NO155075B - Tilkoblingsanordning for seismisk floeyte med flate forbindelsesledere. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en skjøt for seismisk kabel, omfattende følgende deler: a) en kapsel sammensatt av en utvendig sylindrisk muffe som inneholder to adskillbare innvendige legemer som hvert har et endehode med sirkelrundt tverrsnitt og som definerer hver sin ende av kapselen, og som hvert har en gjennomgående aksial boring, samt en forlengelse som står i fast forbindelse med endehodet og fra dette strekker seg mot det indre av kapselen og stort sett på den ene side av et aksialplan til denne og i retning mot endehodet på det annet innvendige legeme, samtidig som hver forlengelse danner en aksial forbindelseselementbærer overfor den respektive annen forlengelse, b) aksiale strekkstenger festet til hvert sitt av endehodene for å overføre trekkraft til den seismiske kabel, c) minst ett han- og et hun-forbindelseselement som er festet overfor hverandre på de respektive forbindelseselement-bærere, og som har stort sett radiale elektriske kontaktelementer som er tilkoblet et knippe av elektriske ledere som går gjennom de aksiale boringer i endehodene.

Nærmere bestemt går oppfinnelsen ut på en koblingsanord-ning som er bestemt for å anvendes i forbindelse med seismiske kabler for å skaffe de nødvendige mekaniske og elektriske forbindelser mellom de respektive trekkabler eller stekkorga-ner og ledningsbunter hos den seismiske kabels deler som skal forbindes.

Det er kjent ved hjelp av et fartøy å slepe en seismisk kabel som er sammensatt av et større antall innbyrdes forbundne elementer på hvilke der er fordelt tallrike oppfangningsorganer som betegnes som hydrofoner og er bestemt til opp-fange de akustiske bølger som følger på en rystelse utsendt av en seismisk kilde. De informasjoner som oppfanges av opp-fangningsorganene, blir ved hjelp av en kabel med mange ledere overført til en registreringsinnretning anbragt på fartøyet.

For å forbinde de forskjellige kabel-elementer med hver-anre og med fartøyet benytter man i alminnelighet sylindriske tilkoblingsorganer. Trekkelementene for de to seismiske kabel-organer som skal forbindes, festes til endene av en stiv langstrakt boks. Denne kan ofte være i to deler som er sammenføyet for å skaffe den mekaniske forbindelse som behøves for slep-ning av den seismiske kabel. Den elektriske forbindelse mellom lederbuntene dannes med henholdsvis han- og hun-kontaktelementer som opptas i boksens indre, men lederbuntene går gjennom boksens endevegger. Boksen opptar likeledes det hylster som normalt anbringes på hver kabel-seksjon for å omslutte trekkelementene og lederbuntene.

Hittil har koblingselementene vært anordnet radialt

i boksen. Denne anordning, som har gjort god tjeneste, gjør det mulig at trekkraften som utøves på trekkelementene, gjør seg lite gjeldende i området for koblingselementene.

Man har imidlertid nu iakttatt at denne radiale anordning av koblingsorganene er tilbøyelig til å begrense antallet av mulige forbindelser ved en gitt diameter av boksen. Dette betyr en tilsvarende begrensning av det antall hydrofoner som kan monteres i kabelen, mens bestrebelsene for tiden går ut på å bruke mange for å innhente maksimale informasjoner.

Forøvrig er det også vanskelig å gripe inn under bruk for å reparere et kabel-element. således er det nødvendig ikke bare å åpne skjøte-organene, men også å løse lederne fra koblingselementene, idet disse ikke kan komme ut av det med ledningknippet forbundne koblingsorgan. Denne sistnevnte kinkige operasjon kan sjelden utføres ombord på et fartøy.

I praksis blir brukerne dermed henvist til å erstatte hele elementet, noe som fører til alvorlige krav til forråd for hvert marint forskningsprosjekt. Denne ulempe øker selvsagt i betydning med antallet oppfangningsorganer og forbindelser.

Den foreliggende oppfinnelse skal bringe en påtagelig forbedring av denne situasjon.

Hensikten med oppfinnelsen er å gi anvisning på en form for skjøte- eller tilkoblingsorgan hvis koblingselementer gjør det mulig å forbinde et større antall ledere (f.eks.

for 200 oppfangningsorganer).

En annen hensikt med oppfinnelsen er å gi anvisning

på en skjøt som er enkel og robust og gjør det lettvint å foreta inngrep for utbedring av et kabelelement.

Disse hensikter oppnåes ved en skjøt av den innlednings-vis nevnte art som er kjennetegnet ved det som fremgår av

kravene.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil frem-gå av den følgende detaljerte beskrivelse, hvor der henvises til tegningen, som anskueliggjør et ikke-begrensende utførel-seseksempel. Fig. 1 viser lengdesnitt av det sammenføyde tilkoblingsorgan, eller skjøten. Fig. 2 viser perspektivisk et av de innvendige legemer.

Fig. 3 viser skjøten på fig. 1 sett fra venstre.

Fig. 4 viser tverrsnitt av skjøten etter linjen IX-IX på fig. 1, og

fig. 5 viser tverrsnitt etter linjen X-X på fig. 1.

Skjøten ifølge oppfinnelsen setter seg sammen av to invendige legemer 10 og 50 og en stort sett sylindrisk muffe 90. Hvert innvendig legeme har et hode 11, resp. 51, ved enden og strekker seg aksialt innover i skjøten for å danne to forlengelser 12 og 52 som er innrettet til å forankres på hverandre som det vil bli forklart senere.

Hodene 11 og 51 på de innvendige legemer henholdsvis

10 og 50 har på omkretsen hvert sitt utspringende anslag 13, resp. 53, med utadvendte flater, bestemt til å sikre sammen-hold av skjøte-organet som det vil bli forklart senere.

Hver forlengelse har minst ett og fortrinnsvis to, tversgående spor 15, resp. 55, etterfulgt av et anbringelsesområde 16, resp. 56, for koblingselementer og sluttelig minst ett og fortrinnsvis to, tversgående fremspring 17 og 57 ved enden av forlengelsen. Hvert slikt fremspring 17, resp. 57, kommer i inngrep med det motsvarende tversgående spor 15, resp. 55,

i den annen forlengelse.

Hver forlengelse har stor sett hul, halvsylindrisk eller -prismatisk form med uttagning 18, resp. 58, i området for kontaktelementene unntagen i sitt midtparti 19, resp: 59, hvor der er anordnet organer 44 til å fiksere de to aksiale forlengelser 12 og 52 til hverandre radialt.

Disse festeorganer er utført som følger: det ene 12

av de aksiale bærerorganer er i sitt midtparti 19 forsynt med en gjengeboring 20 for innsetning av en festeskrue 44.

Skruen 44 er fortrinnsvis gjenget over halve lengden,.

mens den annen halvdel, som strekker seg mellom skruens hode og gjengep.arti, har mindre diameter enn boringen 20, slik at skruen 44 kan føres til inngrep. Den annen aksialtløpende bæredel 52 er likeledes i sitt midtparti 59 utført med en gjengeborihg 60 til å oppta skruen 44 som går gjennom gjengeboringen 20 i den første■bæredel 12. En anslagsring 42 er festet med en splint 43 til midtpartiet av festeskruen 44.

Det vil forstås at forankringen av de to aksiale forlengelser 12 og 52 til hverandre sikres ved hjelp av fremspringe-ne 17 og 57 som kommer i inngrep med de respektive motsvarende spor 15 og.55 i den annen forlengelse. De holdes i forankret stilling med festeskruen 44 som griper inn i gjengeboringen 20 i den aksiale bæredel, idet man trer inn på skruen en anslagsring 42 som fikseres med stiften 43, og som man strammer i gjengene i boringen 60 i den aksiale bæredel 52.

Når man løser skruen 44, forhindrer anslaget 42 forskyv-ning av skruen 44 i forhold til den aksiale bæredel 12. De to aksiale bæredeler 12 og 52 blir derved adskilt, og dermed også tilkoblingsorganets han- og hun-kontaktelementer.

Hver av forlengelsene 12 og 52 er utformet med to områder 21, 22, resp. 61, 62, for kontaktelementer (110, 111,

112, 113, fig. 5). Disse kontaktområder 21, 22, og 61, 62

har ved endene anleggs- (23,24) og feste-områder for kontaktelementene.

Disse kontaktelementer 110, 111, 112, og 113 er festet

i anleggssonene i skjøte-organets kontaktområde ved hjelp av skruer 25 innsatt i gjengeboringer 46, 47, 48, og 49.

Hvert av hodene 11 og 51 på de innvendige legemer henholdsvis 10 og 50 har tre delvis oppgjengede innboringer 30, 31, og 32 jevnt fordelt om dets akse 45, såvel som en gjennomgående aksial uttagning 26. Denne gjennomgående aksiale uttagning 26 dannes av en sentral boring 26 og tre utbuktninger 27, 28, og 29 beliggende mellom de tre innboringer 30, 31

og 32. To av disse utbuktninger, 27 og 28, muligggjør gjennom-føring av de to kontaktelementer 110, 111, resp. 112 og 113, mens den tredje utbuktning 29 muliggjør gjennomføring av led-ninger forbundet med disse.

Som vist på fig. 2 og 5 er hver forlengelse 12, 52 dessuten i det område som grenser til hodene på de innvendige legemer 11 og 51, utformet med en boring 33 som munner ut i den gjennomgående aksiale boring 26 og er bestemt til å oppta lederbuntene.

Hvert hode 11, 51 på de innvendige legemer 10, resp.

50, hbi dessuten et ringformet spor 35, resp. 75 på omkretsen, bestemt til å oppta en ringpakning 34, resp. 74.

Hvert hode 11 og 51 på de innvendige legemer 10 og 50 har ennv<4>dere et utvendig innsnevret parti 36, resp. 76, som med sin mdre ende har en ringformet fortykkelse 46, resp.

86, og si utformet med ringformede riller 37, resp. 77, bestemt til å oppta under stramning de tette skjeder på hver av de to kabel-deler som skal forbindes, idet muffen 90 strekker ség langt nok til å dekke partiene 36 og 76 som vist ved 98 og 108..

Det vil forstås at hvert strekkelement 38 har et foryk-ket hode 39 som innføres i en av de delvis oppgjengede boringer 30, 31, eller 32. Hodet 39 holdes strammet og sperret av en hylse 41 påtredd strekkelementet 38 i gjengene 40 hos innboringen.

Muffen 90 setter seg sammen av to deler 101 og 91 sammen-føyet ved hjelp av henholdsvis utvendige og innvendige gjenger 97.

Endepartiet av den inngjengede del 101 av muffen danner med en aksialt innadvendt flate 102 et anslag for skjøten bestemt til å få anlegg mot det utadvendte anslag 54 på det innvendige legeme 50.

Den innvendig gjengede del 91 av muffen har innvendig en flate 92 som danner et innadvendt anslag for skjøte-organet og får anlegg mot det utadvendte anslag 14 på det innvendige legeme 10.

Det vil således forstås at flatene 102 og 92 under sam-menføyningen av muffen får anlegg mot flatene 54 og 14 på de innvendige legemers hoder og man sikrer derved den nødvendige mekaniske stivhet av skjøten og dermed en mekanisk forbindelse mellom de respektive strekkelelemter hos de to kabel-deler som skal forbindes.

For å regulere kablenes flytedyktighet fyller man dem med et lett fluidum, f.eks. kerosen, og det er derfor nødven-dig å sørge for avtetning av skjøten.

Under den nevnte sammenføyning vil de to deler 91 og

101 av muffen sammenpresse ringpakningene 34 og 74 i de ringformede spor 35 og 75 i hodene på de innvendige legemer for å gjøre organet tett. Denne avtetning kompletteres med to ringpakninger 93 og 94 som er anbragt i de ringformede spor 95 og 96 i muffens utvendig gjengede del 101 og under sammen-føyningen sammenpresses av muffens innvendig gjengede del 91.

Monteringen av skjøten oppnås med de følgende suksessive operasjoner . Han- og hun-kontaktelementene 110, 111, resp. 113, tilknyttet de respektive lederbunter innføres gjennom uttagningen 2 6 i det innvendige legeme som beskrevet oven-for .

Koblingselementene 110 og 111 på det ene av kabelelemen-tene som skal forbindes, innføres i utbuktningene 27 og 28,

og bunten av tilsvarende ledere i utbuktningen 29. Det samme gjelder koblingselementene 112 og 113 på det annet kabelelement som skal tilkobles. Kontaktelementene 112 og 113 blir så bøyet tilbake 180° for å unngå at lederbuntene blir liggende mellom de samvirkende kontaktelementer.

Lederbuntene anbringes i boringen 33, og kontaktelementene blir så fastgjort på sine respektive plasser ved hjelp av skruene 25.

Strekkelementene festes til hodene på de innvendige bæredeler, og hver av de tette skjeder blir trukket inn på

de rillede partier 3-6, resp. 76.

De to aksiale forlengelser 12 og 52 forankres til hverandre idet de tversgående fremspring 17 og 57 bringes i inngrep i de tversgående spor 15 og 55, og festes deretter til hverandre med skruen 44 forsynt med anslagsringen som beskrevet tid-ligere .

Muffen blir så sammenføyet for å skaffe den mekaniske forbindelse mellom de to kabel-elementer som skal forbindes, og avtetning av skjøten. Ytterflaten av muffen er utformet med relieffer og fortrinnsvis med forsenkninger, bestemt til å samvirke med verktøy som gjør det mulig å regulere stramnin-gen av muffen.

Det vil forstås at avraontering av muffen foretas rett

og slett ved at de beskrevne operasjoner utføres i omvendt orden.

Generelt kan det sies at oppfinnelsen ikke er begrenset

til det utførelseseksempel som er beskrevet og vist, idet det er mulig ut fra dette å gi anvisning på andre former og utfø-relsesmåte uten derfor å overskride oppfinnelsens rammme. For eksempel vil man lett kunne tilpasse den beskrevne konstruk-

sjon til det tilfelle at den seismiske kabel har fire strekk-elementer.

Claims (10)

1. Skjøt for seismisk kabel, omfattende a) en kapsel sammensatt av - en utvendig sylindrisk muffe (90) som inneholder to adskillbare innvendige legemer (10, 50) som hvert har

et endehode (11, 51) som har sirkelrundt tverrsnitt og definerer hver sin ende av kapselen, og som hvert har en gjennomgående aksial boring (26), en forlengelse (12, 52) som står i fast forbindelse med endehodet og fra dette strekker seg mot det indre av kapselen og stort sett på den ene side av et aksialplan til denne og i retning mot endehodet på det annet innvendige legeme, samtidig som hver forlengelse danner en aksial forbindelseselementbærer overfor den respektive annen forlengelse, b) aksiale strekkstenger (38, 78) festet til hvert sitt av endehodene for å overføre trekkraft til den seismiske kabel, c) minst ett han- og ett hun-forbindelseselement (110-113) som er festet overfor hverandre på de respektive forbindelseselement-bærere, og som har stort sett radiale elektriske kontaktelementer som er tilkoblet et knippe av elektriske ledere som går gjennom de aksiale boringer i endehodene, karakterisert vedat strekkstengene (38, 78) som i og for seg kjent er forankret i en aksial boring i hvert sitt endehode (11, 51) på de innvendige legemer (10-50), at forlengelsen (12, 15) har tverrettede utformninger (15, 17; 55, 57) innrettet til å komme i inngrep med tilsvarende tversgående utformninger på forlengelsen av det annet innvendige legeme, at minst ett av endehodene i tillegg har et periferisk anslag (13) som begrenser en radial understøtningsflate (14) som strekker seg mot utsiden av,muffen, at muffen (90) har minst én del (91) forsynt med et innvendig periferisk anslag som begrenser en radial understøttel-sesflate (92) som strekker seg mot innsiden av muffen og er egnet til å støtte direkte mot den nevnte periferiske anslag på endehodet (11) hos et av de innvendige legemer (10), at den nevnte del (91) av muffen dessuten er innrettet til å få gjengeinngrep med en del (101) av kapselen aksialt forbundet med endehodet (51) hos det annet innvendige legeme (50), for å virke aksialt'på endehodene (11, 51) i retning mot hverandre og unngå utøvelse av påkjenning på forlengelsene (12, 52) og de på disse anordnede forbindelseselementer når slepekraft utøves på kabelen av strekkstengene (38), og at den gjennomgående aksiale boring (26) i hvert endehode (11, 51) har slikt tverrsnitt at den tillater gjennomgang av de forbindelseselementer som er tilkoblet bunten av tilknyt-tede elektriske ledere, uten avmontering av strekkstengene.

2. Skjøt som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert endehode (11, 51) har et utspringende periferisk anslag (13, 53) som begrenser en radial støtteflate (14, 54) som strekker seg mot utsiden av hylsen, og at den utvendige hylse (90) er i to deler (91, 101) som er innrettet for gjengeinngrep og hver omfatter et innvendig periferisk anslag (92, 110) som begrenser en radial støtte-flate som strekker seg mot innsiden av muffen for å legge seg direkte mot det utspringende periferiske anslag (13, 53) på det respektive endehode (11, 51).

3. Skjøt som angitt i krav 2, karakterisert ved at der mellom ett og ett (77) av endehodene på de innvendige legemer og muffen er inn-lagt resp. O-ringer (34, 74, 93, 94) mellom hylsen (90) og den ene (101) av de nevnte deler av kapselen og mellom denne del av kapselen (101) og det annet hode (51) for å sikre at skjøten blir vanntett.

4. Skjøt som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hodene hos de respektive innvendige legemer er forsynt med halser (76) med ringformede spor (77) bestemt til å få påpresset vanntette mantler hos hver av de to deler av kabelen som skal skjøtes, og at muffen har tilstrekkelig utstrekning til å dekke over halsene.

5. Skjøt som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at hodene hos de innvendige legemer er forsynt med delvis gjengede blindboringer ved festepunkter for hver strekkstang, at enden av hver strekkstang har et fortykket hode (39) etterfulgt av en utvendig gjenget nippel (41), og at gjengenippelen etter inngrep av strekkstangens hode i dens boring sikrer fiksering ved påklemning av strekk-stangen på det tilsvarende innvendige legemes hode.

6. Skjøt som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at hver forlengelse, som har stort sett halvsylindrisk eller halvprismatisk hul form og er tannet i området for forbindelseselementene, i en midtre del av kapselen er forsynt med organer til innbyrdes sammen-festning av de to aksiale forlengelser, mens deres forankring skjer ved endene av dem.

7. Skjøt som angitt i krav 6, karakterisert ved at de radiale festeorganer på de to forlengelser dannes dels av en gjengeboring (20) anordnet i mellompartiet av forlengelsene og dels av en festeskrue (44) som griper inn radialt i en av forlengelsene, og at en anslagskrave (42) festet på midten av festeskruen forhindrer enhver lengdeforskyvning av skruen i forhold til den forlengelse som opptar den, det hele slik at forlengelsene blir sammenført og sammenholdt etter tilstramning av skruen i den annen forlengelse og adskiller seg ved løsning av skruen.

8. Skjøt som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at hver av forlengelsene bestemmer minst to langsgående og nær hinannen liggende plas-seringssteder (21, 22 og 61, 62) for forbindelseselementer, og.at den er forsynt med bære- og festesoner (23, 24) for forlengelsene.

9. Skjøt som angitt i et av kravene 1-8,karakterisert ved at hvert endehode har tre strekkstangfester (30, 31, 32) jevnt fordelt rundt dets akse, og at den gjennomgående aksiale boring dannes av en sentral boring (26) og tre utbuktninger som ligger mellom strekk-stangf estene , og hvorav to (27, 28) tillater gjennomføring av forbindelseselementene, mens den tredje (29) tillater gjennom-føring av ledningene som de er tilkoblet.

10. Skjøt som angitt i et av kravene 1-9,karakterisert ved at de respektive strekkstenger hos de to deler av kabelen ligger parvis på linje ved den gjensidige forankring av de to forlengelser.