NO155089B - Gjenstander med et biokompatibelt overflatelag og fremgangsmaate for aa forsyne gjenstander med et slikt overflatelag. - Google Patents

Gjenstander med et biokompatibelt overflatelag og fremgangsmaate for aa forsyne gjenstander med et slikt overflatelag. Download PDF

Info

Publication number
NO155089B
NO155089B NO84840109A NO840109A NO155089B NO 155089 B NO155089 B NO 155089B NO 84840109 A NO84840109 A NO 84840109A NO 840109 A NO840109 A NO 840109A NO 155089 B NO155089 B NO 155089B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
surface layer
polysaccharide
glass
aluminum
blood
Prior art date
Application number
NO84840109A
Other languages
English (en)
Other versions
NO155089C (no
NO840109L (no
Inventor
Bo Haakan Nygren
Johan Emanuel Stenberg
Original Assignee
Astra Meditec Ab
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from PCT/SE1983/000191 external-priority patent/WO1983003977A1/en
Application filed by Astra Meditec Ab filed Critical Astra Meditec Ab
Publication of NO840109L publication Critical patent/NO840109L/no
Publication of NO155089B publication Critical patent/NO155089B/no
Publication of NO155089C publication Critical patent/NO155089C/no

Links

Landscapes

  • Medicinal Preparation (AREA)
  • Materials For Medical Uses (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører gjenstander som utviser et biokompatibelt overflate og en fremgangsmåte for å forsyne gjenstander med et slikt overflatelag. Oppfinnelsen angår mer spesielt gjenstander som har minst en overflate av glass, silisium, aluminium eller silikongummi belagt med et biokompatibelt overflatelag og en fremgangsmåte for å forsyne gjenstander som utviser minst en overflate av glass, silisium, aluminium eller silikongummi med et biokompatibelt overflatelag.
Formålet med foreliggende oppfinnelse er å forsyne gjenstander som er nyttige innen medisinen med et biokompatibelt overflatelag. Dette betyr, f.eks. for gjenstander som skal anvendes i kontakt med blod, at gjenstanden som er fremmed for blodet behandles på en slik måte at den ikke induserer koagulering eller dannelse av tromboser.
Tidligere teknikk for å forsyne gjenstander som er nyttige innen medisinen med et biokompatibelt overflatelag, omfat-ter ofte en forandring av materialets overflateenergi.
En forbedring av egenskapene til forskjellige materialer
har blitt oppnådd ved å modifisere overflatelagene enten til en mer hydrofob karakter eller til en mer hydrofil karakter. Hydrofobisering av overflatelaget, f.eks. ved metylisering av en glassoverflate, resulterer i en minsking av effektiviteten hos blodets overflateaktiverte koaguleringssystem. Proteiner slik som fibrinogen bindes imidlertid relativt sterkt til slike overflater og til dette proteinlag kan visse celler, trombocyttene, bindes og aktiveres hvoretter koagulering startes selv om den forløper langsomt. Hydrofile overflater, f.eks. hydrolysert nylon eller oksydert aluminium, har vist redusert binding av celler, men det overflateaktiverte koaguleringssystem hindres ikke ved disse overflatene. Bruken av disse overflater i kontakt med blod innebærer således tilsetning av anti-koaguleringsmidler, f.eks. heparin til blodet.
En annen tidligere overflatebehandlingsteknikk for hindring av koagulering innbefatter binding av antikoagulerings-midler i overflatelaget. Heparin har hovedsakelig blitt benyttet med denne teknikk. Heparin er et heksoseamin-heksuronsyrepolysakkarid som er sulfatert og har sure egenskaper, dvs. heparin er en organisk syre. Ifølge DE-A-21 54 542 blir gjenstander av en organisk termoplastisk harpiks først impregnert med et aminosilan-koplingsmiddel og den således behandlede gjenstand reageres deretter med en sur oppløsning av et heparinsalt for binding av heparin i overflatelaget ved hjelp av ioniske bindinger. Overflater som er behandlet på denne måte med heparin har vist seg å redusere koaguleringsreaksjonen. En betydelig ulempe hos disse overflater er imidlertid at heparinbehand-lingen ikke hindrer vedhefting av trombocytter som er et stort problem i f.eks. hjerte-lungemaskiner.
Det er også kjent at vannbindende geler, f.eks. polyhydroksy-alkylmetakrylat, reduserer adsorpsjonen av proteiner og har en lav adhesivitet til celler (Hoffman et al. Ann.
New York Acad. Sei., Vol. 283 (1977) 372). Disse egenskaper anses å skyldes det faktum at geler inneholdende vann gir en lav overflateenergi i grenseflaten mot blodet. Den tidligere teknikk for fremstilling av vannbindende geler forrringes imidlertid av ulemper slik som komplisert frem-stillingsteknikk og ufullstendig polymerisasjon, hvilket resulterer i lekkasje av toksiske monomerer. En gellignende blanding av sakkarose og glykose innbefattet i en matrise av polysakkaridet dekstran eller dekstrin anvendes ifølge tidligere kjent teknikk som et rør for tilslutning av blod-kar. Denne blanding bør ha den virkning at det ikke opp-trer noen toksisitet for pasienten og at implantatet opp-løses i blodet etter en viss tid. Det er kjent at det nøytrale polysakkariddekstran er blandbart med blod uten å utløse noen koaguleringsreaksjon.
Foreliggende oppfinnelse kombinerer egenskapen til vannbindende geler med den lave toksisitet til polysakkarider samtidig som den frembyr teknikk for overflatebehandling av materialet som er viktig for medisinsk teknologi, slik som glass, silisium, aluminium og silikongummi. (Betegnel-sen "glass" som er benyttet her og i kravene er også ment å skulle innbefatte kvarts.)
Gjenstanden ifølge oppfinnelsen som utviser minst en overflate av glass, silisium, aluminium eller silikongummi belagt med et biokompatibelt lag, er kjennetegnet ved at det biokompatible lag består av et polysakkarid inneholdende minst en hydroksylgruppe, hvilket polysakkarid er kovalent bundet til nevnte overflate av glass, silisium, aluminium eller silikongummi hos gjenstanden ved hjelp av et silan.
Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse for å forsyne gjenstander som utviser minst en overflate av glass, silisium, aluminium eller silikongummi med et biokompatibelt overflatelag, er kjennetegnet ved at overflaten på gjenstanden, etter oksydasjon derav etter behov, omsettes med et silan inneholdende minst en epoksygruppe og at den således behandlede overflate omsettes med et polysakkarid inneholdende minst en hydroksylgruppe.
Silanet kan være et alkoksysilan (R-Si(OCH^)^) eller et klorsilan (R-SiCl^), i hvilke formler R representerer en
epoksygruppe
som er koplet til silisiumatomet
via en hydrokarbonkjede (i de fleste tilfeller propyl).
Det hydrolyserte silan danner et aktivt silan (R-Si(OH)^),
som reagerer med uorganiske forbindelser, som har hydroksyl-grupper ved deres overflate. Eksempler på slike materialer er glass, silisium, oksydert aluminium og oksydert silikongummi, hvilke materialer etter hydratisering oppnår hydrok-sylgrupper i overflatelaget. Reaksjonen mellom det uorganiske stoff i overflatelaget og silanolen representerer tidligere kjent teknikk (Dow Corning Product Bulletin 23-181. C 1980) og denne reaksjon forløper på følgende måte:
hvoretter silanolen polymeriseres lateralt
Sluttresultatet er en overflate som er belagt med den funksjonelle gruppen i silanolen. Polysakkaridet kan deretter i et annet trinn koples til overflaten. I følgende eksempel beskrives reaksjonen mellom polysakkaridet P og en silani-sert overflate, idet den funksjonelle gruppen R er en epoksygruppe som angitt ovenfor. Polysakkaridet P bindes til epoksygruppen via hydroksylgruppene i polysakkaridet ifølge reaksj onen:
Optimale betingelser for denne reaksjon har tidligere blitt undersøkt (se Sundberg og Porath, J. Chromatogr. 90 (1974) 87) .
Ifølge et trekk ved oppfinnelsen kan polysakkaridet P være nøytralt. Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen kan polysakkaridet være et polysakkarid som forekommer i naturen, slik som dekstran, eller et syntetisk polysakkarid fremstilt, f.eks. ved polymerisasjon av mono- eller disakkarider ved hjelp av kjemiske reaktanter slik som epiklorhydrin. Dekstranet kan være etyl-, hydroksyetyl- eller 2-hydroksy-propyleter av dekstran eller dekstranglyserolglykosid eller hydrodekstran (dvs. dekstran hvis reduserende ende-grupper er redusert til alkoholgrupper) eller hydroksyl-gruppeholdige hydrofile derivater av dekstran eller delvis nedbrutt dekstran.
Etter bindingen til overflatelaget kan polysakkaridet bli ytterligere polymerisert slik at det oppnås et tykkere lag. Denne polymerisasjon er beskrevet i SE-A-169 293.
Den behandlede overflaten blir biologisk inert og overflater behandlet på denne måten gir redusert absorpsjon av proteiner, vedhefting av celler og koagulering. Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes innen mange forskjellige områder. Således benyttes det i hjerte-lungemaskiner mange detaljer som er laget av aluminium. Overflatene som kommer i kontakt med blod er lette å oksydere til aluminiumoksyd for deretter å bli behandlet ifølge foreliggende fremgangsmåte. Denne fremgangsmåte kan anvendes på andre mekaniske detaljer som er beregnet for kontakt med blod, f.eks. i dialyseappara-ter .
Katetere av silikongummi kan også behandles ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. I dette tilfellet må silikongummien først gjøres reaktiv ved oksydasjon av et tynt overflatelag. Dette bevirkes ved hjelp av en etse-prosess som medfører at overflatelaget oksyderes i et oksygenplasma ved et lavt trykk. Denne prosess resulterer ikke i noen svekkelse av materialets egenskaper. Etter etsingen blir overflaten hydrofil og reaktiv overfor silaner og den kan behandles ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.
Oppfinnelsen kan også anvendes i andre forbindelser, f.eks. for behandling av gjenstander av aluminium, glass eller silikongummi for prøvetaking og/eller lagring av blod.
Oppfinnelsen vil i det følgende bli illustrert ved en rekke arbeidseksempler, men er ikke begrenset til disse og således er modifikasjoner naturligvis mulige innenfor grensene for kravene.
Eksempel 1
a) Et stykke silikongummi med en størrelse på 4 x 4 cm og en tykkelse på 2 mm, ble behandlet med en 10% (v/v)
oppløsning av konvensjonelle detergenter for manuell oppvask og ble deretter skyllet grundig med rennende destillert vann. Stykket ble deretter etset i en oksygenplasma, 300 millibar 0^, 100 W, i 3 minutter og deretter umiddelbart nedsenket i vann. b) Stykket av silikongummi ble tatt opp fra vannet og dets overflater ble blåst slik at synlig vann forsvant hvoretter det umiddelb art ble nedsenket i en 5% (vekt/vol) oppløsning av 3-glysidoksypropyltrimetoksysilan (epoksy-silan) i propanol i 10 minutter. Stykket av silikongummi var fullstendig dekket av oppløsningen.
Deretter ble stykket tørket i en ovn ved 60°C til tilsyne-latende tørrhet, vasket i destillert vann og blåst tørt. Overflaten var nå hydrofob.
c) Stykket behandlet ifølge b) ble neddyppet i en 20% (vekt/vol) oppløsning av dekstran med en gjennomsnittlig
molekylvekt (M ) på 2.000.000 i destillert vann og fikk reagere i 20 timer ved romtemperatur. Overflaten var nå hydrofil.
Eksempel 2
a) Et dekkglass ble behandlet med dikromat-svovelsyre og grundig skyllet med rennende destillert vann. b) Dekkglasset behandlet ifølge a) ble reagert med 3-glysid-
oksypropyldimetoksysilan ifølge eksempel 1 b) ovenfor.
c) Dekkglasset behandlet ifølge b) ble neddyppet i en 40% (vekt/vol) oppløsning av dekstran med en gjennomsnittlig
molekylvekt (M ) på 200.000 i destillert vann og fikk reagere i 20 timer ved romtemperatur. Den oppnådde overflaten var hydrofil. Tykkelsen på det påførte lag var 2 nanometer som bestemt ved ellipsometri.
Eksempel 3
a) Et stykke aluminium med dimensjonen 2 x 4 cm og en tykkelse på 1 mm ble behandlet med en 10% (v/v) oppløsning av
konvensjonelle detergenter for manuell oppvask og ble deretter skyllet med destillert vann natten over.
b) Et stykke aluminium behandlet ifølge a) ble reagert med 3-glysidoksydpropyltrimetoksysilan ved anvendelse
av metoden beskrevet i eksempel lb) ovenfor.
c) Stykket av aluminium behandlet ifølge b) ble nedsenket i en 20% (vekt/vol) oppløsning av dekstran med en gjennomsnittlig molekylvekt (M ) på 200.000 i destillert vann og fikk reagere i 2 0 timer ved romtemperatur. Den oppnådde overflaten var hydrofil.
Eksempel A Biokompatibilitetstest
Dekkglass behandlet analogt med eksempel 2, men ved benyttelse av en 20% (vekt/vol) oppløsning av et dekstranmateriale med en gjennomsnittlig molekylvekt (M ) på 2.000.000 i trinn c) ble benyttet som en gjenstand ifølge oppfinnelsen i dette forsøket. Tykkelsen på dekstranlaget var 5 nanometer. De dekstranbelagte dekkglassene ble fuktet og pre-inkubert i et fuktet kammer ved 37°C fulgt av den eksperi-mentelle inkubering med blod. Inkubering ble foretatt i 10 minutter ved 37°C med ubehandlet rotteblod oppnådd ved snitt i eterbedøvede rotter. Ubehandlede dekkglass og metyliserte glass (Elwing, H. og Stenberg, M; J. Immunol. Meth. 44 (1981) 343-345) ble benyttet som positive kontroller for klumpdannelse og blodplateadhesjon. Etter inkubering ble klumpene oppdelt i to halvdeler med et barberblad.
En halvdel ble forsiktig fjernet og glassene ble skyllet
i fosfatbufferet saltoppløsning (0,05M fosfatbuffer pH
7,4) i 5-10 sekunder med en strøm av 1,5-2 liter/min. Fiksering ble foretatt i 0,15M kakodylatbuffer pH 7,4 med
3% glutaraldehyd i 2 timer, fulgt av dehydratisering i etanol og tørking i luft eller i en tørker med kritisk punkt. Prøvestykket ble belagt med gull og undersøkt i et JEOL 100 cx skannerende elektronmikroskop ved en aksele-rerende spenning på 2 0 kV.
Resultater
Ved slutten av inkubasjonstiden hadde blodprøvene klumpet
seg mot ubehandlet glass og mot metylisert glass. Blod inkubert på dekstranbelagte glass ifølge oppfinnelsen viste sammenhopninger av klumper mens størstedelen forble flyt-ende. Klumpene vedheftet ikke til overflaten og syntes å være fremkalt i blod/luft-grenseflaten. Ved undersøkelse i det skannerende elektronmikroskop ble det funnet at grenseflaten mellom ubehandlet glass og tromben besto av fibrin-forankrede erytrocytter og blodplater. Hydrofobt, metylisert glass fremkalte på den annen side et begynnelses-lag av vedheftende, aktiverte blodplater på hvilke andre blodceller festet seg. Fibrintråder ble nesten ikke funnet nær overflaten, men kunne ses inne i tromben. Dekstranbelagte glassoverflater ifølge oppfinnelsen fremkalte ikke trombedannelse. Ved undersøkelse i SEM-apparatet ble det funnet at mer enn 90% av overflatearealet var fritt for celler og fibrin. Spredte enkelt-erytrocytter og blodplater kunne ses. Det runde utseende til blodplatene på den dekstranbelagte overflaten sto i skarp kontrast til den mer avlange og flate form til blodplatene som kunne ses på den hydrofobe overflaten, hvilket indikerer at de runde cellene var vedheftet til, men ikke aktivert av den dekstranbelagte overflaten .

Claims (6)

1. Gjenstand som utviser minst en overflate av glass, silisium, aluminium eller silikongummi belagt med et biokompatibelt overflatelag, karakterisert ved at det biokompatible overflatelaget består av et polysakkarid inneholdende minst en hydroksylgruppe, hvilket polysakkarid er kovalent bundet til nevnte overflate av glass, silisium, aluminium eller silikongummi på gjenstanden ved hjelp av et silan.
2. Gjenstand ifølge krav 1, karakterisert ved at den er et kateter eller en anordning for prøvetaking og/eller lagring av blod.
3. Gjenstand ifølge krav 1, karakterisert ved at den er en hjerte-lungemaskin, hvor maskinens aluminiumoverflater som kommer i kontakt med blod er belagt med det biokompatible overflatelaget.
4. Fremgangsmåte for å forsyne gjenstander som utviser minst en overflate av glass, silisium, aluminium eller silikongummi med et biokompatibelt overflatelag, karakterisert ved at nevnte overflate på gjenstanden, etter oksydasjon derav, når dette er nødven-dig, reageres med et silan inneholdende minst en epoksygruppe og at den således behandlede overflate reageres med et polysakkarid inneholdende minst en hydroksylgruppe.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det anvendes et nøytralt polysakkarid som nevnte sakkarid.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at dekstran anvendes som nevnte nøytrale polysakkarid.
NO840109A 1982-05-14 1984-01-12 Gjenstander med et biokompatibelt overflatelag og fremgangsmaate for aa forsyne gjenstander med et slikt overflatelag. NO155089C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
SE8203029 1982-05-14
PCT/SE1983/000191 WO1983003977A1 (en) 1982-05-14 1983-05-13 Articles exhibiting a biocompatible surface layer and process for providing articles with such a surface layer

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO840109L NO840109L (no) 1984-01-12
NO155089B true NO155089B (no) 1986-11-03
NO155089C NO155089C (no) 1987-02-11

Family

ID=26658179

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO840109A NO155089C (no) 1982-05-14 1984-01-12 Gjenstander med et biokompatibelt overflatelag og fremgangsmaate for aa forsyne gjenstander med et slikt overflatelag.

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO155089C (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO155089C (no) 1987-02-11
NO840109L (no) 1984-01-12

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4673584A (en) Process for providing articles with a biocompatible surface layer
JP3650394B2 (ja) 多層材料
JP2809315B2 (ja) ポリマー表面のコーティング方法およびその方法を用いてコーティングした製品
US5165919A (en) Medical material containing covalently bound heparin and process for its production
US4613502A (en) Proteolytic, dry biopolymeric composition for treatment of wounds, and method of using same
EP0516749B1 (en) Immobilized polyethylene oxide star molecules for bioapplications
US5429839A (en) Method for grafting preformed hydrophillic polymers onto hydrophobic polymer substrates
AU636544B1 (en) Water insoluble biocompatible hyaluronic acid polyion complex and method of making the same
JP2001507255A (ja) 反応性被覆
CN107163238B (zh) 基于层层点击键合自组装的聚乳酸材料及其制备方法
NO313687B1 (no) Fremgangsmåte for belegning av gjenstander med hyaluronsyre, derivater derav, og semisyntetiske polymerer
EP0124200B1 (en) Heparinization of plasma treated substrates
CN111471977B (zh) 一种医疗内窥镜透明防污薄膜及其制备方法
Lin et al. Plasma initiated graft polymerization of 2-methacryloyloxyethyl phosphorylcholine on silicone elastomer surfaces to enhance bio (hemo) compatibility
CN109821076A (zh) 一种抗凝抗感染的多功能涂层的制备方法及抗凝抗感染的多功能材料
JPH0555152B2 (no)
NO155089B (no) Gjenstander med et biokompatibelt overflatelag og fremgangsmaate for aa forsyne gjenstander med et slikt overflatelag.
CN109316986A (zh) 一种丙烯酸和磺化二羟丙基壳聚糖改性聚砜膜及其制备方法
Deng et al. Surface modification of soft contact lenses: Silanization, wettability and lysozyme adsorption studies
Abdollahi et al. Super-Repellent and Flexible Lubricant-Infused Bacterial Nanocellulose Membranes with Superior Antithrombotic, Antibacterial, and Fatigue Resistance Properties
FI93610B (fi) Veren kanssa yhteensopivan pintakerroksen omaavat tarvikkeet ja menetelmä tällaisen pintakerroksen omaavien tarvikkeiden valmistamiseksi
CN114588309A (zh) 一种双交联的多重微孔止血海绵的制备方法
CN114306758A (zh) 一种长效抗凝血涂层、制备方法及其应用
CN105582577B (zh) 纳米羟基磷灰石接枝聚羟基丁酸戊酸共聚酯的制备方法
Peng et al. Surface sulfonation of Polyvinyl Chloride by plasma for antithrombogenicity

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees

Free format text: LAPSED IN NOVEMBER 2001