NO158367B - Fremgangsmaate for drift av et syklisk arbeidende trykkvekslings-adsorbsjonsanlegg. - Google Patents

Description

Anordning ved mottagere for piilskodemodulerte tidsmultiplekssignaler.

Oppfinnelsen vedrører en anordning for

ved mottagelse av pulskodemulerte tidsmultiplekssignaler, hvilke fra en serieparallellomformer overføres til en bufferlagringsanordning i en av det motatte signal bestemt tidsposisjon og fra buffer-lagringsanordningen utleses i en av mottagerstasjonens eget ur bestemt tidsposisjon og hvor de mottatte signaler har en

av ledningen forårsaket og varierende faseforskyvning i forhold til stasjonens eget

ur men har samme frekvens som uret, å

forhindre at nevnte tidsposisjon for over-føringen faller sammen med eller kommer

nær inntil nevnte tidsposisjon for utlesning.

Ved system for overføring av pulskodemulerte tidsmultiplekssignaler mellom

et antall mottagere og sendere i en for-midlingsstasjon, som forbinder en ønsket

innkommende kanal (tidsposisjon) med en

ønsket utgående kanal, må signalene være

såvel i synkronisme som i et stabilt fase-forhold til hverandre. For å styre signalene

i synkronisme ved hjelp av en sentral uranordning finnes flere løsninger. Utjev-ningen av faseforskyvningen resp. av for-skjellen i faseforskyvningen som oppstår

mellom de over forskjellige ledd overførte

signaler på grunn av leddenes forskjellige

løpetider medfører vanskeligheter, for hvis

løsningen har vært foreslått i fransk patent

nr. 1 414 085, at man lar hvert ledd arbeide

i sin egen fase uten å utføre noen fase-kompensering på ledningene men man

lagrer signalene i en sentral lagringsanordning på formidlingsstasjonen i kodet form

svarende til tidsmultipleksposisjonen, og en sentral uranordning på formidlingsstasjonen styrer utsendingen av samtlige i lagringsanordningen lagrede kodete siganler i synkronisme og i fase med hverandre, således at faseforskyvningen mellom signalene i de forskjellige innkommende ledd ikke har noen innflytelse på de utsendte signaler.

Ved mottagere av nevnte type hører til hvert innkommende ledd en serie paral-lellformer, fra hvilken signalene overføres til et buffer-register og fra dette sistnevnte skjer utlesning og overføring til den sentrale lagringsanordning. Overføringen fra serie-parallellomformeren til buffer-register et skjer eksempelvis under den siste elementposisjon i det pulskodemodulerte signal. Utlesningen fra buffer-registeret skjer derimot i en tidsposisjon som er avhengig av formidlingsstasjonens eget ur. Av hensyn til at overføringspulsens tidsposisjon er varierende på grunn av den varierende løpetid i ledningen, foreligger fare for, at overføringspulsen og utlesningspulsen kan komme truende nær hverandre eller helt ut falle sammen, slik at signalet overhodet ikke kan overføres til lagringsanordningen. Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en sikker tidsmarginal mellom overføringspulsen og utlesningspulsen uavhengig av faseforskyvningen i resp. ledd og av faseforskyvningens forandringer.

Dette tilveiebringes ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen som er kjen-netegnet ved, at den omfatter en av stasjonens eget ur drevet regnekj ede som på sine resp. utganger tilveiebringer en puls i hvert av det pulskodemodulerte signals elementposisjoner, en første logisk krets som aktiveres på to alternative utganger avhengig av at nevnte overføringssignal inntreffer samtidig med det ene eller det andre av to tidsposisjonsområder, som strekker seg over et antall av de pulser som fåes fra regnekj edens utgang, og en andre logisk krets som muliggjør passeringen av to alternative utlesningspulser, som er valgt blandt regnekj edens utgangspulser på en slik måte, at de ligger innenfor hvert sitt av nevnte tidsposisjonsområder, idet betingelsen for passering av den ene eller annen av nevnte to utlesningspulser er at overføi-ingssignalet inntreffer innenfor det til den andre utlesningspuls hørende tids-posisjonsområde.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av et utførelseseksempel under henvisning til tegningen, på hvilken

Fig. 1 er et blokkskjema over anordningen ifølge oppfinnelsen, og

fig. 2a—2k er forklarende diagram, som viser pulsens tidsposisjoner.

I fig. 1, som bare viser de for pulskodemodulerte signaler i en mottager forekom-mende deler som er nødvendige for å kunne forstå oppfinnelsens grunntanke, betegner SKA en serieparallellomformer som tilhører et bestemt overføringsledd og til hvilken signalene fra ledningen mates over et ikke nærmere vist PCM-utstyr. Signalene be-står av åtte elementer, av hvilke syv anvendes for selve informasjonen og den åttende elementposisjon anvendes bl. a. for å over-føre signalet fra serie-parallellomformeren SKA til et buffer-register SKB. Utlesningen av signalet fra buffer-registeret SKB for videre overføring til en sentral lagringsanordning skjer ved hjelp av en utlesningspuls som fåes fra stasjonens egen uranordning. Det er lett å innse, at denne utlesningspuls må inntreffe i et sådant tids-punkt, at den ikke kommer altfor nær eller faller sammen med signalets over-føring fra serieparallellomformeren til buffer-registeret, da signalet ellers vil gå tapt eller forvanskes innen det har rukket å overføres til lagringsanordningen. Med andre ord må tidspunktet for overføringen fra serie-parallellomformeren til buffer-registeret velges på en slik måte, at man med sikkerhet hindrer at overføringspulsen faller sammen med utlesningspulsen til tross for at faseforskyvningen over de forskjellige ledd varierer og overføringspulsen kan ha vilkårlig posisjon. Det er således nødvendig at man gjør tidspunktet for utlesningspulsen variabelt og avhengig av leddets faseforskyvning, med andre ord avhengig av overføringspulsens tidsposisjon. Tiden for utlesning må også omfatte tiden for et nullstillingsforløp ved hjelp av en i fig. 1 ikke vist anordning under eller umiddelbart efter utlesningen.

Med RN betegnes en fra stasjonens sentrale ur KL drevet regneanordning, som over sine åtte utganger gir syklisk gjentatte pulser (fig. 2a) svarende til de resp. elementposisjoner i et signal som er i fase og synkronisme med stasjonens sentrale uranordning. Med HVI og HV2 betegnes to bistabile kretser eller hjelpevipper, av hvilke den første stilles til 1-posisjon ved den fjerde elementposisjon og tilbakestilles til 0-posisjon av den syvende elementposisjon og den andre 1-stilles ved hjelp av den åttende elementposisjon og 0-stilles ved hjelp av den tredje elementposisjon. Hjelpevippens tilstandsforandring som funksjon av tiden fremgår av fig. 2b og 2c. Signalet fra hjelpevippenes 1-utgang ledes til inngangen av to og -kretser OK4-7 og OK 8-3, hvis andre inngang får den av PCM-leddets faseforskyvning påvirkede overføringspuls. Inntreffer således denne overføringspuls mellom regneanordningens fjerde og syvende puls, aktiviseres og-kretsen OK4-7, hvis derimot overføringspulsen opptrer mellom regneanordningens åttende og tredje puls, aktiveres og -kretsen OK8-3, Med ST betegnes en bistabil vippe, som kan få et signal alternativt fra og-kretsens OK8-3 utgang og avhengig av at den har fått signalet fra den førstnevnte stilles til 1-posisjon og avhengig av at den har fått signalet fra den sistnevnte stilles til 0-posisjon. Utgangene, som svarer til den bistabile vippens ST 1-posisjon resp. 0-posisjon, er koblet til inngangene til to OG-kretser OKI og OK5, hvis andre inngang er koblet til den første rsep. den femte utgang på regneanordningen RN. OG-kret-senes utganger er felles tilkoblet buffer-lagringsanordningen SGB for å gi en utlesningspuls. Som det fremgår, kan bare en av pulsposisjonene 1 resp. 5 opptre som posisjon for utlesningspulsen avhengig av hvilken av kretsene OKI resp. OK5 er akti-vert resp. at vippen ST befinner seg i 1-tilstand eller 0-tilstand. Hvis eksempelvis PCM-leddets overføringspulsposisjon faller innenfor tidsperioden mellom pulsposisjonene 4 og 7, befinner vippen ST seg i 1-posisjon og følgelig vil puls nr. 1 opptre på OG-kretsens OKI utgang som utlesningspuls. Utlesningspulsen vil med andre ord ligge med en god marginal utenfor området hvilket overføringspulsen ligger. Dette fremgår av fig. 2d, e og f. Hvis derimot overføringspulsen opptrer mellom den åttende og tredje pulsposisjon for regneanordningen, vil vippen ST slå om til 0-tilstand, slik at OG-kretsen OK5 aktiveres og puls nr. 5 fra regneanordningen RN opptrer som utlesningspuls. Utlesningspulsen kommer således igjen på betryggende tids-avstand fra overføringspulsen. Dette tilfelle fremgår av fig. 2g, h og j.

Vippen ST endrer sin tilstand først når den får en puls som overfører den til den motsatte tilstand. Den overføres til 1-tilstand ved å få den første puls fra og-kretsen OK4-7 og bibeholdes i denne tilstand til den overføres fra 1-tilstand til 0-tilstand, når den får den første puls fra OG-kretsen OK8-3 o.s.v.

Det faktum at hjelpevippene HVI og HV2 har sine aktive tidsposisjonsområder bare under 3 pulsposisjoner (4, 5, 6 resp. 8, 1, 2), utnyttes ifølge oppfinnelsen for å forhindre at utlesningspulsen uten nød-vendighet flytter seg fra pulsposisjon 1 til 5 eller omvendt om overføringspulsens tidsposisjon skulle falle innenfor og variere innenfor grenseområdet mellom de to tids-posisjonsområdene. Ved nevnte tidsluker mellom de aktive tidsavsnitt for HVI og HV2 oppnåes det, at i de kritiske grense-stillingene 3 og 7, vil utlesningspulsens posisjon alltid svare til den posisjon som hører sammen med vippens ST sist inntatte tilstand. Dette innebærer med andre ord, at om vippen ST har vært innstilt til den til utlesningspulsen 1 svarende tilstand og overføringspulsen ved en minsk-ning av leddets faseforskyvning forskyves til klokkens tredje pulsposisjon, bibeholdes utlesningspulsen uforandret i klokkens pulsposisjon 1 som det er antydet i fig. 2k. Hvis overføringspulsen begynner å falle sammen med det fra vippen HV2 oppnådde signal, vil vippen ST slå om til posisjon 0 og pulsposisjonen 5 opptrer som utlesningspuls. Hvis nu leddets faseforskyvning igjen skulle øke, slik at koinsidensen med vippen HV2 opphører, stanser vippen ST i den inntatte stilling inntil overføringspulsen faller sammen med det fra vippen HVI oppnådde signal, som begynner i element-posisjonsstillingen 4, hvorved vippen slår om og elementposisjonen 1 opptrer som utlesningspuls.

Samme resonnement gjelder selvsagt for de tilfeller da overføringspulsen beveger seg med varierende faseforskyvning i grenseområdet mellom elementposisj onene 7 og 8. Det vesentlige er, at vippens ST om-slag og dermed utlesningspulsens tidsposisjon ikke bare er avhengig av overførings-pulsens fasestilling i forhold til det sentrale ur, men også av retningen av faseforskyvningens forflytning som antydet i fig. 2k.

Det tilveiebringes således en «hystere-sis» som hindrer unødvendig veksling av utlesningspulsens posisjon ved små og raske faseforandringer i overføringspuls-ens tidsposisjon i grenseområdene mellom den tredje og den fjerde resp. den syvende og den åttende elementposisjon.

Claims (2)

1. Anordning for ved mottagelse av pulskodemodulerte tidsmultiplekssignaler, som fra en serie- parallellomformer (SKA) overføres til en bufferlagringsanordning (SKB) i en av det motsatte signal bestemt tidsposisjon og fra bufferlagringsanord-ningen utleses i en av mottagerstasjonens eget ur bestemt tidsposisjon og hvor de mottatte signaler har en av ledningen forårsaket og varierende faseforskyvning i forhold til stasjonens eget ur men er fre-kvenssynkrone med dette, å forhindre at tidsposisjonen for overføringen faller sammen med eller kommer nær inntil tidsposisjonen for utlesning, karakterisert ved at anordningen omfatter en av stasjonens eget ur drevet regnekj ede (RN) som på sine resp. utganger frembringer en puls i hvert av det pulskodemodulerte signals elementposisj oner, en første logisk krets (LI) hvis to alternative utganger aktiveres i avhengighet av at nevnte over-føringssignal inntreffer samtidig med det ene eller det annet av to tidsposisjonsområder, som strekker seg over et antall av de pulser som fåes fra regnekj edens utgang, og en andre logisk krets (L2) som i avhengighet av de to alternative utgangers aktivering muliggjør passeringen av to alternative utlesningspulser, som er valgt blant regnekj edens utgangspulser på en slik måte, at de ligger innenfor hvert sitt av nevnte to tidsposisjonsområder, idet vil-kåret for passering av den ene eller annen av de to utlesningspulser er at overførings-signalet inntreffer innenfor det til den andre utlesningspuls hørende tidsposisjons-område.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at tidsposisjons-områdene er valgt på en slik måte, at de skilles av et mellomrom på i det minste en pulslengde, under hvilket mellomrom det ikke kan inntreffe noen tilstandsforandring på den første logiske krets (LI) utganger, slik at den andre logiske krets (L2) bi-beholder sin tilstand hvis tidsposisjonen for overføringen skulle flytte seg til dette mellomrom for herved å unngå en unød-vendig veksling mellom de to mulige ut-lesningsposisj onene når overføringspulsen forandrer sin posisjon i nærheten av de to pulsposisjonsområders grenser.