NO158240B - Fremgangsmaate for midlertidig akkumulering av langstrakte legemer. - Google Patents

Description

Ved fremstilling av plastrør, elektriske kabler eller lignende langstrakte legemer er det vanlig praksis å bruke en akkumulator mellom to prosessorer som arbeider i tandem, hvis det ikke er mulig å ha en fullstendig synkronisering mellom de to prosesser til enhver tid. I det følgende vil terminologien kabler bli brukt for å betegne alle relevante langstrakte legemer som denne oppfinnelsen kan anvendes for.

Et spesielt eksempel er anvendelsen av en akkumulator mellom en plastekstruder og en oppviklebukk som brukes når kabelen blir kveilet opp på en trommel eller snelle.

Selv om kabelen kan kjøres med et visst strekk mellom prosessmaskinen og oppviklebukken ,slik at akkumulator ikke er nødvendig under normal drift, kan en slik innretning være nødvendig dersom kabelen skal overføres til en annen oppviklebukk straks en snelle er full.

Den mest brukte type akkumulator er en som har et sett trinser som kan beveges enten i vertikalt eller horisontalt plan i forhold til det annet sett. Eksempler er beskrevet i DE-OS nr. 32 40 751 og svensk patent nr. 393706. En ulempe ved dette systemet er at kabelen må bøyes over trinsene hele tiden, endog når akkumulatoreffekten slett ikke er nødvendig.

DE-AS nr. 2.215.003 viser en fremgangsmåte for transport og akkumulering av langstrakte legemer hvor den akkumulerte effekt oppnås ved å arrangere legemet i en rekke bukter på et bevegelig belte. Dette arrangement er imidlertid lite fleksibelt når det gjelder å tilpasse akkumuleringen til arbeidsmaskiner med varierende hastighet.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å unngå de nevnte ulemper, og samtidig få en akkumulator hvis kapasitet kan utvides uten for store omkostninger.

Hovedtrekkene ved oppfinnelsen er definert i kravene.

Fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen vil klart fremgå av nedenstående detaljerte beskrivelse med tegninger, av diverse utforminger, hvor

fig. 1-2 viser en i og for seg kjent utforming med ett

belte,

fig. 3-5 viser en utforming med to belter,

fig. 6-7 viser en utforming med tre belter,

fig. 8-9 viser et eksempel på overføring fra ett belte til

et annet, og

fig. 10-11 skjematisk viser et eksempel på føremekanismen for armen 7.

Fig. 1 viser en kabel 1 som skal overføres fra en kabel-prosessmaskin eller kabelutmatningsarrangement 2 til en trommel 3. Som forklart tidligere vil det svært ofte være umulig å synkronisere hastigheten på utmatnings- og oppvikle-arrangementet (2, 3) fullstendig. I samsvar med foreliggende oppfinnelse er et bredt bevegelig belte 4 tilveiebragt som en akkumulator mellom utmatnings- og opptaks-siden. Dette er vist klarere i fig. 2, som viser fig. 1 sett ovenfra. Ved å

tilpasse hastigheten til beltet 4 vil kabelen 1 bli plassert i et ønsket antall bukter 5 på beltet. Det kan være nødvendig å plassere beltet i en rammel ignende anordning (ikke vist) for å begrense buktenes amplitude og sikre at kabelen beveger seg på en ønsket fram- og ti 1bakegående måte.

På figurene 3 og 4 (fig. 4 viser fig. 3 sett ovenfra) er det vist et akkumulatorarrangement som har to bevegelige belter 4 og 6. Beltene må ha individuelle hastighetsstyringer (ikke vist) slik at buktene 9, som dannes på det andre belte 6, får en høyere frekvens enn buktene 5 på beltet 4. Hastigheten på beltene kan selvsagt også styres slik at belte 6 får større hastighet, dersom dette skulle være nødvendig. På utmatningssiden er det vist en foriegningsarm 7 som dirigeres til å bevege seg fram og tilbake på tvers av beltet 4, mens den mater kabelen 1 på ønsket måte. Hastigheten sideveis på beltet må også tas i be-traktning, slik at buktene ikke legger seg oppå hverandre. Bare en liten overlapp tillates for at kabelen ikke skal bli ødelagt når den trekkes til opptaks-siden. Et kabel fremtrekk 8 er vist på opptakssi den. Vinkelen som armen 7 danner med det horisontale plan, kan brukes som en faktor for styring av beltehastigheten og opptakshastigheten.

Som tidligere nevnt, kan det forekomme, som vist på

fig. 5, at opptakshastigheten i perioder, av én eller annen grunn økes i forhold til utmatningshastigheten slik at alle buktene (5, 9) blir rettet ut. Nå kan foriegningsarmen 7 igjen virke som styrearm for opptakshastigheten, dvs. at

kabelen da vil henge langs en kjedelinje 10, og armen 7 vil føle det økede kabelstrekk (eller mindre kabelvekt) og styre hastigheten på opptaksarrangementet i samsvar med dette. Dette er vist på fig. 4 ved at en anordning 11 føler stillingen til armen 7 og virker som en hastighetskontroll 12.

Armen 7 kan være fjærbelastet slik at den får en praktisk talt horisontal stilling når det ikke er kabel til stede. Når kabelen skal legges i bukter på beltet, reduseres beltehastigheten i forhold til utmatningshastigheten inntil vekten av kabel tvinger armen 7 nedover (som vist på fig. 3) til inngrep med en fram- og ti 1bake-gående anordning 13. Kabelforleg-ningsarmen 7 vil så begynne å svinge og legge kabelen i bukter på beltet. Dette er skjematisk vist på figurene 10-11.

Når alle kabelbuktene er hentet opp, vil kabel strekket øke slik at vekten av kabelen som understøttes av armen 7, reduseres til den løftes ut av inngrepet med den fram- og ti 1bakegående anordning 13. Som nevnt, benyttes den vinkel som armen 7 danner med horisontalplanet til å styre opptakshastigheten. Det skulle være klart at når armen 7 nærmer seg horisontal stilling, må opptaksanordningen stoppes. Dersom strekket er slik at kabelen ikke følger en hel kjedelinje 10 mellom utmatning og opptak, kan kabelen delvis understøttes av ett eller flere av de bevegelige belter.

Figurene 6 og 7 (fig. 7 viser fig. 6 sett ovenfra) viser en utførelse av oppfinnelsen som har tre bevegelige belter 4, 6 og 20. Det er vist en buktdetektor 24 som hjelper hastighetskontroll en 12 med å styre kabel fremtrekket 8. Opptakshastigheten bør normalt reduseres etter hvert som antall bukter reduseres. Frekvensen så vel som amplituden av buktene kan varieres ved å justere opptaks- og beltehastighetene i forhold til kabelens utmatningshastighet. Buktdetektoren 24 samarbeider med utmatningsarmens sti 11 ingsdetektor 11 når det gjelder styring av opptakshastigheten. Som vist er opptaks-siden utstyrt med en kabelopptaksarm 21, som kan strekkes mot opptakssiden ved hjelp av en armfori engel se 22. Normalt vil armen 21 strekke seg over i det minste en del av akkumula-torbeltet. Dersom opptaket blir stoppet mens utmatnings-arrangementet fortsetter å mate kabel på beltet 4, vil armfori engel sen 22 styres av opptakskontrollen 12 slik at den gradvis trekker seg tilbake mens armen 21 danner bukter på

beltet (6, 20) fra den delen av kabelen som befinner seg mellom den siste (eller snarere den første) av buktene 9 og armen 21.

På fig. 8 og 9 (fig. 8 viser arrangementet sett fra siden

og fig. 9 viser det sett ovenfra) er vist hvordan buktene 33

på et belte 30 kan kompakteres på et mottagerbelte 31 ved å plassere beltet 31 på et lavere nivå enn beltet 30, og ved å innføre føringsanordninger 32 som ruller e.l. mellom de to belter slik at buktene 34 delvis overlapper hverandre på mottagerbeltet 31. Det er lett å få buktene fra venstre til å

legge seg delvis oppå buktene til høyre, men en slik overlap-

ping vil resultere i at en må trekke hver bukt ut fra under-

siden av de andre buktene på opptakssiden. Det vil derfor være mer hensiktsmessig for kabel opptaket at buktene fra venstre legges under tilstøtende høyre bukt.

Figurene 10 og 11 (fig. 10 viser arrangementet sett fra

siden, og fig. 11 sett ovenfra) viser skjematisk en metode for å kontrollere den svingende bevegelsen til armen 7 når den befinner seg i sin nedre stilling. I dette eksempel antas at den svingende anordning 13 beveger seg fram og tilbake hele tiden, og at en anordning (ikke vist) griper armen 7 så snart den når en bestemt lavere stilling. Hastigheten som den svingende anordning 13 har når den beveger seg fram og tilbake, kan bestemmes enten av utmatningshastigheten eller av vinkelen som armen 7 danner med det horisontale plan.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for midlertidig akkumulering av langstrakte legemer (1) så som kabler, tråder eller rør, mellom en utmatningsanordning (2) og en opptaksanordning (3,8) hvor den akkumulerte effekt oppnås ved å arrangere legemet i en rekke bukter på et bevegelig belte (4), og hvor buktene dannes v.h.a. en arm (7) som kan beveges frem og tilbake praktisk talt på tvers av beltet og i forhold til kabelens normale bevegelsesretning, karakterisert ved at legemet akkumuleres på to eller flere bevegelige belter

(4,6,20) som er plassert etter hverandre, og som har individuelle hastighetsstyringer slik at buktene kan trykkes sammen eller strekkes ut.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den frem- og ti 1bakegående hastighet til armen (7) bestemmes av kabelens lineære hastighet (eller utmatnings-hastigehten) for å opprettholde en gitt amplitude av buktene.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hastigheten av armen (7) økes etter hvert som vinkelen som armen (7) danner med det horisontale plan, øker, for å opprettholde en gitt amplitude av buktene.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at bukter akkumuleres slik at de overlapper hverandre på et belte ved å bevege mottagerbeltet (31) langsommere enn utmatningsbeltet (30).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at hastigheten til opptaksanordningene (3, 8) styres av en buktdetektor (24) som detekterer antall bukter på beltet(ene).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at hastigheten til opptaksanordningen (3, 8) styres av armen (7), dersom alle buktene er strukket ut og kabelen løper med strekk over armen (7), og at den svingene bevegelse til armen (7) stoppes i denne tilstand.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at når armen (7) føler at strekket er borte, starter den svingende bevegelse slik at det igjen dannes bukter.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at buktene løftes opp på opptakssiden av en kabelopptaksarm (21) som kan strekkes ut i retning mot utmatningssiden ved hjelp av armfori engel se (22).