NO155118B - Fremgangsmaate til overfoering av radar- eller radioinformasjoner for militaere formaal. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til overføring av radar- eller radioinformasjoner for militære formål hvor en sterk støysender dimensjonert for et vidt frekvensområde, med hensyn til sin utstråling•av støyeffekt blir styrbart begrenset til slike delfrekvensområder innen det samlede arbeidsfrekvensområde i hvilke der er konstatert fiendtlige senderaktiviteter som skal forstyrres, og det tillike er på det rene at der i et slikt delfrekvensområde ikke finnes eller kan ventes egne radioaktiviteter fra flere, særlig mobile, sende-mottagningsstasjoner som samtidig befinner seg i drift.

Fremgangsmåter til radioforstyrrelse under anvendelse

av en sterk støysender av den nevnte art er kjent fra publikasjonen DT 978 041 Cl. For i den forbindelse å unngå at ikke bare den fiendtlige, men også den egne radiotrafikk blir in-fluert, kan der i støysenderen innen det frekvensbånd som kan dekkes av denne, sperres bestemte radiokanaler mot belegning med støysignaler.

Med henblikk på best mulig støyresistens av den egne radiotrafikk er det f.eks. fra publikasjonen US-PS 3 426 279

kjent å gjøre bruk av den såkalte frekvenssprangmetode. Ved denne blir der til enhver tid i korte tidsavstander foretatt en sprangvis skiftning av driftsfrekvensen etter et bestemt skjema. Dette skjema er kjent for alle stasjoner som deltar i informasjonstrafikken eller radiostedsbestemmelsen, og blir f.eks. over et tidsrom av et døgn lagret i komputeren ombord. Disse fartøyskomputersystemer må jo i alminnelighet likevel foreligge ved kryptologiske systemer og krever ingen stor ekstra påkostning. Disse synspunkter gjelder prinsipielt også

for radiostedsbestemmelser.

Hvis der for den egne radiotrafikk gjøres bruk av en

slik frekvenssprangmetode, er det ikke mulig å forebygge en innvirkning på denne fra den egne støysender ved å sperre bestemte radiokanaler mot belegning med støyenergi.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave for systemer som gjør bruk av slike informasjons-overføringsmetoder,

å skaffe muligheter for å gjennomføre den egne informasjonsover-føring resp. radiostedsbestemmelse støyresistent og samtidig

effektivt å forstyrre motstanderen, som er ukjent med en valgt frekvensskiftningsplan.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved

at det samlede arbeidsfrekvensområde for sende-mottagningsstasjonene og støysenderen ved gjennomførelse av en egen radiotrafikk mellom sende-mottagningsstasjonene under anvendelse av et frekvenssprangprogram er oppdelt i flere fast forhåndsbestemte delfrekvensområder,

at enn videre delfrekvensområdene som samlet hele oppdeles i to grupper, nemlig i støyfrekvens-delområder for støy-senderen og informasjonsfrekvensdelområder for sende-mottag-ningsstasj onene for informasjonsoverføring eller for radio-måling,

og at denne oppdeling av alle delfrekvensområdene i grupper foretas etter et kronologisk program som er synkronisert ved sende-mottagningsstasjonene og den støysender som er tilordnet disse, og som fortrinnsvis representerer en sentral stasjon, og dette program fortrinnsivs for et lengre tidsrom, f.eks. et døgn, står til rådighet lagret på hver stasjon for den der anordnede regneenhet for behandling.

Ytterligere gunstige realiseringsformer for fremgangs-måten ifølge oppfinnelsen er angitt i patentkravene 2 og 3.

I det følgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser skjematisk en oppstilling av radiostasjoner og støysender.

Fig. 2 viser et frekvensplan.

Fig. 3 viser den prinsippielle oppbygning av støysenderen. Fig. 4 viser nærmere detaljer ved en informasjonsstasjon på fig. 1, og Fig. 5 viser nærmere detaljer ved støysenderen på fig. 3. Fig. 1 viser et operasjonsområde på omtrent 5x5 km, hvor der befinner seg informasjonsstasjoner N og en støysender SD samt en frekvens-omstyringsinnretning EN for egne informasjoner. Stasjonene er f.eks. anbragt i panserkjøretøyer, og.også støy-senderen er hensiktsmessig utført mobil for lett å kunne skifte plass i operasjonsområdet.

På fig. 2 er det vist hvorledes frekvensbåndene for de egne kanaler for nytteinformasjonen kan oppdeles. Derved skjer der f.eks. i området for kanalene 1 - 3 en informasjonsoverføring, mens der i to naboområder, omfattende kanalene 4 - 7 og 8 - 11, kan foretas bredbåndet støysending.

Forstyrrelsene kan foretas med wobbel-, bredtbånds- eller selektiv-støy. Bredbåndet støy er selvsagt hensiktsmessig, da - motstanderens informasjonsoverføringskanaler i alminnelighet ikke vil være kjent. Den kurve som er inntegnet over kanalene, skal representere overføringskarakteristikken for egnede båndselektive midler. Der benyttes relativt enkle filtre i utgangstrinnene hos informasjons-overføringsinnretningene - eventuelt undertrykkelse av høyere harmoniske - og hos støysenderen. Der er f.eks. påtenkt en overføring i et frekvensområde fra 225 til 400 MHz, hvori mobil-radio- og retningsradio-nett i alminnelighet drives. Det er i den forbindelse mulig ved slike informasjonssystemer å velge frekvens-dannelsen og funksjonen av disse radioapparater slik at alle radioapparater i et informasjonsnett til stadighet drives i delområder av den beskrevne art, som varierer som funksjon av tiden. Dermed er det mulig å gjennemføre ytterst kraftige og effektive ECM-for-holdsregler i det frekvensområde hvori den egne informasjonsforbindelse i øyeblikket ikke drives. Senderen i operasjonsområdet kan arbeide med relativt stor energi og utføres optimalt for støy-produksjonen. Uten den store påkostning til ECM-utstyr som hittil var nødvendig, blir det unngått at der på grunn av unøyaktige frekvensleier eller støy oppstår intermodulasjonsprodukter i ECM-effekt-sluttrinnene (virkningsgrad), som forstyrrer den egne informasjonsforbindelse. En annen fordel ved denne metode er å

se i at det ikke, som ved den konvensjonelle teknikk når det gjelder frekvensplaner for informasjonsnett og forstyrrelse av disse, blir nødvendig å bestemme og belegge enkelte driftskanaler med en og en støysender, men det blir mulig å dekke hele kollektiver av mot-standeres driftsfrekvenser selv i frekvensområder som egne informasjonsnett drives i med mange driftskanaler.

Fig. 3 viser et blokkskjerna for senderen. SE skal betegne sender-sluttrinnene, som påstyres med egnede midler på en slik måte at der kan oppnås en bredbåndet støy. Filtrene Fil til Fi3 er utført i samsvar med hva som ble forklart om Pig. 2, og er på inn-gangssiden via en fortrinnsvis elektronisk bryter (PIN-dioder) Sl forbundet med senderen og på utgangssiden via en bryter S2 forbundet med antennen. En felles nøkkel-dekoder SC, som arbeider antisyklisk til informasjons-overføringsprogrammet, omstyrer filtrene tilsvarende. Senderen kan på denne måte utføres relativt enkelt, f.eks. uten filtreringsmidler og stor frekvenskonstans.

Frekvensomkoblingen kan gjennomføres efter kjente metoder med felles omstyringsinnretninger, d.v.s. komputere ved hver stasjon, som er forhåndsprogrammert. Der er her påtenkt en forhåndsprogrammering over et større tidsrom, f.eks. et døgn, og klokkestyring for omkoblingsplanen. Dermed behøves der ikke lenger noen synkronisering av de enkelte stasjoner seg imellom.

Omkoblingen kan skje på styrt måte selv om der forekommer en felles styreinnretning EN som den der er vist på fig. 1, og som for hvert radiosignal stadig meddeler omstyringssignalene til alle stasjoner. På den sistnevnte måte er det mulig å tilpasse systemet individuelt, svarende til hva som kreves.

I det blokkskjema for en sende-mottagerstasjon som er vist på fig. 4, er mellomfrekvens- og radiofrekvens-området samt frekvensgenereringen gjengitt. Det på sendesiden ankommende mellom-frekvenssignal ZF blir i en sende-omsetter SU transponert til radiofrekvensplanet, derpå forsterket i sende-forsterkeren SV og via en diplekser DI tilført antennen A. De mottatte radiofrekvens-signaler blir via utgangen fra diplekseren DI tilført en mottagnings-omsetter EU og så i mellomfrekvensområdet forsterket i mottagnings-forsterkeren EV. Omsetningssvingningene for den sendesidige omsetter SU og den mottagningsssidige omsetter EU blir generert i

en synthesiser SYN. Selve synthesiseren påstyres via en komputer CP

med efterkoblet addisjonsledd AD for deltageradressene AS. Komputeren CP styres med et kvartsur Q og får sitt nøklingsprogram

fra et nøklingsapparat Sch. Synthesiser SYN, addisjonsledd AD, komputer CP og nøklingsapparat Sch blir i fellesskap forsynt med takten fra en taktkilde T. Komputeren CP leverer i forbindelse med nøklingsapparatet Sch både frekvensomkoblingsprogrammet og omkoblingen av de benyttede radiofrekvensområder og er forhånds-progammert til dette formål for et lengre gitt tidsrom.

Støysenderen på fig. 5 består i det vesentlige av den programstyrte synthesiser SYN med efterkoblet sendeforsterker SV, som i sin tur er forbundet med antennen A via det omkoblbare filternettverk som allerede ble beskrevet i forbindelse med fig.3. Styringen av synthesiseren skjer likeledes med en komputer CP,

som kontrolleres av et kvartsur Q og får sitt nøklihgsprogram fra nøklingsapparatet Sch<1>. Nøklingsapparatet Sch<1> inneholder et nøklingsprogram som er antisyklisk til nøklingsapparatet Sch på sende-mottagnings-stasjonen på fig. 4. På denne måte er det opp-nådd at støysenderen stadig bare stråler ut sine støysendinger i radiofrekvensområder som i øyeblikket ikke er i bruk for over-føring av nyttesignaler. For omkoblingen av bryterne Sl og S2

for det omkoblbare filternettverk med båndfiltrene Fil , Fi2 og Fi3 får nøklingsdekoderen SC likeledes nøklingssignalet tilført fra nøklingsapparatet Sch'. Synthesiseren SYN,- komputereri' CP, nøklings-apparatet Sch' og nøkkeldekoderen SC forsynes i fellesskap med takten fra taktkilden T. j

Metoden lar seg også anvende for radarsystemer, så f.eks. radaren på lavtflyvende kampfly kan forstyrres, resp. settes ut av drift, uten at de egne lokaliseringsinnretninger i dette-frekvensområde nødvendigvis må tas ut av drift.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til overføring av radar- eller radioinformasjoner for militære formål hvor en sterk støysender dimensjonert for et vidt frekvensområde, med hensyn til sin utstrå-ling av støyeffekt blir styrbart begrenset til slike delfrekvensområder innen det samlede arbeidsfrekvensområde i hvilke der er konstatert fiendtlige senderaktiviteter som skal forstyrres, og det tillike er på det rene at der i et slikt delfrekvensområde ikke finnes eller kan ventes egne radioaktiviteter fra flere, særlig mobile, sende-mottagningsstasjoner som samtidig befinner seg i drift, karakterisert ved at det samlede arbeidsfrekvensområde for sende-mottag-ningsstasj onene og støysenderen ved gjennomførelse av en egen radiotrafikk mellom sende-mottagningsstasjonene under anvendelse av et frekvenssprangprogram er oppdelt i flere fast forhåndsbestemte delfrekvensområder, at enn videre delfrekvensområdene som samlet hele oppdeles i to grupper, nemlig i støyfrekvens-delområder for støy-senderen og informasjonsfrekvensdelområder for sende-mottag-ningsstasj onene for informasjonsoverføring eller for radio-måling, og at denne oppdeling av alle delfrekvensområdene i grupper foretas etter et kronologisk program som er synkronisert ved sende-mottagningsstasjonene og den støysender som er tilordnet disse, og som fortrinnsvis representerer en sentral stasjon, og dette program fortrinnsvis for et lengre tidsrom, f.eks. et døgn, står til rådighet lagret på hver stasjon for den der anordnede regneenhet for behandling.

2. Fremgangsmåte til overføring av radar- eller radioinformasjoner for militære formål under anvendelse av frekvenssprang som angitt i patentkrav 1, karakterisert ved at det kronologiske program for omkobling av delfrekvensområder er tilordnet en automatisk arbeidende omkoblingsstyring for frekvenssprang, og at delfrekvensområde-omkoblingsprogrammet og frekvenssprang-programmet behandles i fellesskap av en regneenhet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at delområdene er valgt slik at de med relativt enkle selektive midler lar seg skille på sende- og mottagnings-siden såvel som ved støysenderen.