NO157211B - Ventil for en regulerbar hydraulisk ventilanordning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ventil for en regulerbar, hydraulisk drivanordning av den art som fremgår av den innledende del av patentkrav 1. En slik drivanord-

ning kan omfatte en eller flere hydrauliske motorer som be-

nyttes til drift av maskiner, gondolbaner eller løpevogner for transport på bærende skinne eller kabelbane.

Fra NO patentskrift 92 862 er der kjent en drivanordning

som spesielt har funner anvendelse for drift av løpevogner for skinne- eller kabelkran, hvor løpevognen påvirkes i motsatt retning av to liner med vinsjer tilsluttet hver sin drivanordning. Anordningen omfatter fire væskemotorer samt to separate ventiler med hver sin styrespak, idet to av væskemotorene er tilkoblet den ene vinsj, mens en tred-

je væskemotor er tilkoblet den annen vinsj,, samtidig som de tre væskemotorer drives av en volumetrisk pumpe som er tilkoblet en mekanisk drivkilde.

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den opp-

gave å komme frem til en ventil for en regulerbar hydrau-

lisk drivanordning som i forhold til den ovenfor omtalte kjente teknikk gir en betydelig mer kompakt oppbygning,

samtidig som antallet av hydrauliske motorer eller væske-

motorer kan varieres.

Oppgaven løses ifølge oppfinnelsen ved en ventil av den inn-ledningsvis angitte art som ifølge oppfinnelsen er karak-

terisert ved de trekk som er definert i den karakteriser-

ende del av patentkrav 1.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet un-

der henvisning til tegningen som viser et eksempel på en regulerbar hydraulisk drivanordning hvor en utførelsesform for den foreliggende ventil inngår. Fig. 1 er et skjematisk sideriss av en kabelbane hvor en drivanordning med ventilen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan inngå. Fig. 2 er et skjematisk riss delvis i snitt av en utfør-elsesform for en ventil for en hydraulisk drivanordning, idet ventilen her er vist i en første bruksstilling. Fig. 3 viser skjematisk en første styrehendel som styrer en del av ventilen. Fig. 4 er et skjematisk riss i likhet med fig. 2, idet der her er vist en annen bruksstilling av ventilen. Fig. 5 er et skjematisk riss over en annen styrehendel for ventilen. Fig. 6 er et riss i likhet med fig. 2 og 4 og viser en tredje bruksstilling av ventilen. Fig. 7 er et utsnitt av den høyre side av ventilen i en gitt bruksstilling. Fig. 8a og 8b er henholdsvis et riss sett fra oversiden av ventilen og et snitt sett fra undersiden av ventilen.

På fig. 1 er der vist en kabelbane hvor en drivanordning som omfatter en ventil ifølge oppfinnelsen kan komme til en anvendelse. Figuren viser en kabelbane der en bærekabel 130 strekker seg mellom kabelbanens ene endefeste A og det annet endefeste B hvor der er anordnet en to-trinset stram-metalje 122.

Som det fremgår av fig. 1, omfatter kabelbanen en første manøv-reringsline 110 som strekker seg fra en første vinsj 101 over en trinse 113 og videre mot en løpevogn 120, idet linen 110 her går over en trinse 114 og rundt en taljetrinse 115 for en laste-

krok 131 for deretter å bli festet til undersiden av løpevognen 120.

En slik føring av linen 110 innebærer at lastekroken 115

blir manøvrert av linen 110, idet den ved stramming av nevnte line blir trukket opp til løpevognen 120 og holdt fast til denne under transport av last på kabelbanen.

Videre er der på fig. 1 vist en annen manøvreringsline

111 som strekker seg fra en annen vinsj 102 over en dobbelt trinse 116 som er anordnet på kabelbanens rammefeste A. Herfra strekker linen 111 seg til en talje 118 ved kabelbanens annet endefeste B, idet den først er ført gjennom løpevognen 120 under en trinse 126 på hver side av løpevognen 120. Ved kabelbanens endefeste B er linen 111 ført rundt den ene trinsen i taljen 118

for tilbakeføring til løpevognen 120 hvor den er festet til dennes venstre side, slik det fremgår av fig. 1.

På fig. 1 er der også vist en ytterligere line 125 som

er festet til den venstre side av løpevognen 120, idet linen 125 her strekker parallelt med linen 111 over en annen trinse i taljen 118 og videre tilbake mot løpevognen 120 parallelt med linen 111, også her via en trinse 126 på hver side av løpe-

vognen 120. Videre er linen 125 ført over dobbelttrinsen 116,

men herfra tilbake for festing til den høyre side av løpevognen 120.

Ved det viste arrangement utgjør således linen 125 sammen

med henholdsvis linen 111 og delvis linen 110, idet løpevognen 120 danner en skjøt mellom nevnte liner, en dobbeltbærende line for løpevognen 120 mellom dobbelttrinsen 116 ved kabelbanens endefeste A og taljen 118 ved kabelbanens endefeste B.

Den ovenfor omtalte talje 118 som bærer dobbeltlinen 125,

111, er fastholdt til kabelbanens endefeste B ved hjelp av en taljeanordning omfattende to dobbelttaljer, her talje 119 og 121,

som er montert ved kabelbanens endefeste B, idet der benyttes to strammeliner, henholdsvis 128 og 129 som har lik lengde og er ført over hver sin trinse i henholdsvis talje 119 og talje 121.

Sammen med bærelinens talje 122 er strammelinene 128 og 129

festet som vist på figuren.

Ved det viste arrangement kan bærelinen 130 strammes ved belastning, og det kan antas at der for anleggsbanen benyttes en stålkabel av kjent type med en holdfasthet på f.eks. 250.000 kg for den bærende line 130. For linen 125 kan der benyttes en myk wire med f.eks. et tverrsnitt pa 2 cm 2 og en holdfasthet på eksempelvis 40.000 kg.

For linene 110 og 111 kan der benyttes myke wirer med holdfasthet på ca. 25.000 kg.

Sluttelig kan der for strammelinene 128 og 129 benyttes myke wirer av kjent type med en holdfasthet på 50.000 kg.

Strammingen av de bærende liner for kabelbanen vist på fig. 1 blir muliggjort ved at løpevognen 120 danner et skjøt for den dobbelte line 125, 111 respektive 110 som beveges rundt en trinse i taljen 116 og en trinse i taljen 118 når løpevognen 120 ved hjelp av manøvreringslinen 110 trekkes mot høyre, eller når linen 111 trekkes mot venstre på kabelbanens bærende liner.

Ved det her valgte eksempel overføres der mellom taljen 116 og taljen 118 en strammekraft på 80.000 kg fordelt på de to deler av linen 125. Hertil kommer et hydraulisk trekk på talje 118 mot venstre fra line 110 og line 111 når kabelbanens løpevogn 120 kjøres mot høyre eller venstre på de bærende liner. På taljen 118 kan man i denne sammenheng få et hydraulisk linestrekk på tilsammen 24.000 kg. Sammen med strammekraften langs linen 125 på 80.000 kg, kan taljen 118 her få en linestramming på 100.000 kg. På fig. 1 fremgår det at denne linestramming blir overført via en taljeanordning som her benyttes for å holde kabelbanens bærende line strammet efter behov, f.eks. på opptil 200.000 kg. Det skal bemerkes at fordi den dobbelte line 125 og 110, respektive 111 tjener som bærende liner for kabelvognens løpevogn 120 mellom kabelbanens endefester A og B, kan kabelbanens løpevogn kjøres på et samlet linestrekk på ca. 300.000 kg.

Vinsjene 101 og 102 drives via en hydraulisk anordning

som vil bli nærmere omtalt i det følgende under henvisning til de øvrige figurer.

Således er der på fig. 2-8 vist en hydraulisk drivanordning for drift av en løpevogn langs en kabelbane av den type som er vist på fig. 1. Kabelbanen kan f.eks. drives med 120 hestekrefter samtidig som kabelbanens bærende line strammes ved belastning.

På fig. 2, som skjematisk viser et riss delvis i snitt

av en utførelsesform for en ventil ifølge oppfinnelsen tilkoblet en hydraulisk drivanordning, betegner 1 en oljepumpe som kan drives av f.eks. en eksplosjonsmotor, f.eks. en bilmotor eller traktormotor eller lignende, tilkoblet akselen 2 for oljepumpen 1. Oljepumpen 1 er tilkoblet en sump 6 ved hjelp av en ledning 3 samtidig som den ved hjelp av en annen ledning 4, dvs. en trykkledning, er koblet til et oljetrykkammer 5 som er tildannet av to dreibare ventildeler, her benevnt ventildel 21 og 22,

som er utført med hver sin styrehendel, henholdsvis 21a og 22a.

De to ventildeler 21 og 22 er anordnet i hver sin halvpart av

et sylinderformet ventilhus 17, idet ventilhuset 17 er innrettet til gjennom en kanal 4a å motta oljetrykkledningen 4 ved sitt midtparti, samt i dette område også er utført med en overtrykks-ventil 7 innkoblet i en kanal 4b mellom de to ventildeler 21 og 22 i et området hvor sistnevnte danner trykkammeret 5.

Ved å sammenholde fig. 2 og fig. 8a og 8b, vil det sees.

at til oversiden av ventilhuset 17 er der tilkoblet fire oljeledninger 10, 11, 12 og 13, idet oljeledning 10 og oljeledning 11 er tilkoblet for kommunikasjon med den venstre ventildel 21, samtidig som de samme oljeledninger 10 og 11 er tilkoblet en væskemotor 8 som på sin side via en giroversetning 16 er til-

koblet den ovenfor omtalte vinsj 101 vist på fig. 1. Videre er to oljeledninger 12 og 13 anordnet for kommunikasjon gjennom ventilhuset 17 med den høyre ventildel 22 og med en annen væskemotor 9 som på sin side via en giroversetning 16 driver den annen vinsj 102 som er omtalt i forbindelse med fig. 1.

De to ventildeler 21 og 22 kan således manøvreres uav-

hengig av hverandre ved hjelp av hver sin styrehendel, henholds-

vis 21a og 22b, idet de nevnte ventildeler er anordnet dreibare om en felles akse i hver sin halvdel av ventilhuset 17. De to ventildeler 21 og 22 har en aksial utstrekning som er større enn avstanden mellom de tilhørende oljeledninger, dvs. ventildelen 21 har en lengre aksial utstrekning enn avstanden mellom olje-

ledningene 10 og 11, mens ventilhalvdelen 22 har en aksial utstrekning som overskrider avstanden mellom ledningene 12 og 13.

Det felles trykkammer 5 er dels tildannet av hovedsakelig sylindriske aksiale uttagninger, henholdsvis 5a og 5b i hver av de to ventildeler 21, respektive 22, idet ventildelene med sine endeflater 5x, 5y ligger an mot hver sin side av en midtre innoverragende ventilhusveggparti 17a som med en uttagning 5c forbinder de aksiale uttagninger 5a og 5b med hverandre, og som omfatter kanalen 4a tilkoblet den ovenfor omtalte ledning 4 fra den hydrauliske pumpe 1, samt den annen kanal 4b med overtrykksventilen 7 anordnet deri.

Hver ventildel 21, 22 er, som det fremgår spesielt av

fig. 3 og 5, utført med en flérhet av oljekanaler som strekker seg fra ventildelens sylindriske overflate og til den uttagning, henholdsvis 5a og 5b, som danner trykkammeret 5. Således omfatter hver av ventildelene 21 og 22 to sett av parvis tilord-nede oljekanaler, idet et første sett er betegnet med Al, A2,

A3, A4, og det annet sett er betegnet med Bl, B2, B3, B4. Sett

i ventildelens lengderetning er de fire førstnevnte oljekanaler A1-A4 anordnet i den venstre halvdel av de respektive ventildeler 21, respektive 22, mens de fire andre oljekanaler B1-B4

er anordnet i den høyre side av de respektive ventildeler. Det innebærer at avhengig av hvorvidt den enkelte ventildel 21 eller 22 blir dreiet i den ene eller annen retning ved hjelp av sin styrehendel henholdsvis 21a eller 22a, vil enten oljekanalene eller oljeutløpene A1-A4 komme i en stilling som innbyrdes flukt-er med den venstre hydrauliske ledning 10, respektive ledningen 12, mens ved dreining i motsatt retning vil oljekanalene eller oljeutløpene B1-B4 flukte med henholdsvis oljeledningen 11 eller oljeledningen 13 avhengig av hvilken ventildel som dreies. En dreining i enten den ene eller annen retning av ventildelene vil således innebære at man får væskemotorene henholdsvis 8

og 9 til å dreie seg i forskjellig retning.

Avhengig av tverrsnittet for den ovenfor omtalte kanaler eller oljeutløp A1-A4 respektive B1-B4, vil man ikke bare kunne oppnå forskjellige dreieretning av væskemotorene 8 respektive 9, men også forskjellig dreiehastighet, idet man ved det viste utførelseseksempel kan ha samme tverrsnitt for oljekanalene

Al og Bl, f.eks. 2 cm , mens oljeutløpene A2 og B2 kan være

utført med et tverrsnitt på f.eks. 1,5 cm<2.> Oljeutløpene A3 og B3 kan f.eks. ha et tverrsnitt sbarende til 1 cm<2>, mens oljeutløpene A4 og B4 kan ha et tverrsnitt svarende til

2

0,5 cm .

Det skal således forstås at de ovenfor omtalte sett av oljeutløp eller oljekanaler A1-A4 og B1-B4 som er utformet på

samme måte for de to ventildeler, henholdsvis 21 og 22,

kan etter valg sette de enkelte oljeledninger, henholdsvis 10, 11 og 12, 13 i forbindelse med det tidligere omtalte trykkammer 5. For opprettelse av denne kommunikasjon er der for hver oljekanal eller oljeutløp på en aksial avstand svarende til avstanden mellom de omtalte oljeledninger 10 og 11, respektive 12 og 13, uttatt returkanaler som på sin side via en omkretsuttagning 18a eller 18b i den respektive ven-tilhalvdel 21 eller 22 fører oljen tilbake til sumpen 6.

Disse returkanaler er passende betegnet med A11-A14 respek-

tive B11-B14.

I det følgende vil virkemåten for den ovenfor omtalte

ventil for regulering av en hydraulisk drivanordning spesielt til drift av en kabelbane som omtalt i forbindelse med fig. 1

bli beskrevet nærmere.

Slik det fremgår av fig. 2, 3 og 6 blir den svingbare ventildel 21 regulert ved hjelp av styrehendelen 21a. Dersom styrehendelen 21a står i midtstilling som vist til venstre på fig. 6, vill all oljestrøm mellom ventilens oljetrykkammer 5 og væskemotoren 8 bli blokkert. Det innebærer at med styrehendelen 21a i midtstilling eller i stilling rett opp og ned,

står motoren 8 og den tilhørende vinsj 101 og kabelbanens line 110 i en hydraulisk låst stilling.

Videre er der til venstre på fig. 2 og 4 vist den sving-

bare ventil 21 i en stilling som tillater en drivende oljestrøm å komme fra ventilens oljetrykkammer 5 via oljeledningen 10

på fig. 2 eller via oljeledningen 11 på fig. 4,idet man ved dreining av styrehendelen 21a i den ene eller annen retning kan velge dreieretningen for væskemotoren 8 som driver vinsjen 101

for inn- eller utspenning av kabelbanens line 101.

Til venstre på fig. 2 er oljeutløpet Ai og returkanalen

All i ventildel 21 vist med største tverrsnitt, mens på fig. 4

er oljeutløpet B3 og returkanalen B13 vist med et redusert tverr-

snitt, svarende til en lavere omløpshastighet av væskemotoren 8

i den ene eller annen retning.

Til høyre på fig. 2 og 4 er den svingbare ventil 22 vist i forskjellige driftsstillinger som tillater enten en mindre oljestrøm å passere fra ventilens oljekammer 5 til oljeledningen 12 (fig. 2) eller en større oljestrøm å bli tilført oljeledningen 13 (fig. 4), idet man ved dreining av styrehendelen 22a i enten den ene eller annen retning, vil kunne oppnå forskjellig hastighet og dreieretning for væskemotoren 9 som driver vinsjen 102 for inn- eller utspenning av kabelbanens line 111.

Slik det fremgår av fig. 5, reguleres den svingbare ventildel 22 ved hjelp av styrehendelen 22a. Dersom styrehendelen 22a befinner seg i midtstilling eller rett opp, slik det er vist for styrehendelen 21a til venstre på fig. 6, vil all olje-strøm mellom ventilens oljetrykkammer 5 og væskemotoren 9 bli blokkert,og motoren 9 med tilhørende vinsj 102 samt den til-hørende kabelbane-line 111 vil da være hydraulisk låst.

I den stilling som er vist på fig. 2»kan styrehendelen 21a for ventil 21 innta en skråstilling i forhold til midtstil-lingen mot høyre, f.eks. på 25°, hvilket svarer til at olje-utløpet Al i ventil 21 vil falle sammen med ledningen 10 og overføre en drivende oljestrøm pa 2 cm 2 til væskemotoren 8 som da driver vinsjen 101 for innspenning av kabelbanens line 110.

Styrehendelen 22a for ventil 22 er på fig. 2 dreiet til en skråstilling mot høyre under en vinkel på f.eks. 50°, hvilket innebærer at oljeutløpet A3 i ventilen 22 fører en drivende oljestrøm på o bare 1 cm 2 gjennom ledningen 12 til motoren 9 som på sin side driver vinsjen 102 for innspenning av kabelbanens line 111. Tilbake til sumpen 6 vil oljen passere returkanalen A13 og omkretsuttagningen 18b.

Med samme oppbygning av drivordningene for vinsjen 101

og vinsjen 102, kan man passende anordne disse med hydrauliske eller mekaniske gir for innspenning av kabelbanens line 110

på vinsjen 101 og kabelbanens line 111 på vinsjen 102 med en starthastighet på f.eks. 25 cm/sekund. Dersom man benytter en løftehøyde-hastighet på 25 cm/sekund, vil man med 120 hestekrefter til disposisjon kunne oppnå en strammekraft på linene 110 og 111 med tilsammen 36.000 kg.

Det antaes at løpevognen 120 er kjørt til et valgt sted på kabelbanen for å hente last. På dette sted stoppes løpevognen ved at ventilhendelen 21a og ventilhendelen 22a begge føres til sin midtstilling. Ventilhendelen 21a føres deretter 25°

fra sin midtstilling mot venstre, dvs. slik at oljeutløpet Bl i ventil 21 blir tilkoblet oljeledningen 11 for væskemotoren 8. Linen 110 vil da bli spunnet ut av vinsjen 101, hvilket innebærer at løpevognens lastetalje 115 vil bli senket.

Når lastekroken 131 er kommet til et ønsket sted på bak-ken, føres styrehendelen 21a tilbake til midtstilling, hvilket innebærer at linen 110 blir holdt i ro for belastning. F.eks. kan taljen 115 belastes med 1200 kg.

Deretter føres ventilhendelen 21a 25° mot høyre fra sin midtstilling, hvilket innebærer at oljeutløpet Al i ventil 21 blir koblet til oljeledningen 10 for væskemotoren 8, og linen 110 spennes da inn på vinsjen 101,samtidig som lasten løftes opp til løpevognen 120.

Når lasten er løftet opp til løpevognen og skal kjøres mot høyre på kabelbanens bærende liner, føres styrehendelen 22a for ventildelen 22 fra sin midtstilling 25° mot høyre, hvilket innebærer at oljeutløp Al i ventildelen 22 blir tilkoblet oljeledningen 12 for væskemotoren 9 for innspenning av linen 111 på vinsjen 102.

Ventilhendelen 21a føres deretter 50° mot høyre fra sin midtstilling for derved å koble oljeutløpet A3 i ventildelen 21 til oljeledningen 10 for væskemotoren 8 for innspenning av linen 110 på vinsjen 101.

De 120 hestekrefter som står til disposisjon for den hydrauliske drivanordning,vil i denne stilling av styrehendlene 21a og 22a bli fordelt i oljetrykkammeret 5 med 80 hestekrefter på væskemotor 9 som driver vinsjen 102,og 40 hestekrefter på væskemotoren 8 som driver vinsjen 101.

Ved det valgte eksempel spinnes da linen 110 inn på vinsjen 101 med en kraft på 12.000 kg, mens linen 111 spinnes inn på vinsjen 102 med en kraft på 24.000 kg. Denne kraftsituasjon innebærer at løpevognen med last kan kjøres i retning mot venstre på kabelbanens bærende liner.

Med andre ord kan løpevognen 120 trekkes mot venstre ved at linen 111 spinnes inn på vinsjen 102, mens den kan trekkes mot høyre når linen 110 spinnes inn på vinsjen 101.

På fig. 2, som viser oljeutløp Al i den svingbare ventildel 21, tilkoblet oljeledningen 10, som her driver væskemotoren 8 med to tredjedel av oljestrømmen fra ventilens trykkammer 5, blir linen 110 spunnet inn på vinsjen 101 med en kraft på 24.000 kg.

Fig. 2 viser tilsvarende at oljeutløpet A3 i den svingbare ventildel 22 er tilkoblet oljeledningen 12 som driver væskemotoren 9 med en tredjedel oljestrøm fra ventilens trykkammer 5. Linen 111 blir da spunnet inn på vinsjen 102 med en kraft på 12.000 kg. Denne kraftsituasjon gir en kjøreretning mot høyre.

Til høyre på fig. 6 er der vist en stilling av ventildelen 22 svarende til posisjon A4 eller B4 på fig. 5, en posisjon som innebærer at oljeledningen 12 og 13 kommuniserer direkte uten å gå via trykkammeret 5 i ventilen. En slik posisjon innebærer en tomgangsstilling eller fri-stilling av den tilhørende væskemotor som driver vinsjen 102, hvilket kan være gunstig i visse arbeidssituasjoner.

Det skal forståes at også ventilen 21 kan være utført

med tilsvarende tomgangs- eller fri-stilling, hvilket kan være fordelaktig ved senking av lasten som befinner seg i kroken 131.

På fig. 7 er der vist et utsnitt i større målestokk av

den høyre side av ventilen i en gitt bruksstilling, nemlig en bruksstilling svarende til at hendelen 22a er dreiet 25° fra sin nullstilling mot høyre, hvilket innebærer at ventilkammeret Al vil kommunisere med oljeledningen 12 som driver væskemotoren 9, og man oppnår da samme driftsforhold for motoren 9 som vist til høyre på fig. 4, men med motsatt dreieretning. På fig. 7 er returkanalen All forbundet med på den ene side oljeledningen 13, og på den annen side omkretsuttagningen 18b som igjen kommuniserer med sumpen.

Det skal forstås at oljekanalene A1-A4 og B1-B4 som er vist på fig. 3 og fig. 5, ikke nødvendigvis må være plassert i den rekkefølge som er vist på nevnte figurer.

I og med at der mellom hver oljekanal er anordnet et gods-parti som stenger tilløp og avløp tilknyttet de respektive par av oljeledninger, henholdsvis 10 og 11 for ventildel 21 og 12

og 13 for ventildel 22, vil man også kunne anordne oljekanalene vekselvis, dvs. i rekkefølgen Al, Bl, A2, B2, A3, B3 for det ene sett oljekanaler og Bl', Al', B2', A2', B3' A3' for det annet sett oljekanaler på samme ventildel. Det innebærer at ved dreining av styrehendelen i en og samme retning, vil man først komme til oljekanal Al som gir motordreining i den ene retning. Ved videre.dreining av styrehendelen i samme retning vil man komme inn i et tomgangsområde mellom Al og Bl, hvoretter en ytterligere dreining av styrehendelen vil gi innkob-ling av oljekanal Bl og derved motordreining i en motsatt dreieretning.

Tilsvarende kan man ved dreining av styrehendelen i motsatt retning passere det annet sett av oljekanaler, dvs. først kanalen Bl' som gir motordreining i en første retning, så et tomgangsområde mellom kanal Bl' og Al', hvoretter man kommer inn i området for kanal Al' som gir motordreining i motsatt retning, osv.

Det skal forstås at ventilen ifølge den foreliggende oppfinnelse også kan benyttes til drift av flere hydrauliske motorer enn én, idet der for hver ventildel kan være anordnet flere sett av hydrauliske drivledninger som på sin side kan være tilkoblet en eller flere hydrauliske motorer. Disse kan på sin side være slik tilkoblet de hydrauliske drivledninger at de forskjellige stillinger av den tilhørende ventildel vil gi forskjellig dreieretning og kraft, slik at man oppnår en enda finere regulering av de dreiemomenter som skal overføres til den aksel som de respektive,'hydrauliske motorer er tilkoblet.

Claims (4)

1. Ventil for en regulerbar, hydraulisk drivanordning omfattende en til ventilen anordnet hydraulisk pumpe (1) for overføring av hydraulisk væske gjennom ventilen for drift av en eller flere drivanordninger (8, 9), idet ventilen omfatter to i samme hus (17) anordnede ventildeler (21,

22) som skal manøvreres uavhengig av hverandre med hver sin styrehendel (21a resp. 22a) for innstilling av ventilen for forskjellige driftstilstander av drivanordningen, karakterisert ved at de to ventildeler (21, 22) har et felles oljetrykkammer (5) som står i forbindelse med den hydrauliske pumpe (1), idet det felles trykkammer (5) for de to på linje anordnede ventildeler (21, 22) utgjøres av hovedsakelig sylindriske aksiale uttagninger (5a, 5b), at ventildelens endeflater (5x, 5y) ligger an mot hver sin side av et midtre, innoverragende ventilhus-veggparti (17a) som med en uttagning (5c) forbinder de aksiale uttagninger (5a, 5b) med hverandre, og som omfatter en kanal (4a) tilkoblet ledningen (4) for den hydrauliske pumpe, og at hver ventildel er utført med en flerhet av motsvarende sett av oljekanaler (Al- A4, B1-B4) med innbyrdes forskjellig tverrsnitt, som kan settes i forbindelse med respektive, hydrauliske drivledninger (10, respektive 12, 13) for drift av en eller flere til hver ventildel (21, 22) anordnet væskemotor (8 respektive 9) for innbyrdes forskjellige dreieretninger og dreie-hastigheter, idet hver av de to ventildeler (21, 22) har en aksial utstrekning som er større enn avstanden mellom tilhørende oljeledninger (10, respektive 12, 13) som forbinder trykkammer (5) med væskemotorene (8 respektive 9).

2. Ventil som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver oljekanal i et sett (Al - A4 respektive Bl - B4) er innrettet til å forbinde minst én tilhøren-de væskemotor (8 respektive 9) med ventilens trykkammer (5), og at der til hver oljekanal eller oljeutløp (Al - A4 respektive Bl - B4) er tilordnet en aksialt forskutt returkanal (All - A14 respektive Bil - B14) som står i forbindelse med oljesumpen (6).

3. Ventil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der i h<y>er ventildel (21, 22) er uttatt et omkretsspor (18a, 18b) i området mellom tilkob-lingsstedene (Al - A4, All - A14) for væskemotorenes oljeledninger (10, 11), idet omkretssporet (18a, 18b) tjener til retur av trykkolje tilbake til sumpen (6) anordnet på undersiden av ventilhuset (17).

4. Ventil som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at settene med oljekanaler som kan settes i forbindelse med respektive hydrauliske drivledninger (10, 11 respektive 12, 13) er anordnet i en rek-kefølge (Al, Bl, A2, B2, A3, B3) som gir vekselvis forskjellig dreieretning av en tilhørende væskemotor (8 respektive 9) dersom ventildelen (21 respektive 22) ved hjelp av hendelen (21a respektive 22a) føres i en og samme retning.