NO155855B - Enhaands blandekran. - Google Patents

Description

Innretning for nedføring og festing av luftfartøyer av den svevende type, f. eks. helikopter.

Foreliggende oppfinnelse angår en

innretning for nedføring og festing av luft-fartøyer av den svevende type, f. eks. helikoptere, til en plattform, f. eks. dekket på et skip. Festingen av luftfartøyer, f. eks. helikoptere, til dekket på et skip under bevegelse byr på forskjellige betydelige problemer. Slike problemer er bl. a. at helikoptere skal kunne landes på et meget lite are-al så hurtig som mulig, og at helikoptere skal festes til dekket så hurtig som mulig etter landingen. Det er også ønskelig å ma-nøvrere helikoptere til skipets hangar mens helikoptere er festet til dekket.

Forskjellige forsøk på å løse disse problemer har møtt med varierende grad av suksess. Tidligere kjente innretninger for dette formål omfatter et stag som er festet til luftfartøyet og omfatter bevegelige deler innrettet til å trenge gjennom og gripe fast i en gitterformet landingsplattform.. for derved å feste luftfartøyet til plattformen. Andre innretninger omfatter er, hette anordnet på en bevegelig vogn på et skipsdekk for mottagelse av en tilbake-trekkbar forankringskonus, som er festet til undersiden av luftfartøyet. I denne innretning blir en kabel og vinsj anordning festet til vognen benyttet for å trekke ko-nusen inn i hetten. En ytterligere innretning utnytter en bevegelig vogn som holdes og beveges på en egnet bane festet til et skipsdekk. Vognen omfatter en tilbake-trekkbar forankringsplate innrettet til ut-løsbart å gripe et fremstikkende parti på et luftfartøy. Kabel-vinsj anordningen som bæres av vognen benyttes til å bringe luft-fartøyet i berøring med forankringsplaten. Ytterligere innretninger for dette formål omfatter et hus dannet på undersiden av luf tf artøy-kroppen og vinsj -kabelanord-ningen anordnet på luftfartøyet og innrettet til å trekke og holde en gjenstand inn i huset.

Nok en innretning for dette formål omfatter et hus anordnet i luftfartøyet og et anker som kan trekkes tilbake inn i huset og som henger ned fra en kabel viklet på en • egnet vinsj, samt anordninger for løsbart å holde ankeret i huset.

Foreliggende oppfinnelse gjør bruk av en konstant-trekk-vinsj for å oppnå stor

nøyaktighet ved landingen. Ved bruk av

en slik vinsj, kan sikre landinger gjentas innenfor en sirkel med diameter på ca. 1 m. Dette er ønskelig når helikoptere skal fø-res ned på en transportanordning, som f.

eks. en vogn, og problemet med oppretting av helikoptere er derfor betraktelig for-enklet. Videre gjør foreliggende oppfinnelse

det mulig å feste en kabel til undersiden av helikoptere ved hjelp av en kobling av den type som automatisk låser kabelen til luft-fartøyet og som er istand til hurtig å ut-løses av piloten hvis det oppstår vanskeligheter ved landingen. Oppfinnelsen omfatter videre en vinsj i helikoptere hvortil en lett bærekabel er festet for å trekke nedhalingskabelen til luftfartøyet mens dette svever over dekket på skipet.

Det er blitt fastslått at en vinsj med konstant strekk og en eneste kabel til-fredsstillende kan trekke luftfartøyet til dekket. Når helikopteret har landet, vil en hoveddel av koblingen være festet til vognen ved hjelp av en mekanisme som påvirkes så snart som luftfartøyet er brakt ned. Etterfølgende bevegelse av vognen langs en skinne i dekket mot skipets hangar bevirker også at helikopteret blir sentrert i forhold til vognen.

Det skal nu vises til vedføyede tegnin-ger som viser en utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 1 viser et sideriss, delvis i snitt, av nedførings- og feste-innretningen i henhold til foreliggende oppfinnelse, for bruk på et helikopter, og omfattende et hus, sonde og transportanordninger festet til dekket på skipet. Fig. 2 er et planriss, sett ovenfra, av dekket og festeanordningen i fig. 1, idet helikopteret er vist stiplet. Fig. 3 er et planriss, sett ovenfra, av vognen. Fig. 4 er et perspektivriss av vognen anbragt på dekket på et skip. Fig. 5 viser et snitt langs linjen 5—5 i fig. 3. Fig. 6 er et snitt etter linjen 6—6 i fig. 3. Fig. 7 er et oppriss, som i utsnitt viser vognen vist i fig. 4, idet dekkplatene er fjernet. Fig. 8 er et planriss, sett ovenfra, av en del av skyttelbjelke-anordningen, omfattende bærehjul og sideføringshjul. Fig. 9 er et planriss, sett ovenfra, av et par stoppeskinner med lasker som sam-virker med låsetapper. Fig. 10 er et oppriss, som i utsnitt viser en av stoppeskinnene i fig. 9. Fig. 11 er et oppriss av en mekanisme innrettet til å indikere at stoppeskinnene er låst sammen. Fig. 12 er et snitt etter linjen 12—12 i fig. 9. Fig. 13 er et planriss, sett ovenfra, av skyttelklossen og den tilhørende sentre-ringsmekanisme og styrebryter. Fig. 14 er et oppriss av skyttelklossen i fig. 13. Fig. 15 er et planriss, sett ovenfra, av en luftpåvirket bremseanordning. Fig. 16 er et oppriss, i snitt, av stempelanordningen som også er vist i fig. 4. Fig. 17 er et planriss, sett ovenfra, av vognen i fig. 3, og viser kablene og trinsene. Fig. 18 er et planriss, sett ovenfra, som skjematisk viser utvalgte kabler og trinser i vognen i fig. 17. Fig. 19 er et oppriss, i snitt, av sonden

og huset i fig. 1.

Fig. 20 er et perspektivriss, delvis i

snitt, gjennom sonden og huset i fig. 19.

Fig. 21 er et perspektivriss av elementer

av låsemekanismen vist i fig. 19 og 20.

Fig. 22 er et oppriss i utsnitt av den

øvre del av sonde-hus-anordningen i fig. 19.

Fig. 23 er et planriss, sett ovenfra, delvis i snitt av sonden og huset tatt etter linjen 23—23 i fig. 22. Fig. 24 er et snitt gjennom en bærekabel-kobling som også er vist i fig. 19. Fig. 25 viser skjematisk i elektriske kretser, bryter, solenoidpåvirkede luftven-tiler og luftledninger for påvirkning av de forskjellige bevegelige deler i innretningen i henhold til oppfinnelsen.

På tegningene er innretningen i henhold til oppfinnelsen for nedhaling, festing, og transport av et luftfartøy av den svevende type, f. eks. et helikopter, i fig. 1 betegnet 10.

Innretningen 10 omfatter stort sett et

hus 11 festet til undersiden av et helikopter 12, nær dettes tyngdepunkt. En fast, hul sylindrisk sonde 14 er teleskopisk anordnet inne i huset 11. En nedhalingskabel 15 med et endestykke 15' (fig. 4) er innrettet til å opptas i og festes til huset 11.

En vogn 16, tilsvarende den for en skips-katapult, og innrettet til .å beveges

langs en kanal 13 i dekket 20 på skipet, fes-ter helikopteret 12 når det er ført ned. Sonden 14 er innrettet til å festes til vognen 16 ved hjelp av stopperskinner 17, 17' (fig. 2) som forhindrer sideveis bevegelse av

sonden 14 og helikopteret 12. Bevegelse av helikoptere i langskipsretningen forhindres ved hjelp av fjærbelastede tapper som skal beskrives nedenfor under henvisning til fig. 12.

Sentreringsanordninger for å sentrere sonden på tvers i forhold til vognen er anordnet, og omfatter et par sentreringsskinner 21 og 22 festet til dekket 20. Hensikten med disse sentreringsskinner skal beskrives nedenfor.

En vinsj 23 med to tromler 24, 25 er anordnet for bruk både ved nedføring av helikoptere og for tauing av vognen 16 langs dekket 20. Nedhalingskabelen 15 er festet til trommelen 24 og føres over en fri trinse 28 i kanalen 13.

En del av en slepekabel 26 er viklet på tromlen 25 og den ene ende av denne kabel er festet til den aktere ende av vognen 16 for å slepe vognen bakover. Den annen ende av kabelen 26 føres over en frittlø-pende trinse 27 i skipshangaren, som ikke er vist, og er festet til den fremre ende av vognen 16 for å slepe vognen mot hangaren.

Vognen 16 omfatter, som mer klart vist i fig. 3, 4, 5 og 6, en hovedramme 110, utført av fire kanalformede.bjelker 121 som på passende måte er forbundet ved deres naboender slik at de danner et kvadrat. En skyttelbjelke 122 anbrakt midt mellom to innbyrdes motsatte bjelker 121 i rammen 110, er festet ved sine ender til rammen 110 ved hjelp av bolter, sveising eller en annen vanlig måte. Skyttelbj eiken 122 har T-formet tverrsnitt og er nær sine ender utstyrt med tversgående braketter 111 for å lette festingen av sky ttelbj eiken til to tversgående bjelker 112. De to tversgående bjelker 112 er ved sine ender festet til kanalbj eikene 121 ved sidene av hovedrammen 110. En gjennomføring 125 innrettet til å motta nedhalingskabel-endestykket 15' er anordnet i en passende åpning 126 midt på sky ttelbj eiken 122. Nedhalingskabelen 15 føres rundt trinsen 28 og opp gjennom åpningen 126 i gjennomføringen 125.

Et par hjul 123 er dreibart lagret på tvers av sky ttelbj eiken 122 ved hver ende av denne. Hjulene 123 er innrettet til å bære vognen 16 og føres av kanalen 13 i dekket 20. Fire stabiliserende nylonbelagte ruller 124 innrettet til å rulle på dekket 20 er festet til undersiden av hovedrammen 110 nær hvert av hjørnene.

To par side-føringshjul 113 er anordnet for dreining i et horisontalt plan ved motsatte sider av skyttelbjeiken 122 nær hjulene 123 ved hver ende av bjelken. Side-føringshj ulene 113 er innrettet til å bli i rullende kontakt med de vertikale sideveg-ger i kanalen 13 i dekket 20.

Som vist i fig. 5 og 6 er en skyttel-fø-ringsskinne anordnet langs den indre vertikale vegg i kanalbj eiken 121 ved den fremre del av hovedrammen 110. Et innbyrdes motsatt par av langsgående kanaler 130 og 131 er anordnet i føringsskinnen 128 henhv. den tversgående bjelke 112 for glidbart å oppta en kjedeskyttel 132 som skal beskrives nedenfor under henvisning til fig. 13 og 14.

En identisk skyttel-føringsskinne 128 er anordnet ved den aktre ende av rammen 110 for glidbart å oppta en annen kjedeskyttel 132'.

Bremsetromler 133 med kjede-hjul 134 festet til seg i konsentrisk forhold er anordnet for dreining i et horisontalplan ved hvert hjørne av hovedrammen 110 mellom innbyrdes adskilte knekter 133'.

Kjedehj ulene 134 ved den fremre ende av hovedrammen 110, vist til høyre i fig. 3, er slik anordnet at en drivkjede 135 hvis ene ende er festet til kjedeskyttelen 132, føres rundt det ene kjedehj ul 134 (det vist øverst til høyre i fig. 3) og rundt det annet kjedehj ul 134 (det vist nederst til høyre i fig. 3) og deretter festes til kjedeskyttelen 132. En identisk kjede 135 er på tilsvarende måte anordnet på kjedehjulene 134 og kjedeskyttelen 132' ved den aktre ende av hovedrammen 110 (vist til venstre i fig. 3).

Et bremsebånd 142 er anordnet ved hver av bremsetromlene 132. (Se fig. 15). Hvert bremsebånd 142 strekker seg rundt den respektive bremsetrommel 133 og den ene ende av båndet 142 er festet til knek-ten 133' ved hjelp av en svingedel 129 som ligger mot en reguleringsskrue 129'.

En bremselenk 143 som er forbundet med hver bremsetrommel 133 forbinder den annen ende av bremsebåndet 142 med et stempel 144 i en bremsesylinder 145. Sylinderen 145 er også festet til hovedrammen

110. Lavtrykksluft tilføres sylinderen 145 gjennom luftledninger og styres ved hjelp

av solenoidventiler som skal beskrives nedenfor under henvisning til fig. 20.

En tilbakeføringsfj ær 146 i bremsesy-linderen 145 tvinger stemplet 144 utover for å bringe bremsen til virksomhet. Luft-trykk tilføres gjennom innløpsåpninger 145' for å bevege stemplet innover for utløsning av bremsen.

Stoppeskinnene 17 og 17' (fig. 3 og 5) strekker seg fra den fremre ende til den aktre ende av hovedrammen 110 og endene av stoppeskinnene er glidbart anordnet i tversgående kanalelementer 138 og 139 festet til hovedrammen 110.

Hver stoppeskinne 17, 17' er innrettet til å gli fra den ene side av hovedrammen til den motsatte for å komme til anlegg mot hverandre. Ruller 18' er fortrinnsvis anordnet ved hver ende av hver skinne 17, 17' for å redusere friksjonen under glidebevegelsen. Stoppeskinnen 17' er utstyrt med lasker 140 og 141 ved endene og innrettet til å gripe stoppeskinnen 17 ved hver ende av denne, på en måte som skal beskrives i detalj under henvisning til fig. 9, 10 og 11.

Motsatte vertikale sideflater på stoppeskinnene 17 og 17' er utstyrt med flere innbyrdes adskilte sondegripende tapper 147, som vist mer klart i fig. 12, idet en åpning 148 som strekker seg gjennom'skinnen 17 er innrettet til å motta tappene. Hver åpning 148 er utstyrt med et parti med redusert diameter 149 tilsvarende den reduserte diameter 150 på tappen 147, slik at bevegelse av tappen 147 i den ene retning begrenses. En fjær 151 hvis ene ende mottas i en boring 152 i' tappen, er innrettet til å tvinge tappen 152 utover. En slik utoverrettet bevegelse er begrenset av den reduserte diameter 149 i åpningen 148. Den annen ende av fjæren 151 ligger mot en endekapsel 153. Endekapselen holdes i bo-ringen 148 ved hjelp av en låsering 154.

Som vist i fig. 7, 17 og 18 er en stoppe-skinnedrivtrinse 165 lagret for dreining i et horisontalt plan nær hver bremsetrommel 133 ved den fremre ende av vognen 16. Drivtrinsene 165 er lagret ved hjelp av knekter 166 festet, til vognen 16 ved sveising eller lignende.

Driv-kjedehjiul 167 med mindre diameter enn den for drivtrinsene 165 er festet til disse og har en felles akse som vist i fig. 7. Driv-kjedehj ulene 168 tilsvarende kjedehjulene 167, drivtrinser 165' er dreibart lagret.på knekter 169 nær hver bremsetrommel 133 ved den aktre ende av hovedrammen 110.

En drivkjede 170 er ført rundt driv-kjedehj ulene 167 ved den fremre ende og 168 ved den aktre ende av hver side av hovedrammen 110. Hver ende av hver drivkjede 170 er festet til et tilhørende endestykke 171, 172 på en dobbeltvirkende stempelanordning 173 festet til hver side av hovedrammen 110, som vist mer klart i fig. 18. Stempelanordningen 173 skal beskrives nedenfor under henvisning til fig. 16.

Et par trinser 175, 176 er lagret på en felles akse for dreining i et horisontalt plan på rammen 110 nær hver driv-trinse 165. Tilsvarende er et par trinser 177, 178 lagret for dreining nær hver driv-trinse 165'.

Som vist mer klart i fig. 18 er en kabel 180 festet til den høyre stoppeskinne 17' ved hjelp av festeanordninger 181 og strekker seg tvers over vognen 16, og er festet ved sin motsatte ende til drivtrinsen 165 på venstre side av vognen. På tilsvarende måte er en annen kabel 183 festet ved den ene ende til festeanordninger 184 på høyre stoppeskinne 17' og strekker seg tvers over vognen 16, over trinsen 178 og til drivtrinsen 165. Den motsatte ende av den annen kabel 183 er festet til den kabel-festende anordning 182 på drivtrinsen 165.

En tredje kabel 185 er festet ved sin ene ende til den høyre stoppeskinne 17' ved hjelp av festeanordninger 186, føres over trinsen 175, langs den høyre side av vognen 16, over trinsen 178, over vognen 16, og vikles opp på drivtrinsen 165'. Den motsatte ende av den tredje kabel 185 er festet til festeanordningen 187 på drivtrinsen 165'.

En fjerde kabel 188 er festet ved sin ene ende til den høyre stoppeskinne 17', ved hjelp av festeanordninger 189, føres over trinsen 177, tvers over vognen 16, og vikles opp på drivtrinsen 165'. Den motsatte ende av den fjerde kabel 188 er festet til trinsen 165' ved hjelp av festeanordninger 187.

Det vil legges merke til at når den tredje og den fjerde kabel 185, henhv. 188 vikles opp på drivtrinsen 165 vil stoppeskinnen 17' være på høyre side av vognen 16.

Som vist stiplet i fig. 18 vil skinnen 17, når den første og den annen kabel 180, henhv. 183 vikles opp på drivtrinsen 165, beveges mot venstre side av vognen 16 hvilket bevirker at den tredje og den fjerde kabel 185, henhv. 188 vikles av fra drivtrinsen 165'. Dette er på grunn av tilsvarende bevegelse av stempelanordningen 173.

På samme måte som vist i fig. 17 er ytterligere fire kabler anordnet for forbin-delse mellom venstre skinne 17 og drivtrinsene 165 og 165'. En femte kabel 190 er forbundet med den venstre stoppeskinne 17 ved 191 og strekker seg tvers over vognen 16 over trinsen 176 ned langs høyre side av vognen og er festet til den høyre dri<y>trinse 165' ved hjelp av festeanordningen 187. En sjette kabel 192 er festet til stoppeskinnen 17 ved 193, strekker seg tvers over vognen 16 og er også festet til drivtrinsen 165' på høyre side av vognen ved hjelp av festeanordningen 187. En syvende kabel 194 er festet ved den ene ende til festeanordningen 194' ved den øvre fremre ende av stoppeskinnen 17. Kabelen 194 føres deretter over trinsen 175 på venstre side av vognen 16 og strekker seg tvers over vognen hvor den motsatte ende av kabelen er festet til drivtrinsen 165 ved hjelp av festeanordningen 182. Endelig er den ene ende av en åttende kabel 196 festet til festeanordninger 196' på den andre nedre aktre ende av venstre stoppeskinne 17. Kabelen 196 føres deretter rundt trinsen 177, langs venstre side av vognen og over trinsen 176 tvers over vognen 16 til den høyre side av denne hvor kabelen festes til drivtrinsen 165 ved hjelp av festeanordningen 182.

Som vist i fig. 13 og 14 omfatter kjedeskyttelen 132' et rektangulært legeme 199 med en rull 200 dreibart lagret på undersiden. Sidekantene av legemet 199 er innrettet til å glidbart opptas i kanalene 130 og 131 i føringsskinnen 128 henhv. bjelken 112, som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 5. Bryterarmer 203 og 204 er svingbart lagret på undersiden av legemet 199. Den øvre overflate av legemet 199 er utstyrt med en oppadrettet kloss 205 innrettet til å strekke seg over føringsskinnen 128 inn i banen for stoppeskinnene 17 og 17'. Kjedeskyttelen 132 har stort sett samme form som kjedeskyttelen 132 men er ikke utstyrt med bryterarmene 203 og 204 og den tilhørende mekanisme som skal beskrives nedenfor.

En boring 206 strekker seg gjennom legemet 199 og mottar en pal 207 som er svingbart lagret i dette, hvis ene ende er mottatt i en egnet åpning i en arm 208 som er svingbart lagret på den øvre overflate av legemet 199. Den annen ende av palen 207 er opptatt i en åpning 209 i armen 203.

En forbindelsesdel 210 er svingbart festet ved sine ender til endene av armene 203 og 204 nær deres svingeforbindelser. En rull 211, anordnet på armen 208 er innrettet til å komme i berøring med en fjær-forspent bryterstang 212 som strekker seg tvers over vognen 16. Bryterstangen 212 er innrettet til å påvirke en mikrobryter 213 over en svingearm 214. Et par fjærforspente glidbare bolter 201 anordnet i boringer 202 i legemet 199 på skyttelene 132 og 132' på motsatte sider av rullen 200 holdes i disse boringer og er innrettet ved hjelp av sett-skruer 202' som strekker seg inn i kanaler 201'. Boltene 201 er innrettet til å komme i inngrep med skinnene 21 og 22 for å holde skyttelene 132' og 132 i berøring med en tilhørende skinne 21 henhv. 22.

Som vist i fig. 9, 10 og 11 er de øvre og nedre overflater på høyre stoppeskinne 17' utstyrt med låsetapper 157 ved hver ende for samvirke med lasker 140 og 141 på venstre stoppeskinne 17.

Hver av laskene 140, 141 er gaffelformede ved begge ender, idet den ene ende er innrettet til å motta skinnen 17 for å lette svingebevegelsen i forhold dertil (se fig. 4 og 10) og hvor den annen ende be-grenser et par laskedeler med inntrykk 158 for mottagelse av fremspring 157 på stoppeskinnen 17'.

En skrueviklet trykkfjær 159 anordnet i en utsparing 160 som strekker seg innover fra sideflaten på skinnen 17 forspenner laskedelene utover. Denne utadrettede bé-vegelse av laskdelene er begrenset av en skulder 161 på skinnen 17.

En skinne 162 forbinder endene av laskene 140 og 141 nær deres svingforbindelser på undersiden av skinnen 17 med hverandre. Det vil legges merke til at lasken 140 er utstyrt med et forlenget parti 163 hvortil stangen 162 er svingbart festet mens stangen 162 er svingbart festet til lasken 141 nær dennes midtpunkt. Langsgående bevegelse av stangen 162 vil således bevirke at laskene 140 og 141 beveges i motsatte retninger.

Som vist i fig. 9 og 10 omfatter en lask-utløsningsmekanisme som er betegnet 250 armer 251 og 252 som er svingbart lagret på undersiden av skinnen 17' nær dennes ender og slik anordnet at den indre ende av hver av armene 251 og 252 vil komme i inngrep med hodet på en tilhørende av laskene 140 og 141.

Det vil legges merke til at svingepunktet for armen 251 er nær dennes midtpunkt og at svingepunktet for armen 252 er nær den ytre-ende av denne. I tillegg er armene 251 og 252 innbyrdes forbundet ved hjelp av et bånd 253 hvis ene ende er svingbart festet til armen 252 ved dennes midtpunkt og svingbart forbundet ved den annen ende med armen 251 nær dennes ytre ende. På grunn av denne spesielle utforming av svingeforbindelsene vil bevegelse av den indre ende av armen 251 i en retning som bevirker inngrep med lasken 140 bevirke at armen 252 beveges mot lasken 141.

Armen 251 er innrettet til å beveges til inngrep med lasken 140 ved hjelp av en trykkstang 254 som er glidbart lagret på undersiden av skinnen 17' (se fig. 11).

En påvirkningsstang 264 som er svingbart lagret på rammen 110 og som strekker seg på tvers av skinnene 17 og 17' er innrettet til å beveges ved hjelp av en pneuma-tisk stempel-sylinderanordning 265 hvor det er anordnet en tilbakeføringsfjær. På-virkningsstangen 264 beveger trekkstangen 254 som igjen beveger armen 251 slik at

lasken 140 utløses. Utløsning a.v lasken 140

på denne måte bevirker også at lasken 141 utløses p.g.a. den resulterende langsgående bevegelse av forbindelsesstengene 162 og 253.

På grunn av viktigheten av skinnelå-singen er det ønskelig å ha lett synlige anordninger for indikasjon på at skinnene 17 og 17' er låst sammen. Indikatorer 275 og

276, hvorav den ene skal beskrives i detalj, er derfor anordnet på skinnen 17'. nær endene av denne, slik som vist i fig. 9.

Som vist i fig. 11 har indikatoren 275 en arm 277 som strekker seg inn i en utsparing 278 i skinnen 17'. Armen 277 er svingbart festet til skinnen 17' ved hjelp av en tapp 279. Et forlenget parti på armen 277 er innrettet til å gripes av en svingbart lagret lenk 280. En bladfjær 281 som virker på undersiden av armen 277 tvinger denne mot en horisontal stilling.

Det vil være klart, spesielt ved å se på fig. 9, at hodet på lasken 140 vil gripe len-ken 280 slik at indikatoren 275 vil heves når låsetappene 157 er mottatt i inntrykkene 158 på laskdelen.

Som vist i fig. 16 omfatter den dobbeltvirkende stempelanordning 173 en sylinder 215, en stempelstang 216 som er glidbart anordnet i sylinderen og med forstørrede hodepartier 217 og 218 med hver ende av stangen i tettende berøring med de innvendige vegger på sylinderen 215.

Sylinderen 215 er delt ved sitt midtpunkt av en sylindrisk delevegg 219 med en åpning 220 gjennom hvilken stempelstangen 216 strekker seg. En lufttett tetning er anordnet mellom stempelstangen 216 og deleveggen 219 ved hjelp av en O-ring 221 i åpningen 220 ved senteret av deleveggen 219. Innbyrdes adskilte luftinnløpsåpnin-ger 222 og 223 er anordnet i sylinderen 215, med en åpning på hver side av tettingsrin-gen 221. Åpningene 222 og 223 strekker seg utover gjennom skilleveggen 219 og er innrettet for tilførsel av luft til de indre flater 217' og 218' på de forstørrede hoder på stempelstangen.

Som vist i fig. 1 og 19 omfatter huset 11 en ytre sylinder før innrettet til å an-bringes i passende åpninger, som ligger på linje med hverandre, i en gulvplate 41 og en skrogplate 42 i helikopteret 12 og boltet til rammeverket i helikoptere på en måte som er best egnet for konstruksjonen i det spesielle helikopter som benyttes.

Munningen 43 ved den nedre ende av den ytre sylinder 40 har redusert diameter og er utstyrt med en innvendig ringformet skulder 44. Denne skulder 44 understøtter den nedre ende av en hylse 45, som har en boring 46 for opptagelse av den øvre del av sonden 14. En fjærring 48 er opptatt i et spor 47 i sonden 14, og den ytre kant av ringen 48 er mottatt i et ringformet spor 49 i hylsen 45.

Et avstandselement 50 med et innvendig, ringformet spor for opptagelse av en ettergivende pute 51 er anordnet mellom hylsen 45 og huset 40. Et ettergivende puteelement 52 som hviler på skulderen 44 i huset 40 er innrettet til å gripes av en skulder 53 på hylsen 45. Munningen 43 på huset 40 er også utstyrt med et puteelement av gummi eller annet passende material som holdes mellom en rørformet innsats 55 og huset 40. Innsatsen 55 holdes på plass ved hjelp av en holdering 56 som er gjenget inn i munningen 43 i huset 40.

I anlegg mot den øvre ende av sonden 14 og i form av en forlengelse av denne er det anordnet et rørformet element 57 hvis nedre ende er gjenget opptatt i en krave 58 innrettet til å hvile på de øvre ender av hylsen 45 og avstandselementet 52. En skrueviklet støtdemperfjær 59 som omgir det rørformede element 57 ligger ved sin nedre ende mot kraven 58 og ved sin øvre ende mot en ringformet del 60 festet til den øvrde ende av den ytre sylinder 40.

Den øvre ende av den rørformede for-lengelsesdel 57 strekker seg gjennom en passende åpning i den ringformede del 60 og er gjenget fast i en ringformet krave 61 innrettet til å understøtte en låsemeka-nisme 62.

Låsemekanismen 62 omfatter en stort sett sirkelformet kamring 53 innrettet til å dreies om et nav 64 idet det mellom navet og ringen er anordnet et passende lager 65.

Et par låsebolter 66 er glidbart lagret på en bunnplate 67 som understøttes av kraven 61. Boltene 66 har gaffelformede ytre ender 68 mellom hvilke ruller 69 er lagret. Rullene 69 hviler på den innvendige kamflate 70 på kamringen 63. Det vil legges merke til at den nedre del av den gaffelformede ytre ende 68 på hver bolt 66 strekker seg utover og oppover slik at det avgrenses et fremspring 71 som kommer i inngrep med omkretsen av kamringen 63.

De indre ender av boltene 66 er innrettet til å komme i inngrep med endestykket 15' på nedhalingskabelen med dreining av kamringen 63.

Som mer klart vist i fig. 21 og 23 av-grenser den innvendige flate 70 på kamringen 63 to diametralt motsatte inntrykk 72 for opptagelse av rullene 69 når boltene 66 er i uttrukket stilling. Den effektive omkrets av kamringen 63 nær hver av inntrykkene 72 er større og fremspringet 71 som ligger mot denne omkrets vil således bevirke at bolten 66 trekkes ut.

Navet 64 er utstyrt med en gjennomhullet dekkplate 74 som er gjengeforbundet med den ene ende av et rørformet hus 75. En gjennomhullet hette 76 er festet til den øvre ende av huset 75. En innslutnings-del 77 er anordnet rundt låsemekanismen 62 og det rørformede hus 75. Det vil være klart at da deler av sammenstilling, bl. a. sonden 14 og låsemekanismen 62, er innrettet til å beveges i forhold til huset 40, må anordninger finnes for å dreie kamringen 63 på et hvilket som helst punkt på beve-gelsesbanen for sammenstillingen. Dette er oppnådd ved å anordne en vertikaltragende påvirkningsstang 78 med en arm 79 ved hver ende, idet hver arm er festet til en felles aksel 80 lagret i huset 77. Et gaffel-formet fremspring 84 på kammen 63 er i inngrep med stangen 78. Akselen 80 er innrettet til å dreies ved hjelp av en hydraulisk stempel-sylinderanordning 81 som omfatter en tilbakeføringsfjær 82, eller ved hjelp av en manuelt påvirkbar arm. 83. Det vil være klart at stempel-sylinderanordningen 81 er av den type som trekkes tilbake, når hydraulisk væske innføres, p.g.a. bevegelsen av stempelet inn i sylinderen. Fjæren 82 trykkes sammen under innoverrettet bevegelse av stemplet. Mikrobrytere 80a og 80b kan være anordnet ved endene av den bue som beskrives av stangen 78 for å indikere låsing og frigjøring av låsemekanismen 62.

Som vist i fig. 19 omfatter inneslut-ningsdelen 77 en toppvegg 283 og en dekkplate 284 som har åpninger 285 og 286 som ligger på linje med hverandre og gjennom hvilke den øvre del av det rørformede hus 75 er innrettet til å strekke seg. En lask-anordning 287 med en bolt 288, innrettet til å gripe undersiden av en ringformet leppe 76' på hetten 76 ved den øvre ende av det rørformede hus 75, er anordnet på dekkplaten 284. Lasken 287 omfatter en hydraulisk sylinder 290 med et stempel 291 festet til eller i ett med bolten 288. Bolten 288 er fiærforspent mot en låst stilling og kan utløses ved innføring av hydraulisk væske inn i sylinderen 290. Lasken 287 benyttes primært for å holde sonden 14 i en lagret posisjon når det ikke er ønskelig å ha sonden ragende ned utenfor skroget på helikopteret. Under nedhaling og landing av helikopteret holdes lasken 287 i en ikke operativ stilling.

En bærekabel 97 hvis ene ende er viklet på en trommel på en vinsj, som ikke er vist. i helikopteret 12 føres gjennom åpningen i hetten 76 og hvis annen ende er utstyrt med en stort sett sylindrisk koblingsanordning 85. Denne er innrettet til å mottas i den sammenhengende boring som dannes av sonden 14, den rørformede del 57 og det rørformede hus 75.

Bærekabel-koblingsanordningen 85 er vist i detalj i fig. 24 og har en boring 86 som er innsnevret ved den øvre ende slik at det avgrenses en åpning 87 som er noe større en kabelen 97 som føres gjennom denne. Kabelen 97 er utstyrt med et rør-formet endestykke 88 som er festet til en-den av kabelen på vanlig måte. Endestykket 88 er gjengeforbundet med en øvre ende av et låsestempel 89. En låsemutter 90 er også anordnet på den gjengede øvre ende av stempelet 89. En reguleringshylse 91 som omgir den øvre del av stempelet 89 er i gjengeinngrep med veggen i borin-gen 86 og er ved sin nedre ende i inngrep med et ringformet sete 92. Setet 92 er ad-skilt fra et forstørret endeparti eller hode 93 på stempelet 89 ved hjelp av ettergivende anordninger 94, fortrinnsvis flere såkalte Bellvilleskiver.

Et par kroker 95 som er svingbart festet til hverandre og til koblingsanordnin-

gen 85 ved hjelp av en tapp 96 er ved sine nedre ender gitt et slikt omriss at de griper nedhalingskabel-endestykket 15' mellom seg. De ytre ender av krokene er avskrånet for å motta hodet 93 på låsestempelet 89 mellom seg.

I fig. 24 er krokene 95 vist i låst stilling hvor de griper endestykket 15', idet hodet 93 sprer de indre ender av krokene 95 og hodet 93 er forspent mot krokene 95 ved hielp av fjærene 94. Frigjøring av krokene 95 finner sted når det er tilstrekkelig strekk mellom endestykket 15' og bærekabelen 97 for å trykke sammen fjæren 94 mellom hodet 93 og den ringformede del 92 slik at hodet 93 trekkes tilbake fra mellom krokene 95.

For å komme til reguleringshylsen 91 er bærekabel-koblingsanordningen 85 ut-ført i to deler som er gjengeforbundet ved hjelp av hylsen 91.

En mikrobryter 300 anordnet på dekkplaten 74 er innrettet til å påvirkes av en svinge-bryterarm 301 og en svingbar lenk 302. Bryterarmen 301, som opptas i en passende utsparing i dekkplaten 74 og navet 64 strekker seg inn i banen for endestykket 15' ved dettes øvre bevegelsesgrense.

En ytterligere mikrobryter 305 anordnet på huset 75 er innrettet til å påvirkes av en svingbar bryterarm 306 som strekker seg gjennom en sliss i huset 75 inn i banen for koblingsanordningen 85. Bryterarmen 306 er slik anbragt at den gripes av koblingsanordningen 85 når dennes øvre ende nærmer seg hetten 76.

Fig. 25 viser skjematisk trykkluftsy-stemet som omfatter en primær-trykkluft-flaske 225 og en hjelpetrykkluftflaske 226. Det vil legges merke til at systemet er duplisert slik at luft kan tilføres til brem-sesylinderen 145 og til stemplene 173 fra den ene eller den annen luftflaske 225 eller 226.

En ladeventil 227 er forbundet med luftflaskene 225 og 226 over en felles ledning 228. Et filter 287 er også anordnet i ladeledningen til ledningen 228 for å sikre at denne ledning er fri for forstyrrende stoffer. Da det trykkluftsystem som hører til flaskene 225 er identisk med det system som hører til flasken 226 skal bare det system som hører til flasken 225 beskrives..

En kontrollventil 229 er anordnet i luftledningen 228 nær flasken 225. Luftledningen 228 er forbundet med en luftledning 230 som forbinder flasken 225 og innløps-åpningen 223 for hvert av stemplene 173. En solenoidventil 231 er anordnet i ledningen 230. Solenoidventilen 231 er av den type som har en innløpsåpning blokkert og en utløpsåpning åpen til atmosfæren når den er' avenergisert.

For å skille trykkluftsystemene som hører til de to tilførselsflasker 225 og 226 er ledningene 230 fra disse forbundet med en skyttelventil 232..

En ledning 233 mellom skyttelventilen 232 og innløpsåpningen 223 i stempelanordningen 173 er utstyrt med vanlig strøm-ningskontrollventil 234. På tilsvarende må-te er en annen solenoidventil 235, identisk med solenoidventilen 231, anordnet i en luftledning 236 som forbinder ledningen 230 med en skyttelventil 236'. En vanlig strømningskontrollventil 237 er anordnet i en ledning 238 som forbinder skyttelventilen 236 med innløpsåpningene 222 for hver av stempelanordningene 173.

En tredje solenoidventil 239, identisk med ventilene 231 og 235. er anordnet i en luftledning 240 som forbinder ledningen 230 med en skyttelventil 241. Denne skyttelventil 241 er forbundet med innløpsåpnin-gen 145' i hver av de fire bremsesylin-dere 145.

Solenoidventilen 239 er elektrisk forbundet med mikrobryteren 213, som ikke er vist på denne figur men som er beskrevet ovenfor under henvisning til kjedeskyttelen 132 i fig. 13 og 14.

Smøreinnretninger 243 kan være anordnet som vist for smøring av bremsesy-linderen 145 og stempelanordningene 173. En trykkavlastningsventil 245 og trykk-styreventil 246 er også anordnet i ledningene 230.

Ved bruk av apparatet når et svevende helikopter forbereder seg for landing på dekket på et skip, blir bærekabelen 97 og den tilhørende koblingsanordning 85 senket fra helikopteret ned til dekket. Endestykket 15' på nedhalingskabelen 15 blir ført inn i koblingsanordningen 85 slik at det er i inngrep med krokene 95. Vinsjen i helikopteret trekker koblingsanordningen 85 og den tilkoblede nedhalingskabel inn i sonden 14 og den rørformede del 57.

Når låseboltene 66 er beveget radialt utover ved påvirkning av stempel-sylinderanordningen 81 for dreining av kamringen 63, som vist stiplet i fig. 23, blir nedhalingskabel-endestykket 15' beveget inn i låsemekanismen 62 inntil det er inngrep i den gjennomhullede dekkplate 74. Endestykket 15' i denne posisjon vipper bryterarmen 301 utover og kontaktene i mikrobryteren 300 er sluttet. En elektrisk påvirket ventil, som ikke er vist, energiseres ved påvirkning av mikrobryteren 300 slik at hydraulisk væske kan slippe fra stempel-sylinderanordningen 81. Tilbakeføringsfjæren 82 bevirker at stempelet i anordningen 81 rager ut slik at stangen 78 og kamringen 63 beveges til de posisjoner som er vist fullt opptrukket i fig. 23. Denne dreining av kamringen 63 bevirker at kamflaten 70 virker på rullene 69 slik at boltene 66 beveges radialt innover for å gripe nedhalingskabelendestykket 15'.

Vinsjen i helikopteret fortsetter å trekke koblingen 85 oppover og sonden 14 beveges også med denne p.g.a. inngrepet

.med endestykket 15' og dekkplaten 74, inntil hetten 76 på det rørformede hus kommer i inngrep med dekkplaten 284 på huset 77. Det resulterende strekk i kabelen 97

bevirker at koblingsanordningen 85 utlø-ser endestykket 15' og sonden 14 synker. Koblingsanordningen 85, når utløst, beveges i forhold til det rørformede hus 75 og griper armen 306 på mikrobryteren 305. Kontakten i mikrobryteren 305 blir således åpnet og helikoptervinsj en avenergisert.

Nedhalingsfasen i landingen begynner når endestykket 15' er fullt ført inn og låst i huset 11. Nedhalingskabelen 15 vikles på tromlen 24 på vinsjen 23 på dekket. Kraf-ten for vinsjen 23 overskrider den oppad-rettede kraft i helikopteret og helikopteret blir vinsj halet ned mot dekket. Hvis det skulle oppstå vanskeligheter av noen art under denne fase av landingen kan heli-kopterpiloten utløse nedhalingskabelen ved hjelp av hydraulisk eller manuell påvirkning av utløsningslåsemekanismen 62 som beskrevet foran.

Den neste fase av landingen er festingen av sonden 14 i vognen 16 når helikopteret 12 kommer ned på dekket 20.

For å oppnå dette er stoppeskinnene 17 og 17' beveget til motsatte sider av vognen 16 som vist i fig. 4. Denne operasjon skal beskrives som. spenning av stoppeskinnene. Spenningen av stoppeskinnene finner sted når operatøren energiserer solenoiden 231 for tilførsel av trykkluft til hver av innløps-åpningene 223 (se fig. 25) slik at de venstre stempler 173 beveges helt tilbake (fig. 17 og 18) og kjedene 170 og de tilhørende kje-dehjul 167 og 168 og drivtrinser 165 og 165' også beveges.

Om det antas at låseboltanordningene 140 og 141 er utløst, om nødvendig ved påvirkning av den pneumatiske anordning 265 (fig. 9) blir kabler 185 og 188 viklet opp fra drivtrinsen 165 på venstre side av vognen 16 slik at den høyre stoppeskinne 17' beveges mot høyre side av vognen 16 som sett i fig. 17 og 18. På samme måte blir stempelet 173 på høyre side beveget helt frem og kabler 194 og 196 vikles opp på drivtrinsen 165 på høyre side av vognen 16 slik at den venstre stoppeskinne 17 beveges mot venstre side av vognen 16.

Når nedhalingsoperasj onen har ført til et trinn hvor det sylindriske sondelegemet 14 ligger mellom stoppeskinnene 17 og 17', beveges disse stoppeskinner mot hverandre. Dette vil beskrives som tenning eller ut-løsning av stoppeskinnene.

Tenning eller utløsning av stoppeskinnene finner sted når operatøren energiserer solenoiden 235 for tilførsel av trykkluft til hver av innløpsåpningene 222 (se fig. 20) slik at stemplene 173 på venstre side beveges fullt fremover (fig. 17 og 18) og slik at det bevirkes bevegelse av kjeden 170 og de tilhørende kjedehj ulene 167 og 168 og drivtrinser 165 og 165'.

Kabler 180 og 183 blir viklet på drivtrinsen 165 på venstre side av vognen slik at høyre stoppeskinne 17' beveges mot venstre på vognen 16, som vist stiplet i fig. 18. På tilsvarende måte vil stempelet 173 på høyre side av vognen beveges helt tilbake og kabler 190 og 192 vikles opp på drivtrinsen 165' ved den nedre aktre ende av vognen 16 slik at venstre stoppeskinne 17 bringes til å beveges mot høyre side av vognen 16. Sonden 14 vil sjelden, om noen gang trekkes inn mot sentret av vognen slik at skinnene må møte sonden på den ene side av vognen.

Ved bevegelse på tvers av vognen 16 vil den ene skinne treffe kjedeskyttelene 132 og 132' (fig. 3 og 4). Av denne grunn må bremsebandene 142 utløses for å tillate bevegelse av kjedeskyttelene 132 og 132' og de tilhørende drivkjeder 135, kjedehj ul 134 og bremsetromler 133. For utløsning av bremsebåndene 142 må. operatøren energi-sere solenoidventilen 239 for tilførsel av trykkluft til innløpsåpningene 145' i hver bremsesylinder 145 (fig. 25). Som vist mer klart i fig. 15 beveger trykkluftstempelet 144 innover mot tilbakeføringsfjæren 146 slik at bremselenken 143 forbundet med bremsebåndet 142 bringes til å utløse båndet 142 fra bremsetromlen 133.

Når skinnene 17 og 17' kommer i inngrep med sonden 14, blir solenoiden 239 avenergisert og trykkluft som trykket stem-pelene 144 innover tillates å unnslippe til atmosfæren gjennom åpningen som er anordnet for dette formål i solenoidventilen 239. Bremsebandene 142 bringes igjen til virksomhet ved virkning av tilbakeførings-fj ærene 146. Sonden 14 blir så sikret mot sideveis bevegelse idet laskene 140 og 141 på skinnen 17 kommer i inngrep med låsetapper 157 på skinnen 17' som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 9.

Bevegelse av sonden 14 i langskipsret-

ningen forhindres ved hjelp av sondegripende tapper 18. Det vil være klart at hvis sonden 14 skulle ligge mellom motsatte tapper 18 når skinnene 17 og 17' kommer mot hverandre vil tappene 18 trykkes inn inntil sonden 14 er beveget forover eller bakover til en posisjon mellom nabotapper på samme skinne. Tappene 18 vil da igjen

rage frem ved hj elp av deres tilhørende til-oakeføringsfjær, slik at ytterligere bevegelse av sonden 14 i langskipsretningen vil forhindres.

Flensen 80' på den nedre del av den sylindriske del av sonden 14 forhindrer vertikal bevegelse av sonden 14 i retning oppover. Det er meningen at helikopteret 12 skal hvile på sitt eget landingsutstyr.

For imidlertid å oppta forskjeller i hjul-trykk ved slike landingsutstyr og for å

kompensere for tilfeldigheter ved landingen som kan bevirke at den fulle vekt av helikopteret (9 tonn) bringes på sonden 14 og huset 11, er huset 11 slik utført at bare den ytre sylinder 40 (fig. 20) er fast forbundet med helikopter kroppen. Den ringformede del 60 er festet til sylinderen 40,

men alle de øvrige elementer er innrettet til å beveges oppover. Slik oppadrettet bevegelse av kraven 58 og den rørformede del 57 vil trykke støtdemperfjæren 59 sammen.

Når helikopteret 12 er landet og sonden 14 grepet mellom stoppeskinnene 17 og 17', vil nedhalingskabelendestykket 15' utløses fra sitt inngrep med låsemekanismen 62 slik at nedhalingskabelen 15 og endestykket 15' kan trekkes tilbake gjennom kabelføringen 125. Det er så mulig for vognen 16 å beveges uten å slepe etter seg nedhalingskabelen 15.

Det ansees ønskelig å sentrere helikopteret 12 til siden for midtlinjen på vognen, før helikopteret beveges inn i hangaren, som ikke er vist. Denne sentrering gjen-nomføres ved oppvikling av slepekabelen 26 på tromlen 25 på vinsjen 23. slik at vognen 16 trekkes bakover (fig. 1 og 2). Denne bakoverrettede bevegelse av vognen 16 bevirker at en av bryterarmene 203 og

204 (fig. 13 og 14) på kjedeskyttelen 132 kommer i berøring med sin tilhørende sentreringsskinne 21 i avhengighet av po-sisjonen for sonden i forhold til senterlinjen for vognen 16. Videre vil de nærlig-gende fjærbelastede bolter 201 beveges oppover av skinnene 21 og 22 og tvinges ned på den annen side av skinnene slik at de hindrer at skyttelene 132 og 132' for-later skinnene 21 og 22 før de når sine ender.

Bevegelse av en av de innbyrdes for-bundne bryterarmer 203 og 204 bevirker en tilsvarende bevegelse av palen 207 og svingebevegelse av armen 208. Armen 208 tvinger på sin side bryterstangen 212 mot svingearmen 214 som svinger og påvirker mikrobryteren 213. Mikrobryteren 213 energiserer solenoidventilen 239 som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 25 for utløsning .av bremsebåndene 142. Stoppeskinnene 17 og 17' og kjedeskyttelene 132 og 132' samt sonden 14 som er låst mellom disse skinner, kan nu fritt beveges. Denne sideveis bevegelse av kjedeskyttelene 132 og 132' gjennomføres både ved hj.elp av sentreringsruller 200 på kjedeskyttelene 132 og 132', som hver ligger mot et par sentreringsskinner 21 og 22, avhengig av hvorvidt stoppeskinnene 17 og 17' som sonden 14 er på høyre eller venstre side av senterlinjen for vognen 16. Ytterligere bevegelse av vognen 16 bakover bevirker at sentreringsrullene 200 tvinges mot senterlinjen for vognen 16. Når de når denne, møter rullene 200 en åpning mellom de indre ender av hvert par sentreringsskinner 21 og"22. 'I denne åpning kommer bryterarmene 203 eller 204 på skyttelklossen 132' ut av berøring med skinnen 21 og brem-sébåndene 142 bringes igjen til virksomhet slik at stoppeskinnene 17 og 17' og sonden 14 holdes i den ønskede posisjon forskjøvet fra midtlinjen.

Helikopteret rettes opp slik at det ligger på linje med kanalen 13 i dekket ved ytterligere bevegelse av vognen akterover. Denne oppretting gjennomføres p.g.a. virk-ningen av de fremre landingshjul når helikopteret slepes bakover, på noenlunde samme måte som en tohjulet trailer følger sitt slepepunkt.

Når helikopteret er rettet opp, slippes en halesonde i nærheten av helikopterhale-,hjulet ned i en midtlinjesliss. Det er da mulig å reversere vinsjen .21 og bevege helikopteret fremover til hangaren idet hale-sonden følger slissen og holder helikopteret rett.

Claims (2)

1. Innretning for nedføring og festing av luftfartøyer av den svevende type, f. eks. helikoptere, til en plattform, f. eks. dekket på et skip, .karakterisert ved en kobling som omfatter

a) et hus (IL) .innrettet til å festes på undersiden av luftfartøyet (12), ■b) en sonde (14) som teleskopisk opptas i og festes i huset (11), og som er innrettet til å gripes av en festeanord-ning (16) på plattformen (20), c) et endestykke (15') 'festet ;til den fri ende .av en nedhalingskabel (15) og innrettet til å opptas i en boring i sonden (14), d) en griperanordning (95) anbragt på den fri ende av en bærekabel (97) som fører til luftfartøyet (12) og innrettet til å gripe endestykket (15') for å føre dette og nedhalingskabelen inn i huset (11), hvor gripeanordningen er innrettet "til å utløses når endestykket (15') er ført helt inn i huset (11), og e) en låseanordning (62) anordnet .i huset (11) for å feste endestykket (15') i dette og innrettet til å påvirkes av endestykket.

2. Innretning som angitt i påstand 1, og omfattende en vogn som kan beveges langs og festes til plattformen, hvor det på vognen er anordnet et par parallelle skinner som kan beveges mot hverandre og låses i forhold til hverandre for mellom seg å fastlåse sonden, karakterisert ved at det på i det minste en av skinnene (17, 17') er anordnet fjærforspente "tapper (18) som strekker seg mot den annen skinne og som er innrettet til å forhindre bevegelse av sonden (14) i lengderetningen for skinnene.