NO154283B - Skytevùpen med ladbart magasin. - Google Patents

Abstract

Skytevåpen særlig for utskyting av grovkalibret ammunisjon slik som gummikuler, med et magasin (103) der flere skudd med flens kan lagres i kontakt med hverandre, idet magasinet (103) kan fylles på nytt på hvilket som helst tømningsstadiumVåpenet omfatter en sperremekanisme (118) som sperrer et skudd i kammeret etter innføring , muliggjør at flensen på et skudd kan beveges forover ever flensen på et tidligere innfort skudd og uttrekking av en tomhylse bakover uten at flensen på denne treffer flensen på et tidligere innført skudd. Det er beskrevet mekanismer for avfyring, automatisk fremføring, og automatisk uttrekking og utkasting av tomhylser.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et skytevåpen som omfatter et hus og har et magasin, i hvilket en eller flere patroner med flens kan stables, i kontakt med nabopatroner, en fjæranordning i magasinet, samt en kammeråpning, gjennom hvilken en patron kan innføres i magasinet, idet kammeråpningen avgrenser ledeelementer i tverretningen, gjennom hvilke en patron kan innføres i en retning på tvers av løpets akse mot virkningen av fjæranordningen i magasinet. Vanlig praksis er å anvende et engangsmagasin, slik at når et magasin er tomt, fjernes det og erstattes av et nytt magasin som allerede er fylt med ny ammunisjon. Dersom man ikke kaster et magasin som bare delvis er tømt, kan brukeren derfor skyte tomt for ammunisjon og bli nødt til å skifte magasin i et meget lite passende øyeblikk. Normalt har det ikke vært noen mulighet for å fylle et delvis tomt magasin på nytt uten å løsne magasinet fra våpnet. Når våpnet er for grovkalibret ammunisjon kan dette problem være særlig alvorlig, fordi hensynet til vekt hindrer bruken av et magasin som kan inneholde mere enn noen få patroner.

I et konvensjonelt magasin der patroner med flens er stablet på hverandre er det vanligvis nødvendig at patroner stables med flensene som er fjernt fra kammeret bak flensene på alle patroner som er nærmere kammeret, for at bevegelse oppover og forover av hver patron til avfyringsstilling ikke skal hindres på grunn av inngrep mellom flensene. Dette har hovedsakelig hindret at tidligere kjente magasiner har kunnet fylles på nytt uten å fjerne magasinet fra våpnet. Det er rik-tignok kjent å kunne innføre nye patroner uten å fjerne magasinet, ved bruk av et særskilt utformet klips som inneholder ektra patroner. Behovet for det særskilte klips er imidlertid en ulempe, og dette tidligere kjente arrangement er således langt ifra ideelt.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et skytevåpen som muliggjør at et magasin kan fylles på nytt når som helst med hvilket som helst antall patroner inntil den maksimale kapasitet, uten at det er nødvendig å fjerne magasinet fra våpnet, eller å bruke noe som helst separat verktøy eller innretning.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse oppnås dette med et skytevåpen som angitt innledningsvis, og kjennetegnes ved at sperremidler ved kammeråpningen virker ved den etterfølg-ende bevegelse forover av den innførte patron, for å holde patronen i kammeret mot virkningen av fjæranordningen i magasinet, at en sperre kan innta en sperrestilling der den hindrer retur av en patron som er forskjøvet forover i magasinet, til en stilling der den kan bevege seg tilbake i ledeanordningen i tverretningen, og at det er anordnet en lede-anordning med hvilken en patron i kammeret kan ledes i en retning på tvers av løpets akse og bakover inn i magasinet, mot fjæranordningen i magasinet, ved innføring av en annen patron i kammeret, idet sperren virker til å holde flensene på en patron og en senere innført patron adskilt under inn-føringen av den senere innførte patron, slik at den senere innførte patron når den kommer inn i kammeret har sin flens foran flensen på den første patron.

Fortrinnsvis ligger sperren når den er inntrykket mot en eventuell patron som allerede befinner seg inne i kammeret, for å holde flensen på denne adskilt fra flensen til en etterfølgende patron som innføres.

Normalt omfatter våpenet et sluttstykke som kan bevege seg forover for positivt å sperre en patron som befinner seg i kammeret i kontakt med kammerenden til løpet. Normalt har også våpenet en slagstift som kan bevege seg forover for å slå mot den bakre flate på en patron bare når sluttstykket er i en fremre stilling. Fortrinnsvis har slagstiften et meka-nisk samvirke med sperren, slik at sperren holdes inntrykket når slagstiften er i en fremre stilling. Etter avfyring kan således sperren holdes inntrykket mens tomhylsen trekkes tilbake.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av et eksempel; under henvisning til de vedføyde tegninger, der

fig. 1 viser en sideprojeksjon av en patron med flens,

fig. 2 vise en endeprojeksjon av patronen vist i fig. 1,

fig. 3 vise en sideprojeksjon i snitt av et våpen i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3A viser en del av fig. 1 i forstørret målestokk,

fig. 4 viser en planprojeksjon delvis i snitt, av en del av våpnet vist i fig. 3,

fig. 5 viser et snitt sett fra undersiden av en ladesperre som utgjør en del av våpnet i fig. 1.

En patron som våpnet er beregnet for er vist i fig. 1 og 2. Det omfatter en sylindrisk hylse 74 som inneholder et pro-sjektil (ikke vist) slik som f.eks. en såkalt gummikule. Patronen er også utstyrt med en utragende flens på sin bakre ende, og i den bakre flate 76 er anordnet en perkusjonshette 77, med hvilken skuddet kan avfyres. Hylsen er slik utformet at den er hovedsakelig selvunderstøttet, det vil si at innføring i et understøttende kammer for å hindre brudd i hylsen når patronen avfyres er unødvendig.

Den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 3 til 5 omfatter et hus 101 i et med et løp 102, et magasinhus 103, et pistolgrep 104 og en justerbar kolbe 105. Magasinhuset 103 og pistolgrepet 104 er utført i ett av presset stål, og en avtrekkerbeskytter 106 er sveiset til disse. Enheten er festet under en åpning i huset 101 ved hjelp av en flik 107 på pistolgrepet og en tverrgående bolt 108 som er ført gjennom et fremre fremspring (ikke vist) på magasinhuset.

Magasinhuset 103 inneholder en trådfjær 109 festet til bunnen av huset ved hjelp av nagler 110. Understøttet på toppen av fjæren 109 er en magasinplattform 111 som har en øvre flate med hovedsakelig halvsylindrisk form. Plattformen 111 er hul og kan inneholde den komprimerte fjær 109 når den er trykket

helt inn i huset 103.

En åpning 112 er anordnet i den øvre flate av huset 101 over magasinhuset, og gjennom denne kan patroner av den type som er vist i fig. 1 og 2 føres inn. Et spor 113 er anordnet i hver sidevegg av åpningen, for å inneholde flensen 75, og veggpartiene nær den øvre kant av åpningen 112 danner flater 114 som den sylindriske hylse 74 til en patron kan passere mellom, men ikke flensen 75. Under flatene 114 er åpningen utvidet for å muliggjøre innføring av en flens 75. Ved den fremre ende av åpningen 112 har den bakre ende av løpet 102 et øvre, utragende parti 115 som den fremre ende av en patron kan holdes under, og et nedre, avfaset parti 116 som kan føre en patron nedover og bakover inn i magasinhuset 103. Den bakerste ende av løpet har også et hylseparti 117 som danner et kort kammer som den fremre ende av hylsen 74 kan føres inn i før avfyring.

En ladesperre 118 er hengslet i 119 i den pressede ståldel 103, 104 og påvirkes i retning med urviserne (slik den er vist i fig. 3) av en fjær 120. Ladesperren 118 har et par grener 121 som rager forover inn i åpningen 112, et par grener 122 som rager bakover, og er utstyrt med en buet utsparing 123 i den øvre flate.

Det bakre parti av huset 101 har hovedsakelig sylindrisk form, og et sylindrisk parti av den justerbare kolbe 105 kan forskyves i lengderetningen i dette, slik at kolbelengden enkelt kan justeres for å tilpasses brukeren. Den justerbare kolbe kan sperres i ønsket stilling ved innføring av en sperretapp 104 gjennom hull anordnet i huset 101 og kolben 105.

Forskyvbart i lengderetningen i huset 101 foran kolben 105 er et sluttstykke 125 med hovedsakelig sylindrisk form. Forskyvbart i lengderetningen inne i boringer 126 og 127 i sluttstykket 125 er en slagstift 128 og en hakeblokk 129. Slagstiften kan drives forover i forhold til sluttstykket av en slagstiftfjær 130 som har en underlagsskive 131 ved den fremre ende. Bevegelsen forover av fjæren 130 begrenses av skiven 131, som kommer i kontakt med en skulder 133 i boringen 126. Fjæren 130 holdes i boringen 126 ved den bakre ende av en tverrtapp 132 som befinner seg ved den bakre ende av sluttstykket. En forholdsvis svak returfjær 134 for slagstiften virker mellom en skulder 135 i boringen 126 og en skulder 136 på slagstiften 128, for å drive slagstiften bakover .

Hakeblokken 129 drives forover av en fjær 137 hvis bakre ende også virker mot tverrtappen 132. Hengslet på et tverrgående hengsel 138 inne i en langsgående sliss i hakeblokken 129 er en hake 139. Haken har en utsparing i sin øvre kant, som kommer i inngrep med en tverrgående tapp 140 som befinner seg i huset 101. Haken har også en nese som kan komme i inngrep med en utsparing 141 i slagstiften 128. En haketapp 142 kan forskyves vertikalt i en boring som rager gjennom slagstiften under utsparingen for haken. Haketappen 142 har hovedsakelig sylindrisk form, men har et parti 143 med minsket diameter som kan forskyves i lengderetningen inne i en langsgående sliss 144 i sluttstykket 125. Ved monteringen kan tappen 142 føres inn i slissen 144 gjennom et entringshull 145, men kan ikke bevege seg ut av dette under vanlig bruk av skytevåpnet. Tappen kan bevege seg vertikalt mellom grenser som bestemmes av lengden til partiet med minsket diameter og dybden av slissen 144 .

Hengslet til sluttstykket 125 ved 146 er en første leddarm 147. Hengslet til huset 101 ved 148 er en annen leddarm 149. Den første og annen leddarm er hengslet til hverandre ved 150, for å danne en leddmekanisme som påvirkes i retning nedover av en fjær 151.

En avtrekker 152 er hengslet ved 153 til pistolgrepet 104, og hengselforbindelsen er sikret av et fjærklips 154. Den øvre flate av avtrekkeren er utformet som en V, og den nedre flate av den annen leddarm ligger mot den bakre arm av denne V.

En tapp 155 har et utvidet hode 156 som holder den sperret i en avtrappet boring 157 i sluttstykket 125, idet boringen 157 er skrådd forover og nedover fra boringen 126 til utsiden av sluttstykket. Tappen 155 hindres i å unnslippe oppover og bakover fra boringen 127 på grunn av kontakt mot undersiden av slagstiften 128. Når slagstiften er i en bakre stilling i forhold til sluttstykket 125, kan hodet 156 på tappen trekkes tilbake inn i et spor 158 i den fremre, undre side av slagstiften, slik at den nedre ende av tappen 155 kan trekkes tilbake inn i sluttstykket. Når slagstiften nærmer seg den forreste stilling i forhold til sluttstykket, skyver et buet parti av sporet 158 tappen 155 nedover slik at den rager ut fra sluttstykket.

Som vist i fig. 4, har en bevegelig uttrekker 159 en åpen sliss 160, med hvilken den holdes ved hjelp av en tverrgående tapp 161 festet i sluttstykket 125. Uttrekkeren 159 kan forskyves i lengderetningen i forhold til sluttstykket i et spor 162 i huset 101 og et spor 163 i siden av sluttstykket, og kan også svinge på tappen 161 i den grad som tillates av det tilgjengelige rom mellom sporene 162 og 163. Uttrekkeren drives forover av en uttrekkerfjær 164 som er ført inn i en utsparing 165 i sluttstykket og virker via et stempel 166. Stemplet 166 ligger mot en plan, bakre flate på uttrekkeren, som er slik skrådd at den fremre ende av uttrekkeren drives mot en stilling noe innover fra sporet 162. Uttrekkeren 159 har en innover rettet hake 167 ved fremre ende og et lite, innover rettet fremspring 168 ved den bakre ende. En kort tapp 169 festet i huset 101 rager inn i sporet 162 for å hindre bevegelse av uttrekkeren forover forbi tappen.

En tapp 170 kan forskyves i tverretningen i en boring i sluttstykket som munner ut i boringen 126 og sporet 163. Når slagstiften inntar en fremre stilling i forhold til sluttstykket, ligger den indre ende av tappen 170 mot flanken på slagstiften, slik at den ytre ende av tappen 170 drives slik at den rager inn i sporet 163. Når slagstiften inntar en bakre stilling i forhold til sluttstykket, kommer utsparingen 171 i flanken til slagstiften motsatt av tappen 170, slik at den kan trekkes tilbake fra sporet 163.

Skytevåpnet lades ved innføring av en parton med flens, av den type som er vist i fig. 1 og 2 gjennom åpningen 112, med flensen ført ned gjennom sporene 113 og den fremre ende av patronen ført bak det utragende parti 115. Dette trykker magasinplattformen 111 ned og komprimerer fjæren 109, og når flensen 75 trykkes mot grenene 121 trykkes ladesperren 118 ned om sin hengsel. Når flensen passerer flatene 114, gis patronen en bevegelse forover slik at flensen føres under flatene, og den fremre ende av patronen føres under det utragende parti 115. Dette frakobler grenene 121 fra undersiden av flensen 75, slik at vektarmen springer opp bak den bakre flate 75 på patronen for å hindre at patronen trekkes tilbake igjen. Patronen holdes således sperret under det utragende parti 115 og. flatene 114, innrettet etter løpet 102. Patronen kan nå avfyres slik som beskrevet i det følgende, eller alternativt kan en annen patron innføres på samme måte som den første.

Det vil ses at når en annen patron innføres gjennom åpningen 112, vil flensen på denne innta en stilling bak flensen på den første patron. Av grunner som vil fremgå klarere i det følgende, vil tilførsel av patroner fra magasinet og bakover til avfyringsstiling i kammeret hindres dersom patronene lagres i magasinet med flensen på en annen innført patron bak flensen på den første. Følgelig er det en viktig funksjon for ladesperren 118 at den sikrer at den først innsatte patron kommer inn i magasinet med flensen bak flensen på den annen.

Dette oppnås på følgende måte. Den annen patron innføres over den første patron med flensen i sporene 113. Når den annen patron skyves nedover føres den første patron nedover og bakover av skråflaten 116. På dette tidspunkt trykker flensen på den annen patron ladesperren 118 mot flensen på den første patron, og muliggjør således at den annen patron kan passere forbi flensen på den første patron når den trykkes forover og under flatene 114. Når den annen innsatte patron beveger seg nedover og forover, svinger ladesperren

118 opp bak denne, og sperrer den annen patron forover i kammeret på samme måte som den første. Den første patron inntar nå en stilling i magasinhuset slik at den annen patron ligger over den første og holder den nede mot fjæren 109, idet

flensen på den annen patron ligger foran flensen på den første.

Den annen patron kan nå avfyres slik som beskrevet i det følgende, eller en tredje patron kan innføres på samme måte som den annen. Dersom en tredje patron innføres, vil den endelige stilling være slik at den første og annen patron er i magasinet, trykket oppover av fjæren 109, og den tredje patron ligger på toppen av den annen og holder denne nede. Den tredje patron vil være i kammeret, og dens fremre ende er under det utragende parti 115, flensen er under flatene 114, og grenene 121 hindrer at den unnslipper bakover. Flensen på den tredje patron vil være foran flensen på den annen patron.

Når avtrekkeren 152 trykkes mot pistolgrepet 104, svinger den bakover om hengslen 153. En øvre flate av avtrekkeren trykker mot den annen leddarm 149, driver denne oppover og ret-ter således ut leddmekanismen som omfatter leddarmene 147, 149. Når leddmekanismen reddes ut, skyves sluttstykket 125 forover, men slagstiften 128 hindres i bevegelse forover ved inngrepet med haken 139. Når sluttstykket beveger seg forover, komprimeres fjæren 130 mellom tappen 132 og slagstiften 128, og fjæren 137 komprimeres mellom tappen 132 og hakeblokken 129 som ligger mot tappen 140. Dersom en patron befinner seg i stilling innrettet etter løpet, vil bevegelse forover av sluttstykket også skyve patronen inn i hylsepartiet 117, og flensen på patronen vil gli mot flatene 114, men dette vil motvirkes av kraften i fjæren 109. Når patronen nærmer seg fullstendig innføring i hylsepartiet 117, kommer leddarmene 147, 149 til utrettet stilling og passerer denne stilling noe, for å låse sluttstykket 125 i en fremre stilling. Sam-tidig kommer den øvre flate på den første leddarm 147 i kontakt med tappen 142 og skyver den oppover for å frigjøre haken 139 fra utsparingen 141 i slagstiften 128. Slagstiften frigjøres således for å skyte forover med høy hastighet under virkning av fjæren 130, og å treffe perkusjonshetten 77 på patronen for å avfyre denne. Det vil ses at i den viste stilling ligger fjæren 130 mot skulderen 133 (via skiven 131), men enden av slagstiften holdes inne i sluttstykket. Slagstiften fullfører således sin bevegelse forover av sin egen treghet, og komprimerer den lette returfjær 134. Fjæren 134 trekker deretter slagstiften tilbake umiddelbart etter avfyring, slik at enden av denne ligger inne i sluttstykket bakenfor perkusjonshetten 77, der den ikke innvirker på utkasting av tomhylsen. Når avtrekkeren slippes etter avfyring, trekkes leddmekanismen tilbake til sin stillnig forbi den utrettede stilling, av fjæren 151, og sluttstykket trekkes tilbake av fjæren 137 som er komprimert mellom tappen 132 og hakeblokken 127.

Uttrekkerkloen 159 virker bare når en patron befinner seg i kammeret. Ellers har den fremre ende av uttrekkeren retning på skrå innover under påvirkning av fjæren 164 på den bakre flate, slik at den alltid går klar av tappen 169 og ganske enkelt beveger seg tilbake og frem sammen med sluttstykket 125. Når uttrekkeren 159 således rager på skrå innover, kan fremspringet 168 passere tappen 170 også når tappen 170 rager helt ut på grunn av kontakten mellom dens indre ende og flanken til slagstiften 128.

Når en patron innføres foran sluttstykket 125, vil flensen på dette imidlertid komme i kontakt med uttrekkeren bak haken 167 og skyve den fremre ende utover og inn i sporet 162. I denne orientering kan ikke fremspringet 168 passere tappen 170 når denne rager helt ut på grunn av at dens indre ende er i kontakt med flanken til slagstiften, og bevegelse forover av uttrekkeren begrenses på grunn av kontakt med tappen 169.

Når avtrekkeren betjenes med en patron i stilling foran sluttstykket, beveger uttrekkeren 159 seg forover med sluttstykket inntil uttrekkeren kommer i kontakt med tappen 169. Når sluttstykket beveger seg videre forover, hindres uttrekkeren i å gjøre dette, og tappen 161 forskyves langs slissen 160 i uttrekkeren, idet den bakre ende av uttrekkeren virker mot stemplet 166 for å komprimere fjæren 164. På dette stadium av avfyringen holdes slagstiften 128 mot huset 101 av haken 139, og den kan således ikke bevege seg sammen med sluttstykket. Når således tappen 170 kommer inntil fremspringet 168, kan tappen 170 trekke seg tilbake inn i utsparingen 171 i slagstiften for å gå klar av fremspringet. Når slagstiften frigjøres fra haken, kommer på nytt flanken på slagstiften i kontakt med den indre ende av tappen 170 for å holde denne sperret helt, men nå er tappen 170 foran fremspringet 168. Når sluttstykket og slagstiften er trukket tilbake av fjæren 137 når avtrekkeren slippes, holdes således uttrekkeren mot sluttstykket av tappen 170 som er i anlegg foran fremspringet 168. Ettersom flensen på patronen er sperret bak haken 167, trekkes tomhylsen tilbake med sluttstykket inntil den passerer flatene 114 og kommer på linje med slissene 113. Ladesperren 118 holdes nede for å mulig-gjøre denne uttrekning, slik som forklart i det følgende.

Når flensen passerer flatene 114, påvirkes ikke tomhylsen i retning mot kraften av fjæren 109, og tomhylsen kastes så - ledes automatisk ut gjennom åpningen 112. Det vil forstås at dersom ladesperren ikke ble holdt nede under denne uttrekking, holdes den øvre og nedre patron i kontakt med hverandre av fjæren 109. Fordi den holdes nede holder imidlertid ladesperren 118 den undre patron nede, slik at flensen på den øvre patron kan forskyves bakover og oppover over de øvre flater på grenene 121, og således gå klar av den undre flens. Ladesperren har således en meget viktig funksjon. Uten denne ville tomhylsen hindres i å bli trykket helt tilbake på grunn av at dens flens kommer i kontakt med flensen på den undre

patron, og kunne således ikke bli kastet ut.

Så snart tomhylsen er kastet ut, er den fremre ende av uttrekkeren frigjort for å bevege seg innover under påvirkning av fjæren 164 og stemplet 166 på dens bakre ende. Den resul-terende, lille rotasjon av uttrekkeren er tilstrekkelig til å muliggjøre at fremspringet 168 går klar av tappen 170, slik at uttrekkeren umiddelbart beveger seg tilbake (det vil si før den neste patron kan heves inn i kammeret for å hindre bevegelse forover av uttrekkeren) til den fremre stilling i forhold til sluttstykket, slik som vist i fig. 4.

For å muliggjøre uttrekking av tomhylsen, må ladesperren 118 holdes nede mens hylsen beveges bakover. Dette oppnås ved hjelp av tappen 155. Når sluttstykket beveger seg forover for å anbringe patronen i hylsepartiet 117, kan hodet 156 på tappen 155 komme inn iiutsparingen 158 i slagstiften, slik at tappen kan trekkes tilbake når dens ytre ende kommer i kontakt med ladesperren 118. Når sluttstykket fullfører sin bevegelse forover, kommer undersiden av sluttstykket i kontakt med grenene 121, og trykker ladesperren 118 ned, men tappen 155 har ingen innvirkning på dette. Når imidlertid slagstiften er frigjort fra haken 139, drives hodet 156 på tappen utover på grunn av den avrundede ende av utsparingen 158, slik at når slagstiften treffer perkusjonshetten 77, er tappen 155 ført helt ut mot flanken på slagstiften. I denne stilling, med sluttstykket helt fremme, er den utragende tapp 155 i kontakt med en plan øvre, fremre flate på sperren 118, for å holde sperren trykket ned slik at grenene 121 kan passere under flensen 75 på patronen som trekkes ut og holde flensen på den etterfølgende, nye patron nede. Når avfyringen er fullført, trekkes sluttstykket og slagstiften tilbake sammen, med tappen 155 fremdeles ragende ut. Denne bevegelse bakover gjør at sluttstykket først kommer ut av kontakt med ladesperren 118, men sperren kan ikke heves på nytt til den stilling som er vist i fig. 3 før sluttstykket er trukket tilstrekkelig langt tilbake til at tappen 155 kan komme inn i det buede parti 123, og på dette tidspunkt har tomhylsen blitt ført bakover forbi grenene 121. Det vil ses at det beskrevne arrangement har den store fordel at det hindrer muligheten for at en patron som ikke er avfyrt util-siktet blir kastet ut.

Når tomhylsen kastes ut, vil magasinplattformen, dersom det ikke er flere patroner i magasinet, heves under påvirkning av fjæren 109 inntil den hindres ved kontakt med det utragende parti 115. Dersom det imidlertid finnes en annen patron, drives denne oppover av fjæren 109. Når den beveger seg oppover, føres den forover av de buede undersider av grenene 121 på ladesperren 118, og med de fremre ender på skråflaten 116. Den neste patron beveger seg således oppover foran ladesperren 118, slik at den holdes sperret av flatene 114 og det utragende parti 115. En ny avfyring kan deretter starte umiddelbart ved bruk av avtrekkeren, eller magasinet kan alternativt fylles på nytt ved inføring av en eller flere patroner gjennom åpningen 112.

Claims (4)

1. Skytevåpen som omfatter et hus (101) og har et magasin, i hvilket en eller flere patroner (74) med flens kan stables, i kontakt med nabopatroner, en fjæranordning (109) i magasinet, samt en kammeråpning (112), gjennom hvilken en patron kan innføres i magasinet, idet kammeråpningen avgrenser ledeelementer (113, 114) i tverretningen, gjennom hvilke en patron kan innføres i en retning på tvers av løpets akse mot virkningen av fjæranordningen i magasinet. karakterisert ved at sperremidler (114, 115) ved kammeråpningen virker ved den etterfølgende bevegelse forover av den innførte patron, for å holde patronen i kammeret mot virkninger av fjæranordningen i magasinet, at en sperre (118) kan innta en sperrestilling der den hindrer retur av en patron som er forskjøvet forover i magasinet, til en stilling der den kan bevege seg tilbake i ledeanordningen i tverretningen,og at det er anordnet en annen ledeanord-ning (116) med hvilken en patron i kammeret kan ledes i en retning på tvers av løpets akse og bakover inn i magasinet, mot fjæranordingen i magasinet, ved innføring av en annen patron i kammeret, idet sperren (118) virker til å holde flensene på en patron (74) og en senere innført patron adskilt under innføringen av den senere innførte patron, slik at den senere innførte patron når den kommer inn i kammeret har sin flens foran flensen på den første patron.

2. Skytevåpen som angitt i krav 1, karakterisert ved at sperren (118) er svingelagret i huset og trykkes fjærende mot sperrestilling, idet arrangementet er slik at ved innføring av en patron (74) gjennom ledeanordningen (113, 114) i tverretningen trykkes sperren mot en fjæranordning (120) ved kontakt mot patronen, og ved bevegelse forover av den innførte patron kan sperren bevege seg tilbake ved hjelp av fjæranordningen for å hindre bevegelse bakover av patronen til en stilling der den kan bevege seg tilbake til ledeanordningen i tverretningen.

3. Skytevåpen som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at sperren (118) når den trykkes inn kommer i kontakt med en eventuell patron som allerede befinner seg i kammeret, for å holde flensen (75) på denne adskilt fra flensen på en etterfølgende patron som inn-føres .

4. Skytevåpen som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, i hvilket et sluttstykke (125) kan bevege seg forover for positivt å sperre en patron som befinner seg i kammeret i kontakt med kammerenden (117) av løpet, og en slagstift (128) kan bevege seg forover for å slå mot den bakre flate (76) på en patron bare når sluttstykket er i en fremre stilling, karakterisert ved at slagstiften har mek-anisk samvirke (155) med sperren (118), slik at sperren holdes inntrykket når slagstiften er i en fremre stilling.