NO157419B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av nye terapeutisk aktive 3-amino-1-heteroaryloksy-2-propanolderivater. - Google Patents

Abstract

Nye it)-, (+)- og (-)-2,4-diacetyl-5-(3-alkyl-amino-2-hydroksy-propyloksy)-benzofuraner med den generelle formel:. hvor R er CH(CH)eller C(C>, ogyreaddi-sjonssalter derav.Disse produkter er nyttige terapeutiske forbind-elser, spesielt som karbioselektive P-blokkerende midler. Deres fremstilling er også beskrevet.

Description

Apparat til å måle konsistensen i en flytende strøm av fast oe fl<y>tende materiale.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat og fremgangsmåter for måling av faste-flytende blandingers konsistens, dvs. flytende medier som har faste stoffer i suspensjon- Mere spesielt angår oppfinnelsen teknikken ved måling av konsistensen i ikke-Newtonske blandinger og spesielt papiremne.

I denne redegjørelse er konsistensen

definert som forholdet mellom vekten av faste stoffer og totalvekten av de faste stoffer og væsken, for et gitt volum av det flytende medium. I et papiremne betraktes konsistensen som prosentmengden av fibrer i vannet.

Det er viktig når man arbeider med

visse industrielle prosesser å være i stand til å oppdage små variasjoner i en strøm-mende væskes konsistens og å frembringe et tilsvarende utgangssignal for overføring til et passende nedtegnings- eller kontroll-apparat. Forskjellige anordninger har selv-følgelig vært foreslått fra tid til annen for dette formål. Noen av de tidligere anordninger reagerte hovedsakelig på væskens viskositet og de var således ikke vel skik-ket for bruk når det gjaldt ikke-Newtonske væsker, dvs. væsker hvori skjærehastighe-ten og spenningsforholdet er ikke-lineært, så som i papiremneoppslemninger.

Man har også foreslått anordninger

som foretar konsistensmålinger som er ba-sert på andre egenskaper enn viskositet. For eksempel har man konstruert instrumenter som reagerer på skjærkrefter som

tilsynelatende er skapt ved å deformere emnestrømmen og omfatter en flerhet av finger-lignende fremspring som stikker inn i den flytende strøm.

Erfaring har vist at ingen av instru-mentene som har vært tilgjengelige hittil har vært helt ut tilfredsstillende. Dette kommer hovedsakelig av at målesignalene som ble fremstillet ved hjelp av de tidligere instrumenter, forandret seg i henhold til variasjoner i strømhastigheten slik at nøy-aktigheten av konsistensmålingen var relativt dårlig for formål hvor strømhastig-heten varierte i nevneverdig grad. Tidligere instrumenter led også av andre mangler; f.eks. i noen instrumenter hadde de suspenderte artikler (f.eks. papirfibrer) en tendens til å samle seg på deler som var stukket inn i den flytende strøm slik at de forstyrret instrumentets arbeid.

Følgelig er det en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å skaffe til veie et for-bedret apparat for måling av konsistensen i faste-flytende blandinger. En mere spesi-fikk hensikt ved oppfinnelsen er å skaffe til veie et apparat hvori konsistensmålingen ikke i nevneverdig grad påvirkes av forandringer i blandingens strømhastighet. Andre hensikter, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil delvis understrekes og delvis være åpenbart i følgende beskrivelse sett sammen med medfølgende tegninger hvorpå: Fig. 1 er et gjennomskåret perspektiv-riss som viser et instrument i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 er et tverrsnitt tatt langs linjen 2— 2 på fig. 1; Fig- 3 er et lengdesnitt tatt langs linje 3— 3 på fig. 2, som spesielt viser konstruk-sjonen på bladet som er satt inn i den strømmende væske; Fig. 4 er et horisontalsnitt tatt langs linjen 4—4 på fig. 3, sett nedenfra mot bladets nedre kant; Fig. 5 er et sideriss av den bakre ende-del på en modifisert bladkonstruksjon; Fig. 6 er et enderiss av det modifiserte blad på fig. 5; og Fig. 7 viser en anordning til å redusere anslagskraften mot bladets fremre ende. Det henvises nå til fig. 1 hvor det er vist et strømrør 10 som er konstruert til å føre en fast-flytende blanding, så som et papiremne. På toppen av dette rør er det festet en konsistenssender 12 som består av et element 14 hvis lengde (målt langs rø-ret) er adskillig større enn dets tykkelse og fremviser således et lite frontalareal mot strømmen men relativt store sideare-aler. Det henvises også til fig. 2 til og med 4 hvor dette element har en buet halsdel 16 som er fast festet i sin fremre ende til en vertikal stang 18. Denne stang er i sin tur anbragt ved hjelp av vanlige anordninger inkludert en forseglingsmembran 20 for en mindre svingbar bevegelse om en tverrgående akse 21 gjennom membranen.

Inne i registreringsanordningen 22 er en kinetisk balanseanordning som reagerer på dreiemomentet som element 14 utøver på stangen 18 om tverraksen 21 og arbeider slik at den frembringer et pnumatisk utgangssignal (f.eks. som går fra 0,2109 til 1,0545 kg/cm<2>) som tilsvarer dreiemomen-tets størrelse. Slike dreiemoment-reager-ende anordninger er kjent i faget og vil derfor ikke beskrives ytterligere her. For detaljert opplysning når det gjelder et tilsvarende apparat av denne type, henvises det til U.S. patent nr. 2 806 480, tilhørende H- L. Bowditch.

Generelt utsettes elementet 14 for to krafttyper som et resultat av materialet som strømmer gjennom røret 10. Frontal - kraften Fl er spesielt rettet.mot elementets fremre kant 24 på grunn av den strøm-mende blanding som støter rett på dette, mens motstandskraften F2 virker på de brede flate sideoverflater 26 på elementet på grunn av friksjonsmotstanden som ska-pes av den strømmende blanding. Frontalkraften øker med økende hastighet på blandingen. Mens derimot motstandskraften øyensynlig påvirkes av blandingens ikke-Newtonske karakter, med det resultat at variasjonen i disse krefter i forhold til hastigheten er avhengig av forskjellige egenskaper, så som arten av det faste materiale i suspensjonen, strømmens absolutte hastighet etc. Motstandskraften vil øke med hastigheten i mange situasjoner, skjønt en null eller negativ 'differensial er mulig under visse omstendigheter. I alle tilfelle øker motstandskraften med økninger i blandingens konsistens.

Elementet 14 er utformet med en smal hale 28, hvis førende kant står ut i en vinkel i forhold til strømretningen. Den resulterende avbøyning av den strømmende blanding, frembringer en anslagskraft F3 som frembringer en bevegelse om elementets pivotakse 21 som motsetter seg det moment som er skapt av de andre krefter Fl og F2. Denne anslagskraft øker med økende hastighet på strømblandingen. For-men og størrelsen på halen velges spesielt til å frembringe et negativt moment som stort sett oppveier det positive moment som utvikles av frontalkraften Fl på elementets fremre kant 24, kombinert med motstands-kraftens F2 hastighetsreagerende kompo-nent. Med disse balanserende momenter som alle varierer sammen med forandringer i strømhastigheten, vil således resultatmo-mentet som frembringes av elementet i aksen 21 bare påvirkes i uvesentlig grad av forandringer i strømhastigheten mens de fremdeles er følsomme for forandringer i konsistensen.

I virkeligheten har momentet som fremstilles av kraften F3 som virker på halen 28 en tendens til å kompensere for forandringer i frontalkraften Fl på elementets fremre kant 24 så vel som forandringer i motstandskraften F2, på grunn av variasjoner i strømhastigheten. Fordi disse siste forandringer i noen grad er avhengig av den angjeldende faste-flytende bland-ings karakter, kan den kompenserende faktor skreddersys for de spesielle formål som man vil støte på. I mange tilfelle vil dog en enkel all-formål element og haleform vise seg å være tilfredsstillende for forskjellige operasjonsforhold.

Den fremre kant 24 på elementet 14 er med fordel stump, f.eks. med rettvinklede kanter med skarpe hjørner og en flat an-støtsflate. Skjønt virkningen av papiremne-fibrene på denne førende kant, ikke fullt kan fastslås å være av en teknisk natur, antar man at fibrene får liten eller ingen tangensial hastighet når de støter mot den førende kant, mens vannet gjør det. Der vil således være en tendens til å «av-vanne» fibrene på den førende kant, med det resultat at væske som er relativ rik på fibrer, vil bevege seg bortover i kontakt med bladets bredsider, skilt fra hovedstrømmen ved hjelp av en såkalt «vannbarriere», d.v.s. et segment av den flytende strøm som har relativt lite fiberinnhold Avstanden som den fiberrike væske går langs sidene 26, vil an-tageligvis variere med strømhastigheten med en resulterende variasjon i motstandskraften, og denne variasjon kan være negativ hvis den tilbakelagte distanse langs sidene avtar med økning i strømhastighe-ten. Denne faktor kan således frembringe en selvkompenserende variasjon i det resulterende dreiemoment om aksen 21. Den glatte kurvatur på den førende kant 24 slik man ser det på fig. 2, gir en selvrensende virkning som har en tendens til å hindre en ansamling av fibrer i å forstyrre instrumentets operasjon.

Endel ka vitas jon eller turbulens vil fremkomme ved elementets 14 bakre kant under halen 28. Denne virkning kan i noen grad være ønskelig for å forandre resultat dreiemontet om pivotaksen 21. Det kan dog være fordelaktig under visse omstendigheter å redusere turbulensen ved å utforme den bakre kant med en avsmalnet eller til-spisset form som det best sees på fig. 4.

I et kommersielt instrument som er konstruert og prøvet, hadde elementet 14 en lengde på nesten 203 mm målt aksialt i forhold til røret 10, og en tykkelse på ca. 6,35 mm. Bladet hadde således et lengde til tykkelsesforhold på ca. 30. I noen tilfelle vil et mindre lengde til tykkelsesforhold være tilfredsstillende, men man antar at lengden alltid bør være adskillig større enn tykkelsen, dvs. minst mange ganger tykkelsen, for å sikre at sidemotstandskraften vil være tilstrekkelig stor til å gi den ønskede følsomhet overfor konsistensforandringer.

Figurene 5 og 6 viser et modifisert element 14a hvor en nedoverrettet kompenserende kraft fremstilles ved skrått stilte skovler 30 som er anbragt på begge sider av bladet. Fig. 7 viser tilveiebringelsen av en stasjonær del 32 som er festet til den øvre del av rørveggen og stikker nedover like foran fremre kant på bladet 14b for å tjene som falsk forkant for å redusere anslagskraften på bladets virkelige forre kant. Denne falske kant kan ha en tykkelse som omtrent tilsvarer bladets, for ikke i nevneverdig grad å forstyrre strømmen av blandingen langs bladets sider. Ved å redusere anslagskraften mot den førende kant, er der en tilsvarende reduksjon i den nød-vendige kompenserende kraft for å frembringe et motbalanserende moment om pivotaksen 21b.

I denne beskrivelse betyr uttrykket «frontalkraft» på elementet den kraft som på grunn av den plutselige omordning av fibrene ved den fremre kant som gis til den strømmende blandme.

Claims (7)

1. Apparat til å måle konsistensen i en flytende strøm av fast og flytende materiale, omfattende et element (14) som stikker inn i strømmen og som kan svinges om en akse (21) slik at elementet kan over-føre dreiemomentet, som oppstår på dette når det utsettes for en sidemotstandskraft, til en registreringsanordning (22), karakterisert ved at elementet er ut-ført med en forholdsvis stor sideflate (26) som ligger parallelt med strømretningen slik at den utsettes for en motstandskraft (F2), at elementets fremre kant (24), som står på tvers av strømretningen og utsettes for en frontalkraft (Fl) er forholdsvis liten, og at elementet er utført med kom-pensasjonsanordninger (28, 30, 32) som eli-minerer overføring til registreringsanordningen av ethvert dreiemoment som frem-kommer på grunn av frontalkraften (Fl), slik at registreringsanordningen ikke påvirkes av forandringer i strømhastigheten-

2. Apparat i henhold til påstand 1, karakterisert ved at elementet er utført som et blad som har atskillig større lengde enn tykkelse.

3. Apparat i henhold til påstandene 1 og 2, karakterisert ved at bladet er buet i sin fremre kant for derved å opp-nå en selvrensende virkning, og at bladets fremre kant er firkantet slik at det dannes en butt overflate hvis frontaloverflate er lik bladets bredde.

4. Apparat i henhold til påstand 1, karakterisert ved at kompensa-sjonsanordningen (28) er festet på elementet (14) nær dets bakre ende og anbragt i en vinkel i forhold til strømretningen, slik at en del av strømmen avbøyes av dette og derved frembringer et motmoment til det som oppstår på grunn av sidemotstands kraften.

5. Apparat i henhold til påstand 4, karakterisert ved at kompensa- sjonsanordningen har form av en lang-strakt hale som stikker ut bak på elemen- ! tet og i plan med dette.

6. Apparat i henhold til påstand 1, karakterisert ved at kompensa-sjonsanordningen (30) har form av en av-ledningsskovle som er festet til minst en av elementets sider.

7. Apparat i henhold til påstand 1, karakterisert ved at kompensa-sjonsanordningen (32) har form av en fast del som er festet umiddelbart foran ele mentets fremre kant for redusering av kraften mot denne kant.