NO157872B - Roertang. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en rørtang omfattende et stasjonært hus med en midtåpning for opptakelse av rør som skal omgripes, en tannkrans som er dreibart opplagret i huset for bevegelse om midtåpningen, et antall gripebakker som står i dreibart i inngrep med tannkransen, og som er anbrakt i huset for bevegelse mellom en utstrukket stilling, for omgriping av rør i midtåpningen, og en tilbaketrukket stilling, en bæreanordning som er opplagret i huset for dreining om midtåpningen og som omfatter et antall tapper hvorpå gripebakkene er fritt roterbare i forhold til den uttrukkede gripestilling i én av motsatte retninger fra en enkelt, tilbaketrukket stilling, idet tannkransens innerperiferiflate er utformet med integrerende innertenner, mens gripebakkene innbefatter integrerende tenner som kan bringes i inngrep med innertennene på tannkransens innerperiferiflate samt et drivverk for overføring av dreiebevegelse til tannkransen.

Den foreliggende patentsøknad har tilknytning til norsk patentsøknad 823758.

Rørtenger for anvendelse i tilknytning til brønnboring

er kjent i og for seg. Slike tidligere kjente tenger er generelt betegnet som tenger med åpent hode eller med lukket hode. I tangen med åpent hode er det anordnet en tversgående kanal som gjør det mulig å fastholde eller løsgjøre røret ved bevegelse av tangen i tversgående retning i forhold til den vertikale rørakse. Tangen med lukket hode, som har form av en lukket sirkel, kan bare innmonteres på røret ved å nedføres over røret mens dette fastholdes ved hjelp av kiler ved riggulvet. En rørtang med lukket hode er kjent fra US-patentskrift 1.811.666. Tangen med lukket hode bibeholdes i stilling rundt røret, for senere sammen-skruing eller løsskruing av rørseksjoner, og må avtrekkes over røret for å fjernes.

Foruten å betegnes som tenger med åpent hode eller lukket hode, blir rørtengene også generelt klassifisert som énveis-eller toveis-fungerende avhengig av det benyttede gripebakkesys-tem. En énveis-fungerende tang er utstyrt med gripebakker som lukkes og omgriper røret når tangen dreies i en enkelt retning. Hvis tangen dreies i motsatt retning, vil gripebakkene frigjøres og trekkes tilbake fra rørgripestillingen. Toveis-fungerende tenger innbefatter gripebakkesystemer som tillater dreining mot venstre eller mot høyre av det fastholdte rør, i avhengighet av tangens rotasjonsretning. Det eksisterer tenger med åpne hoder, som er innrettet for toveis-drift, i visse tilfeller uten manuell reversering av gripebakkeelementene eller omvending av tangaggregatet.

US-patentskrift 4.060.014 omhandler en rørtang med åpent hode, som er innrettet for toveis-drift uten omvending av aggre-gatet eller manuell reversering av gripebakkeelementene. Jevn-ført med tidligere kjente rørtenger med åpent hode vil nevnte anordning kunne oppta rør av grovere kalibre. På tross av disse fortrinn vil denne anordning bare kunne omstilles mellom fast-skruings- og løsskruingsfunksjoner når det ikke befinner seg et rør i tanghodet. Funksjonsomstillinger vil følgelig kreve fjerning og gjeninnføring av en tapp mellom huller i tanghodet.

Det foreligger et behov for en rørtang som vil muliggjøre reversering av gripebakkerotasjonsretningen mens tangen er anbrakt på røret, og derved tillate forflytting av gripebakkene til en fullt tilbaketrukket stilling i tanghodet, for at røret skal kunne trekkes gjennom hodet.

Rørtangen ifølge den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved at hver gripebakke omfatter et par symmetriske gripeflater som konvergerer mot et toppunkt og som hver er utformet som en arkimedisk skrue.

Ifølge en foretrukket utførelse av rørtangen er det i huset opplagret et antall ruller som er innrettet til å oppta tannkransen og som er perifert fordelt om midtåpningen i huset.

Videre er det ifølge en foretrukket utførelse, både i huset, tannkransen og bæreanordningen anordnet åpninger som kan bringes i flukt med hverandre, for opprettelse av en åpen hodekonstruksjon.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelse av rørtangen befinner hver av gripebakkenes integrerende tenner seg på et sylindrisk fremspring som er stivt forbundet med enten oversiden eller med undersiden av gripeflaten, og som omfatter en åpning som er innrettet i flukt med gripebakkenes pendelakse for opptakelse av en av tappene.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et side-perspektivriss av rørtangen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et øvre planriss, med deler av tanghodet utelatt, av rørtangen ifølge fig. 1.

Fig. 3 viser et snitt langs linjen III-III i fig. 2.

Fig. 4 viser et snitt langs linjen IV-IV i fig. 2.

Fig. 5 viser et snitt langs linjen V-V i fig. 2.

Fig. 6 viser et snitt langs linjen VI-VI i fig. 2.

Fig. 7 viser et forenklet, skjematisk riss som angir formen av gripebakkene som anvendes i rørtangen ifølge fig. 2. Fig. 8 viser et forenklet, skjematisk riss som angir virkemåten av gripebakkene i rørtangen ifølge fig. 2 under omgriping av et grovkalibret rør. Fig. 9 viser et riss i likhet med fig. 8, men hvor rørtang-gripebakkene befinner seg i gripestilling om et rør av mindre kaliber.

Fig. 10 viser et undre perspektivriss, med deler utelatt,

av tanghodet i rørtangen ifølge fig. 2.

Fig. 11 viser i nærbilde et riss av skifteblokken i rør-tangen ifølge fig. 10. Fig. 12 viser i nærbilde et delriss av åpningen i bunn-platen i rørtangens bæreranordning. Fig. 13 viser i nærbilde et delriss som omfatter de langsgående slisser i rørtangens tannkrans. Fig. 14 viser et del-sideriss i likhet med fig. 6, som angir virkemåten av sperretappen i rørtangen. Fig. 15 viser i nærbilde, i likhet med fig. 11, et delriss av skifteblokken, som angir bevegelsen av sperretappen.

Det er i fig. 1 vist en rørtang som er generelt betegnet med 11. Rørtangen 11 omfatter et stasjonært ytterhus 13 med en støtte-arm 15 og et drivverk 17 for overføring av dreiebevegelse til rør-tangen, som beskrevet i det etterfølgende. Drivverket 17 innbefatter en drivmotor 19 og en hensiktsmessig reduksjonsgiranordning 21 som er fast forbundet med det stasjonære ytterhus 13.

Som det fremgår av fig. 2, er det stasjonære ytterhus 13 utstyrt med halvsirkelformet midtåpning 23 for opptakelse av rør som skal omgripes, og en sidekanal 25 som forløper utad fra midtåpningen 23 og til•yttersiden av ytterhuset. Veggene 27 og 29

i sidekanalen 25 er atskilt fra hverandre i tilstrekkelig grad til å kunne oppta røret av ønsket diameter. Kanalen 2 5 og midtåpningen 23 danner i forening en nøkkelhullformet åpning som tillater rørtangen 11 å gli mot et vertikalstilt rør ved bevegelse i sideretning i forhold til røret. Ytterhuset 13 kan være montert på boreriggen på hvilken som helst, hensiktsmessig måte som vil muliggjøre en slik sidebevegelse, eksempelvis ved hjelp av en stålkabel (ikke vist) som er fastgjort til et ledd 31 på en bøyle 3 3 .

Ifølge fig. 2 og 6 omfatter ytterhuset 13 et øvre og et nedre flateparti henholdsvis 35 og 37 som er atskilt gjennom ytre sidevegger 39. Det øvre og det nedre flateparti 35 og 37 hvori det er anordnet den tidligere omtalte midtåpning 23 og sidekanal 25, avgrenser i forening med de ytre sidevegger 39 et hulrom 41 som er åpent langs hele periferien av midtåpningen 23 og kanalen 25. Sideveggene 39 som strekker seg utad fra det midtre hulrom 41, danner en øvre flens 43 og en nedre flens 45 som er forbundet med hverandre gjennom en endevegg 47.

Et antall ruller 49 er opplagret på aksler 51 som rager ned-ad fra den øvre flens 43 på ytterhuset 13. Rullene 49 som er perifert fordelt rundt midtåpningen 23 i ytterhuset 13, tjener for opptakelse og opplagring av en tannkrans 53.

Tannkransen 53 omfatter en stort sett sirkulær underdel

55 med en innadrettet åpning 57 (fig. 6 og 10) av samme form som sidekanalen 25. Når tangen befinner seg i åpen stilling, forløper sidene av åpningen 57 i tannkransen 53 i vertikal flukt med sidekanalen 25, slik at en borstreng kan opptas i åpningen 57. Tannkransen 53 er utstyrt med integrerende innertenner 59 langs den indre periferiflate av underdelen 55 og yttertenner 61 langs den ytre periferiflate (fig. 6 og 10). Tannkransen 53 er

dreibart opplagret i ytterhuset 13, for bevegelse om midtåpningen 23, ved hjelp av et oppadragende skulderparti 63 med en rulleflate 65 som opptas av ruller 49. Yttertennene 61 langs den ytre periferiflate av tannkransen 53 står i inngrep med tenner 67 på to identiske mellomhjul 69 (fig. 5 og 10) som er montert på aksler 71 og rullelagre 73. Mellomhjulene 69 innbefatter tenner 75 i inngrep med tennene på et nedre, drevet tannhjul 77 som er montert på en drivaksel 79 som videre er forbundet med et påmontert, øvre, drevet tannhjul 81 og et tannhjulsett 83. De drevne tannhjul 77 og 81 er atskilt av en mellomliggende kulelagerbane 85. Tannhjulsettene 83 er dreibart montert på akselen 79 ved hjelp av rullelagre

87. Den øvre ende 89 av akselen 79 opptas i en kulelagerbane

91 som fastholdes i stilling ved hjelp av en drivaksel-dekkplate 93. Det øvre, drevne tannhjul 81 og tannhjulsettene 83 på driv-akselen 79 står i inngrep med en gruppe øvre og nedre tannhjulsett 95 og 97 som er dreibart montert på en transmisjonsaksel 99 ved hjelp av rullelagre 101 og 103. Tannhjulsettene 95 og 97 på transmisjonsakselen 99 befinner seg, slik det fremgår av fig. 4, i inngrep med et koplingstannhjul 105 som er anbrakt på en koplingsaksel 107 som er innmontert i det stasjonære ytterhus 13 ved hjelp av lageranordninger 109 og 111. Som vist i fig. 3, står koplingshjulet 105 i inngrep med et drev 113 på en jekk-aksel 115. Et nedre koplingstannhjul 117 på koplingsakselen 107 befinner seg i inngrep med et langsomtløpende tannhjul 119 som er dreibart opplagret på enden av jekkakselen 115, rett overfor drevet 113.

Koplingsakselen 107 drives av motordrivakselen 121 på drivmotoren 19. Drivmotoren 19 kan bestå av hvilken som helst, egnet og reversibel drivanordning eller motor, f.eks. en egnet elek-trisk, pneumatisk eller hydraulisk motor. Motoren 19 er fortrinnsvis hydraulisk drevet. Slike drivmotorer så vel som reduksjons-girene og tannhjulstransmisjonene av den ovennevnte type som anvendes for drift av tannkransen 53, er vanlig benyttet i rør-tangindustrien, og en ytterligere beskrivelse av disse deler er derfor ikke nødvendig for at den fagkyndige innenfor rørtang-området skal kunne forstå den foreliggende oppfinnelse.

Som vist i fig. 6 er det, på en sliteflate 125 og ved hjelp av det stasjonære ytterhus 13, opplagret en bæreanordning 123 som innbefatter en øvre plate 127 og en nedre plate 129 som er

atskilt fra hverandre gjennom et antall faste tapper 131. Platene 127 og 129 er utstyrt med en innadrettet åpning 133 som motsvarer og kan bringes i flukt med åpningen 57 i tannkransen 53. En indre rigel 135 som vist i fig. 2 og 10, overspenner den innadrettede

åpning i platene 127 og 129, når tannaggregatet er i funksjon.

Tangrigelmekanismen ifølge fig. 2 og 10 består av to deler Den indre rigel 135 vil, når den er stengt og fastholdt i stilling ved hjelp av en sperrehake 137 i inngrep med den nedre plate 129, forbinde den øvre og den nedre plate 127 og 129 med hverandre. En ytre rigel 139 dekker de åpninger i det stasjonære ytterhus 13 som ville blottlegge enhver av anordningens deler som er i bevegelse under drift. Den indre rigel 135 vil således forbinde åpningene i den øvre og den nedre plate 127 og 129,

og rotere med platene i lukket stilling. Når åpningene 57 i platene 127 og 129 befinner seg i flukt med sidekanalen 25 i det stasjonære ytterhus 23, vil den indre og den ytre rigel 135 og 139 kunne åpnes, enten ved trykkpåvirkning fra borstrengen som beveges sideveis mot den indre rigel 135, eller manuelt.

Når den ytre rigel 139 åpnes, vil en knast 141 bringes i anslag mot en knast 143 på den indre rigelsperrehake 137, slik at de to rigler beveges sammen. En eksentrisk fjær 145 (fig. 2) på

den ytre rigel 139 medvirker under åpning og stenging av riglene.

Et antall gripebakker 147 (fig. 2 og 6) med utskiftbare gripetenner 149 er opplagret fritt dreibart mellom platene 127 og 129 på tappene 131. Som det fremgår av fig. 7, vil hver gripebakke 14 7 kunne dreies i hver av de motsatte retninger om sin pendelakse 151. Et par symmetriske gripeflater 153 og 155 konvergerer mot et toppunkt 157 som befinner seg lengst fra pendel-akselen 151. Hver av gripeflåtene 153 og 155 er fortrinnsvis utformet som en arkimedisk skrue med origo i pendelaksen 151. Dette innebærer at hvis det legges et imaginært aksesystem 159 og 161 gjennom pendelaksen 151 med påfølgende avsetting i koordi-nater av ligningen:

r = a .

hvor e er angitt i radianer og "a" er en konstant, vil det frem-komme en arkimedisk skrue 163. En speilvending av snittet VII-VII som trekkes gjennom origo 151 og som omfatter det nyttige

segment av skruen 163, fullfører gripebakken. Spisspartiet 165 av gripebakken 147, som representeres av den del av gripebakken som befinner seg foran en linje 167 ifølge fig. 7, kan om ønskelig utelates, slik det fremgår av fig. 2, da denne del av gripebakken i praksis aldri vil bringes i berøring med rørstrengen.

Som vist i fig. 8 og 9, blir kamvinkelén for en bestemt rørdiameter bestemt ved at det først trekkes en linje 169 som skjærer vertikalaksen 171 for det rør 173 som fastholdes og pendelaksen 151 for gripebakken 147. Fra vertikalaksen 171 for røret 173 trekkes deretter en andre linje 175 gjennom det punkt 177 hvori gripebakken 147 trykkes mot eller først berører yttersiden av røret 173. Den mellomliggende vinkel, a-^, er "kamvinkelén". Hvis gripeflatene 153 og 155 på gripebakken 147 er utformet som en arkimedisk skrue, vil rør av en rekke forskjellige diametre kunne omgripes under opprettholdelse av konstant kamvinkel. Ifølge fig. 8 og 9 vil således a være tilnærmelsesvis lik a2,

på tross av at rørene som omgripes, er av forskjellig diameter. Da det opprettes tre berøringspunkter 177, 179 og 181 mellom like og synkroniserte flatepartier på gripebakkene 147 og rør-ytterveggen 173, vil røret sentreres i midtåpningen (23 i fig. 2) i tanghodet. Grunnet en konstant kamvinkel vil kreftene som utøves mot hver rørdimensjon, være proporsjonal med rørdiameteren og vridningsmomentet.

Som det fremgår av fig. 6 og 10, er et sylinderformet fremspring 183 fast forbundet med undersiden 185 av gripebakken 147. Integrerende tenner 187 som er anordnet langs yttersiden av det sylinderformete fremspring 183, befinner seg i inngrep med innertenner 59 på tannkransen 53. Det sylinderformete fremspring 183 er dessuten utstyrt med en åpning 189 som forløper i flukt med pendelaksen 151 for gripebakken 147, og som er innrettet for opptakelse av en utvalgt av de faste tapper 131.

Som det videre fremgår av fig. 2 og 6, forløper tappene 131 i tverretning mellom platene 127 og 129, og er perifert fordelt om midtåpningen 23 i ytterhuset 13. Det er fortrinnsvis anordnet tre tapper 131 og motsvarende gripebakker 147 med pen-delakser som er fordelt med 110° mellomrom om en vertikalakse som forløper gjennom midtåpningen 23. På i og for seg kjent måte kan avstanden mellom gripebakkene om ønskelig varieres eller det kan benyttes et større antall gripebakker som er plassert med passende, perifere mellomrom. Den foretrukne utførelsesform omfatter én gripebakke med en pendelakse 191 (fig. 2) som krysser en midtlinje 193 som forløper i horisontalplanet og midtveis mellom sideveggene 27 og 29 i sidekanalen 25. Pendelaksene for de to øvrige gripebakker er anordnet i 110 avstand i motsatte bueretninger fra pendelaksen 191 langs en sirkel, konsentrisk om aksen 191, og med gitt diameter. Radien i sirkelen som tjener for lokalisering av pendelaksene for gripebakkene 147, er slik valgt at hver av gripebakkene 14 7 kan rotere 360 om sin pendelakse i bæreanordningen 123, uten å bringes i berøring med det oppadrettede skulderparti 63 på tannkransen 53 (se fig. 6). Gripebakkene 147 har således fullstendig, radial klaring i bæreanordningen 123, når denne er brakt i stilling i det stasjonære ytterhus 13.

Gripebakkenes 147 dreieretning om tappene 131 kontrolleres ved hjelp av en reverseringsmekanisme. Denne reverseringsmekanisme omfatter en sperretapp 195 (fig. 6 og 14) som er montert i en åpning 197 i den nedre plate 129 (fig. 14) og som innbefatter et øvre, forlenget parti 199 som utgår stort sett rett-vinklet fra oversiden 201 av platen 129. Som vist i fig. 6 og 13, innbefatter tannkransen 53 en tversgående åpning 203 som er anordnet tilnærmelsesvis i midtpunktet for de to langsgående, innbyrdes forskjøvne slisser 205 og 207 i tannkransen 53. Ved å forskyves mellom indre og ytre radialposisjoner i åpningen 197 i platen 129 og likeledes i åpningen 203 i tannkransen 53, vil sperretappen 195 kunne beveges i en forutvalgt av de langsgående slisser 205 og 207 i tannkransen 53 når denne roterer. Endepartiene 209 og 211 i slissene 205 og 207 tjener som "stopp-knaster" for sperretappen 195 under dennes bevegelse i slissene 205 og 207.

Ved hjelp av en innstillingsmekanisme, innbefattende en skifteblokk 213 (fig. 11 og 15) som er anordnet i den nedre ytter-del 215 av ytterhuset 13, kan sperretappen 195 forskyves radialt innad og utad i åpningen 197 og 203. Skifteblokken 213 har doble kamflater 217 og 219 som konvergerer mot en midtåpning 110 av konstant bredde. Kamflåtene 217 og 219 bringes i kontakt med den nedre forlengelse 221 av sperretappen 195, når tannkransen 53 og bæreanordningen 123 dreies i ytterhuset 13. Stillingen av skifteblokken 213 reguleres manuelt av operatøren ved forflytting av en innstillingsarm 223. Bevegelsen av innstillingsarmen 223 forårsaker en radial glidebevegelse av skifteblokken 213

mot og fra midtåpningen 23 i tanghodet. Ved nøyaktig innstilling av skifteblokken 213 vil sperretappen 195 kunne forskyves radialt innad og utad i åpningen 197 i den nedre plate 129, og derved tillate bevegelse av den øvre forlengelse 199 av sperretappen 195 i en forutvalgt av de langsgående slisser 205 og 207 i tannkransen 53. Fjærbrikker 225 og 227 fastholder sperretappen 195

i åpningen 197, og bevirker at sperretappen 195 tvinges inn i en av de to radiale posisjoner i åpningen 197.

De langsgående slisser 205 og 207 i tannkransen 53, hvori sperretappen 19 5 beveges, bestemmer retningen av gripebakkerota-sjonen i rørtangen. Sperretappens 195 posisjon bestemmes i sin tur av skifteblokkens 213 stilling. Når tannkransens 53 dreieretning reverseres, kan skifteblokken 213 beveges radialt innad og utad i forhold til midtåpningen 23 i rørtangen, og når den er brakt i stilling vil sperretappen 19 5 støte mot den angjeldende av kam-flatene 217 og 219 på skifteblokken 213 idet den passerer, hvorved sperretappen 195 forskyves radialt inn i åpningen 197. Den øvre forlengelse 199 av sperretappen 195 vil likeledes føres radialt inn i den motsvarende åpning 203 i tannkransen 53, og derved tillate forflytting i en av de langsgående slisser 205 og 207. Bevegelsen av sperretappen 195 i den utvalgte av slissene 205 og 207 muliggjør innbyrdes bevegelse mellom tannkransen 53 og den nedre plate 129 med derav følgende, innledende gripebakkerotasjon som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Hvis tannkransen 53 dreier ca. 15° i motsatt retning, vil sperretappen 195 bringes i flukt med åpningen 203 i tannkransen 53. I denne stilling er gripebakkene 14 7 fullstendig tilbaketrukket i tanghodet, og bare i denne posisjon vil sperretappen 195 kunne innskyves i åpningen 203 for å tillate gripebakkereversering.

Et bremsebånd 229 som er montert rundt ytterperiferien

av den nedre plate 129 i det stasjonære ytterhus 13, som vist i fig. 6, ligger an mot ytterflaten av den nedre plate 129 og utøver derved et trekk mot den nedre plate 129 når tannkransen 53 roterer. Dette trekk mellom tannkransen 53 og bæreanordningen 123 bevirker at gripebakkene dreies fra den tilbaketrukne stilling til sin gripestilling, som beskrevet i det etterfølgende. Omkretsflaten av bremsébåndet 229 er utstyrt med en åpning i

motsvarighet til den tversgående røropptakerkanal 25 i tanghodet.

En dekkplate 231 (fig. 1) kan, eksempelvis ved hjelp av bolter 233, være fastgjort til ytterhuset 13, for å gi bedre beskyttelse for operatøren og samtidig, ved behov, gi adgang for ettersyn av de bevegelige deler i tangaggregatet.

Virkemåten av den forbedrete rørtangen er nærmere beskrevet i det etterfølgende. Med riglene 135 og 139 i fullt åpen stilling innføres en rørstreng i rørtangen gjennom tverrkanalen 25 i ytterhuset 13, de innadrettede åpninger 57 i tannkransen 53 og motsvarende fluktende åpninger i platene 127 og 129 i bæreanordningen 123. Idet rørstrengen opptas i midtåpningen 23, stenges riglene 135 og 139. Ved innstilling av kamflåtene 217 og 219 i skifteblokken 213 er sperretappen 195 forskjøvet i slissen 197 i platen 129, for å tillate bevegelse i den langsgående sliss 205 i tannkransen 53. Operatøren innkopler deretter drivmotoren som i siste instans driver de drevne tannhjul 77 og mellomtannhjulene 69. Mellomtannhjulene 69 som i sin tur står i inngrep med yttertennene 61 på det stort sett sirkulære parti av tannkransen 53, påfører tannkransen 53 en dreiebevegelse i urviserretningen om midtåpningen 23, mens rulleflåtene 65 ligger an mot rullene 49.

Innertennene 59 langs innerperiferien av tannkransen 53 befinner seg i inngrep med de integrerende tenner 187 på gripebakkene 147 i bæreranordningen 123. Friksjonsmotstanden fra bremsebåndet 229 mot den nedre plate 129 medfører øyeblikkelig opphør av bæreranordningens 123 dreiebevegelse, hvorved gripebakkene 147 bringes til å rotere, fra en tilbaketrukket stilling, utad i urviserretningen i midtåpningen 23 til en rørgripestil-ling. Idet gripebakken 147 bringes i anlegg mot røret, opphører den relative bevegelse av gripebakkene 147 om de faste tapper 195. Ved den fortsatte dreiebevegelse av tannkransen 53 over-vinnes friksjonsmotstanden fra bremsebåndet 229 mot den nedre plate 129, hvorved bæreranordningen 123 bringes til å dreie som en enhet i urviserretningen om midtåpningen 23.

Ved å reversere drivmotorens rotasjonsretning kan opera-tøren bringe gripebakkene 147 til å dreie i den motsatte retning, bort fra rørgripestillingen, helt til sperretappen 195 er for-flyttet til enden av den langsgående sliss 205 i tilgrensning til åpningen 203. Gripebakkene fastholdes deretter i den fullstendig tilbaketrukne stilling hvori gripebakkenes toppunkt er

rettet 180° bort fra vertikalaksen for midtåpningen 23.

For å kunne reversere styrevirkningen fra gripebakkene

147 og veksle fra monteringsfunksjon til demonteringsfunksjon, innstilles skifteblokken 213 slik, at sperretappen 19 5 forskyves til den motsatte ende av tverråpningen 203 og derved tillater bevegelse i den langsgående sliss 207. Gripebakkene kan deretter fritt rotere 180° mot urviserretningen, fra den tilbaketrukne stilling til en rørgripestilling for løskopling av rørseksjonen.

I den foreliggende anordning kan således gripebakkene dreies

opp til 180° i hver av de motsatte retninger, eller til opprettelse av kontakt med en rørseksjon, for montering eller demon-tering av en rørstreng, fra en enkelt, fullstendig tilbaketrukket posisjon og uten hensyn til hvorvidt midtåpningen 23 er tom eller opptatt av et rør.

Den foreliggende oppfinnelse frembyr vesentlige fordeler. Rørtangen ifølge oppfinnelsen er fullt reverserbar mot eller fra røret. Midtåpningen 23 i ytterhuset 13 er tilstrekkelig stort til at røret vil kunne håndteres med tangen i stilling rundt rør-strengen. Når gripebakkene befinner seg i sin helt tilbaketrukne stilling, kan rørtangen 11 føres sidelengs mot eller fra røret, eller røret kan trekkes langs vertikalaksen for åpningen 23. Rør-tangen kan således fungere som en tang med åpent hode eller med lukket hode.

De forbedrete gripebakker for anvendelse i rørtangen 11 gjør det mulig å omgripe rørseksjoner av mer varierende diametre, uten at det derved oppstår vanskeligheter grunnet eksentrisitet. Gripe-flatenes utforming som en arkimedisk skrue vil gi en konstant kamvinkel for vidt forskjellige rørdiametre.

Det vil være åpenbart for den fagkyndige at forandringer

og modifiseringer vil kunne gjennomføres innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (4)

1. Rørtang omfattende et stasjonært hus (13) med en midtåpning (23) for opptakelse av rør som skal omgripes, en tannkrans (53) som er dreibart opplagret i huset (13) for bevegelse om midtåpningen (23), et antall gripebakker (147) som står i dreibart i inngrep med tannkransen (53), og som er anbrakt i huset for bevegelse mellom en utstrukket stilling, for omgriping av rør i midtåpningen, og en tilbaketrukket stilling, en bæreanordning (123) som er opplagret i huset (13) for dreining om midtåpningen (23) og som omfatter et antall tapper (131) hvorpå gripebakkene (14 7) er fritt roterbare i forhold til den uttrukkede gripestilling i én av motsatte retninger fra en enkelt, tilbaketrukket stilling, idet tannkransens (53) innerperiferiflate er utformet med integrerende innertenner (59), mens gripebakkene (147) innbefatter integrerende tenner (187) som kan bringes i inngrep med innertennene (59) på tannkransens (53) innerperiferiflate samt et drivverk (17) for overføring av dreiebevegelse til tannkransen (53), karakterisert ved at hver gripebakke (147) omfatter et par symmetriske gripeflater (153,155) som konvergerer mot et toppunkt og som hver er utformet som en arkimedisk skrue.

2. Rørtang i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det i huset (13) er opplagret et antall ruller (59) som er innrettet til å oppta tannkransen (53) og som er perifert fordelt om midtåpningen (23) i huset (13).

3. Rørtang i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at det både i huset (13), tannkransen (53) og bæreanordningen (123) er anordnet åpninger (23,57,133) som kan bringes i flukt med hverandre, for opprettelse av en åpen hodekonstruksjon.

4. Rørtang i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at hver av gripebakkenes (14 7) integrerende tenner (187) befinner seg på et sylindrisk fremspring som er stivt forbundet med enten oversiden eller med undersiden av gripeflatene (153,155), og som omfatter en åpning som er innrettet i flukt med gripebakkenes pendelakse for opptakelse av en av tappene (131).