NO156548B - Elektrisk kontaktanordning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en elektrisk kontaktanordning omfattende to husdeler som hver har ett eller flere kontaktorganer. Husdelene og kontaktorganene er slik utformet at husdelene kan sammensettes eller sammenføyes for å forbinde kontaktorganene med hverandre, hvor husdelene har gjensidig samvirkende låsedeler som avstedkommer en assisterende kraft ved sammenføyningen av de to husdelene og som tjener til å sikre den sammenføyde stilling av husdelene.

Enkelte av de kjente kontaktanordningene er slik utformet at det ofte er mulig med en delvis sammenføyning av husdelene og uten at kontaktorganene i dem oppnår full forbindelse med hverandre, og med det resultat at kontaktanordningen forårsaker utilstrekkelig eller endog slett ingen elektrisk forbindelse.

Denne ulempe ved de tidligere kjente kontaktanordninger beror på at for å sammenføye de tohusdelene, så må disse presses sammen med tilstrekkelig kraft til ikke bare å overvinne den maksimale motstand som utøves av låsedelene idet disse samvirker, men også motstanden som utøves av kontaktorganene inne i husdelene.

Kraften som trenges til slutte og bryte forbindelsen mellom kontaktorganene i slike anordninger, kan være relativt stor, spesielt hvis et stort antall kontaktorganer skal sammenføres samtidig, siden kontaktene krever en relativt høy kontaktkraft for å sikre tilfredsstillende elektrisk forbindelse.

Følgelig kan det inntreffe med slike kjente kontaktanordninger at de to husdelene kan befinne seg i en stilling hvor kontaktorganene bare delvis er forbundet med hverandre, hvor låsedelene bare delvis griper inn i hverandre, og hvor den kraft som utøves av låsedelene overgås av den totale kontaktkraft som virker mellom kontaktorganene.

Slike kjente kontaktanordninger kan derfor bli brakt i en tilstand hvor de to husdelene ikke er fullstendig sammenføyet ved hjelp av låsedelene, og slik at de to husdelene etterpå kan skilles fra hverandre for eksempel som følge av vibrasjoner eller relativt lave strekk-krefter.

For å unngå slike ulemper, er andre slike kjente elektriske kontaktanordninger utformet slik at den motstand som utøves av låsedelene ved sammenføyningen av de to husdelene, må overvinnes før de samvirkende kontaktorganene i de to husdelene utøver noen nevneverdig motstand mot sammenføringen av de to husdelene. Og når kontaktorganene utøver en motstand mot sammenføyning av delene, så utøver låsedelene en kraft som bidrar til sammenføringen av de to husdelene.

Med denne spesielle tidligere kjente anordning er delvis sammenføyning svært usannsynlig, fordi hvis sammenføringskraften fjernes før motstanden mot sammenføyningen som utøves av låsedelene blir overkommet, så vil de to husdelene bli tvunget vekk fra hverandre av motstandskreftene i låsedelene. Kontaktorganene vil da ikke være i stand til å hindre en slik virkning, siden de på dette tidspunkt i virkeligheten ikke utøver noen kontaktkrefter.

Og når de to delene er fullt sammenføyet, utøver låsedelene en vedvarende kraft som søker å holde husdelene sammen, og hjelper slik til med å opprettholde fullstendig sammenføyning av kontaktanordningen .

Ulempen ved denne spesielle kjente anordning er at mens sammenføyningen og opprettholdelse av sammenføyningen sikres, så kan demontering eller adskillelse av de to husdelene være vanskelig. Dette fordi ikke bare kontaktkreftene mellom de samvirkende kontaktorganene må overvinnes, men også kreftene som utøves av låsedelene.

I kjente anordninger som omtalt ovenfor, omfatter låsedelene på den ene husdelen en rampe eller skråplan på hver av to motstående sider av husdelen, og på den andre husdelen en ettergivende, utkraget arm på hver av to motstående sider av husdelen, idet hver arm bærer et fremspring innrettet til å gli over en skrårampe på den ene av husdelene under sammenføyning av disse.

En slik anordning er beskrevet i US-patent 4.026.624 hvor problemet med adskilling er løst ved å splitte hver arm på den andre husdelen i to deler og tildanne fremspringene på armene og skrårampene med kamflater som samvirker når husdelene adskilles for å skille de to deler av hver arm slik at de passerer på motsatte sider av den tilhørende skrårampe istedenfor å måtte passere på baksiden over skrårampen.

Selv med dette arrangement vil imidlertid anleggsvirkningen mellom kamflåtene gi en motstand mot adskilling, idet denne motstand riktignok kan være mindre enn den som ville opptre hvis fremspringene på armene måtte passere bak og over skrårampene.

I US-patent 3.933.406 er det beskrevet en lignende anordning bortsett fra at skrårampene på den ene husdelen og fremspringene på armene på den andre husdelen har samvirkende flater som kommer i anlegg når husdelene er fullt sammenføyet, for å hindre adskilling av husdelene, idet armdelene har forlengelser rettet bort fra skrårampene og innrettet slik at ved sammenpresning av de frie ender av armdelforlengelsene kan de samvirkende flater på skrårampene og på armfremspringene bringes ut av samvirke for å tillate at fremspringene passerer bakover på motsatte sider av den tilhørende skrårampe, for å tillate adskilling.

Også her vil imidlertid låsedelanordningen gi en viss motstand mot adskilling, og arrangementet har videre den ulempe at å anordne armforlengelsene krever ekstra plass. Adskilling er også vanskelig fordi det kreves to hender til å betjene skille-arrangementet. Det er derfor nødvendig at den ene av husdelene blir understøttet på en eller annen måte mens den andre husdelen blir trukket bort fra denne.

En elektrisk kontaktanordning som omtalt ovenfor, er ifølge denne oppfinnelse karakterisert ved at skrårampene understøttes på den ene husdel slik at nedbøyning av armene på den andre husdelen mot den første husdelen når disse sammenføyes, opphever samvirkningen mellom flatene på skrårampene og fremspringene og tillater at husdelene adskilles, idet fremspringene på armene på den andre husdelen passerer under skrårampene på den første husdelen.

Anordningen ifølge oppfinnelsen har de fordelene at de to husdelene er positivt sikret i sammenføyet stilling og med demontering som en umulighet inntil låsedelene blir manipulert på riktig måte. Dette kan foretas med bruk av bare én hånd, hvorved de to husdelene relativt enkelt kan fjernes fra hverandre siden kun kontaktkreftene mellom kontaktorganene må overkommes, idet låsedelene ikke utøver noen motstand mot adskilling.

Elektriske kontaktanordninger i samsvar med oppfinnelsen skal nå beskrives som utførelseseksempler under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: FIG. 1 er et sideriss av en første husdel til en første

anordning.

FIG. 2 er et planriss av den første husdelen til den første

anordningen.

FIG. 3 er et riss i retningen vist ved pilen III på FIG. 1. FIG. 4 er et sideriss av den andre husdelen til den første

anordningen.

FIG. 5 er et planriss av den andre husdelen til den første

anordningen.

FIG. 6 viser en detalj ved den andre husdelen til den første

anordningen.

FIG. 7 er et sideriss av den første husdelen til en andre

anordning.

FIG. 8 er et planriss av den første husdelen til den andre

anordningen.

FIG. 9 er eet riss i retningen vist ved pilen IX på FIG. 7. FIG.10 er et sideriss av den andre husdelen til den andre

anordningen.

FIG.11 er. et planriss av den andre husdelen til den andre

anordningen.

FIG.12 er et sideriss av den første husdelen til en ytter- ligere utførelsesform. FIG.13 er et planriss av den første husdelen til den ytter-ligere utførelsesformen.

FIG.14 er et riss i retningen vist ved pilen IX på

FIG.12.

FIG.15 er et sideriss av den andre husdelen til den ytter- ligere utførelsesformen, og FIG.16 er et planriss av den andre husdelen til den ytter-ligere utførelsesformen.

Anordningen vist på figurene 1 til 6 omfatter en første husdel 1 (se fig. 1, 2 og 3) som støpes i et plastmateriale, og som inneholder et antall elektriske kontaktorganer (ikke vist på tegningene), foruten en andre husdel 2 (se fig. 4, 5 og 6) som også støpes i plast, og som inneholder et antall elektriske kontaktorganer (ikke vist på tegningene) som skal forbindes med kontaktorganene i den første husdelen 1.

Utformingen av kontaktorganene og måten de er understøttet på i husdelene 1 og 2 er ikke kritisk i denne oppfinnelse, og vil derfor ikke bli beskrevet i detalj. Man må imidlertid ha i minne at når de to husdelene 1 og 2 er fullstendig sammen-føyet, så vil også kontaktorganene være fullstendig forbundet med hverandre. Videre må det huskes at i bruk er hvert kon-taktorgan forbundet med individuelle elektriske ledere som ikke er vist på tegningene.

Husdelene 1 og 2 er utstyrt med samvirkende låsedeler i form av et par skråramper 3 på hver av to motstående sider av husdelen 1, og et par utoverrettede ettergivende utkragede armer 4 som hver rager ut fra to motstående sider av husdelen 2. Hver arm 4 er delt i lengderetningen (se fig. 5) over det meste av dens lengde,og deler armen i to deler 4a. Platen 5 forbinder de to delene 4a med hverandre ved den enden av armen 4 som ligger lengst vekk fra husdelen 2.

På innersiden av hver av delarmene 4a på hver av armene er det et fremspring 6 som vist på fig. 6. Hvert fremspring 6 har en første flate 7 som heller innover mot husdelen 2 og som går over i et avrundet hjørne 8 og en rett flate 9 som strekker seg normalt på sammenføyningsretningen av de to husdelene 1 og 2, dvs. normalt på lengdeaksen av den andre husdelen 2.

Når husdelene 1 og 2 beveges aksialt mot hverandre for sammenføyning av dem, vil flaten 7 på de fire fremspringene 6 hver gli oppover den utovervendende, hellende flaten 10 på den motstående skrårampen 3 på den første husdel 1. Denne del av sammenføringen forårsaker en ettergivende bøyning av den til-hørende arm 4. Når så flatene 7 på fremspringene 6 samvirker med flatene 10 på skrårampene 3, utøves det en kraft som må overvinnes før husdelene 1 og 2 kan sammenføyes.

Når fremspringene 6 er kommet i nærheten av toppene 11 på skrårampene 3, har kontaktorganene i husdelene 1 og 2 ikke for-årsaket noe nevneverdig motstand mot sammenføyningen av husdelene. Følgelig dersom kreftene som fører husdelene 1 og 2 sammen, skulle skulle bli fjernet, så vil motstandskreftene av armene 4 mot skrårampene 3 tvinge husdelene 1 og 2 vekk fra hverandre. Husdelene vil derfor ikke forbli i en delvis sam-menføyet stilling.

Dersom husdelene beveges videre mot hverandre, så vil de avrundede hjørnene 8 av fremspringene 6 bli brakt over toppene 11 på skrårampene 3,og kontaktorganene i husdelene 1 og 2 vil bli fullstendig forbundet. Dette bistås også av de kreftene som utøves i de ettergivende armene 4 og som virker på de innovervendendé hellende flatene 12 på skrårampene 3 og som vender vekk fra den andre husdelen 2.

Etter at husdelene 1 og 2 er fullt sammenføyet, ligger flatene 9 på fremspringene 6 an mot flatene 13 på skrårampene 3. Disse strekker seg,på samme måte som flatene 9, normalt på sammenføringsinnretningen for husdelene 1 og 2, og husdelene er således positivt låst og hindres i å bevege seg relativt hverandre.

Som det best fremgår av fig. 3, er skrårampene 3 anbrakt

i avstand fra den bærende veggen til husdelen 1 ved hjelp av ben 14 som er smalere enn skrårampene 3. Benene 14 bærer skrårampene i en avstand som er noe større enn høyden på de

tilhørende fremspringene på den andre, husdelen 2. Når følge-lig husdelene 1 og 2 er sammenføyet og med flatene 9 på fremspringene 6 i anlegg mot flatene 13 på skrårampene 3, vil et trykk på platene 5 på armene 4 i retning mot husdelen 2, bøye armene 4 ned mot husdelen 2 og dermed adskille flatene 9 og 13 og tillate lett adskillelse av husdelene 1 og 2 mens fremspringene 6 passerer under skrårampene 3, og med de to fremspringene 6 på hver arm 4 langs motstående sider av hvert ben 14 bærende den tilhørende skrårampe 3.

Selv om husdelene 1 og 2 er fullstendig sammenføyet ved anlegg av flatene 9 på fremspringene 6 mot flatene 13 på skrårampene 3, så kan husdelene likevel lett adskilles ved passende bevegelse av armene 4 og med kun kontaktkreftene mellom kontaktorganene i husdelene som må overvinnes.

På figurene 7 til 11 er det vist en anordning som ligner anordningen på figurene 1 til 6. Tilsvarende deler er gitt samme henvisningstall.

Den viktigste forskjell hos denne andre utføringsformen

er at hver arm 4 hos den andre husdelen 2 kun består av en enkel del som bærer et fremspring 6 på hver av sideflatene til armen, mens der er to skråramper 3 på hver side av husdelen 1. De to rampene på hver side av husdelen har en innbyrdes avstand som såvidt er større enn tykkelsen på tilhørende arm 4 hos den andre husdelen 2.

Ved sammenføyning av husdelene 1 og 2, passerer hver arm

4 mellom de tilhørende skrårampene 3,og fremspringene 6 på armen 4 glir over tilhørende skråramper inntil husdelene 1 og 2 er sikret i sammenføyet stilling ved hjelp av anlegg av flatene 9 på fremspringene 6 mot flatene 13 på skrårampene 3.

Ved adskillelse av husdelene 1 og 2 presses armene 4 ned mot husdelene 4 for å frigjøre flatene 9 og 13 fra hverandre. Dermed kan husdelene beveges vekk fra hverandre mens fremspringene 6 på hver arm 4 passerer under de tilhørende skrårampene 3 og mellom benene 14 som bærer skrårampene 3.

Ved anordninger som så langt er beskrevet er det den ulempe at når husdelene skal sammenføyes, kan armene 4 være presset ned mot tilhørende husdel. Fremspringene 6 kan dermed komme til ikke å gli over flatene 10, men kan komme til å passere under skrårampene og således bringe husdelene 1 og 2

i en bare delvis sammenføyet stilling.

I den modifiserte utførelse som vises på fig. 4A er husdelen 2 vist med stoppere i form av ettergivende fingre 15 plassert nærmere de frie endene av armene 4 enn fremspringene 6. Stopperne heller innover mot husdelen og heller i samme retning som sammenføyningen.

Når den modifiserte husdelen 2 som vist på fig. 4A føres sammen med en husdel 1 som vist på fig. 1, hviler de frie endene av stopperne 15 mot husdelen 1. Når armene 4 nedtrykkes for å tillate adskillelse av husdelene 1 og 2, vil stopperne 15 bøyes mot armene 4 og tillate at fremspringene 6 passerer under skrårampene som beskrevet i forbindelse med omtale av figurene 1 til 6. Hvis derimot forsøk gjøres på å sammenføre husdelene 1 og 2 mens armene er trykket ned mot husdelene, så vil husdelen 1 stoppe mot delen 15 og hindre sammenføyning av husdelene, og således hindre en delvis eller ufullstendig sammen-føyning av husdelene 1 og 2.

Idet det nå skal vises til figurene 12 til 16, skal det omtales en anordning som tilsvarer den som fremgår av figurene 7 til 11. Tilsvarende deler er gitt samme henvisningstall.

Som det fremgår med prikket linjetegning på fig. 12, kan stoppere i form av fingre 15 slik det er vist i utførelsen ifølge fig. 4A, også anordnes på den nå viste anordning. I stedet for å anbringe stoppefingrene 15 på husdelen 2, kan fingrene slik det fremgår av figurene 12, 13 og 14, anbringes på husdelen 1 og der under og mellom skrårampene 3. Fingrene har sine frie ender rettet skrått utover fra husdelen 1 og mot den ende av husdelen som skal føres mot husdelen 2. Likeledes fungerer de generelt på samme måte som fingrene som er beskrevet anbrakt på husdel 2.

Claims (8)

1. Elektrisk kontaktanordning omfattende to husdeler (1, 2) som hver inneholder ett eller flere kontaktorganer, og hvor husdelene (1, 2) og kontaktorganene er slik utformet at husdelene (1, 2) kan sammenføyes for å forbinde kontaktorganene med hverandre, hvor husdelene (1, 2) har samvirkende låsedeler (6, 3) som avstedkommer en assisterende kraft ved sammenføyningen av de to husdelene (1, 2) og som tjener det formål å sikre husdelene (1, 2) i sammenføyet stilling, hvilke låsedeler (6, 3) på den ene husdel (1) omfatter et skråplan ellere skråramper (3) på hver av to motstående sider av husdelen, og på den andre husdelen (2) en ettergivende utkraget arm (4) på hver av to motstående sider av husdelen (2), idet hver arm (4) bærer et fremspring (6) innrettet til å gli over en skrårampe (3) på den ene av husdelene under sammenføyning av de to husdelene, idet skrårampene (3) på den ene husdel (1) og fremspringene (6) på armene (4) på den andre husdelen (2) har samvirkende flater (13, 9) som kommer i innbyrdes anlegg når husdelene (1, 2) er fullt sammenføyet, for å hindre adskilling av husdelene (1, 2), karakterisert ved at skrårampene (3) understøttes på den ene husdel (1) slik at nedbøyning av armene (4) på den andre husdelen (2) mot den første husdelen (1) når disse sammenføyes, opphever samvirkningen mellom flatene (13, 9) på skrårampene (3) og fremspringene (6) og tillater at husdelene (1, 2) adskilles, idet fremspringene (6) på armene (4) på den andre husdelen (2) passerer under skrårampene (3) på den første husdelen (1).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver arm (4)(fig. 5) på den andre husdelen (2) er delt i lengderetningen i to deler (4a), med et fremspring (6) på den indre overflate av hver av delene (4a), hvilke fremspring (6) passerer på motstående sider av et ben (14) som bærer en enkelt, tilhørende og felles skrårampe (3) på den første husdelen (1), under adskilling av de to husdelene (1, 2).

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver arm (4)(fig. 10, 11) på den andre husdel (2) bærer et fremspring (6) på hver av dens utoverrettede sideflater, idet det er anordnet to skråramper (3)(fig. 8) på hver side av den første husdelen (1) og som hver er tilforordnet de to fremspring (6) på tilhørende arm (4), hvilke to skråramper (3) er anbrakt med innbyrdes sideveis avstand på den første husdelen (1), og at fremspringene (6) på hver arm (4) passerer under de tilhørende ramper (3) under adskilling av de to husdelene (1, 2).

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at skrårampene understøttes i avstand fra den ene husdelen (1) ved hjelp av ben (14) som stikker ut fra den ene husdelen, og at fremspringene (6) på hver arm (4) passerer mellom benene (14) somn bærer skrårampene (3) tilforordnet armen (4), når husdelene (1, 2) ikke er sammenføyet.

5. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at stoppedeler (15) er anbrakt på en av de to husdelene (1, 2) for å hindre sammenføyning av husdelene (1, 2) når armene (4) på den andre husdelen (2) er presset mot den første husdelen (1), men tillater adskilling av husdelene med armene (4) i denne stilling.

6. Anordning som angitt i krav 2 og 5, karakterisert ved at hver arm (4)(fig. 4A og 5) er forsynt med en stoppedel (15) i form av en ettergivende finger som peker skrått innover og i sammenføyningsretningen.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at fingrene (15) sett i sammenføyningsretningen er plassert foran fremspringene (6).

8. Anordning som angitt i krav 3 eller 4, samt 5, karakterisert ved at den første husdelen (1) er forsynt med stoppedeler (15) i form av ettergivende fingre plassert under skrårampene (3)(fig. 12 og 14) og pekende skrått utover og i sammenføyningsretningen.