NO155553B - Broennboreutstyr. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et brønnboreutstyr av den art som er opphengt i en løpeblokk i et heiseverk i et boretårn, hvor boreutstyret følger borestrengen nedad under boring, innbefattende en boreanordning for rotasjon av en hul drivaksel koplbar til borestrengen, idet boreanordningen fastholdes mot rotasjon ved hjelp av føringsskinner festet til boretårnet, og en enhet med rørhåndteringsutstyr festet til undersiden av boreanordningen og innbefattende en rørtang for tilfesting eller fråkopling mellom drivakselen og borestrengen og en linkhenger fra hvilken to hengestag bærer en elevator.

Ved den typen brønnboreutstyr som blir mest benyttet i dag, er et mangekantet drivrør, eller en kelly, opphengt roterbart i heisekroken over en boreslamsvivel. Drivrøret er gjenget ved den nedre enden og festet ved hjelp av denne til den komplemen-tære gjengen i den øvre enden av borstrengen. Drivrøret roterer ved hjelp av et dreiebord og forflytter seg aksialt i forhold til dette etter hvert som boret synker. Ulempen ved dette er bl.a. at man må benytte enkeltrør, dvs. rør med 30 fots lengde. Når borstrengen trippes, dvs. heises opp eller senkes ned i brønnhullet, deles borstrengen riktignok opp i borstrengseksjoner hvor hver seksjon består av tre enkeltrør. Disse settes bort i reoler etter hvert som de heises opp av hullet og koples fra resten av borstrengen. Borene står således i seksjoner av tre rør i reolene. Når det imidlertid under selve boringen må til-føres flere borerør, kan kun ett enkelt borerør på 30 fot entres og skrus fast til det siste røret i borstrengen og festes med sin øvre ende til drivrøret. Dette er en relativt langsom prosedyre. Når det tas i betraktning at nye borerør må settes inn flere ganger i timen, forstår man at det kan spares betyde-lige beløp ved tidsbesparelse om denne prosedyren kan redusere antall operasjoner til en tredjedel ved å tilføre under boringen hele borstrengseksjoner bestående av tre enkeltrør.

I en kjent og mer moderne boreinnretning er selve driv- og dreie-innretning festet til løpeblokken i et heiseverk i boretårnet. Dreieinnretningen dreier om en aksel som er dreibart opphengt

i en boreslamsvivel. Med denne innretningen kan en hel bor-

strengseksjon bestående av tre rør på til sammen 90 fot koples til den øvre enden av borstrengen. Det er åpenbart åt det derved kan spares tid og arbeide. En vesentlig ulempe ved denne innretningen er at det ikke er mulig, i det minste ikke uten ved spesielle tidkrevende tiltak, å trippe borstrengen. Dette beror først og fremst på at det under boring bygger seg opp en snoing i borstrengen. Snoingen kan faktisk utgjøre flere omdreininger av strengen når den øvre og nedre ende av borstrengen ses i forhold til hverandre. Denne snoingen vil bevirke et kraftig dreiemoment på borstrengen og videre på boreinnretningen. Når boring avsluttes og tripping skal foretas omsluttes den øvre enden av borsteengen av en elevator. Ved løfting av borstrengen henger denne i elevatoren. Den nedre del av borstrengen vil ofte under løfteoperasjonen hindres i å rotere fritt hvorved det fortsatt er snoing i strengen, som overføres til elevatoren og videre til en linkhenger. Det kraftige dreiemoment samt den nokså brutale håndtering av borstrengen under løft-ing kan, i ekstreme tilfeller når strengen fortsatt er i snodd tilstand, bevirke at de enkelte borerør skrur seg fra hverandre som medfører svært ressurskrevende operasjoner, hvilket må for en hver pris unngås. Dette'avhjelpes med den foreliggende kon-struksjon ved at det er anordnet svingkranslager og en hjelpe-motor over linkhengeren, samt en luft/fluidoverføringsinnretning for at det skal kunne foretas en tilbakesnoing og avlasting av borstrengen under tripping.

Den nedre del av den kjente innretning er riktignok til en viss grad roterbart opplagret, men der skjer overføringen av hydraulisk væske og luft fra det stasjonære parti av innretningen til det roterbare parti gjennom en mengde slanger slik at dersom

tripping skulle foretas måtte disse slangene koples fra. Det er også andre ulemper dersom den kjente innretning skulle benyttes til tripping, idet den ikke er konstruert med dette for øye. Tripping foregår derfor på vanlig måte.

En annen vesentlig ulepe er at entring av de koniske skruekopl-ingene mellom borerørene og boreinnretningens drivaksel, må foretas ved hjelp av vertikalbevegelse av hele boreinnretningen med heiseverket, hvilket omfatter store og uregjerlige masser som medfører risiko for støt og dulting under oppretting av koplingene med stor fare for ødeleggelse av skruekoplingenes gjenger.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en boreinnretning av den innledningsvis nevnte art, ved hjelp av hvilken de ovennevnte ulemper unngås, og som er konstruert for og derfor med stor fordel kan benyttes til tripping, og som for-uten medfører en rekke andre fordeler.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et brønnboreutstyr av den innledningsvis nevnte art som er karakterisert ved at brønn-boreutstyrets rørhåndteringsutstyrsenhet er uavhengig dreibar til en hvilken som helst vinkelposisjon eller et ønsket antall omdreininger i forhold til boreanordningen, idet dreining fortrinnsvis skjer ved hjelp av en drivmotor.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende forklares nærmere under henvisning til tegningene, som viser en foretrukket utførelses-form av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en del av et boretårn utstyrt med brønnboreinn-retningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et isometrisk riss av innretningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser brønnboreinnretningen ifølge oppfinnelsen, for-enklet fremstilt og opphengt i en heisekrok i et boretårn,

fig. 4 viser en del av boreinnretningen ifølge oppfinnelsen,

vist delvis i snitt,

fig. 5 viser en detalj ved boreinnretningen ifølge oppfinnelsen, sett i vertikalsnitt,

fig. 6 viser mer i detalj hydrauliske løfteanordninger,

fig. 7 viser en ytterligere detalj ved boreinnretningen ifølge oppfinnelsen, vist i delvis snitt,

fig. 8 viser et snitt etter linjen VIII-VIII i fig. 7, og fig. 9 viser et snitt etter linjen IX-IX i fig. 7.

I et boretårn 1 er det heisbart anordnet en løpeblokk, til hvilken det er festet en krok 2 som kan beveges vertikalt ved hjelp av et ikke vist heiseverk. Ved hjelp av parallellarmer 3 kan kroken flyttes i sideretningen, samt at den kan føres til-nærmet vertikalt langs skinner 5. Over en lenk 6 er det i kran-kroken opphengt en boreslamsvivel 7, gjennom hvilken det til-føres boreslam eller mud til borstrengen 39. I boretårnet er det anordnet en øvre gripeinnretning 8 med et gripehode 9 som sammen med en nedre gripearm 10 med et roterbart gripehode 11 kan forflytte en borstrengseksjon fra en operativ stilling til en reol i boretårnet og vice versa under tripping. Nede ved boredekket er det anordnet en boreassistent 12 som innbefatter en momentnøkkel og en spinner som roterer en rørlengde slik at en kopling skrus sammen og tilsettes med korrekt moment, og på motsatt måte frigjør koplingene og roterer den øvre seksjon ut av borstrengen. Innretningen kan innbefatte en hul aksel-enhet 13 under svivelen 7 som er dreibart anordnet (se fig.4) og er fritt roterbar i svivelen. Akselen er av praktiske hensyn oppdelt i en rekke adskillbare deler, eller mellomstykker. Akselen 13 er dreibart opplagret i en opplagring 14 til hvilken det stivt er festet en girkasse 15. På denne er det opplagret en kraftig drivmotor 16 som over en tannhjulsveksel 17 driver akselen 13. Girkassen kan blokkeres ved hjelp av en ikke vist spérrehake. De ovenfor nevnte deler innbefattes i boreinnretningens øvre dreiestive parti. Boreinnretningen innbefatter videre en trykkluft-/trykkluftsvivel 28 for slangeløs overfør-ing av trykkluft/trykkfluid fra det dreiestive parti til et dreibart parti som innbefatter en rørtang 54, en linkhenger 35 med opphengte hengestag 37 som holder en elevator 38. Det dreibare parti kan videre innbefatte en lagerholder 40, hydraulikk-sylindre 24,25,46 og 46. Rørtangen 54 tilsetter og frigjør koplingene mellom borerør og akselen 13.

Akselen 13 har et utvidet part i 18 med et sentralt, ventilert hulrom 19 i hvilke det fritt kan forskyves et akselhode 20. Omkring periferien av den indre flate av akselhodet 20 er det anordnet tetninger 60 som samvirker med et sentralt rør 61, hvilket rør forløper inne i akselen 13 fra dennes øvre del og en avstand inn i det forskyvbare akselhode 20. Til akselhodet 20 er det på avtettet måte festet en nedad forløpende aksel-tapp 21, slik at det alltid er fluidumtett kommunikasjon for boreslam i de sentrale regioner av akselen 13, røret 61 og akseltappen 21. En medbringerdel 41 er innfestet til den nedre enden av det utvidede parti 18 av akselen 13. Medbringerdelen 41 har innvendige, langsgående rillespor samtidig som et parti 21' av akseltappen 21 har utvendige, langsgående rillespor for glidbar styring, samvirke og overføring av dreiemoment fra det utvidede parti 18 til akseltappen 21 under boring. Samtidig har medbringerdelen 41 en øvre skulder mot hvilken akselhodet 20 hviler under boring (borestrengen strekkpåkjent). Ifølge det ovenfor nevnte kan akselhodet 20 forflytte seg teleskopisk langs røret 61 i hulrommet 19 begrenset av hulrommets øvre ende-vegg og medbringerdelens 41 skulder.

Utenfor det fortykkede parti 18 av akselen 13 er det anordnet en ringflens 23 med tilsluttede ører for feste av første hydrauliske sylindre 24,25. Andre hydrauliske sylindre 42,43 er anordnet utenpå de hydrauliske sylindre 24,2 5 slik at disse er oppbygget som to hydrauliske sylindre i hverandre, hvor sylinderne 24,25 utgjør stempelstenger for de hydrauliske sylinderne 42,43, hvilke stempelstenger er anordnet med stasjonære stemp-ler 44. Se fig. 6 som viser sylinderen 42 i sin øvre stilling.

De indre eller nedre deler av hydraulikksylinderne 24,25 er forbundet til en lagerholder 40 med sentralt anordnede glide-lagerflater for samvirke med et glidelager 56, hvilke til sammen utgjør et aksiallager 40,56. Lageret 40,56 er vist i fig. 7 og fig. 9. Glidelageret 56 er festet til akselen 21 både dreiestivt og slik at det ikke kan beveges aksialt i forhold til akselen. Ved aktivering av de indre eller nedre hydraulikksyl-indre 24,25 bringer disse med seg lagerholderen 40 som igjen støter mot glidelageret 56. Lageret 56, som er fast forbundet til akselen 21, bringer der med akselen 21 og akselhodet 20 med seg. Denne operasjon kan utføres som akselen 21 dreier. Den ovenfor beskrevne funksjon vil inneha et vesentlig fortrinn i forhold til tidligere kjent utstyr for myk entring av de koniske skruekoplinger mellom den øvre ende av et borerør og den utgående aksel 21 ved tilføring av rør for forlengelse av borestrengen under boring. Det ovenfor nevnte trekk er imidlertid ikke strengt tatt nødvendig for å utføre en bore- eller trippe-operasjon, slik at dette utstyret kan utelates fra innretningen hvis ønskelig.

Utenpå det fortykkede parti 18 av akselen 13, er det dreibart anordnet en hylse 22 (se fig. 5), hvilken hylse er opphengt over et aksiallager 26 gjennom en flensring 101 til et skjørt 27 som igjen er festet under girkassen 15. For å kunne utføre alle funksjoner på boreinnretningen, slik som å operere de hydrauliske sylindre 24,25, sylinderne 45,46, elevatoren 38 og momentnøkkelen 54, tilføres trykkluft og/eller trykkfluid som styres fra et kontrollpanel. Under boring vil det som nevnt oppstå snoing i borstrengen, hvilken må kunne snos tilbake under tripping. For fortsatt å opprettholde de nevnte funksjoner under tilbakesnoingen av strengen hvor hele det nedre parti, innbefattende elevatoren 38, momentnøkkelen 54, lagerholderen 40, hydraulikksylinderne 24,25,45,46, linkhengeren 35, hengestagene 37 og hylsen 22 dreier med stangen, må trykkluft/trykkfluid kunne overføres fra boreinnretningens øvre, ikke dreibare parti til innretningens nedre, dreibare parti. Dette skjer ved at det øvre parti av hylsen 22 danner sammen med skjørtet 27 en trykkluft/trykkfluidsvivel 28 hvor luften/fluidet kan over-føres fra den stasjonære del 27 til den dreibare del 22. Trykk-luf t/trykkf luid tilføres via ikke viste slanger til en rekke adskilte ringspor 29 som forløper langs den indre omkrets av skjørtet 27 . Mellom hvert ringspor er det anordnet tetninger. Ringspbrene 29 korresponderer med et tilsvarende antall aksi-elle kanaler 30 over tilsvarende antall tverrløp 31, slik at luft/fluid kan overføres fra ringsporet 29 til tverrløpet 31 og kanalene 30 uansett posisjon av den dreibare del 22 i forhold til den stasjonære del 27. Kanalene 30 er igjen koplet til slanger som forløper til de enkelte komponenter (elevator, momentnøkkel, etc.) På denne måten overføres trykkluft/trykkfluid uten bruk av slanger fra det øvre ikke dreibare parti av boreinnretningen til det nedre, dreibare parti.

Ytterveggen av de hydrauliske sylindre 42,43 understøtter linkhengeren 35 (se fig. 4 og 6). Ved tilførsel av fluid til de ytre sylindre 42,43 på oversiden av de stasjonære stemplene 44 vil linkhengeren 35 heves, og kan igjen senkes ved tilbakefør-ing av fluid, eventuelt tilføre fluid under de stasjonære stemplene 44 (se stiplede kanaler, fig. 6). Linkhengeren 35 er videre udreibart forbundet med hylsen 22, idet denne er forsynt med en kraftig utvendig glidekile 65, og linkhengeren er i sin innvendige boring forsynt med tilsvarende glidespor, for stivt å kunne overføre et betydelig dreiemoment. I ører 36 på linkhengeren 35 henger hengestagene 37 som bærer elevatoren 38. Elevatoren 38 er en innretning med en sentral boring med en form som er komplementær til den øvre,fortykkede enden av et borerør 39. Elevatoren er delbar slik at den kan føres inn over den øvre, fortykkede enden av borerøret.

Elevatoren 18 og linkhengeren 35 følger hverandre og inntar van-ligvis en av tre posisjoner. Den øvre posisjon inntas under boring når boreutstyret nærmer seg boredekket for å komme nærmest mulig dette med selve boreutstyret. Under normal boring er linkhengeren 35 hvilende fritt på ikke viste Belleville-fjærer, hvilke fjærer ligger an mot de nedre kravene på hydraulikksylinderne 24,25 (eller stempelstengene). Ved tripping av borstrengen presses Belleville-fjærene sammen inntil linkhengeren 35 går til anslag mot en utvendig skulder (fig. 4) på det nedre parti 55 av det fortykkede parti 18 på akselen 13, slik at lasten overføres fra elevatoren 38 gjennom hengestagene 37 til linkhengeren 35 og videre til akselen 13 over akselpartiene 55 og 18.

Under tilbakesnoing av borstrengen vil snoingen kunne avhjelpes med en motor 33 (fig. 5) hvis tanndrev 34 står i tannhjulsfor-bindelse med en tannkrans 32, som er forbundet med opplagring-en 26 og fast forbundet med ringflensen 23. Motoren 33 kan også brukes til å dreie elevatoren til riktig posisjon når denne skal åpne/lukke for respektiv innsetting/henting av borstreng-seks joner i rørreolene.

Under lagerholderen 40 er det anordnet to hydrayliske sylindre 45 og 46. Stempelstengene 45' respektivt 46' samvirker med en aksielt glidbar hylse 47, med en kulisseføring 48 som betjener en hendel 49 til en invendig boresikringsventil, en såkalt IBOP 50 som fremgår tydelig av fig.8. Denne består av et dreibart, kuleformet legeme 52 med en gjennomgående boring 5, altså en form for kuleventil. Ved påvirkning av hendelen 49 kan kulen dreies og åpnes respektivt sperre gjennomløpet i borestrengen, på samme måte som en vanlig kikkran. Til den nedre siden av lagerholderen 40 er det over et stag 53 festet rørtangen 54.

Oppfinnelsen virker på følgende måte under boring. Ved hjelp av drivmotoren 33 over drevet 34, tannkransen 32, hylsen 22, linkhengeren 35 og hengestagene 37 er elevatoren 38 stilt i riktig vinkelstilling for å motta en borstrengseksjon. Løpeblokken med hele boreinnretningen er ført til en øvre stilling slik som vist i fig. 1. Ved hjelp av rørhåndteringsutstyret 8,9,10,11 føres et rør inn til operativ stilling, og inn i den åpne elevatoren, samtidig som dette håndteringssystemet senker røret ned i den øvre koplingen på det siste røret i borstrengen som sitter fåst i boredekket i et kilebelte. For innskruing av nytt borerør og for korrekt tilsetningsmoment av koplingene anvendes den på boredekket anordnede boreassistent 12. Deretter senkes hele boreinnretningen, slik at den øvre kopling av borerøret entres av den teleskopisk bevegbare akseltappen 21. Mens borstrengen fortsatt holdes fast av kilebeltet dreies akselen 13 ved hjelp av drivmotoren 16,og gjengene skrus sammen. Rørtangen 54 som innbefatter to kjever anordnet den ene over den andre og som er noe dreibare i forhold til hverandre innsetter koplingen mellom borerøret og akseltappen 21 med tilstrekkelig moment.

Under tripping, dersom man går ut fra at boret skal ut av hullet, løftes en borstrengseksjon opp fra borehullet og øvre ende av neste seksjon settes fast ved hjelp av kilebeltet. Deretter brekkes borstrengseksjonen, bestående av tre rør, løs nede ved boredekket ved hjelp av momentnøkkelen i boreassistenten 12. Spinneren i boreassistenten 12 dreier så borstreng-seks jonen slik at hele gjengeforbindelsen er brutt. Under denne operasjonen har man ført elevatoren 38 en liten avstand nedover, slik at den øvre enden av borstrengseksjonen kan rotere fritt i forhold til elevatoren. Når rørlengden er frakoplet hentes denne av gripeinnretningen 8 og 10 og flyttes til reolen samtidig som elevatoren er åpnet og dreid i riktig retning for ut-tak av røret. Under oppheisingen av røret henger hele borstrengen som tidligere nevnt i akselen 13. I tillegg kan de hydrauliske sylindre 42 og 43 virke som en fjæring. Den hydrauliske oljen går da over en krets med en regulerbar ventil, slik at det ved en bestemt last i hengestagene 37 vil lekke olje ut fra det øvre rommet i de hydrauliske sylinderne over stempelet 44, og derved vil linkhengeren 35 bli trukket ned, slik at de med sin nedre kant hviler mot den meget kraftige ansats på aksel-partiet 55 på det utvidede parti 18 av akselen 13. Derved kan hele borstrengens tyngde overføres til løpeblokken.

Som nevnt ovenfor kan det være ganske kraftig snoing i røret pga. egenskapene i selve hullet. Denne snoingen kan uten videre tas opp i innretningen under tripping ettersom linkhengeren 35 kan rotere kontrollerbart i forhold til det øvre parti av boreinnretningen. Dersom det under opptrekking viser seg at boret setter seg fast, må det foretas en form for strossing, dvs. at boret må bringes til å rotere og boreslam må pumpes ned i hullet. Dette gjøres da ved at den utgående akseltappen 21 koples til den øvre delen av borstrengen, slik at hele tyngden på borstrengen nå henger på normal måte i innretningen som ved boring, bare ved at man heiser boret oppover under rotasjon istedet for å senke dette.

i

I innretningen ifølge oppfinnelsen er det tre adskilte og sepa-rat bevegbare systemer. Sylinderne 24 og 25 kan bevege tappen 21 ut og inn, og kan således forkorte og forlenge akselen 13. Ved hjelp av de utenpå liggende hydrauliske sylinderne 42 og 43, kan linkhengeren 35 beveges uavhengig opp og ned på hylsen 22, dvs. i forhold til akselen 13 og derved kan elevatoren 38 beveges opp og ned uavhengig av akselen 13. I tillegg kan linkhengeren 35 med tilhørende deler roteres i forhold til det øvre parti i boreinnretningen.

Aksiallageret 40,56 består som nevnt av et glidelager. 56 og en lagerholder 40 med glideflater som det fremgår av fig. 7 og 9. Glidelageret 56 er festet til akselen både dreiestivt og slik

at det ikke kan beveges aksielt i forhold til akselen. Som det fremgår av fig. 9 er lagerringen 57 delt diametralt ved 58. De to lagerringdelene holdes sammen ved hjelp av bolter 59 som er vist med stiplede liner i fig. 9. Hensikten med å kunne dele lageret er å kunne bevege stempelstengene til de hydrauliske

sylinderne 24,25 oppover, uten å trekke med seg tappen 21. For å kunne utføre dette må hendelen 49 for manøvrering av ventil-legemet 51 i IBOP 50 fjernes. Derved kan hylsen 47 med kulisse-føringen 48 gli utenpå IBOP. Hensikten med dette er å kunne foreta vedlikeholdsarbeide på IBOP'en eller for å kunne føre inn en tilbakeslagsventil inne i borstrengen. De hydrauliske sylindre 24,25 trekkes så langt opp at rørtangen 54 kan brekke løs den øvre tilkoplingen for IBOP'en. Derved kan man komme til for å overhale eventuelt skifte ut IBOP'en.

Dersom boreren under tripping merker at brønnen er i ubalanse kan akselen 13 til en hver tid entres i borerøret, og IBOP'en kan stenges ved fjernstyring. Det innføres da en tilbakeslagsventil med mothaker i borestrengen gjennom åpningen 52 i ven-tillegemet 51 i IBOP'en etter at denne er åpnet det øyeblikket det tar for å føre ventilen ned. Deretter koples IBOP'en sammen med tappen 21 igjen. Når så boreslam pumpes, skyves den inn-satte tilbakeslagsventil nedover i røret. Tripping for å få borekronen ned i bunnen av borehullet kan deretter begynne.

Claims (7)

1. Brønnboreutstyr av den art som er opphengt i en løpe-blokk i et heiseverk i et boretårn (1), hvor boreutstyret følger borestrengen (4) nedad under boring, innbefattende en boreanordning (16) for rotasjon av en hul drivaksel (13) koplbar til borestrengen, idet boreanordningen fastholdes mot rotasjon ved hjelp av føringsskinner (5) festet til boretårnet, og.en enhet med rørhåndteringsutstyr festet til undersiden av boreanordningen og innebefattende en rørtang (54) for tilsetting eller fråkopling mellom drivakselen og borestrengen og en linkhenger (35) fra hvilken to hengestag (47) bærer en elevator (38), karakterisert ved at rørhåndteringsut-styrsenheten er uavhengig dreibart til en hvilken som helst vinkelposisjon eller et ønsket antall omdreininger i forhold til boreanordningen, idet dreining fortrinnsvis skjer ved hjelp av en drivmotor (33).

2. Brønnboreutstyr ifølge krav 1, karakterisert ved at rørhåndteringsutstyrsenheten innbefatter en ringflens (23) til hvilken det er montert en tannkrans (32) for inn-grep til drivmotorens (33) tannhjulsdrev (34).

3. Brønnboreutstyr ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det innbefatter en trykkluft/trykkfluid-svivel (28) for overføring av trykkluft og/eller hydraulisk fluid fra utstyrets øvre dreiestive parti til den dreibare rørhåndteringsutstyrsenheten.

4. Brønnboreutstyr ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte svivel innbefatter et skjørt (27) festet til det øvre dreiestive parti og en hylse (22) festet til det nedre dreibare parti hvor skjøret (27) er anordnet med ett eller flere ringformde spor (29) forløpende langs skjørets innvendige omkretsflate, hvilke spor kommuniserer med korresponderende kanaler (30,31) i hylsen (22).

5. Brønnboreutstyr ifølge krav 4, karakterisert ved at det mellom hvert ringformede spor (29) i skjørtet er anordnet tetninger som tettende samvirker med hylsen (22) for selektiv overføring av trykkfluid fra de respektive spor i skjørtet (27) til de korresponderende kanaler (30,31) i hylsen (22).

6. Brønnboreutstyr ifølge krav 1-5, karakterisert ved at rørhåndteringsutstyret er opphengt i boreanordningen over et aksiallager (26).

7. Brønnboreutstyr ifølge krav 6, karakterisert ved at aksiallageret (26) er anordnet mellom tannkransen (32) og en nedre flensring (101) av skjørtet (27).