NO157318B - Anordning ved installasjonsboks. - Google Patents

Description

Armering for betongrør.

Oppfinnelsen vedrører en armering for minst ved den ene enden utvidede betong-rør, såkalte mufferør, såvel som en fremgangsmåte til fremstilling av armeringen og en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten.

For armering av betongmufferør, som anvendes for rørledninger av forskjellig art, har man hittil for det meste anvendt enkelte stålstaver, fordi man med disse på den beste måte har kunnet følge disse rørs særpregede form. Ved slike utførel-ser er det imidlertid nødvendig med dyre skjære-, bøye- og utleggingsarbeider. Man er derfor allerede gått over til å benytte prefabrikerte byggestålmatter bestående av innbyrdes kryssende og i krysspunktene innbyrdes forbundne lengde- og tverrstar ver som armering. Slike utførelser kjennes imidlertid bare med matter adskilt enten bare for selve rørskaftet og/eller for den utvidede muffe. Forbindelsen mellom disse to adskilte' armeringsdeler er blitt fore-tatt med enkeltstaver som er tilbøyet tilsvarende rørets tverrsnitt. Også ved en slik kombinert armering av matter og enkeltstaver unngår man ikke ekstraarbeider.

Oppfinnelsen har til hensikt å elimi-nere de nevnte ulemper ved de hittil kjente armeringer for betongmufferør, derved at slike rør utelukkende skal kunne armeres med byggestålmatter, og ifølge oppfinnelsen er denne hensikt tilfredsstillet ved at armeringen består av en til et sylindrisk legeme formet armeringsmatte, hvis i rø-rets lengderetning forløpende staver ved minst én kant rager utover den siste av de sirkelformet tilbøyde tverrstaver og i dette område er bøyet, f. eks. knekket, for å øke resp. redusere armeringsdiameteren, hvorhos det i området til de knekkede staver likeledes er anordnet sylindrisk tilbøyde ar-meringsmatter med ringformede tverrstaver og rette lengdestaver.

Disse ringformet tilbøyde staver kan være tverrstaven i en forholdsvis smal mattestrimmel. De knekkede staver kan videre også være lengdestavene i en forholdsvis smal, sirkelformet tilbøyet mattestrimmel, hvorhos endene til de knekkede staver rager inn i den sylindriske armeringskurv til rørskaftet.

Oppfinnelsen vedrører videre en frem-jgangsmåte til fremstilling av en slik armering. Det nye består i at ut fra en plan ; matte knekkes denne først i området ved de fremstikkende lengdestaver slik at sta-benes ender forløper parallelt med stavene i en viss avstand og at deretter mattens tverrstaver bøyes sirkelringformet til en sylindermantel. Det er imidlertid også mulig å gå frem i omvendt rekkefølge, nemlig først å bøye den plane matten til en sylindermantel og deretter knekke de fremstikkende lengdestavender på en tilsvarende måte.

Oppfinnelsen vedrører også en innretning for bøying av de knekkede plane matter til sirkelform, hvilken innretning består av tre parallelt med hverandre anordnede og i forhold til hverandre dreibare valser mellom hvilke matten transporteres og samtidig tilbøyes. Lengden og dermed også bredden til valsene er mindre enn lengden til akslene som bærer valsene og løper gjennom dem fra lager til lager.

Valsene er hensiktsmessig like lange og er anordnet i samme stilling i forhold til hverandre ensidig ved opplagringen. Valsene kan imidlertid også være anordnet i innretningens midtre område.

Videre er det mulig at hver valse f. eks. består av to deler som er slik anordnet at de omtrent på midten av innretningens arbeidsbredde har en avstand fra hverandre som minst tilsvarer den knekkede dels lengde.

Videre er det mulig å gjøre valsenes overflater rue eller å forsyne dem med lengde- og/eller tverriller. Valsene selv består hensiktsmessig helt eller delvis av hårdgummi, kunststoff eller lignende.

Med armeringen ifølge oppfinnelsen er<1 >det mulig å armere betongmufferør full-stendig og på en lytefri måte med prefabrikerte matter, slik at alle skjære-, bøye- og utleggingsarbeider bortfaller. Disse arbeider var nødvendige ved de innled-ningsvis beskrevne armeringer for mufferør. Da den nye armering som en helhet i form av en prefabrikert kurv kan legges inn i forskalingen, behøver arbeidsproses-sen ikke å avbrytes. Den nye armering har ikke bare en statisk sett riktig oppbygging, men utgjør også en konstruktivt sett ele-gant 'øsning.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser forskjellige utførelsesformer ifølge oppfinnelsen.

På tegningene viser fig 1 en plan matte med ensidig oppbøyde lengdestavender i snitt. Fig. 2 viser et betongmufferør, delvis i snitt, delvis i oppriss. Fig. 3—5 viser oppriss av forskjellige utførelsesformer av armeringen ifølge oppfinnelsen, hvor de forskjellige deler er trukket fra hverandre. Fig. 6 viser en isometrisk skisse av innretningen for bøying av matter ifølge fig. 1. Fig. 7 viser et snitt gjennom innretningen i fig. 6. Fig. 8—11 viser rent skjematisk forskjellige utforminger av valsene for innretningen ifølge fig. 6. Fig. 2 viser det ferdige betongmuffe-rør hvor armeringen ifølge oppfinnelsen anvendes, og røret er vist delvis i snitt. Rø-ret består av det sylindriske rørskaft 1 og en utvidelse 2, den såkalte muffe, og mellom disse deler befinner det seg en konisk overgang 3. Muffens indre diameter tilsva-

rer ytterdiameteren til det derpå følgende rør.

For fremstilling av armeringen for et slikt mufferør er det ifølge oppfinnelsen nødvendig med to prosesstrinn. Det første trinn foretas ved en i plan tilstand ikke vist matte méd lengdestaver 5 og tverrstaver 6, ved hvilken matte lengdestavene 5 ved én kant rager ut over den siste av tverrstavene 6, dvs. at det i dette område ikke er anordnet tverrstaver. De utragende ender 5' bøyes slik ved hjelp av en bøye-maskin at de rager ut av mattens plan og forløper parallelt med stavenes 5 retning i en avstand b. Denne tilstand er vist i snitt i fig. 1.

Det andre trinn består i at den slik forberedte matte som en helhet bøyes i retning av tverrstavene 6. Derved får disse tverrstaver omtrent sirkelrund form, slik at det fremkomne legeme kan innlegges i en sylindrisk forskaling (fig. 3).

Armeringen, som hittil bare er helt ferdig i det sylindriske rørskaft 1, oppbyg-ges videre i området ved muffens 2 utvidelse ved hjelp av ringformede armerings-staver, som tilsvarende utvidelsen har en .større krumningsdiameter enn stavene 6. Dette kan enten skje ved innbygging av enkelte ringer eller ved innlegging av en smal mattestrimmel som er bøyet tilsvarende muffediameteren. I det tilfelle som er vist i fig. 3 holdes de ringformede tverrstaver 7 sammen ved hjelp av korte lengdestaver 8.

Det er også mulig å oppbygge armeringen for skaftet 1 og muffen 2 av to deler, men i omvendt rekkefølge. Det er vist i fig.

4. Her består armeringen til rørskaftet av

en plan matte med lengdestaver 9 og tverrstaver 10. Denne armering ender ved be-gynnelsen av muffens 2 utvidelse 3. Her har mattestrimmelen med lengdestavene

12 og tverrstavene 11 knekkede utragende

partier 12'. Før innbyggingen frembringes den forlangte sirkelform. Den endelige stilling til de to armeringsdeler er vist i fig. 4 med stiplede linjer. Ved de to' hittil beskrevne utførelsesformer er det ikke nød-vendig med en særskilt sammenbinding av armeringsdelene.

Som antydet i fig. 5 kan man også i muffeområdet anordne en smal mattestrimmel hvis tverrstaver 13 er sirkelformet tilbøyet og hvis lengdestaver 14 i det fremspringende område 14' bare er avbøyet én gang. Forbindes disse staver 14' med de tilsvarende lengdestaver 9 i den sylindriske skaftarmering, f. eks. ved sveising eller sammenrulling, så får man en stiv armeringskurv for hele røret,

Oppfinnelsen vedrører også som før nevnt en innretning for fremstilling av de foran beskrevne armeringer. Denne innretning går i seg selv ut fra en kjent, så-kalt trevalsemaskin for bøying av plane byggestålmatter, henholdsvis for utretting av matter som leveres i opprullet tilstand. En slik maskins arbeidsmåte går frem av fig. 7. Valsene 15a og 15c er før bøyingen slik fjernet fra hverandre at den plane matte kan innskyves i valsegapet med lengdestavene 5 og tverrstavene 6. Deretter føres f. eks. den øvre valse 15a nedover, dvs. i retning mot de to undervalser 15b <p>g 15c og dreies. I foreliggende tilfelle vil valsen, 15a dreie seg med urviseren. Derved bøyes matten og transporteres samtidig videre. De to undervalser 15b og 15c tjener bare som opplagring og føring.

De på tre i avstand fra hverandre anordnede aksler 16 festede valser 15 er kortere enn akslene 16, hvilke aksler rekker fra det ene lager 17 og til det andre, og utførelsen er slik at valsene innbyrdes har samme lengde og avgrenser et enhetlig område som arbeidsbredde. Mattedeler som befinner seg i innretningens valseløse område vil således følge med mattens egent-lige bøying. Det er imidlertid bare mulig dersom det i denne mattekantsone ikke befinner seg noen tverrstaver 6.

Det er også mulig med andre utførelser av valseapparatet. F. eks. kan alle tre valser drives, og likeledes kan alle tre valser være regulerbare med hensyn til deres stilling. Dessuten kan f. eks. en aksel være fast forbundet med to lagre 17 og valsen selv være slik lagret at den dreier seg om akselen.

Valselengden er avhengig av bredden til den plane mattedel. Den valseløse del til innretningen må altså ha en bredde som er større enn lengden til de utover-ragende lengdestaver. Det i fig. 1 angitte mål a er et minstemål som må oppfylles for å sikre en riktig bøying av de siste tverrstaver 6. Ved valseinnstillingen må videre høyden b til oppbøyingen tas hensyn til, fordi lysavstanden mellom valse-aksen alltid må være større enn 2 x b, for å muliggjøre en medfølging av de oppbøyde lengdestaver 5' ved bøyingen. Jo større oppbøyingen er, desto lengre må akslene 16 være fjernet fra hverandre. Ved en for-andring av akseavstandene oppnås samtidig at krumningen til de bøyde staver for-andrer seg. Det har til følge at det på denne måten kan fremstilles sylindriske kurver med forskjellige diametre/Forand-rer man avstanden under bøyingen, så kan man oppnå forskjellige krumninger, slik det f. eks. er nødvendig ved elliptiske eller eggformede profiler.

Når valsene er dreibart anordnet på akslene, kan man oppnå en økning av akseavstandene ved en krymping av akslene der hvor de kommer ut av valsene. Ved en tilsvarende lagerutforming og innbyrdes avstemt synkront løp, f. eks. ved hjelp av et tannhjulsgir eller lignende overføringselementer, kan man oppnå at det mellom aksene alltid forblir tilstrek-kelig spillerom for medfølging av de opp-høyde mattedeler.

Som vist i fig. 9—11 kan valsene være anordnet i vilkårlige avstander fra lageret 17. De her viste skjematiske muligheter er bare et utvalg. Det er uten videre tenkelig at man kan utforme et valseapparat slik at en utkragende valse, slik den er vist i fig. 11, f. eks. kan være festet på valseapparatet i fig. 8 ragende utad ved det venstre eller høyre lager 17.

Ved en valseanordning ifølge fig. 9 ligger det område hvor mattens tverrstavløse del følger med ved bøyingen av matten, omtrent i midten av innretningen. En matte kan f. eks. være slik tilformet at det tverrstavløse område ligger omtrent midt på matten og at det således etter bøyingen her forefinnes en anordning av lengdestaver som sammen med en mattering kan brukes som armering for en stålbetongdel, som f. eks. er nødvendig for forsterkning av et rør i skaftets midte. Det er også uten videre mulig å anordne slike skaftvulster for opplagring av rørene, særskilt når dårlige terrengforhold betinger en særskilt understøttelse av rørene, hvilken under-støttelse bare behøves å foretas på noen steder. Når en slik tilformet armeringskurv gjennomskjæres på midten, får man to kortere kurver for armering av normale mufferør.

Ved den i fig. 10 viste anordning er bøyevalsene anordnet midt i innretningen. Ved en slik innretning kan man f. eks. bøye en matte som langs begge kanter har områder med lange lengdestaver som rager ut og ikke har samvirke med tverrstaver. En kurv tilbøyet av en slik matte kan man benytte som armering for et rør med to muffer. I et særtilfelle kan et slikt rør-stykke også benyttes som overgangsstykke, hvor det ved begge ender er ønskelig med muffer med forskjellige diametre. Man behøver bare å forandre høyden b til opp-bøyingen (se fig. 1), for deretter senere å kunne tilveiebringe en annen muffedia-meter. Videre skal det her nevnes at valsene enkeltvis eller totalt kan byttes eller kan erstattes med valser med andre dia-

metre, for på denne måten å kunne frem-

stille armeringsstrukturen for rør med for-

skjellige diametre i en eneste bøyeprosess.

Smale mattestrimler med tverrstavløse

områder kan bøyes i en innretning med utkragende valser, som vist skjematisk i fig. 11. Disse utkragende valser kan også

anbringes i tillegg på ethvert annet valse-

apparat. Med innretningen ifølge oppfin-

nelsen er det også mulig bare å fremstille korte muffe- eller tilknytningsstykker for vilkårlige rørdiametre. For slike formål an-

vendes det da smale mattestrimler ved hvilke det f. eks. bare er anordnet to leng-

destaver.

.Valsene kan være forsynt med ru over-

flate. Det kan skje på forskjellig måte, f.

eks. ved anbringelse av et riflemønster el-

ler ved utførelse av lengde- og/eller tverr-

riller.

Av og til vil det være ønskelig å be-

nytte valser av gummi, kunststoff eller lig-

nende materialer med samme gripeevne.

Av økonomiske grunner kan man her nøye

seg med et utenpåliggende lag med en slik masse på valsene, og dette slitasjesjikt kan man eventuelt erstatte eller reparere på

en hurtig og billig måte.

Ved at man har mulighet for å kunne

forandre de innbyrdes avstander mellom akslene på en slik måte at det også kan tilbøyes sylindriske kurver med små dia-meterforskj eller, har man fått en innret-

ning hvorved man kan utføre en eventuelt nødvendig tolagsarmering for et rør med de nødvendige dimensjoner. Ved en enlags skaftarmering av røret med f. eks. en to-

lags armering i muffeområdet, er det også

tenkelig å utføre en armering som er slik anordnet at de fremspringende partier 5'

i fig. 3 ligger ved innerveggen i området ved muffen. En andre matte med kortere staver 5, men også med fremspringende ender fremstilles og bøyes i så fall, slik at disse ender senere ligger ved muffens yt-

tervegg.

En trevalsemaskin ifølge oppfinnelsen

kan ikke bare anvendes for fremstilling av armeringer for stålbetongmufferør, men også for armering av krummede flater av enhver art, f. eks. for sjakter, ved hvilke sylinderveggen i den øvre enden har en konisk forsterkning og i tilknytning dertil kantforsterkningsbjelker. Slike konstruk-sjonsdeler har man hittil armert med enkeltstaver. Ifølge oppfinnelsen kan man nu for slike formål anvende matter, slik at man derved kan foreta betydelige innspa-

ringer.

Armeringen ifølge oppfinnelsen for

betongrør kan istedenfor å legges i ett, og-

så legges i flere lag, f. eks. slik at det i hele røret forefinnes en indre og en ytre armering.

Claims (11)

1. Armering for ved minst én ende ut-

videde betongrør, såkalte mufferør, med byggestålmatter bestående av innbyrdes kryssende og i krysspunktene innbyrdes forbundne lengde- og tverrstaver, karakterisert ved en til et sylindrisk legeme formet armeringsmatte, hvis i rørets lengderetning forløpende staver (5,12,14) ved minst én kant rager utover den siste av de sirkelformet tilbøyde tverrstaver (6,11,13) og i dette område (5',12',14') er bøyet, f. eks. knekket, for å øke resp. redusere ameringsdiameteren, hvorhos det i området til de knekkede staver likeledes er anordnet sylindrisk tilbøyde armerings-matter med ringformede tverrstaver (7,10) og rette lengdestaver (8,9).

2. Armering ifølge påstand 1, karakterisert ved at de ringformet tilbøyde staver (7) er tverrstavene i en forholdsvis smal mattestrimmel med lengdestaver (8).

3. Armering ifølge påstand 1, karakterisert ved at de knekkede staver er lengdestavene (12 resp. 14) i en forholdsvis smal, med sirkelformet tilbøyde tverrstaver (11 resp. 13) forsynt mattestrimmel og ved at endene til de knekkede staver (12' resp. 14') rager inn i rørskaf-tets sylindriske armeringskurv.

4. Fremgangsmåte til fremstilling av en armering ifølge påstandene 1—3, karakterisert ved at den plane matte først knekkes slik i området ved de fremspringende lengdestaver (5) at deres ender (5') forløper parallelt med lengdestavene (5) . i avstanden (b), og at deretter mattens tverrstaver (6) bøyes sirkelringformet til en sylindermantel. hvoretter den andre til en sylindermantel tilbøyede matte skyves på de bøyede lengdestavfrem-spring og forbindes med disse.

5. Innretning for bøying av mattene i sirkelform ifølge påstand 4, bestående av tre innbyrdes parallelt anordnede og rela-tivt hverandre dreibare valser (15), mellom hvilke matten transporteres og samtidig bøyes, karakterisert ved at valsenes (15) lengde er mindre enn lengden til akslene (16) som bærer valsene og løper gjennom dem fra lager (17) til lager (17).

6. Innretning ifølge påstand 5, karakterisert ved at valsene (15) alle har samme lengde og er anordnet i samme stilling til hverandre ensidig ved opplagringen (17) (fig. 6 og 8).

7. Innretning ifølge påstand 5, karakterisert ved at valsene (15) er anordnet i innretningens midtre område (fig. 10).

8. Innretning ifølge påstand 5, karakterisert ved at hver valse (15) består av flere, f. eks. to deler, som er slik anordnet at de omtrent på midten av innretningens arbeidsbredde har minst én avstand fra hverandre som kan oppta de knekkede partier med lengden (a) (fig. 9).

9. Innretning ifølge en av påstandene 5—8, karakterisert ved at minst én av valsene (15) er forsynt med en ru overflate.

10. Innretning ifølge en av påstandené 5—9, karakterisert ved at minst én av valsene (15) er forsynt med lengde-og/eller tverriller.

11. Innretning ifølge en av påstandene 5—10, karakterisert ved at valsene (15) helt eller delvis består av hardgummi, kunststoff eller lignende.