NO154753B - Stoepeasfaltblanding. - Google Patents

Abstract

5TØPEASFALTBLANDING.

Description

Støpeasfaltblandinger (gussasphaltmischungen) anvendes for eksempel til fremstilling av øvre eller øverste belegg på

gater, parkplasser eller broer for isolerings- eller oppdemnings-strøk i høybygg eller i industribygg for verkstedhaller eller lagerhaller..

Da støpeasfalt ikke har hulrom, støpes det bare

og valses ikke. Etter avkjøling er det sprøtt.

Oppfinnelsens gjenstand er en støpeasfaltblanding som er karakterisert ved at den innholder 0.1 - 2 vekt%

utfelt eller pyrogent fremstilt kiselsyre.

Støpeasfaltblandingen ifølge oppfinnelsen kan som mineraler inneholde naturstensplitt ( som f.eks. basalt, diabas, gabbro, granitt eller fosfyr, kis eller morenesplitter) med 2-16 mm korning, bruddsand (= sanddel fra pukksten- eller flintproduksjon i stenbrudd) med 0,09 - 2 mm korning av overnevnte Stener, natursand (rundsand = gruve- eller elvesand) eller mineralfyller (kalkmel eller egenfyller fra bruddanlegg) med 0 - 0,09 mm korning.

Som bindemiddel for mineralblandingen kan det anvendes bitumen, steinkulltjære eller blandinger av begge. Ved bitumen eller bitumen-tjæreblandinger gir raffineriene for-skjellige typebetegnelser og innstillinger. Disse retter seg etter sliutthårdhet som spesifiseres med penetrasjonsverdier (inntrengningsdybde i tiendedels millimeter) eller ring-kule-verdi (inntrengning av en kule i bindemiddel under temperatur-hensyntagen) (DIN 1996).

Som syntetisk kiselsyre kan man anvende en utfelt kiselsyre, en utfelt og forstøvningstørket kiselsyre eller en på pyrogenmåte fremstillet kiselsyre.

I en foretrukket utførelsesform kan støpeasfalt-blandingen inneholde 0,1 - 1,2 vekt% syntetisk kiselsyre.

Den anvendte syntetiske kiselsyre kan ha en BET-overflate på 150 - 250 m2/ g.

Som en utfelt kiselsyre kan man anvende en kiselsyre med følgende fysikalsk-kjemiske karakteristikk:

Som utfelt kiselsyre kan man anvende en kiselsyre som har samme fysikalsk-kjemiske karakteristika og bare ad-skiller seg i størrelsen av stampetetthet fra overnevnte. Stampetettheten kan f.eks. utgjøre 70 g/l.

Som en utfelt og forstøvningstørket kiselsyre kan anvendes en kiselsyre med følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika :

Den samme utfelte og forstøvningstørkede kiselsyre kan også anvendes i malt tilstand med en middlere størrelse av sekundærpartiklene på f.eks. 5 mikrometer.

Som en pyrogen fremstilt kiselsyre kan det anvendes en kiselsyre med følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika:

Støpeasfaltblandingen ifølge oppfinnelsen har den fordel at den derpå målte inntrengningsdybde ifølge DIN 1996

er vesentlig mindre.

Støpeasfaltblandingens følsomhet overfor svingninger

i bindemiddelinnhold er sterkt nedsatt således at doseringsfeil innen bestemte svingninger utlignes.

Vanligvis har støpeasfaltblandingen ifølge oppfinnelsen en høyre hårdhet og en bedre permanent standfasthet, enskjønt pga. tilsetningen av en mengde av syntetisk kiselsyre er det nødvendig med en høyere bindemiddelmengde.

Støpeasfaltblandingen ifølge oppfinnelsen skal for-klares nærmere omtalt ved hjelp av følgende eksempler: Kornstørrelsefordelingen av støpeasfaltblandingen følger siktlinjene ifølge fig. 1. For vurdering av den prin-sippielle egenhet, synes det hensiktsmessig å innveie blandingene preparativt. Dette formål innveier hver gang kalkstenmel i handelskorning, tilsetninger av natursand og splint, imidler-tid preparativt i de enkelte prøvekornklasser. Mineralstoffene samt den syntetiske kiselsyre blandes deretter grundig under anvendelse av en laboratorieblander av type Rego SM 2. Etter en blandetid på 5 - 10 minutter er den syntetiske kiselsyre jevnt blandet i første rekke med fyllerstoffet og deretter med sand- og splintkomponentene. Mineralstoffblandingen tempereres deretter. Bitumer doseres i form av en gatebygningsbitumen B 45 holdt i de tempererte mineralstoffer, ettertempereres i varmeskap. Deretter fremstilles den bituminøse blanding i Regoblanderen. Ved høyt dreietall av blanderen oppstår en homogen bituminøs masse i løpet av 5 - 6 minutters blandetid. Med tilslutning dertil utsettes støpeasfaltblandingen under luftutelukkelse og temperering for en etterblandingstid med meget langsomt omdreiningstall, for videre å homogenisere støpasfaltblandingen.

Støpeasfaltblandingen mengdemessig tilstrekkelig til fremstilling av 5 støpeasfaltterninger, tas deretter ut av blandekaret og utbres på en blikkbelagt plate. Mengden til fremstilling av 5 støpeasfaltterninger uttas deretter av den flatt utbredte støpeasfaltkake.

Sammensetningen av de enkelte støpeasfaltblandinger kan ses av tabell I.

Inntrengningsdybden måles ifølge DIN 1996.- De fast-slåtte verdier er likeledes oppført i tabell I og tilsvarer med fig. 2, 3, 4 og 5.

Som syntetisk kiselsyre anvendes en utfelt og for-støvningstørket kiselsyre med følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika (Sipernat 22 ):

V urdering av resultatene av eksemplene.

For blanding av støpeasfalt med 45 vekt% splint, fremkommer ved anvendelse av 0,4 vekt% " SIPERNAT 22" et binde-middelmerbehov på ca. 0,0 - 0,8 vekt% (sammenlign eksempelene 4, 5 og 6). Ved tilsettinger av syntetisk kiselsyre i størrelse på 0,4 vekt%, oppnås at blandingenes følsomhet overfor svingninger av bindemiddelinnholdet avtar. Denne følsomhet betyr en viktig bygningsteknisk fordel da den fører til frembringelse av en fra produksjonscharget til produksjonscharget mer jevn enn hittil kjent støpeasfalt. Forsåvidt er det fordelaktig i blandinger av støpeasfalt med 45 vekt% splint å sette mindre mengder av syntetisk kiselsyre "SIPERNAT 22 R" på 0,4 vekt% på tross av det dermed forbundene høyere bindemiddelbehov.

Ved blandingenene ifølge eksemplene 10, 11 og 12

med et høyere splintinnhold på 55,0 vekt% er ved tilsetting av 0,4 vekt% "SIPERNAT 22" bindemiddelmerbehovet ca. 0,3 vekt% mindre. Også her viser det seg en mindre følsomhet av

blandingen overfor svingninger av bindemiddelinnholdet.

En mindre formbarhet av støpeasfaltblandingen ifølge oppfinnelsen fremgår av fig. 6 og 7 hvor det er grafisk vist resultatene av krypeprøven. Krypeprøven baserer på denne i publikasjonen av Hills "The creep of asphalt mixes" Journal of the Institue of Petroleum, Vol. 59, Nr. 570, November 1973.

Claims (1)

1. Støpeasfaltblanding,

   karakterisert ved at den inneholder 0 1-2 vekt-% utfelt eller pyrogent fremstilt kiselsyre, med en BET-overflate pa „ 150-250 m j/g.