er anordnet i en tilsvarende utsparing 22 i en bevegelig sek-tordel 2<11>. Legemet 20a omfatter et hode 20b, og fjæren 21 er anordnet mellom en ring 23 som er fast i forhold til sektordelen, og hodets nedre overflate. Under virkningen av en akselerasjonskraft som forårsakes ved avfyrin_ gen av ammunisjonsenheten fra kanonløpet, beveger legemet 20a seg i utsparingens 22 lengderetning mot virkningen av fjæren 21, og så snart akselerasjonen er avsluttet beveges legemet tilbake til sin utgangsstilling ved hjelp av fjæren 21. I den forskjøvne stilling som forårsakes av akselerasjonen, rager en del 20c ut fra utsparingen 22

og ringen 23. Den utragende del 20c anbringes deretter i et tilsvarende hull 24 i en del 25 som er fast i forhold til sektordelen. Både den nevnte del 20c og hullet 24 er formet som en avkortet konus. Dette betyr at aksialsikringen midlertidig hindrer sektordelen 2'<1> fra å beveges i forhold til den faste del 25. Normalt skal armeringssikringen 5<*>' utløses eller frigjøres etter aksialsikringen 20. Dersom dette ikke skjer, dvs. dersom armeringssikringen: utløses før aksialsikringen, deformeres materialet mellom utsparingene 7'' og 22 på samme måte som i de foran omtalte utførelser. Deformasjonen er vist ved 15'. I prinsipp opp-trer deformasjonen når legemet 20a inntar sin utgangsstilling, eller når legemet inntar stillingen under akselera-sjonsvirkningen. I det førstnevnte tilfelle tvinges legemet av den nevnte deformasjon 15' til å bevege seg i lengderet-ningen, slik at delen 20c går inn i utsparingen 24. Da deformasjonen opprettholdes, kan legemet 20a ikke presses tilbake ved hjelp av dettes fjær, men opprettholdes i den stilling som er vist på fig. 5, hvilket betyr at sektordelen 2'' er blitt definitivt låst til delen 25. Når den elektriske armeringstenner initieres i kanonløpet, dvs.

når legemet er blitt utsatt for akselerasjonskraften og har beveget seg til den stilling som er vist på fig. 5, hindres også legemet 20a fra å bevege seg tilbake til sin utgangsstilling ved hjelp av deformasjonen 15'.

På fig. 7, 8 og 9 er løpsikringens virkemåte vist

mer detaljert. På fig. 7 inntar legemet 20a sin utgangsstilling under virkningen av fjæren 21, og i denne stilling er delen 20c ute av den faste del 25. Under kanonløpsfasen som er vist på fig. 8, er legemet under akselerasjonsvirk-ningen blitt presset ned mot fjæren 21 til sin andre stilling i hvilken delen 20c strekker seg ned i den faste dels 25 utsparing 24. Fig. 9 viser en stilling i hvilken sektordelen 2'' er blitt låst til den faste del 25. Denne låsing forbedres da ved hjelp av de hellende sideflater av delen

20c og utsparingen 24. Det er åpenbart at de hellende over-flater kan varieres, og for eksempel kan overflatene dannes i form av en avkortet pyramide i stedet for en avkortet konus.

Claims (6)

1. Anordning ved et sikringsorgan (3), fortrinnsvis en elektrisk armeringssikring, som i en ammunisjonsenhet (16)

er innrettet til i en ikke utløst stilling å fastholde en bevegelig del (2), f.eks. et i en tidsmekanisme inngående organ, såsom en rotor, et sektorlegeme eller et tilsvarende organ, i forhold til en fast del (1), f.eks. sikringsorganets stamme, KARAKTERISERT VED at den omfatter en i en tilsvarende utsparing (7), fortrinnsvis i den bevegelige del (2), helt innskyvbar del (5) som i sin i utsparingen helt innskjøvne stilling er ute av inngrep med vedkommende del av de faste og bevegelige deler og derved tillater frilegning av den bevegelige del i forhold til den faste del, og at den innskyvbare del (5) er innrettet til ved sin innskyvning i utsparingen (7) å tilveiebringe enten en slik deformasjon (15) i det materiale som omgir utsparingen, eller en slik deformasjon eller låsing av ett eller flere i ammunisjonsenheten anordnede, ytterligere sikringsorganer (8; 17; 19) at vedkommende av de nevnte sikringsorganer blir forhindret i å utføre sitt henholdsvis sine utløsningsforløp når sikringsorganet eller sikringsorganene påvirkes av sin hhv. sine utløsningsfaktorer i en ikke forutbestemt tidsrekkefølge i forhold til det først-nevnte sikringsorgans utløsningsfaktor, idet utsparingen (7) for den innskyvbare del (5; 5') er beliggende inntil en utsparing (10; 19) for et ytterligere sikringsorgan (8; 17), og at deformasjonen (15) ved den nevnte innskyvning oppstår i det mellom utsparingene (7; 10) beliggende gods henholdsvis den nevnte deformasjon eller låsing av det ytterligere sikringsorgan (17) oppstår ved samvirke mellom den innskyvbare del (5') og en i den sistnevnte utsparing (19) beliggende del (18a) av sikringsorganet (17).

2. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at utsparingen (7) for den innskyvbare del (5) er beliggende ved siden av den inntilliggende utsparing (10) for det ytterligere sikringsorgan (8), slik at senterlinjen (4a) for den innskyvbare dels utsparing (7) er parallell med senterlinjen (7b) for den inntilliggende utsparing (10).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at den nevnte deformasjon (15) er samvirkbar med et ytterligere sikringsorgan (8) i form av et akselerasjonsavfølende legeme (9), slik at legemet er forhindret i å utføre en lengdefor-skyvningsbevegelse eller gå tilbake til sin utgangsstilling dersom den nevnte, ikke forutbestemte tidsrekkefølge foreligger.

4. Anordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at utsparingen for den innskyvbare del strekker seg i en vinkel, fortrinnsvis i rett vinkel, med en utsparing for en i en rotasjonssikring (17) inngående anordning.

5. Anordning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at anord-ningen består av en legemsenhet (18) som er forankret i en bladfjær (17a) og som med et parti (18a) rager inn i anord-ningens utsparing (19), og at den innskyvbare del er samvirkbar med det nevnte parti (18a).

6. Anordning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at den nevnte, innskyvbare del (5'') ved en låsing av det akselera-sjonsavfølende legeme (20a) i en av akselerasjonen påvirket stilling forårsaker at det akselerasjonsavfølende legeme (20a) låser den bevegelige del (2''.) til en ytterligere, fast del (25) med et parti (20c) som har form av en skråflate, en avkortet kjegle eller tilsvarende form.