NO155570B - Gulvmatte av gummi, plast e.l. for kjoeretoeyer. - Google Patents

Abstract

En fotrommatte av gummi, kunststoff e.l. kan legges på tekstilgulvbelegg i motorkjøretøyer og har et mattehovedlegeme (6), som på den underside (9) som vender mot tekstilgulvbelegget har flere nupper eller andre fremspring (10) som i det minste delvis trenger inn i gulvbelegget, hvilke med innbyrdes avstand er anordnet fordelt over undersiden (9) av mattehovedlegemet (6). For å forbedre slitbestandig-heten av fotrommatten har fremspringene (10) flere, omtrent loddrett henholdsvis bare i liten skråvinkel til loddlinjen på mattehovedlegemets (6) flate ut-stående motstandsflater (31), som er anordnet omtren loddrett på belastningsretningene, og motstands-flatene (31) er på fremspringene (10) avspettet mot bøyning av fremspringene under kraftpåvirkning ved anrikninger av fremspringsmaterialet med gradvis overgang i undersiden av mattehovedlegemet (6).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en gulvmatte av gummi,

plast eller lignende for å legge på tekstilgulvbelegg i kjøretøyer med et mattehovedlegeme hvor det på undersiden som vender mot tekstilgulvbelegget er ^lere nupper eller andre fremspring som i det minste delvis trenger inn i gulvbelegget, hvilke er anordnet fordelt over undersiden med innbyrdes avstander. Slike gulvmatter tjener på den ene side til beskyt-telse av tekstilgulvbelegget mot tilsmussing og inntrengning

av fuktighet som f.eks. om vinteren bringes inn i form av sne som henger på skotøyet, og på den annen side skal gulvmatten gi en sikker og pålitelig støtte for foten ved operasjon av pedalene og dermed ligge på tekstilgulvbelegget med størst mulig festefriksjon, slik at glidning av matten forhindres ved kraftpåvirkning.

Gulvmatter av den angitte art er kjent for anvendelser i motor-kjøretøyer. Disse har fremspring på undersiden i form av nupper som er pyramideformige og har en høyde på ca. 3 mm. Avstanden fra nuppe til nuppe er ca. 10 til 40 mm. Nuppene

er anordnet tilfeldig og uten forhold til ribbene på oversiden av mattehovedlegemet. Disse pyramideformige nupper

ender riktignok i en spiss, men trenger likevel bare til en viss grad inn i tekstilgulvbelegget, slik at de da ved belastning, altså f.eks. ved skrått trykk fra foten til kjøreren mot matten lett bøyer seg og matten derved glir,

dvs. festefriksjonen går tapt og går over i en glidefriksjon. Disse kjente gulvmatter har bare lite feste henholdsvis

liten festeevne ved belastning. Derunder ligger hovedbelastningsretningen forover i kjøreretningen til motorkjøretøyet, men også belastninger i motsatt retning og på tvers opptrer.

Fra den britiske mønstersøknad 1004517 er det kjent en gulvmatte ved hvilken fremspringene er anordnet i form av ribber som går over hele mattebredden. Det er med avstand anordnet relativt høyt utformede ribber, som har en motholdsflate i hovedoperasjonsretningen og i den motsatte retningen av dette forløper med en flat overgang i materialet av mattehovedlegemet. Mellom disse med avstand anordnede ribber er det anordnet flere likeledes parallelt med disse gående ribber med meget mindre høyde, som står V-formig ut fra mattehovedlegemets materiale. Disse ribber inntar praktisk talt hele den øvrige overflaten av mattehovedlegemets underside. Det er ikke egnet til å trenge inn i tekstilgulvmaterialet, men danner samtidig bare en noe større utformet overflateruhet. Denne kjente gulvmatte har riktignok et relativt godt feste

i hovedbelastningsretningen, altså ved innvirkning av krefter i kjøretøyets kjøreretning. I motsatt retning til dette blir matten meget lett. Ved sidekrefter opptrer til slutt ingen nevneverdig motstand mot glidning. Disse fremspring i form av ribber som går over hele bredden er også ufordelaktig for fremstillingen av slike gulvmatter ettersom dette nød-vendiggjør en tredimensjonal utforming av en formunderdel,

i hvilken ribbene må være innarbeidet med sidebegrensning i form av fordypninger. Dette fordyrer fremstillingen av formene.

Videre er gulvmatter kjent som på undersiden har fremspring

i form av et kileformet kryssmønster, ved hvilket ribbene som krysser hverandre har runde eller pyramideformede tverrsnitt. En slik utforming viser det tyske GM 1931813, hvorunder gulvmatten der ved bruk om sommeren legges med sin bikube-formstruktur nedad på tekstilgulvmaterialet. Denne bikube-formede struktur utgjør ved bruk om vinteren oversiden av gulvmatten, slik at det allerede herav fremgår at matten ikke er laget for å oppnå et best mulig feste mot forskyvning og glidning.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å ut fra en gulvmatte av den innledningsvis beskrevne art oppnå en størst mulig glibestanddighet (feste) av matten i påkjennings-retningene.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at fremspringene har flere motholdsflater som står loddrett eller bare i liten vinkel skrånende til loddlinjen mot mattehovedlegemets flate, hvilke er anordnet omtrent loddrett på angrepsretningene til mattens hovedbelastningskrefter, og at motholds-flatene på fremspringene har støtte mot bøyning av fremspringene under kraftpåvirkning ved fortykninget av fremspringsmaterialet med gradvis overgang i undersiden av mattelegemet. Derved oppnås forbausende forbedring av feste til en slik lagt fotmatte på et tekstilbelegg som tilfredstiller de i og for seg motstridende

krav ved spesielt dyp inntrengning av fremspringene i tekstilbelegget på den ene side, hvilket bare kan oppnås ved særlig spisse fremspring, og forhindring av bøyningen av slike fremspring ved forskyvningskrefter som angriper på matten, hvilket bare kan oppnås ved spesielt stumpe fremspring. Den målrettede støtte av fremspringene rettet mot motholdsfiåtene og de krefter som angriper disse flater og de mange med avstand anordnede fremspring er ansvarlige for det oppnådde feste. Motholdsflåtene lar seg anbringe enkeltvis på fremspringene på helt forskjellig måte, men vesentlig er at hvert fremspring er minst to motholdsflater hvilke som regel er anordnet i en vinkel på 90° til hverandre, slik at et fremspring forbedrer festet i flere belastningsretninger. Den største belastningen av en gulvmatte finner sted i kjøreretningen når sjåføren som allerede sitter , prøver å innta en annen sittestilling ved å støtte føttene

på gulvmatten og lene ryggen mot rygglenet. I dette øyeblikk virker en fremadrettet skyvekraft på fotmatten.. Ved operasjon av pedalen kan belastningskreftene virke fremover eller bakover på fotmatten. Ved innstigning i motorkjøre-tøyet virker til slutt sidekrefter inn på fotmatten.. Der-til må også krefter oppfanges som ikke lar seg innordne disse tre hovedretninger, men disse krefter er som regel meget mindre. Derfor er det hensiktsmessig at motholdsflåtene er anordnet ii.iomtrent rett vinkel til hverandre og disse er plassert i forhold til belastningsretningene.

Oppfinnelsen kan også sees i kombinasjonen av følgende trekk: a) Fremspringene har flere motholdsflater som er anordnet omtrent parallelt med belastningsretningen omtrent loddrett henholdsvis bare med en liten avvikende vinkel i forhold til loddlinjen på mattehovedlegemets flate. b) Nabostående motholdsf"iater står alltid i en vinkel på 90° eller mindre enn 90° i forhold til hverandre. c) Nabostående motstandsflater er forbundet ved fortykning av fremspringsmateriale for å danne et motstandsstivt

fremspring mot horisontal belastning.

d) Alle flatene av material fortykningen som dannes, såfremt de ikke begrenset gjelder som motholdsf later, danner en

flankevinkel 0 mindre enn 90° med motholdsflåtene.

e) Størrelsen, stillingen og antallet av fremspringene begrenses slik at fremspringene ved en normal spesifikk

flatebelastning på maksimalt 0,02 kg/cm 2 (virkende loddrett på matteflaten) trenger inn i det derunder liggende tekstilgulvbelegg med minst en tredjedel av fremspringenes høyde.

Fremspringene har hensiktsmessig en flankevinkel mindre

enn 60° mellom motholdsflåtene og anrikningen av fremspringsmaterialet og en mindre skråningsvinkel - spesielt mindre enn 10°. Dermed er det på den ene siden sikret at fremspringene også kan trenge tilstrekkelig dypt inn i tekstilmaterialet, spesielt når de i tillegg til vekten og selve gulvmatten belastes med en ytterligere kraft, f.eks. vekten av foten o.l. På den annen side lar slike fremspring seg også godt forme, dvs. fremstillingen av fotmatten byr ikke på nevneverdige vanskeligheter.

Fremspringene kan være anordnet linje- og/eller rekkevis

eller forskjøvet i forhold til hverandre. Dette kan utføres på samme eller forskjellig måte fra linje til linje eller også fra rekke til rekke. Anordningen må i hvert tilfelle velges slik at en tilstrekkelig stor inntrengningsdybde av fremspringene i tekstilbelegget oppnås, altså en tilsvarende høy flatepressing med tilsvarende store avstander mellom fremspringene. Det er også mulig på undersiden av mattehovedlegemet å anorde fremspringene med samme form, men forskjellig orientert i forhold til hverandre for å ta hensyn til forskjellige belastningsretninger. Denne forskjellige orientering er spesielt fordelaktig fordi formen av fremspringene i så henseende ikke må forandres og virkningene likevel oppnås i

de forskjellige belastningsretninger. Motholdsflaten av fremspringene som beskytter mot at fotmatten glir i farts-retningen kan være anordnet i større antall og/eller med større vinkelflate i forhold til de andre motholdsflater for å ha en foretrukket retning, nemlig i hovedbelastningsretningen.

Fremspringene kan være dannet i og for seg helt forskjellige, når de har minst to motholdsflater . Med særlig fordel kan fremspringene være utformet stjerne- eller T-formige, hvorved den ene motholdsflate da hensiktsmessig med sitt fremspring-materiale danner støtten for den :andre motholdsflate som har en i forhold relativ fortykning på 90°. Dette betyr at de omtalte deler av fremspringene stadig har en dobbelt funksjon: :For det ene danner de motholdsflater, og for det andre fyller

>de en støttefunksjon.

Det er også mulig å anordne flere motholdsflater parallelt med hverandre på et fremspring, hvilke særlig kan ha forskjellig høyde i forhold til hverandre, for at disse motstandsflater stadig skal være virksomme ved forskjellig inntrengningsdybde av fremspringene. Fremspringene ender/ på

den ende . som vender vekk fra mattehovedlegemet,i en spiss eller i en kant, og er altså ikke avrundet og ikke formet utflatende, for at inntrengningen i overflaten av tekstilbelegget skal lettes.

Fremspringene på undersiden av mattehovedlegemet er fortrinnsvis anordnet der hvor det på oversiden av mattehovedlegemet befinner seg ribber eller andre forhøyninger, for at kreftene som utøves av foten på matten umiddelbart og uten bøyning av mattehovedlegemet overføres til fremspringene, som da kan synke enda dypere inn i overflaten av tekstilmaterialet og derved pressehenholdsvis klore seg fast, slik at øket feste og glisikkerhet blir resultatet.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen vises videre beskrevet ved tegningen. Disse viser: Fig. 1 et tverrsnitt gjennom en del av fotmatten i

belastningssituasjonen,

Fig. 2 utsnittet ifølge fig. 1 ovenfra,

Fig. 3 et fremspring av undersiden på mattehovedlegemet

sett rett imot,

Fig. 4 fremspring ifølge fig. 3 sett fra siden,

Fig. 5 et forskjellig formet fremspring sett rett imot,

Fig. 6 fremspring ifølge fig. 5 sett fra siden,

Fig. 7 en ytterligere utførelsesform av fremspringet,

Fig. 8 fremspringet ifølge fig. 7 sett fra siden,

Fig. 9 en ytterligere utførelsesmulighet av fremspringet

sett rett imot,

Fig. 10 fremspring ifølge fig. 9 sett fra siden,

Fig. 11 en ytterligere utførelsesmulighet av fremspringet,

Fig. 12 fremspringet sett fra siden,

Fig. 13 et tannet fremspring sett rett imot,

Fig. 14 fremspring ifølge fig. 13 sett fra siden,

Fig. 15 et stjerneformig fremspring sett rett imot,

Fig. 16 en tilsvarende tegning sett fra siden,

Fig..17 et T-formet fremspring sett rett imot,

Fig. 18 fremspring ifølge fig. 17 sett fra siden,

Fig. 19 et utsnitt av undersiden av en matte som viser anordningen av fremspringene i deres innbyrdes stil-ling,

Fig. 20 et tilsvarende bilde fra siden,

Fig. 21 en annen anordningsmulighet av fremspringene,

Fig. 22 anordningen av fremspringene ifølge fig. 21 sett

fra siden,

Fig. 23 snitt ifølge linjen XXIII-XXIII ifølge fig. 24

som viser forhøyninger på oversiden av mattehovedlegemet og

Fig. 24 et utsnitt av matten sett ovenfra.

I fig. 1 og 2 er det vist kjøretøygulvet 1 fremstilt som presset ståldel. Den rommelige omkrets av dette kjøretøy-gulvet 1 belegges med et tekstilbelegg 2, som f.eks. kan bestå av et elastisk bæresjikt 3 og et tekstilsjikt 4, hvilket kan være utformet som sløyfer, oppskårne sløyfer, fibre o.l. Tekstilbelegget 2 klebes fortrinnsvis på kjøre-tøygulvet 1. På dette tekstilbelegget 2 legges en fot-

matte 5, som har et gjennomgående mattehovedlegeme, på hvis overside 7 det er anordnet forhøyninger 8, mest i form av gjennomgående ribber o.l. Mattehovedlegemet 6 har en underside 9, fra hvilken enkelte fremspring 10 står ut nedover og allerede p.g.a. fotmattens 5 egenvekt til en viss grad trenger inn i tekstilbeleggets 4 overflate.

Helt skjematisk er det antydet en vekt 11 som tilsvarer vekten, henholdsvis den delvise vekten av benet til en person som sitter i kjøretøyet. I tillegg til benets vektkraft kan også støttekrefter virke på fotmatten 5, som er antydet ved pilen 12. Herved synker fotmatten 5 til en viss grad x med sine fremspring 10 inn i tekstilsjiktet 4 av tekstilbelegget 2. Pilen 13 i fig. 2 antyder hovedbelastningsret-ningen av fotmatten 5, som samtidig er overensstemmende med motorkjøretøyets kjøreretning under kjøring fremover. Pilen 14 anskueliggjør den motsatte retning, mens pilene 15 angir de retninger i hvilke tverrkrefter kan virke inn på fotmatten 5, så som f.eks. når man går inn i motorkjøre-tøyet .

Fig. 3 og 4 viser en første utførelsesform av et enkelt fremspring 10. Dette fremspring står opp med en kvadratisk flate fra undersiden 9 av mattehovedlegemet 6 og har tre motholdsflater 16 og 17, hvorunder motholdsflåtene 16 hever seg omtrent loddrett fra mattehovedlegemets 6 flate og dermed selv gir en rettvinklet flate, mens motholdsflåtene 1? har et trekantet omriss, som man ser av fig. 4. I likhet med på baksiden av motholdsflåtene j 16 er det dannet en fortykning-18 av materialet til fremspringet 10, som i sammenligning med motholdsflaten 16 utgjør en gradvis overgang i undersiden 9 av mattehovedlegemet 6. Denne fortykning 18 støtter dermed motholdsflaten 16 effektivt mot bøyning av fremspringet 10 ved belastning. Man ser av fig. 4 at flankeyinkelen P stadig er temmelig spisst utformet, slik at fremspringet 10 ender i en kant 19, som lett kan trenge inn i tekstilsjiktet 4 av tekstilbelegget 2. Anordningen av disse fremspring ifølge fig. 2 til 4 viser at motholdsflaten . 16 er anordnet mot hovedbelastningsretningen ifølge pilen 13, mens motholdsflåtene 17 støtter matten på tvers av retningene ifølge pilen 15.

Det er her ikke anordnet noen nevneverdige motholdsflater mot krefter ifølge pilen 14 som virker bakover.

Utførelsesformen av de enkelte fremspring 10 ifølge fig. 5

og 6 har likhet med dem ifølge fig. 3 og 4. Til forskjell fra dette er imidlertid motholdsflaten . 16 ikke anordnet loddrett på undersiden 9 av mattehovedlegemet 6, men i en relativt liten skråningsvinkel a som i allefall bør ligge under 10°.

Utførelsesformen ifølge fig. 7 og 8 viser et fremspring, ved hvilken det er anordnet en mindre utformet .motholdsflate 20 motsatt liggende motholdsflaten 16. Mellom motholds-flatene 16 og 20 befinner fortykningen 18 seg. MStholds--flaten 16 har en mindre vinkel a.. Motholdsf1 aten 20 har den

lille vinkel

Fig. 9 og 10 viser en utførelsesform av et fremspring 10 ut-fomet som vinkel, hvor loddrettstående motholdsflater 21 og 22 er anordnet i rett vinkel til hverandre. Bak motholdsflåtene 21 og 22 befinner det seg fortykninger 23 og 24 av materialet av fremspringet 10, som gradvis går over i mattehovedlegemets 6 underside 9. Herved får man en vinkelkant 2 5 for inntrengning i tekstilbelegget 2. Ved siden av disse to hovedmotholdsflater. 21 og 22 er det også anordnet mindre motholdsflater 26 og 27.

Utførelsesformen og fremspringet 10 ifølge fig. 11 og 12

er helt lignende, dvs. likeledes oppbygget i vinkel, hvorunder motholdsflåtene 21 og 22 imidlertid her er støttet

ved en i forhold skrått gående fortykning 28, som gradvis går over i undersiden 9 av mattehovedlegemet 6.

Utførelsesformen på fig. 13 og 14 viser et tannformet fremspring, ved hvilket videre motholdsflater - 29 og 30 er anordnet parallelt med motholdsflaten ■ 16. Motholdsf1 åtene 29 og 30 blir virksomme i tillegg til motholdsflåtene 16 og 17 når fremspringet 10 trenger dypere inn i tekstilbelegget 2.

Fig. 15 og 16 viser en stjerneformet utførelse av et fremspring, som har flere motholdsflater 31, som samtidig danner fortykninger mot hverandre, slik at dette fremspring 10 er sikret

mot bøyning ved belastning. Alle motholdsf later 31 løper sammen i en spiss 32.

v

Utførelsesformen ifølge fig. 17 og 18 er T-formet. Ved siden

av en motholdsflate 16 og mindre motholdsflater 17 er det anordnet motholdsflater 33, som samtidig danner fortykninger for støtte av motholdsflaten. 16 ved siden av fortykningene 18. Parallelt med motholdsflaten. 16 strekker det seg en mindre motholdsf1ate 20. Også ved denne T-form av fremspringet

10 får man en gjensidig støtte.

Fremspringene 10 kan være helt forskjellig anordnet på undersiden 9. Fig. 19 og 20 henholdsvis 21 og 22 viser to eksemp-ler på dette. Ifølge fig. 19 og 20 er fremspringene 10 i utførelsesformen på fig. 9 og 10 rettet linje- eller rekkevis, men orientert forskjellig i forhold til hverandre. Fig. 21 og 22 viser utførelsen av et fremspring ifølge fig. 3 og 4, hvorunder det stadig finner sted en forskyvning fra rekke til rekke. Også ytterligere anordningsmuligheter er selv-følgelig tenkelige.

Fig. 23 og 24 viser tydelig at fremspringene 10 spesielt kan være anordnet der på undersiden 9 av mattehovedlegemet 6,

hvor forhøyningene 8 befinner seg på oversiden 7. Herved forårsakes at de krefter som påføres av foten til en person straks fra forhøyningene 8 føres over i fremspringene 10 uten at en nevneverdig avbøyning og dermed svekning av kreftene finner sted i mattehovedlegemets 6 område. Dette bidrar til at fremspringene 10- trenger spesielt dypt inn i tekstilbelegget 2 og huker seg fast der, slik at festet henholdsvis gli-sikkerheten til fotmatten 5 forbedres betraktelig.

Claims (10)

1. Gulvmatte av gummi, plast eller lignende til å legge på tekstilgulvbelegg i kjøretøy, med et hovedmattelegeme hvilket på undersiden som vender mot tekstilgulvbelegget har flere nupper eller fremspring som i det minste delvis trenger inn i gulvbelegget, hvilke er anordnet fordelt over undersiden med innbyrdes avstand, karakterisert ved at fremspringene (10) har flere tilnærmet loddrett henholdsvis bare i en liten vinkel (d) i forhold til loddlinjen mot mattelegemets (6) plate fremstående motholdsflater (16, 17, 20, 21,

22, 26, 27, 29, 30, 31 henholdsvis 33) , hvilke er anordnet omtrent loddrett på angrepsretningene til mattens hovedbelastningskrefter, og at motholdsflåtene på fremspringene (10) har støtte mot bøyning av fremspringene under kraftpåvirkning ved fortykninger (18, 23, 2 4 henholdsvis 28) av fremspringsmaterialet med gradvis overgang i undersiden (9) av mattelegemet (6).

2. Gulvmatte ifølge krav 1, karakterisert ved at motholdsf låtene. (for eksempel 16 og 17, 16 og 33 eller 31 og 33) er anordnet i tilnærmet rett vinkel til hverandre.

3. Gulvmatte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fremspringene (10) har en flankevinkel (p) mindre enn 60° mellom motholdsflaten og fortykningen av f remspringsmaterialet og en mindre skråningsvinkel - spesielt mindre enn 10°.

4. Gulvmatte ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at fremspringene (10) er anordnet på linje - eller rekkevis forskjøvet i forhold til hverandre.

5. Gulvmatte ifølge krav 2, karakterisert ved at på undersiden (9) av mattelegemet(6) er fremspringene (10) anordnet med innbyrdes forskjellig orientering og samme utforming.

6. Gulvmatte ifølge krav 1, karakterisert ved at motholdsflåtene (16, 21, 29, 30 henholdsvis 31) til fremspringene (10) som beskytter mot en glidning av gulvmatten (5) i kjøre-retningen (Pil 13) er anordnet i større antall og/eller med større vinkelflate enn de øvrige motholdsflater (for-eksempel 17, 22, henholdsvis 33).

7. Gulvmatte ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at fremspringene (10) er utformet stjerne- eller T-formet, og at den ene motholdsflaten (31) henholdsvis 16) med sitt fremspringsmateriale danner støtten for den andre motholdsflate (31) henholdsvis 33) forskjøvet omtrent 90° i forhold til den første motholdsflate.

8. Gulvmatte ifølge krav 1, karakterisert ved at på et fremspring (10) er det anordnet flere innbyrdes paralelle motholdsflater (16, 20, 21, 27, 29, 30 henholdsvis 31) som spesielt har forskjellig høyede i forhold til hverandre.

9. Gulvmatte ifølge krav 1, karakterisert ved at fremspringene (10) på sin ende vender vekk fra undersiden (9) av mattelegemet (6) ender i en spiss (32) eller en kant (19 henholdsvis 25) .

10. Gulvmatte ifølge krav 1, karakterisert ved at fremspringet (10) på undersiden (9) av mattehovedlegemet (6) er anordnet hvor det på oversiden (7) av mattehovedlegemet (6) befinner seg ribber eller andre forhøyninger (8).