NO157812B - Skjaeremaskin for skjaering av ugjennomsiktige dokumenter. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en skjæremaskin for skjæring av opake eller ugjennomsiktige dokumenter fra en transparent bærebane som de er festet i eller på ved suksessive områder langs banen, hvilken maskin innbefatter en føring hvorigjennom banen kan fremføres i sin lengderetning over en gitt strekning gjennom maskinen for derved å bringe de suksessive områder langs banen suksessivt til en skjæreanordning i skjæremaskinen, som angitt i krav l's innledning.

Skjæremaskinen ifølge oppfinnelsen egner seg særlig til bruk

i det avsluttende trinn i en fremstillingslinje for fremstilling av sikkerhetsdokumenter> for eksempel identitetskort, bankkort o.l.

Slike dokumenter har økende interesse i forbindelse med auto-matiske kortbetjente systemer, og det er derfor lett å for-

stå at disse dokumenter må tilfredsstille visse bestemte krav med hensyn til sine totale dimensjoner og med hensyn til dimen-sjonsstabiliteten, slik at altså fremstillingstoleranser må holdes så små som mulig.

Det er vanlig å fremstille identifikasjonsdokumenter fotografisk, det vil si at personinformasjonen avtegnes på en lys-følsom flate.

Et slikt dokument kan eksempelvis være i form av et fotografi som er tildekket av et transparent plastmateriale. Plastmaterialet tjener til å beskytte dokumentet mot mekanisk sliting såvel som mot forfalskninger, se eksempelvis US-PS 2,932,913. Et slikt dokument kan dessuten inneholde andre personinformasjoner og -data i form av underskrifter, finger-avtrykk, bokstaver, ord, figurer, kodemerker, vannmerker, farger etc, alt for å hjelpe til med å identifisere eieren på en sikker måte.

Fra GB-PS 1,518,946 og 1,548,588 vet man at det er vanlig

å forsyne et slikt dok<I>ument med et sikkerhetsmønster som kan innbefatte én eller flere rekker av fine linjer og/eller et arrangement av mikro-typer eller lignende, slik man eksempelvis kjenner det fra pengesedler.

Et hovedproblem av fremstillingen av sikkerhetsdokumenter av den type som er nevnt'foran, støter man på i det avsluttende fremstillingstrinn, det vil si i det fremstillingstrinn hvor en bane av plastmateriale, som bærer eller omgir flere slike dokumenter, skal skjæres til et antall individuelle sikkerhetsdokumenter med veldefinerte og nøyaktige dimensjoner.

i

i

Plasseringen og orienteringen av dokumentene i en slik bærebane har en tendens til å variere fra et dokument til det neste langs banen, og[det er derfor ikke tilstrekkelig bare å styre banen langs en bestemt strekning gjennom en skjæremaskin hvis man ønsker å oppnå en dokumentskjæring på en nøy-i

aktig måte.

i

På den annen side er det meget vanskelig å modifisere banestrekningen i en slikjskjæremaskin i samsvar med den stilling og den relative orientering hvert enkelt dokument inntar i forhold til skjæremaskinen.

i

Ved fremstilling av dokumenter av den forannevnte type kan man akseptere totale produksjonstoleranser innenfor pluss eller minus 0,3mm, men ingen av de kjente, i større måle-stokk anvendte prosesser eller innretninger kan arbeide med en så høy nøyaktighetsgrad for en hel produksjonslinje.

I

Med foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes det derfor en skjæremaskin som kan stille seg inn selv automatisk og nøy-aktig i samsvar med plasseringen og orienteringen av hvert individuelt dokument i eller pa den bane som går gjennom skjæremaskinen. Ved å utnytte foreliggende oppfinnelse vil det være mulig å gjennomføre en masseproduksjon av dokumenter

I

slik at de alltid ligger innenfor de nevnte trange toleranser, hvor til og med innenfor toleranser på pluss eller minus 0, lmm.

En skjæremaskin ifølge oppfinnelsen er definert i krav 1,

med de i karakteristikken fremhevede trekk.

De nevnte første og ytterligere avfølingsanordninger innbefatter fotoceller som er plassert på stempelsiden av bære-banestrekningen, på linje med slisser som går perpendikulært gjennom stemplet (det vil si perpendikulært på bærebanens bevegelsesplan i maskinen), og innbefatter i det minste én samvirkende lyskilde som er plassert på skjæreplatesiden av banestrekningen.

Anordningen for avføling av det opake dokuments ankomst i skjæresonen, det vil si det nevnte første avfølingsanordning, innbefatter en første fotocelle anordnet på stempelsiden av banestrekningen, i linje med en første sliss som går perpendikulært gjennom stemplet. Denne første sliss kan være anordnet nær og parallelt med en tverrkant av stemplet (det vil si en kant på tvers av banestrekningen). Fortrinnsvis er en slik tverrkant en nedstrømkant, sett i bevegelsesretningen til bærebanen i maskinen. I det minste én lyskilde er anordnet på den motsatte siden av bærebanen i forhold til den nevnte første fotocelle og i forhold til stemplet. Lys fra lyskilden eller kildene kan gå gjennom en sentral åpning i platen, det vil si gjennom formåpningen, men dette lys vil ikké nå den første fotocelle dersom den nevnte første sliss er dekket av et opakt dokument. Anordningen for automatisk stopping av bærebanen i skjæremaskinen kan aktiveres ved hjelp av utgangssignaler fra den første fotocelle, for derved å stoppe banen når lyspassasjen til den første fotocelle hindres eller er innsnevret i en viss grad som følge av tilstedeværelsen av et dokument som helt eller delvist dekker den første sliss. Anordningen for stopping av bærebanen

I

til maskins skjæresone.

i

De ytterligere avfølingsanordninger er anordnet for å avføle skjæreanordningens side- og vinkelstilling i forhold til plasseringen og orienteringen av det opake dokument i eller på bærebanen ved sk jæresjonen. Denne ytterligere avføling kan foretas ved hjelp av len andre og en tredje fotocelle som er plassert på stempelsiiden av banestrekningen, i linje med en respektiv andre og trjedje sliss. Disse slissene går perpendikulært gjennom stemplet og er anordnet her og parallelt med en lengdekant av stemplet (det vil si en kant eller kappe som går i bærebanestreknihgens retning). Slike slisser er fortrinnsvis anordnet nær én og samme lengdekant, men de kan også være anordnet nær motsatte lengdekanter. Fortrinnsvis er de andre og tredje slisser fordelt slik at en av dem ligger i den fremre halvdel mens den andre ligger i den bakre halvdel av stempelområdet. Med fremre halvdel menes her den som ligger i nedstrømsretningen.I

I

Lys fra lyskilden eller kildene som samvirker med den andre

og tredje fotocelle vil treffe den andre celle og/eller den tredje celle med mindre de tilhørende slisser er dekket av et opakt dokument. Som forklart nedenfor vil hver fotocelle gi et signal som påvirker stillingsreguleringsanordningen med mindre eller inntil formskjæreren er bragt til en stilling i hvilken lysintensiteten som faller på cellen har nådd eller har sunket til en bestemt verdi som er representativ for det opake dokuments delvis tildekning av slissen.

I

I

Stillingsreguleringsahordningen, det vil si anordningen som

i

bringer skjaereinnretningen til en bestemt stilling i forhold til det opake dokumentj, kan innbefatte i det minste ett drivsystem, for eksempel enelektromotor og overføringsmidler for bevegelse av formskjæreren sideveis i forhold til den generelle fremføringslinje for bærebanen i skjæremaskinen, og for svinging i

av formskjæreren om rotasjonsaksen perpendikulært på bære-baneplanet når banen befinner seg mellom stemplet og platen i skjæresonen.

De nevnte ytterligere avfølingsanordninger er tilknyttet stillingsreguleringsanordningen på en slik måte at skjære-anordninges sideforskyvning styres av den nevnte andre fotocelle, mens svingebevegelsen styres av den tredje fotocelle, idet rotasjonsaksen er plassert slik at den går perpendikulært gjennom den halvdel av stempelarealet hvor den andre sliss er plassert.

Anordningen for avføling av ankomsten til et opakt dokument

i skjæresonen, det vil si den nevnte første avfølingsanordning, kan videre innbefatte en fjerde fotocelle som er plassert på stempelsiden av bærebanestrekningén, på linje med en fjerde sliss som går perpendikulært gjennom stemplet. Denne fjerde sliss kan være anordnet parallelt med og foran den nevnte første sliss i stemplet. Lys fra lyskilden eller -kildene vil treffe den fjerde fotocelle dersom den fjerde sliss ikke er dekket av et opakt dokument i skjæresonen. Anordningen av en fjerde fotocelle og tilhørende sliss gjør det mulig å in-kludere en bremseanordning i anordningen for stopping av bærebanen innenfor formskjæreren. Denne bremseanordningen styres av utgangssignalene fra den fjerde fotocelle og bevirker at banen begynner å slakke på sin hastighet før den når sin endelige fremførte stilling. Bremsesystemet kan utløses ved ankomsten av et opakt dokument til en stilling i hvilken i det minste delvist dekker den fjerde sliss, og bærebanen kan stoppes helt i det øyeblikk det opake dokuments fremre kant kommer på linje med den første sliss i stemplet, det vil si i det.øyeblikk at lysintensiteten som treffer den første fotocelle er redusert til en bestemt terskelverdi.

Den valgfrie anordningen av den fjerde fotocelle i tilknytning en fjerde sliss i st;emplet og i samvirke med bremsesystemet kan være nyttig når bærebanen ikke kan stoppes med en gang i det øyeblikk det opake dokuments fremre kant kommer på linje med den førstej sliss i stemplet, uansett årsak, eksempelvis at bærebanensj hastighet er for stor i forhold til treg-heten i stoppanordnijngen.

Så snart skjæreanordningen har inntatt sin bestemte stilling

i forhold til det opake dokuments side- og vinkelstilling i eller på den transparente bærebane vil dokumentet skjæres derved at stemplet og/eller platen beveges mot hverandre.

I

Skjærebevegelsen kan tilveiebringes av en elektromotor med tilhørende overføring, eksempelvis i det minste ett kam og/ eller stangsystem som kan bevirke at stemplet beveger seg mot platen og/eller omvendt.

Bredde- og lengdedimensjonene til hver av slissene og avstanden mellom andre og tredje sliss i stemplet velges under

i

hensyntagen til diménsjonene til det opake dokument som skal skjæres, og under hensyntagen til de tillatte endelige produksjonstoleranser. j

I

j

Generelt, men ikke nødvendigvis, vil bredden til hver av slissene ligge på mellom i 0,1 og 0,5 mm, og lengden til hver av slissene vil være lik eller større enn 5 mm.

Fortrinnsvis aktiveres hver av fotocellene i den første og

i

de ytterligere avfølingsanordninger så snart lysintensiteten fra lyskilden har nådd eller har sunket til en bestemt terskelverdi .

For hver av fotocellene s<y>arer fortrinnsvis terskelverdien til 50% av lysintensiteten som treffer fotocellen gjennom en tilsvarende sliss når lyset er helt fritt og således ikke forstyrres av et opakt dokument, det vil si at slissen ikke er

dekket av dokumentet.

Fortrinnsvis er skjæreanordningen utbyttbar eller løsbart innpasset i skjæremaskinen slik at det er mulig å bytte ut skjæreanordninger av ulike dimensjoner, alt avhengig av de aktuelle størrelser eller dimensjoner som de dokumenter har som skal skjæres. Dimensjonene til en slik skjæreanordning er egnede dersom dimensjonene til stempelarealet i hovedsaken samsvarer med dimensjonene til det dokument som skal skjæres. Vanligvis velges dimensjonene til stempelarealet slik at plast-bæreren eller plasthylsteret for et skåret dokument danner en liten kontinuerlig og jevn kant av plastmaterialet rundt om-kretsen til det opake dokument.

Overvåkingen og koordineringen av de forannevnte anordninger for avføling, bestemmelse, stopping, stillingsplassering og skjæring kan fordelaktig skje ved hjelp av en sentral elektronisk styreenhet som overfører,tolker og omdanner signalene fra fotocellene for påvirkning av hver av de ovenfor nevnte anordninger.

Stillingsreguleringsanordningen kan innbefatte et drivsystem, eksempelvis en elektromotor, og i det minste én kam og/eller stanganordning for hver av de nevnte operasjoner.

Mellom stemplet og platen anordnes det fordelaktig fjærmidler for å skille stempel og plate etter hver skjæring.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor: Figur 1 viser et skjematisk riss av en fotografisk fremstil-lingsprosess for identifikasjonsdokumenter,

figur 2 viser et skjematisk riss av en produksjonslinje for laminerte dokumenter og for skjæring av disse med en skjæremaskin ifølge oppfinnelsen, og

figur 3 viser skjematikke planriss av stemplet i skjæreanordningen i skjæremaskinen ifølge oppfinnelsen, i tre forskjellige stillinger A,B,C i forhold til et opakt dokument som er lagt inn i en transparent bærebane.

Den etterfølgende beskrivelse vedrører særskilt bruk av maskinen under fremstilling |av sikkerhets- eller identifikasjonsdokumenter, så som identitetskort, bankkort etc, men maskinen kan også med fordel benyttes ved fremstilling av andre dokumenter, eksempelvis merkelapper, klebelapper, forskjellige korttyper

i

osv.

Ved fremstilling av sikkerhetsdokumenter er det vanlig å

ordne et antall masterj-kort 1 over en ramme 2 for å bringe dem nøyaktig innrettet i kameraet 3.

Det fotografiske materialet som benyttes i reproduksjonskamer-aet 3 kan være av den direkte-positive eller den negativ-positive type. I den beskrevne metode blir et negativt diffusjon-overføringsmateriale 4 fordelaktig benyttet. Materialets ene tverrkant er forsynt med registreringsperforeringer.

Etter eksponeringen blir materialet 4 bragt i kontakt med et ark av et positivt diffusjon-overføringsmateriale 5 som kan være forsynt med et sikkerhetsmønster som nevnt foran.

På samme måte som negativarket 4 er en tverrkant av positivarket 5 forsynt med en strimmel med registreringsperforeringer 6. Disse bringes til ,'flukt med perforeringene på arket 4

før de to arkene 4 og 5 teipes sammen på perforeringssiden.

Begge ark 4 og 5 vil nå være nøyaktig innbyrdes innrettet og de føres inn i en prosesseringsinnretning 7 hvor aktivering og diffusjon foretas i samsvar med vanlige diffusjon-overfør-ingsprosesser.

s

Etter diffusjonen skilles negativarket 4 fra positivarket 5. Arket 5 renses, stabiliseres og tørkes i innretningen 8.

Det tørre positive ark 5 går så inn i en skjæremaskin av

den type som kan samvirke med perforeringene 6 for tilpassing til dimensjonskravene for dokumentet. Arket 5 skjæres opp i et antall individuelle positive dokumenter 9 i fullstendig konformitet med det opprinnelige master-dokument 1. Som alle-rede nevnt er det fordelaktig å legge dokumenter av denne type mellom lag av transparent materiale for derved å beskytte dem mot slitasje og lignende og mot forfalskninger.

Dokumentene kan derfor fordelaktig forsegles mellom to beskyttende termoplastiske, dimensjonsstabile og kjemisk og fysisk inerte laminatbaner som hver eksempelvis består av et første lag av polyetylentereftalat og et andre lag av polyetylen.

De enkelte dokumenter 9 føres inn i en mater 10 (fig.2) hvor

en velkjent mekanisme innbefattende ruller 11, lia eller lignende er anordnet for å adskille dokumentene 9 og for å mate dem én etter én inn i lamineringsinnretningen 12. En foto-elektrisk celle 13 er anordnet ved rullene 11, lia og er driv-forbundet med ikke viste midler for betjening av rullene 11, lia. Hensikten med fotocellen er å avføle om et dokument 9

kan innføres i lamineringsinnretningen 12. Lamineringsinnretningen 12 er velkjent og har som vist to ruller 14, 15 med baner av transparent materiale 16, 17. Hvert av disse bane-materialene er et laminat av polyetylentereftalat og polyetylen. Banene 16, 17 tas fra rullene 14, 15 på en slik måte at poly-etylensiden vender mot det mellomliggende dokument. Mikrobrytere, fotoceller eller nærhetsbrytere (ikke vist) kan med fordel anordnes ved rullene 14 og 15 for å gi informasjon med hensyn til forbruket av materialet i rullene.

Oppvarmingssko 18, 19 gir en lokal smelting av polyetylenlaget

i banene 16 og 17, idet minste delvis, slik at det oppnås en

forseglende forbindelse mellom banene og det innlagte dokument .

De to lag av laminert polyetylentereftalat og polyetylen,

med mellomliggende dokumenter, går så inn i en varmeforseglings-presse 20 hvor det foretas en pressforming slik at det som sluttresultat vil foreligge en enkelt, kontinuerlig laminert og transparent bærebane 21 av transparent plastmateriale, hvor dokumentene er innelukket i innbyrdes avstander. Plasseringen og orienteringen av dokumentene inne i banen 21 kan variere fra dokument til dokument i banen 21.

Bane 21 går så gjennom en kjøleinnretning 22 for avkjøling til romtemperatur.

Den hittil beskrevne laminerihgsprosess er en kontinuerlig sådan, mens den skjæring som foretas ved enden av produksjons-linjen er diskontinuerlig.

Det tilveiebringes derfor et bufferlagerområde 23 hvor banen

21 kan variere i lengde som bestemt av en minimumsbryter 24

og en maksimumsbryter 25. Disse brytere overvåkes begge av fotoceller, nærhetsbrytere eller mikrobrytere 26 og 27. Disse elementer kan være funksjonskoblet med en sentral elektronisk styreenhet (ikke vist) for lamineringsinnretningen 12 for regulering av banehastigheten til banen 21 i den kontinuerlige behandlingssone.

I

I

Bane 21 går så inn i skjæremaskinen 28.

i

I

Skjæremaskinen 28 innbefatter et svingbart og sideveis beveg-bart hus 29 som kan være opplagret ved hjelp av egnede midler. Huset har en føring 41j for banen 21, midler for avføling av tilstedeværelsen og den relative stilling til et opakt dokument i eller på den transparente bane 21 i området ved skjæresonen i huset 29, midler for plassering av huset 29 i forhold til dokumentet og midler for skjæring av dokumentet fra banen 21.

Skjæreanordningen innbefatter en formskjærer 30 som her i hovedsaken består av et stempel 36 og en formplate 37. Disse to komponenter kan beveges mot hverandre ved hjelp av egnede midler og de kan presses fra hverandre, eksempelvis ved hjelp av fjærmidler (ikke vist) etter hver skjæreoperasjon. Når de står i en stilling fra hverandre vil stemplet 36 og platen 37 mellom hverandre danne en føring 41 for banen 21 med de opake dokumenter. Skjæreanordningen 30 er fordelaktig innbygget i huset 29 på en slik måte at den lett kan tas ut derfra for utbytting med en annen anordning som kan være av samme størrelse eller en annen størrelse, alt avhengig av dimensjonene til de dokumenter som skal skjæres. Slike dimensjoner kan eksempelvis for pass være 88x125 mm og for kredittkort 53,9x85,7 mm. Banen kan fremføres i X-retningen gjennom føringen 41 mellom stemplet 36 og platen 37. Formskjæreren 30 er montert slik at den fritt kan bevege seg i forhold til banen 21 for tilpassing til en sideveis feil-plassering, enten i +Y eller i -Y retningen. Videre kan formskjæreren svinge om en akse M, enten i +6 eller i -6 retningen (fig.3).

Stemplet 36 har i det minste tre smale slisser 31,32 og 33.

Den første sliss 31 er anordnet nær ved og parallelt med den tverrkant 34 på stemplet 36 som befinner seg nedstrøms i banens 21 fremføringsretning, her X-retningen. Den andre 32

og den tredje 33 sliss er anordnet langsmed og parallelt med én og samme lengdekant 35 på stemplet. Avstanden mellom disse to slisser er i det minste lik eller større enn en fjerdedel av stemplets 36 lengde.

Hver av slissene 31, 32 og 33 er anordnet nær ved og parallelt med den tilhørende kant 34, 35 og går perpendikulært gjennom stemplet 36.

Platen 37 i formskjæreiren 30 er forsynt med en sentral åpning som i hovedsaken svarer til dimensjonene til det dokument som skal skjæres og som samvirker med stemplet 36 for utskjæring av et bestemt område av banen 21 rundt dokumentet.

i

Ved en formskjærer 3 0 'for skjæring av dokumenter med de foran nevnte dimensjoner bør! lengdene av hver sliss 31,32,33 være mellom 5 og 20 mm og sjlissbredden bør være mellom 0,1 og 0,5 mm, Foretrukne verdier er ;en slisslengde på ca. 10 mm og en sliss-bredde på ca. 0,2 mm. j

I huset 29 kan det andrdnes åpninger eller vinduer 38, 39, 40 på linje med slissene '31, 32, 33 i stemplet. Disse åpningene gir fri passasje fra lysstrålen fra en kilde 45, plassert under den sentrale åpriing i formplaten 37, slik at lyset kan nå frem til fotocellene 42, 43, 44. Disse fotocellene er plassert på linje med de nevnte par av slisser og vinduer 31 og 38, 32 og 39, 33 og 40, og lyset kan derfor gå fritt igjennom når slissene ikke er tildekket av et opakt dokument.

i

Hvert av vinduene 38, i'39 og 40 i huset 29 kan ha en bredde som gir fri passasje for ljysstråler som faller igjennom korrespon-derende slisser i et stempel i en annerledes dimensjonert skjæreenhet beregnet f pr fremstilling av sikkerhetsdokumenter med andre dimensjoner.;

i

Lyskilden 45 kan fordejlaktig bestå av en lampe anordnet under en frostglassplate 46 Isom gir en diffus belysning av platen 37 og banen 21 i skjæresonen.

I

Skjæremaskinen ifølge oppfinnelsen virker på følgende måte:

Materullene 47 bringerj banen 21 inn i skjæreanordningen 30,

det vil si inn i føringen 41 mellom stemplet 36 og platen 37. Rullene 47 holder banen 21 stabilt i føringen 41 slik at den

i

iboende, relative stivhet i den laminerte bane 21 vil medføre at banen forblir fiksert i føringen 41 selv når skjæreanordningen innstiller seg selv i forhold til det opake dokument i banen 21.

Som nevnt består banen 21 av laminært, transparent plastmateriale som omhyller i det minste ett fortrinnsvis flere fotografiske sikkerhetsdokumenter 48, 48'... (fig.3) som er plassert i innbyrdes avstander over en mulig varierbar strekning A i banen 21. Bærebanen 21 kan naturligvis være av et hvilket som helst annet egnet transparent materiale og kan også bare under-støtte et dokument istedenfor å omhylle det. I noen tilfeller kan det til og med være fordelaktig å ha et bindemiddelbelegg på én eller begge sider av bærebanen 21, idet dette belegg da i det minste delvist er tildekket med et fjernbart beskyttende ark eller lignende. Orienteringen til hvert dokument, og avstand A mellom to suksessive dokumenter i bane 21 kan variere.

Når banen 21 beveges i X-retningen (fig.3A) langs føringen 41 stoppes banen så snart den fremre kanten 50 på et opakt dokument i det minste delvis dekker for lysstrålen 45 igjennom den første sliss 31 i stemplet 36 og gjennom det første vindu 38 i huset 49 i retning mot den første fotocelle 42. Denne stoppingen av banens 21 langsgående bevegelse i X-retningen styres av den første fotocelle 42 og kan i praksis realiseres enten direkte etter avføling av dokumentets 48 fremre kant 50 eller etter en programmert tidsforsinkelse etter avfølingen ved hjelp av den første fotocelle 42.

Man står fritt med hensyn til å velge terskelverdien hvor den første fotocelle vil gi ordre om å stoppe raaterullene 47,

men i praksis anbefales en verdi på 50%, det vil si en lysintensitet som er lik halvparten av den fulle lysintensitet som kan avføles av fotocellen når det ikke er noen mellomliggende opake dokumenter. Reduksjonen av lysintensiteten mot

fotocellen 42 skyldes! at slissen 31 tildekkes mer eller mindre av et dokument 48. i

!

Dersom man ikke kan f<j>å stoppet banen 21 samtidig med avføl-ingen 48, eksempelvis] som følge av den treghet som noen av de bevegelige komponenter, f.eks. rullene 47 har, så kan det være fordelaktig å anordne en fjerde sliss 49 i stemplet 36, parallelt med den førIste sliss 31 og like foran denne, sett i den retning hvorfraj banen 21 kommer, det vil si motsatt retningen X. Denne fjerde sliss 4 9 kan ha de samme dimensjons-karakteristikker som slissen 31.

Den fjerde sliss 49 gar også perpendikulært gjennom stemplet

36 og kan også ligge på linje med det første vindu 38 i huset 29 og være tilknyttet en fjerde fotocelle (ikke vist).

Avfølingen av dokumenjtet 48 gjennom den fjerde sliss 49 mulig-gjør en motvirkning av treghetsvirkningen til fremføringsan-ordningen og muliggjør således en nøyaktig stopping av banen 21 så snart den fremre kant 50 på dokumentet 4 8 i det minste delvis tildekker denj første sliss 31.

Dette kan realiseres ved hjelp av midler som gradvis bremser hastigheten til banenl21 og/eller ved at banen 21 stoppes etter en programmert tidsforsinkelse etter at dokumentet 4 8

er avfølt gjennom denj fjerde sliss 49. Tidsforsinkelsen vil være avhengig av den virkelige hastigheten tilbanen 21 (vanligvis ca. 2m pr.sekund) og av de gjeldende parametre for stoppe-mekanismen for materullene 47, såvel som av avstanden mellom slissene 4 9 og 31. Denne avstand er imidlertid konstant for hver enkelt skjæreanordning 30. Sidestillingen av svingingen av skjæreanordningen 30 i forhold til dokumentet 48 i skjæresonen kan starte så snart banen 21 har stoppet.

Sidestillingen (fig.3B) av skjæreanordningen 30 i forhold til plasseringen av dokumentet 48 i banen 21 i føringen 41 styres av den andre fotocelle 4 3 som måler lysintensiteten fra lyskilden 45 gjennom den andre sliss 32 i stemplet 36 og det andre vindu 39 i huset 29.

Så lenge fotocellen 43 fastslår at den får full lysintensitet vil huset 29 og derved også skjæreanordningen 30 beveges i +Y-retningen. Dersom imidlertid dokumentet 48 påvirker den andre sliss 32, slik at lysintensiteten i fotocellen 43 er mindre enn terskelverdien (eksempelvis 50%) så beveges huset 29 og skjæreanordningen 30 i -Y-retningen, helt til lengde-kanten 51 på dokument 4 8 dekker slissen 32 i den ønskede ut-strekning (eksempelvis 50%).

Sideforskyvningen av skjæreanordningen 30, enten i -Y eller

i +Y-retningen, kan skje ved hjelp av en ikke vist elektromotor som er drivtilknyttet den andre fotocelle 43.

Nå må skjæreanordningen 30 også vinkelstilles i forhold, til vinkelorienteringen av dokumentet 48 i banen 21 i skjæresonen (fig.3C). Vinkelinnstillingen av skjæreanordningen 30 kan skje ved hjelp av en ikke vist elektromotor som er drivtilknyttet den tredje fotocelle 44. Denne fotocelle 44 måler lysintensiteten gjennom den tredje sliss 33 i stemplet 36 og det tredje vindu 39 i huset 29.

Er lysintensiteten gjennom den tredje sliss 33 større en terskelverdien (eksempelvis 50%), så dreies skjæreanordningen 30 en vinkel -0 om aksen M. Aksen er som nevnt perpendikulært på det plan som dokumentet 48 ligger i i skjæresonen og befinner seg ved den bakre enden av stemplet, sett i X-retningen, det vil si i hovedsaken i høyde med den andre sliss 32.

Dersom lysintensiteten ikke går opp til terskelverdien, så dreies skjæreanordningen en vinkel +6 om aksen M. Vinkelinnstillingen av skjæreanordningen 30 stopper så snart lysintensi-

i

teten målt av den tredje fotocelle 44 har nådd den innstilte terskelverdi.

Skjæreanordningen 30 ér nå riktig innstilt i forhold til

i

dokumentet 48 og er klar for utskjæring av dokumentet fra bane 21. Slik utskjæring kan skje ved hjelp av en elektromotor og en kam og/eller stanganordning (ikke vist) som beveger stemplet 36 mot platen 37 eller omvendt, eller begge skjære-elementer beveges mot 'hverandre.

j

Skjæreanordningen 30 er utformet slik at det utskårne dokument vil ha en liten plastkant rundt selve dokumentet.

i

i

i

En tverrkniv 52 kan være anordnet på frontsiden av skjæreanordningen 30, sett i X-retningen, for bortskjæring av mulige rester av plastmateriale foran dokumentet 48. Disse rester kan føres bort via skrårennen 53.

Frostglassplaten 46 kan fordelaktig benyttes for oppsamling

av de utskårne sikkerhetsdokumenter 4 8 som vil falle ned gjennom platen 37. Frostglassplaten er nemlig fortrinnsvis skråstilt og vil virke som en skrårenne som kan bringe sikker-hetsdokumentene til en samleanordning eller lignende.

Foreliggende oppfinnelse er særskilt, men ikke utelukkende, beregnet for bruk ved jmassefremstilling av sikkerhetsdokumenter av den foran beskrevne type. Slike dokumenter kan f.eks. være identitetskort, persoriellkort i større og mindre fabrikker, bankkort, kredittkort; ulike typer datakort, eksempelvis med personlige medisinske opplysninger osv. og det dreier seg om

i

kort som med hensyn til intern og ekstern struktur, dimensjoner, kjemisk og fysisk stabilitet og varighet må tilfredsstille de strengeste sikkerhetskrav.

I

Som nevnt kan maskinen ifølge oppfinnelsen også med fordel benyttes for fremstilling av andre typer dokumenter, eksempelvis ! merkelapper o.l. Den transparente bærebane kan om nødvendig på i det minste en del av en eller begge sider være forsynt med et klebemiddelbelegg som kan være i det minste delvist beskyttet ved hjelp av en fjernbar overdekning eller lignende.

Claims (6)

1. Skjæremaskin for skjæring av ugjennomsiktige dokumenter (48) fra en transparent bærebane (21) som de er festet i eller på ved suksessive områder langs banen, hvilken maskin (28) innbefatter en føring (41) hvorigjennom banen (21) kan fremføres i sin lengderetning over en gitt strekning gjennom maskinen (28) for derved å bringe de suksessive områder langs banen (21) suksessivt til en skjæreanordning (30) i skjæremaskinen, hvilken skjæreanordning dannes av samvirkende stempel (36) og formplate (37), idet skjæreanordningen (30) virker for løsskjæring av den dokument-inneholdende eller dokumentbærende del av banen og er montert slik at den som helhet kan beveges i retningene (+y, -y) på tvers av banestrekningen og kan svinges om en akse (m) perpendikulært på det plan som banedelen følger i skjæresonen, idet det er anordnet en stillingsreguleringsanordning for utførelse av skjæreanordningens (30) nevnte tverr- og svingebevegelse, karakterisert ved at maskinen innbefatter en i og for seg kjent avfølingsanordning (45,42,31,38) for avføling av ankomsten til et dokument i skjæreanordningen og bevirkning av automatisk stopp av banen når så skjer, og ved at maskinen videre innbefatter en ytterligere avfølingsanordning (45,43,44,

32,33,39,40) i forbindelse med stillingsreguleringsanordningen, for avføling av sidestillingen og vinkelorienteringen til et an-kommet dokument (48) i forhold til den generelle fremførings-linje for banen (21) gjennom skjæremaskinen (28), hvilken ytterligere avfølingsanordning ved behov påvirker stillingsreguleringsanordningen for utførelse av skjæreanordningens (30) tverr-og/eller svingebevegelser helt til skjæreanordningen er riktig plassert sideveis og vinkelmessig for skjæring av banen på bestemte steder i forhold til dokumentets sidekanter, idet de nevnte avfølingsanordninger innbefatter fotoceller (42,43,44) plassert på banestrekningens ene side, samt minst en samvirkende lyskilde (45) plassert på den andre siden av banestrekningen.

2. Skjæremaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at den ytterligere avfølingsanordning innbefatter to fotoceller (43,44) anordnet på banestrekningens stempelside, på linje med to tilordnede slisser (32,33) som begge går perpendikulært gjennom stempelet (36) og hver er anordnet nær ved og parallelt med en lengdekant av stempelet.

3. Skjæremaskin ifølge krav 2, karakterisert ved at tverr- eller sideinnstillingen (+y, -y) av skjæreanordningen i forhold til et dokument (48) i bærebanen (21), styres av den andre fotocelle (43), idet svingeinnstillingen -6) av skjæreanordningen (30) styres av den tredje (44) fotocelle.

4. Skjæremaskin ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at de andre og tredje slisser (32,33) begge er anordnet nær samme lengdekant av stempelet.

5. Skjæremaskin ifølge et av kravene 2-4, karakterisert ved at den andre sliss (32) er anordnet i den bakre halvdel, mens den tredje sliss (33) er anordnet i den fremre halvdel av stempelet, sett i bevegelsesretningen for den transparente bærebane (21) i skjæremaskinen (28).

6. Skjæremaskin ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den første avfølingsanordning innbefatter to slisser (31,49) som er parallelle med og er anordnet i ulike avstander fra en tverrkant av stempelet, samt fotoceller (42) på linje med disse slisser.