NO154095B - Vandige blandinger til moerkfarging av keratinholdig fibermateriale, samt fremgangsmaate til moerkfarging av slikt materiale. - Google Patents

Description

Oppløsninger av vismutsalter har i mange år vært anvendt til å mørkgjøre menneskelig hår eller annet keratinholdig fibermateriale. GB patentskrift 1 467 874 beskriver f.eks.

en hårfargeblanding inneholdende svovel og det vannoppløselige reaksjonsprodukt av vismutcitrat og trietanolamin i en vandig bærer. Disse oppløsninger reagerer imidlertid bare langsomt med håret for å gi den mørke farge, og mange slike sammen-setninger er ikke stabile og må fremstilles like før bruk. Svovel og natriumtiosulfat har vært foreslått for å påskynde mørkningsprosessen, men den hastighet som håret mørkfarges med, har likevel hittil vært utilfredsstillende. Blysalter har også vært anvendt i mørkfargingsblandinger for hår, men de samme problemer oppstår, og dessuten er den kjente giftighet av bly en ulempe.

Ifølge FR patentskrift 1 439 307 kan midler til.farging

av hår inneholde et kompleks av et cheleringsmiddel og en av følgende ioner: Cr, Mn, Fe, Co, Ni og Cu. Ifølge patentskriftet kan der benyttes komplekser av vismut og etylendiamintetraeddiksyre (EDTA), men slike komplekser anses som utilfredsstillende da tiden for fargefrembringelse er for lang. Komplekser som inneholder vismut, er heller ikke gjenstand

for krav i patentskriftet. Hårfargingen ifølge dette patentskrift synes også å innebære bruk av to separate oppløsninger.

Det er en hensikt med.den foreliggende oppfinnelse å skaffe vandige blandinger som inneholder vismut, og som er istand til å mørkfarge keratinholdig fibermateriale såsom ull og pels og spesielt hår, og som samtidig er stabile.

Den vandige blanding som ifølge oppfinnelsen anvendes

til mørkfarging av keratinholdig fibermateriale, omfatter en oppløsning av et salt av tiosvovelsyre, en oppløsning av et kompleks av vismut med en amino-polyeddiksyre i nærvær av et vannoppløselig amin og en di- eller polyhydroksyfuktig-hetsbevarer. Den vandige blanding inneholder fortrinnsvis mellom 0,2 og 5,0 vektprosent tiosulfationer (S2O.J), mellom 0,1 og 5,0 vektprosent vismut (som karbonat), tilstrekkelig vannoppløselig amin til å holde pH-verdien i området 8-11

og mellom 5 og 70 vektprosent av fuktighetsbevareren.

Den amino-polyeddiksyre som anvendes som et kompleksdannende middel for vismut, kan passende være nitrilotrieddiksyre (NTA) eller etylendiamintetraeddiksyre (EDTA), og den sistnevnte foretrekkes. Fremgangsmåten til fremstilling av komplekset er ikke avgjørende. I henhold til en metode kan 10 deler vismutkarbonat eller vismutoksykarbonat eller en tilsvarende mengde vismutoksid suspenderes i vann med enten 12,5 deler EDTA eller 13,6 deler NTA, hvoretter suspensjonen oppvarmes og et vannoppløselig amin tilsettes langsomt under omrøring inntil hovedsakelig alt faststoff er oppløst.

Blandingen ifølge oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis 0,1-5 vektprosent, spesielt 0,25 - 1,5 vektprosent, vismut uttrykt som karbonat. Mengden av kompleksdannende middel (f.eks. EDTA) som anvendes, bør fortrinnsvis ikke være større enn hva som er nødvendig for å danne et vannoppløselig kompleks, idet et overskudd synes å redusere effektiviteten av blandingen med hensyn til mørkfarging av hår.

Skjønt arten av det vannoppløselige amin ikke er kritisk, er det funnet at alkanolaminer er spesielt effektive. Blant disse kan man benytte monoetanolamin, dietanolamin, trietanolamin og triisopropanolamin. Et av disse alkanolaminer kan anvendes for å fullføre fremstillingen av det vannoppløselige vismut-kompleks som er beskrevet ovenfor. Dessuten foretrekkes det å innlemme en ytterligere mengde alkali, fortrinnsvis et vann-oppløselig amin, i en mengde på 1 - 10 %, særlig 2 - 5 %; av blandingen. Mengden av overskytende alkali som benyttes,

bør fortrinnsvis være slik at den endelige pH-verdi av blandingen blir liggende i området 8-11, fortrinnsvis 8 - 10,5. Blandinger ifølge oppfinnelsen har fortrinnsvis en pH-verdi

i området 6-11, spesielt 8 - 10,5.

Som di- eller polyhydroksy-fuktighetsbevarer foretrekkes propandiol-1,2, skjønt glyserol eller polyetandiol-1,2 kan anvendes. Arten og andelen av fuktighetsbevareren påvirker vesentlig den mørkfargingshastighet som oppnås ved hjelp av blandingen. For rask fremstilling av brune farger kan man f.eks. anvende glyserol opp til en konsentrasjon på ca. 30 %. Over dette nivå har glyserolen en økende skadelig virkning. Propandiol-1,2 er på den annen side spesielt virksom med hensyn til å frembringe farge i området 20 - 70 %.

De vannoppløselige komplekser av vismut som er beskrevet ovenfor, har i seg selv en viss fargeeffekt på hår, men denne virkning blir meget kraftig økt av nærværet av tiosulfat. Blandinger ifølge oppfinnelsen inneholder således tiosulfationer i en andel på 0,2 - 5 og fortrinnsvis 1-3 vektprosent. Tiosulfatet kan tilsettes som saltet av et hvilket som helst inert, ikke-giftig metall, f.eks. som natriumtiosulfat. Ammoniumtiosulfat kan anvendes, men er tilbøyelig til å gi opphav til ammoniakklukt. Et foretrukket alternativ er å anvende tiosulfatet av et amin, f.eks. det amin eller alkanolamin som er beskrevet ovenfor i forbindelse med vismutkomplekset. Amintiosulfater kan lettvint fremstilles ved koking av en vandig blanding av ammoniumtiosulfat med et amin med egnet damptrykk og vannopp-løselighet. Den resulterende vandige oppløsning kan anvendes uten at det er nødvendig å isolere forbindelsen. Oppløsninger av mono-, di- og trietanolamintiosulfater er særlig bekvemme å anvende og benytte på denne måte. Det anvendte amin kommer i tillegg til det som benyttes ved fremstilling av det vann-oppløselige kompleks av vismut, og den ytterligere andel som innlemmes i blandingen som beskrevet ovenfor.

Det er mulig å benytte svovel i den vandige blanding

i tillegg til tiosulfatet, men dette har den ulempe at der innlemmes en vannuoppløselig bestanddel. Andre vanlige bestand-deler såsom enverdige alkoholer, parfymer, fortykningsmidler og overflateaktive midler kan anvendes i vanlige mengder.

Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte til mørkfarging av keratinholdig f ibermateriale ved påføring av en vandig blanding som beskrevet ovenfor på det keratinholdige materiale.

De følgende eksempler belyser oppfinnelsen. Eksemplene

1-5 beskriver fremstillingen av vannoppløselige komplekser av vismut. De øvrige eksempler beskriver blandinger i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 1

Vismutkarbonat (5,0 g) og etylendiamintetraeddiksyre (6,25 g) ble suspendert i 120 ml vann, og blandingen ble oppvarmet under omrøring til ikke mindre enn 60°C inntil sprudlingen stanset. Trietanolamin (ca. 5,0 g) ble deretter tilsatt langsomt under kontinuerlig omrøring for å gi en oppløsning med en pH-verdi på ca. 8,0. Oppløsningen, som inneholdt en liten mengde (ca. 0,01 g) uoppløselige faststoffer, ble avkjølt til værelsestemperatur og filtrert fra den oppløselige rest. Filteret ble vasket med en liten mengde vann, og vaskevannet ble tilsatt hovedfiltratet, som deretter ble fortynnet til 200 ml med vann.

Eksempel 2

En blanding av vismutkarbonat (10 g) og etylendiamintetraeddiksyre (12,5 g) i vann (60 ml) ble behandlet som i eksempel 1, og den ferdige filtrerte oppløsning ble fortynnet til 100 ml. 9,5 g trietanolamin ble anvendt ved denne fremstilling, og den uoppløselige rest veide 0,03 g.

Eksempel 3

Man gikk frem hovedsakelig som i eksempel 1, men anvendte 6,8 nitrilotrieddiksyre istedenfor etylendiamintetraeddiksyren.

Eksempel 4

Vismutkarbonat (5,0 g) og etylendiamintetraeddiksyre (6,25 g) ble suspendert i 60 ml vann, og blandingen ble oppvarmet til ca. 60°C under omrøring, samtidig som monoetanolamin ble tilsatt dråpevis til en pH-verdi på ca. 6. Oppvarming og omrøring ble fortsatt inntil sprudlingen hovedsakelig opphørte, hvoretter monoetanolamin igjen ble tilsatt inntil pH-verdien økte til ca. 9,7, da hovedsakelig alt det faste materiale var oppløst. Blandingen ble deretter avkjølt til værelsestemperatur og den uoppløselige rest (ca. 0,1 g) filtrert fra. Resten ble vasket som i eksempel 1, og den endelige oppløsning ble fortynnet til 100 ml. Cirka 3 g monoetanolamin ble anvendt ved denne fremstilling .

Eksempel 5

Man gikk frem hovedsakelig som i eksempel 4, men anvendte trietanolamin istedenfor monoetanolamin. Den endelige pH-verdi var ca. 9,1.

Eksempel 6

Til 10 ml av den oppløsning som ble fremstilt i henhold til eksempel 1, ble der under omrøring tilsatt en blanding av 0,5 g (9 mol) nonylfenoletoksylat (heretter betegnet som NP9), 3 g trietanolamin, 15 g glyserol og 6 ml isopropylalkohol. Til denne oppløsning ble der så satt en oppløsning av 3 g natriumtiosulfat i 20 ml vann, og det hele tatt ble fortynnet til 100 ml med vann. Denne oppløsning inneholdt 1,37 % tiosulfationer og hadde en pH-verdi på ca. 9,5.

Blandingen mørkfarget hår gradvis ved etter hverandre følgende påføringer.

Eksempel 7

Til en blanding av 0,5 g NP9, 3 g trietanolamin og 6 ml isopropylalkohol samt 10 ml vann ble der satt 2,5 ml av en oppløsning fremstilt som i eksempel 2. Til denne blanding ble der så satt 60 g propandiol-1,2 fulgt av en opp-løsning av 5 g natriumtiosulfat i 15 ml vann. Oppløsningen ble omrørt og fortynnet til 10 0 ml med vann. Denne oppskrift inneholdt 2,26 % tiosulfationer.

Denne blanding mørkfarget hår merkbart ved bare én påføring.

Eksempel 8

Til en oppløsning av 0,5 g NP9, 3 g trietanolamin, 0,2 g parfyme og 20 g glyserol i 20 ml etylalkohol ble der under om-røring tilsatt 10 ml av en oppløsning fremstilt som i

eksempel 1, fulgt av en oppløsning av 5 g natriumtiosulfat i

20 ml vann. Til den ferdige blanding ble der satt en oppløsning av 0,1 g hydroksyetylcellulose i 10 ml vann, og det hele ble fortynnet til 100 ml.

Eksempel 9

Til en oppløsning av 0,5 g NP9, 8 g trietanolamin, 20 g glyserol og 6 ml isopropylalkohol i 20 ml vann ble der under omrøring tilsatt 10 ml av en oppløsning fremstilt som i eksempel 1 fulgt av en oppløsning av 5 g natriumtiosulfat i 20 ml vann. Den resulterende blanding ble fortynnet med vann til 100 ml.

Eksempel 10

Ved anvendelse av den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 9, ble der benyttet 10 ml av den oppløsning som ble opp-nådd i eksempel 3, istedenfor den som er beskrevet i eksempel 1, og 3 g trietanolamin istedenfor 8 g. Før den endelige fortynning med vann i 100 ml ble der dessuten tilsatt 2 g findelt svovel.

Denne blanding vil mørkfarge hår raskere enn en lignende blanding som ikke inneholder svovel.

Eksempel 11

Den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 6, men under anvendelse av 3 g dietanolamin istedenfor trietanolamin, ble benyttet. Den omtrentlige pH-verdi av den endelige oppløsning var 11,0.

Eksempel 12

Til en oppløsning av 0,5 g NP9, 6 ml isopropylalkohol,

9 g trietanolamin og 55 g propandiol-1,2 ble der under omrøring tilsatt 10 ml av oppløsningen ifølge eksempel 1 fulgt av 3 g airanoniumtiosulfat og fortynning av blandingen til 100 ml.

Denne blanding virket på lignende måte som den

ifølge eksempel 7.

Eksempel 13

Til en oppløsning av 30 g ammoniumtiosulfat i 120 ml

vann ble der satt 60 g trietanolamin. Blandingen ble oppvarmet til kokepunktet og holdt på denne temperatur inntil den samlede vekt var redusert til ca. 150 g. På dette tidspunkt var meste-parten av den frigjorte ammoniakk fordampet. pH-verdien av blandingen var ca. 8,5. Til oppløsningen ble der deretter ved værelsetemperatur og under omrøring tilsatt en blanding inneholdende 50 ml av en oppløsning fremstilt som i eksempel 2, 5 g av en polyetanoksylalkyleter inneholdende nominelt 8 molekyler etenoksid (herunder betegnet som KAH), 30 g trietanolamin,

400 g propandiol-1,2 og 60 ml isopropylalkohol. Det hele ble deretter fortynnet til 1 liter med vann. Oppløsningen inneholdt 2,3 % sulfationer.

Blandingen virket på lignende måte som den ifølge eksempel 7.

Eksempel 14

En oppløsning av 30 g ammoniumtiosulfat og 60 g trietanolamin i 120 ml vann ble oppvarmet som beskrevet i eksempel 13, og den ferdig konsentrerte blanding ble fortynnet til 150 ml. En 15 ml's andel av denne oppløsning ble under omrøring tilsatt en blanding av 0,5 g NP9, 6 ml isopropylalkohol og 55 g propandiol-1, 2, og til den resulterende oppløsning ble der satt 10 ml av en oppløsning fremstilt som beskrevet i eksempel 1. Den resulterende blanding ble fortynnet med vann til 100 ml.

Ved neddykning av hår eller ull i blandingen vil denne farge håret eller ullen i en markert grad.

Eksempel 15

Til en blanding av 0,5 g KA8, 3 g trietanolamin, 45 g propandiol-1,2 og 0,2 g parfyme i 12 ml etanol ble der under omrøring tilsatt 10 ml av en oppløsning fremstilt som beskrevet i eksempel 2 fulgt av 15 ml av en oppløsning fremstilt fra ammoniumtiosulfat og trietanolamin som beskrevet i eksempel 14.

Eksempel 16

En blanding av 10 g ammoniumtiosulfat og 14,2 g dietanolamin i 10 ml vann ble oppvarmet inntil blandingen hadde mistet 5 g av sin vekt, og den resulterende oppløsning ble' fortynnet til 50 ml med vann. Til 15 ml av denne oppløsning ble der satt 3 g trietanolamin, hvoretter man fortsatte som i eksempel 14. Den endelige oppløsning inneholdt 2,3 % tiosulfationer.

Denne blanding oppførte seg på en lignende måte

som den i eksempel 7.

Eksempel 17

En blanding av 10 g ammoniumtiosulfat og 8,24 g monoetanolamin i 20 ml vann ble konsentrert til en endelig vekt på ca. 21 g ved koking. Dette konsentrat ble fortynnet med 50 ml vann, og 15 ml av denne oppløsning ble brukt som beskrevet i eksempel 16. Den endelige blanding inneholdt 2,3 % tiosulfationer .

Blandingen oppførte seg på lignende måte som den i eksempel 7.

Eksempel 18

Man gikk frem på samme måte som i eksempel 14, men anvendte 10 ml av den ifølge eksempel 3 fremstilte oppløsning istedenfor oppløsningen ifølge eksempel 1. Videre ble der innlemmet 3 g trietanolamin.

Denne blanding oppførte seg på lignende måte som den i eksempel 7.

Eksempel 19

Til en blanding av 0,5 g KA8, 3 g dietanolamin, 50 g propandiol-1,2 og 6 ml isopropylalkohol ble der satt 5 ml av en oppløsning fremstilt som i eksempel 2. Etter omrøring ble der tilsatt 15 ml av en oppløsning fremstilt fra ammonium-tiosulf at og trietanolamin som beskrevet i eksempel 14. Denne blanding hadde en pH-verdi på ca. 9,5. Den ga meget god mørk-farging av hår ved én påføring.

Eksempel 20

Man gikk frem som i eksempel 19, men anvendte 3 g monoetanolamin istedenfor dietanolamin. Blandingen hadde en pH-verdi på ca. 10,4 og en lignende virkning på hår som blandingen ifølge eksempel 19.

Eksempel 21

Til en blanding av 0,5 g KA8, 3 g dietanolamin, 50 g propandiol-1, 2 og 6 ml isopropylalkohol ble der satt 10 ml av en opp-løsning fremstilt som i eksempel 5. Etter omrøring ble der tilsatt 15 ml av den oppløsning fremstilt fra ammoniumtiosulfid og dietanolamin som er beskrevet i eksempel 16. Blandingen hadde en pH-verdi på 9,6 og ga særlig god mørkfarging av håret ved én påføring.

Eksempel 22

Til en blanding av 0,5 g KA8, 3 g monoetanolamin, 50 g propandiol-1,2 og 6 ml isopropylalkohol ble der satt 10 ml av en oppløsning fremstilt som i eksempel 4. Etter omrøring ble der tilsatt 15 ml av en oppløsning fremstilt fra ammoniumtiosulfat og monoetanolamin som beskrevet i eksempel 17. Blandingen hadde en pH-verdi på 10,5 og ga meget god mørk-farging av håret ved én påføring.

Forsøk med hvit ull, grå hårlokker og frivillige forsøks-personer har vist at disse blandinger vil mørkfarge hår eller ull meget raskere enn tidligere beskrevne blandinger.

Prøver oppbevart i 6 måneder i glassbeholdere ved 4 0°C har ikke vist noen tegn på forringelse, og kjemisk analyse har ikke vist noen tegn på endringer av tiosulfatet.

Claims (13)

1. Vandig blanding til mørkfarging av keratinholdig fibermateriale, karakterisert ved at den omfatter en oppløsning av et salt av tiosvovelsyre, en oppløs-ning av et kompleks av vismut med en amino-polyeddiksyre i nærvær av et vannoppløselig amin og en di- eller polyhydroksy-fuktighetsbevarer.

2. Blanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at den inneholder 0,2-5,0 vektprosent tiosulfationer (S2O3 ), 0,1-5,0 vektprosent vismut (som karbonat), et vannoppløselig amin for å holde pH-verdien av blandingen i området 8-11 og 5-70 vektprosent fuktighetsbevarer.

3. Blanding som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at aminet er et alkanolamin.

4. Blanding som angitt i krav 3, karakterisert ved at alkanolaminet er monoetanolamin, dietanolamin eller trietanolamin.

5. Blanding som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at amino-polyeddiksyren er nitrilotrieddiksyre eller etylendiamintetraeddiksyre.

6. Blanding som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at oppløsningen av et salt av tiosvovelsyre er en oppløsning av et amintiosulfat.

7. Blanding som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at oppløsningen av et salt av tiosvovelsyre er en oppløsning av natrium-, kalium-eller ammoniumtiosulfat.

8. Blanding som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at fuktighetsbevareren er propandiol-1,2.

9. Blanding som angitt i krav 8, karakterisert ved at propandiolen foreligger i en mengde på 20-70 vektprosent.

10. Blanding som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at fuktighetsbevareren er glyserol.

11. Blanding som angitt i krav 10, karakterisert ved at glyserolen foreligger i en mengde på 5-30 vektprosent.

12. Blanding som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den inneholder tio-sulf ationer i en mengde på 1-3 vektprosent, vismut (som karbonat) i en mengde på 0,1-1,5 vektprosent, idet vismuten er tilstede i form av et kompleks med etylendiamintetraeddiksyre i nærvær av tilstrekkelig monoetanolamin, dietanolamin eller trietanolamin til å holde pH-verdien av blandingen i området 8-10,5, og propandiol-1,2 i en mengde på 35-65 vektprosent.

13. Fremgangsmåte til mørkfarging av keratinholdig fibermateriale, karakterisert ved at en vandig blanding som angitt i et av de foregående krav påføres det keratinholdige fibermateriale.