NO153200B - Fremgangsmaate og anordning for deteksjon og fortolkning av et noedsignal - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et telekommunikasjonssystem som spesielt er beregnet på effektiv og pålitelig signalering fra fartøyer i nød. Spesielt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for på pålitelig måte å behandle, detektere og fortolke et nødsignal som bl.a. består av informasjoner så som identitet og posisjon av et fartøy i nød, så vel som en anordning for iverksettelse av denne fremgangsmåten.

For tiden bruker man i nødsituasjoner til sjøs telekommunika-sjonssystemer med radioforbindelser (HF eller VHF). Disse forbindelser er imidlertid utsatt for ustabilitet i bølgefor-plantningen, som i alvorlig grad påvirker den hurtighet hvor-med disse forbindelser kan settes opp, så vel som forbindelse-nes effektivitet. Dette medfører usikkerhet i nødorgan irisar-, sjonen.

En forbedring kan allerede oppnås ved hjelp av en maritim satellitt som tillater hurtigere etablering av telefon- eller teleksforbindelser med kyststasjoner. Imidlertid er de ak-tuelle telekommunikasjonsutstyr omfattende og besværlige, hvilket begrenser bruken av dem til fartøyer av en viss tonnasje under normale bruksforhold. I tilfelle forlis er ikke disse utstyr sikret mot havarier som følge av fartøyets nød-situasjon (f.eks. eksplosjon og brann), hvilket gjør forlis-situasjonenen dramatisk og endog katastrofal.

Under disse omstendigheter viser det seg nødvendig å disponere et telekommunikasjonssystem som spesielt er beregnet på nød-meldinger fra fartøyer,og som er i besittelse av en effektivitet og pålitelighet som er prøvet under de mest uforutsette forhold og som bare trenger et enkelt terminalutstyr ombord i fartøyet, og som er raiitdre omfangsrikt og mindre besværlig enn det vanlige telekommunikasjons-terminalutstyr.

For å svare til de sikkerhetskrav som riødforbindelsene stiller, må i første rekke fortrinnsvis de mobile stasjoner være autonome, det vil si ikke innbefattet i fartøyenes anlegg, og de må ha et enkelt utstyr. Videre må overføringen organiseres for å sikre høy effektivitet og sikkerhet, og mottageranord-ningene på kyststasjonene må være i stand til å svare på nød-signaler med meget lavt nivå og sterkt befengt med forstyrrelser, hvilket tillater etablering av forbindelser mellom mobile stasjoner og kyststasjoner, eventuelt med reléfor-bindelse over en maritim kommunikasjonssatelitt.

Oppfinnelsen løser problemet ved en fremgangsmåte for kommunikasjon og en mottageranordning som tilfredsstiller de krav til sikkerhet og pålitelighet som er nevnt ovenfor.

Britisk patentskrift 1.121.353 beskriver et telekommunikasjons sys tem hvor det benyttes underbærefrekvenser som fase-moduleres av et informasjonssignal med påfølgende moduler-ing av en radiobærefrekvens.

Selv om et slikt modulasjonsprinsipp således i og for seg

er kjent, er ikke systemet ifølge ovennevnte patentskrift egnet til bruk i et nødsystem, men brukes hovedsakelig til overføring av digitale data via HF radio-datalinker. Systemet mangler f.eks. et så vesentlig trekk når det gjelder brukbarhet i et nødanlegg, som oppdeling i alarmdel og meldingsdel av signalet som utsendes fra senderen.

Foreliggende oppfinnelse tar derimot sikte på en fremgangsmåte for kommunikasjon som spesielt er planlagt for behandling og overføring av nødsignaler fra mobile stasjoner med enkelt utstyr, og for nøyaktig og pålitelig deteksjon og fortolkning av disse signaler på kystvaktstasjonene.

Oppfinnelsen tar likeledes sikte på en anordning for mot-tagning av nødsignaler som spesielt er utstyrt for å detektere og behandle meget svake signaler som er sterkt befengt med forstyrrelser, med meget høy sannsynlighet og presisjon, selv under de mest uforutsette nødsituasjoner.

Fremgangsmåten for nød-telekommunikasjon ifølge oppfinnelsen fremgår av det etterfølgende patentkrav 1. Et spesielt tilpasset mottager-apparat ifølge oppfinnelsen er anordnet slik det fremgår av patentkrav 2, og kan videre utformes slik som angitt i patentkravene 3-5.

Fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen kan, takket være deres prestasjoner og deres meget nøyaktige deteksjon og fortolkning, brukes i forbindelse med en maritim kommunikasjonssatelitt, f.eks. av typen MARECS, for å relésende de nødsignaler som sendes fra de mobile stasjoner.

Vedlagte tegninger viser skjematisk en utforming av tele-kommunikas jonssystemet ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et diagram som viser transmisjonssekvensen for nødsignalene Fig. 2 og 3 er frekvensdiagrammer som viser alarm- og mel-dingssignalene. Fig. 4 er et forenklet skjema av kyststasjonens mottager-kretser.

Fig. 5 er et funksjonsskjema av alarmmottager-kretsen.

Fig. 6 er et funksjonsskjema av meldingsmottager-kretsen.

For å oppnå det resultat oppfinnelsen tar sikte på hva gjelder sikkerhet og pålitelighet i deteksjon og fortolkning av nødsignalene, sendes signalene gjentatt i løpet av, en varighet som er tilstrekkelig lang til å tillate en kyststasjon å detektere signalene med en tilstrekkelig høy sannsynlighet og visshet. Nødsignalene består av sekvenser som følger på hverandre med regelmessige mellomrom. Som diagrammet på fig. 1 viser, består hver sekvens T av to deler: et alarmdeteksjonsintervall Td og et meldingsintervall Tm. Alarmdeteksjonsintervallet har f.eks. en varighet av 8 sekunder og meldingsintervallet en varighet av 12 sekunder.

De suksessive sekvenser T er fordelaktig adskilt med et hvileintervall To. I løpet av alarmdeteksjons-interval-let består signalet av en bærefrekvens f^, som fasemodu-leres av en under-bærefrekvens f2 (kalt alarmsignalet) med lav modulasjonsindeks (f.eks. m=l,2). Signalet består da av tre deler (bærefrekvensen og de to sidebånd av under-bærefrekvensen) slik som vist i diagrammet på fig. 2. Dette signal utgjør et alarmsignal som blir detektert ved mottagningen.

I løpet av meldingsintervallet blir nødmeldingen overlagret under-bærefrekvensen f2 ved hjelp av binær fasemodulasjon. Underbærefrekvensen er en lav frekvens, f.eks. 240 Hz. Meldingen, som særlig inneholder far-tøyets identitetssignal, dets posisjon og nødsituasjon, består av flere tegn som hvert sendes i binærkode på f.eks. 32 elementer. Det meldingssignal som sendes ut i løpet av det annet intervall Tm, er vist i diagrammet på fig. 3. Dette signal består av bærefrekvensen f^ og modulasjonsspektret m av under-bærefrekvensen, som inneholder informasjonen.

De modulasjonskretser som brukes er vanlige fasemodu-lasjonskretser som ikke krever nærmere forklaring her. Disse kretsene er forholdsvis enkle, slik at de mobile stasjonene blir lite omfangsrike og lite besværlige,

og de kan derfor brukes på fartøyer av hvilken som helst tonnasje. Som nevnt ovenfor er de mobile stasjoner av sikkerhetsmessige grunner anbragt i autonome bøyer, altså uavhengige av fartøyets radioanlegg.

Hva angår nødsignalets egenskaper, ser man at signalni-vået kan være meget lavt, og spesielt lavere enn det nominelle nivå for normale telefonforbindelser, spesielt når de signaler som sendes ut fra en mobil stasjon relé-sendes over en kommunikasjonssatelitt. Videre er signalene befengt med forstyrrelses-signaler som hovedsakelig genereres i satelitten og hvis nivå kan være av samme størrelsesorden som selve nivået av nødsignalene, så vel som med fasestøy som genereres i transmisjons-krjeden. De utsendte signaler er også utsatt for ustabilitet i frekvens, som spesielt skyldes bøyesenderen og bøyens uregelmessige bevegelse som følger bølgene og gir opphav til en viss doppler-effekt som man ikke kan se bort fra i forhold til båndbredden i mottagerkretsene. Tar man hensyn til disse nødsignalers egenskaper, er det for systemets pålitelighet tvingende nødvendig at alle frekvensvariasjoner som frembringes i løpet av overfør-ingen, blir tatt i betraktning ved signalmottagningen på kyststasjonene og at forstyrrelses-signaler ikke be-virker falsk alarm. Mottagerkretsene på kyststasjonene er derfor ifølge oppfinnelsen spesielt anordnet for å detektere tilstedeværelsen av et alarmsignal i løpet av deteksjonsintervallet Td og for å fortolke meldingssignalet i hver transmisjonssekvens med høy pålitelighet og å ta hensyn til de spesielle egenskaper ved signalene som kort er beskrevet ovenfor.

Anordningen av mottagerkretsene på en kyststasjon iføl-ge oppfinnelsen blir beskrevet nedenfor under henvisning til figurene 4 til 6. Som fig. 4 viser, omfatter mot-tageranordningen en meldingsmottager 2 og en logisk overføringsanordning 3. Referanse A betegner en mot-tagerantenne som mottagerne 1 og 2 er forbundet til.

Alarmmottageren 1 overvåker mottagerfrekvens-området samtidig i et sett adskilte, smale kanaler i løpet av hvert deteksjonsintervall for å detektere den eventu-elle tilstedeværelse av et alarmsignal i en av kanalene. Hvis antennen A oppfanger et nødsignal S, genererer mottageren 1 et deteksjonssignal 100. Som respons på dette deteksjonssignalet genererer den logiske overføringsanordning 3 et styresignal 300 for meldingsmottageren 2, idet dette styresignal 300 identifiserer den kanal i hvilken nødsignalet er detektert.

Oppbygningen av den logiske anordning 3 gir seg selv ut fra den sakkyndiges normale kompetanse. Meldingsmottageren 2 er bygd opp for å behandle nødsignalet i løpet av meldingsintervallet Tm i de suksessive sekvenser T etter at den har mottatt styresignalet 300. Oppbygningen av meldingsmottageren er spesielt tenkt på nøyaktig måte å styre nødsignalet før det på sammenhengende måte blir demodulert, slik man vil se senere.

Oppbygningen av alarmmottageren 1 er vist på fig. 5. Filteret 11 er et båndpassfilter som, på kjent måte,

har til oppgave å begrense det mottatte frekvensområdet. Mottageren omfatter flere parallellkoblede detektorkretser, idet hver krets er tillagt overvåking av en adskilt smal kanal i det mottatte frekvensområdet. Hver detektorkrets har til oppgave å gjenopprette bærefrekvensen f^ og detektere tilstedeværelsen av under-bærefrekvensen f2 med høy sikkerhet. I hver detektorkrets påtrykkes nød-signalet S en bærefrekvens-gjenoppretter 12 som omfatter to grener: en direkte gren 121 hvor signalet S ikke under-gis noen behandling, og en faseforskyvningsgren 122. Filteret 13 i alle detektorkretsene har samme båndbredde,

men deres frekvensbånd er forskjøvet i forhold til hverandre. Til disse kanalene er det fordelaktig å velge frekvensbånd som dekker hverandre. Bredden av disse båndene velges tilstrekkelig smal til å begrense demodulasjons-tapene, men likevel så stor som mulig for å redusere antallet av parallellkoblede detektorkretser. En størrelses-orden av båndbredden som anses tilfredsstillende, er f.eks. 50 Hz. Bortsett herfra er faseforskyvningsgren-ene i alle kretsene 12 like. Anordningen 14 er en begrenser som reduserer amplitudestøyen, og anordningen 15 er en faseforskyver som forskyver fasen me dif/2. Alle disse anordningene er i og for seg kjent. Det direkte signal over grenen 121 og det faseforskjøvne signal over grenen 122 blir kombinert i en i og for seg kjent multiplikator 16, slik at på utgangen fra denne kommer

under-bærefrekvensen f2 tilsyne. Filteret 17 velger den nominelle under-bærefrekvens. Dette filteret er et smal-båndfilter på f.eks. 3 Hz. Krets 18 er en koherent detektorkrets bestående av en vanlig fasestyringssløyfe som detekterer tilstedeværelsen av under-bærefrekvensen f2

i vedkommende kanal, dvs. frekvensen av et alarmsignal,

og som genererer et styresignal når et alarmsignal er tilstede. Når da alarmmottageren 1 detekterer tilstedeværelsen av et alarmsignal i en hvilket som helst ka-

nal i det overvåkede frekvensbånd i løpet av et deteksjonsintervall Td i transmisjonssekvensen, oppstår det et deteksjonssignal 100 på linjen 19 som går ut fra over-gangs-styreanordningen 3 (se fig. 4). Oppbygningen av de ovenfor beskrevne detektorkretser 12-17-18 tillater en reduksjon av detektortapene og av antallet falske alarmer på grunn av forstyrrelses-signaler. For at dis-

se skal kunne bevirke alarm, kreves det praktisk talt en kombinasjon av to forstyrrelses-signaler hvis frekvensavstand er nøyaktig lik under-bærefrekvensen. Denne be-tingelsen anses tilstrekkelig usannsynlig, slik at den sikrer en effektiv beskyttelse og derfor en tilstrekke-

lig pålitelig deteksjon.

Når et alarmsignal blir detektert i løpet av et alarmdeteksjonsintervall Td, trer meldingsmottageren 2 i funk-

sjon for å behandle nødsignalet i løpet av det påfølgende meldingsintervall Tm og gjenopprette meldingen. Igang-setting av meldingsmottageren krever kjennskap til num-

meret på den kanal i hvilken nødsignalet er detektert.

Det er, som nevnt ovenfor, styresignalet 300, som identifiserer kanalnummeret. Den logiske overgangsanord-

ning 3 (fig. 4) er anordnet for å generere styresig-

nalet 300.

Meldingsmottageren 2 er anordnet for å behandle nødsignalet

S i den identifiserte kanal på den mest mulig koherente måte. Som nevnt ovenfor, er bæref rekvensen, i løpet av alarmdeteksjonsintervallet, blitt bestemt med en toleranse lik båndbredden av filtrene 13, Hensyn tatt til denne båndbredden, idet denne som nevnt f.eks. er av størrelsesorden 50 Hz, må meldingsmottageren være anordnet for å redusere demodulasjons-tapene under demodulasjonen av nødsignalet. Før denne de-modulas jon begynner, utfører mottageren 2 ifølge oppfinnelsen en meget nøyaktig kontroll av bærefrekvensen f^ for å holde den midt i et smalt bånd, f.eks av størrelsesorden 5 Hz.

Oppbygningen av meldingsmottageren 2 er vist skjematisk på fig. 6. Krets 21 er en i og for seg kjent forsinkelseskrets, som forsinker nødsignalet S for å utsette demodulasjonen av signalet i løpet av den tid som kreves for den ovenfor nevnte frekvenskontroll. Krets 22 er en fasedemodulator i likhet med krets 12 i alarmmottageren, men som inneholder ét smalere båndfilter i faseforskyvningsgrenen, f.eks. et filter med en båndbredde på 5 Hz. Ved utgangen fra krets 22 har vi under-bærefrekvensen ±2 i løpet av alarmdeteksjonsintervallet, og under-bærefrekvensen modulert med meldingen i løpet av tran-smis jonsintervallet Tm. Anordningen 23 er en vanlig fase-sløyfe som detekterer under-bærefrekvensen f2 i løpet av alarmdeteksjonsintervallene. Multiplikatoren 24 multipliserer utgangssignalet fra fasedemodulatoren 22 med den under-bæref rekvens 'som genereres av sløyfen 23, og frembringer et signal 240 som representerer tilstedeværelsen av en umodulert under-bærefrekvens.

Anordningen 30 er den kontrollanordning som er bygd opp for

å foreta kontroll av frekvens og kvalitet av det tidligere nevnte signal. Det mottatte nødsignal S blir først multi-plisert i multiplikatoren 31 med et referansesignal 32 som justeres av styresignalet 300 fra den logiske krets 3 (fig. 4) i løpet av alarmdeteksjonsintervallet. Utgangssignalet fra multiplikatoren 31 blir analysert i analysator 33 som er bygd opp for å bestemme spektralkomponentene i det mottatte nød-signal og generere et signal som representerer bærefrekvensen. En kontrollkrets 34, som består av logikk-kretser, styrer genereringen fra generatoren 35 av et signal med en bestemt frekvensavstand fra bærefrekvensen som respons på det tid-

ligere nevnte signal 240, som angir tilstedeværelsen av under-bærefrekvensen fn. Multiplikatoren 36 multipliserer utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 21 med utgangssignalet fra generatoren 35. Fra det øyeblikk da den mottar signalet 240, som jo angir tilstedeværelsen av en melding, genererer kontrollkretsen 34 et autorisasjonssignal 340 som tjener til å autorisere gjenopprettelsen av under-bærefrekvensen med rik-tig fase i den hensikt å trekke ut meldingen. Kontrollkretsen 34 genererer også et signal 341 som representerer amplitude-kvaliteten av det mottatte signal S, dvs. et signal som representerer amplituden av signal/støy-forholdet i signalet S. Bruken av signalet 341 blir beskrevet senere.

Den fasen av under-bærefrekvensen f2 som frembringes av fase-sløyfen 23 blir regulert i en regulatorkrets 25 som inneholder en sammenligner 26 for å sammenligne under-bærefrekvensen med signaler fra en intern klokke 27, og en faseforskyver 28

som, som respons på genereringen av det nevnte autorisasjonssignal 340, genererer under-bærefrekvensen på linje 280 med dens riktige fase. Da under-bærefrekvensen nå er korrekt gjenopprettet, kan da det mottatte nødsignal bli demodulert.

Demodulasjonskretsen omfatter hovedsaklig multiplikatoren 29 som er koblet inn for å multiplisere den modulerte under-bæref rekvens, som er vist på linje 220 ved utgangen fra fasedemodulatoren 22, med den gjenopprettede under-bærefrekvens på linje 280. Dette sikrer uttrekk av den nødmelding som fremkommer på linje 290 i form av et tog av binærdata D.

Krets 37 er en integrator som integrerer datatoget D i løpet av et bit. Ettersom bit-frekvensen er avledet fra en intern klokke ved frekvensdivisjon, er det en fase-tvetydighet i denne integrasjonen. På dette stadium er ikke tvetydigheten opphevet. I det følgende behandler man fire mulige signaler. Krets 38 er en, i og for seg kjent, korrelator, og krets 39

er en meldings-integrator. Hensikten med korrelatoren 38 er å bringe meldingene i fase med utgangssignalet fra integra-toren 39. Denne overlagrer den melding som transmisjonssekvensen inneholder på den integrerte melding i løpet av de

foregående transmisjonssekvenser, slik at den gir en avveiet sum som reguleres av det kvalitetssignal 341 som genereres av kontrollkretsen 34. Så snart kvaliteten av hele meldingen er tilstrekkelig, opphever en bit-synkroniseringskrets 40 tvetydigheten i bit-synkroniseringen, og dette tillater tegn-detektoren 41 å dekode meldingen for å gjenopprette den for-ståelige melding M.

På grunn av den høye nøyaktighet i deteksjonen og fortolkningen av nødsignalene ved hjelp av fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen, og på grunn av de således oppnådde prestasjoner, tillater oppfinnelsen etablering av nød-telekommu-nikasjonsforbindelser med relésending over maritime kommuni-kasjons-satellitten, f.eks. en MARECS-satellitt. I dette til-fellet sendes signalene i et frekvensområde på 0,5 MHz som er reservert i den frekvensplan som er tildelt satellittfor-bindelser, med lav transmisjonshastighet, f.eks. 6 0 baud.

Et slikt satellittkommunikasjonssystem tillater en utmerket dekning av havområdene med forholdsvis enkle telekommunikasjonsutstyr .

Claims (5)

1. Fremgangsmåte ved nød-telekommunikasjon for frembringelse av et nødsignal som gjentatte ganger sendes fra en mobilstasjon på et fartøy i suksessive sekvenser og for detektering og fortolkning av nødsignalet med en høy pålitelighet ved en landfast terminal, idet hver sekvens av nødsignalet består av et første tidsintervall (Td) under hvilket et alarmsignal sendes og et andre tidsintervall (Tm) under hvilket sendes et meldingssignal inneholdende den informasjon som vedrører identiteten og posisjonen for fartøyet som befinner seg i nødtilstand, karakterisert ved at alarmsignalet under det før-ste tidsintervallet (Td) består kun av en bærebølge som er fasemodulert med en underbærefrekvens, at meldingssignalet under det andre tidsintervallet (Tm) består av bærebølgen fasemodulert med underbærefrekvensen til hvilken informasjonen er overlagret ved hjelp av binær fasemodulasjon, at alarmsignalet detekteres under det første tidsintervallet (Td) for frembringelse av et styresignal (30) som angir tilstedeværelsen av et nødsignal, og at meldingssignalet som mottas i løpet av det andre tidsintervallet (Tm) kontrolleres og fortolkes som reaksjon på nevnte styresignal for derved å gjenopprette signalet.

2. Mottagerapparat for nødsignaler som sendes fra en mobilstasjon på et fartøy i suksessive sekvenser, idet hver sekvens av nødsignalet består av et første tidsintervall (Td) under hvilket et alarmsignal sendes og et andre tidsintervall (Tm) under hvilket sendes et meldingssignal inneholdende den informasjon som ved-rører identiteten og posisjonen for fartøyet som befinner seg i nødtilstand, ifølge fremgangsmåten sem angitt i krav 1,karakterisert ved en alarmmottager (1) anordnet for å overvåke et mottaks-frekvensbånd samtidig i et antall kanaler som hver har en adskilt, smal båndbredde og for å frembringe et de-teks jonssignal (100) som svar på at et alarmsignal er detektert i en hvilken som helst av nevnte kanaler under det første tidsintervallet (Td), logisk ovsrføringsmiddel (3) anordnet til å svare på de teksjonssignalet for frembringelse av et styresignal (300) som identifiserer den kanalen i hvilken alarmsignalet detekteres, og en meldingsmottager (2) som er tilkoblet for å motta nødsig-nalet (S) og anordnet for å svare på nevnte styresignal og kontrollere og deretter behandle meldingssignalet som mottas under det andre tidsintervallet (Tm) for derved å gjenopprette nødsignalet.

3. Mottagerapparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at alarmmottageren omfatter et antall deteksjonskretser som hver er innrettet til å detektere nærværet av et alarmsignal i en respektiv kanal som har en smal båndbredde, idet hver deteksjons-krets omfatter, forbundet i serie, en bærebølgegjen-oppretterkrets (12), et utvelgingsfilter (17) for under-bærebølgen og en fases løyfedetektorkrets (18) , hvor filterkretsen er innrettet til å frembringe nevnte de-teks jonssignal som reaksjon på at et alarmsignal er blitt detektert.

4. Mottagerapparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at meldingsmottageren (2) omfatter en forsinkelsesanordning (21) som er tilkoblet til å motta nødsignalet og til å forsinke det med et forutbestemt tidsintervall, en første fasemodulator (22) forbundet til utgangen på forsinkelsesanordningen for demodulering av det mottatte signalet og gjenopp-retting av den modulerte underbærebølgen, en detek-toranordning (2 3) tilkoblet utgangen på fasemodula-toren og innrettet til å detektere underbærebølgen og frembringe et deteksjonssignal (240) som reaksjon på opptreden av nevnte underbærebølge, en kontrollkrets (30) tilkoblet mellom inngangen og utgangen på forsinkelsesanordningen, idet nevnte kontrollanordning omfatter middel (33) for analysering av frekvens-spekteret i det mottatte nødsignal og generering av et signal som representerer bærebølgefrekvensen, logisk middel (34) som reagerer på nevnte deteksjonssignal (240) og innrettet til å frembringe et styresignal som er avhengig av utmatningen fra analyseringsmidlet, idet nevnte logiske middel dessuten er innrettet til å frembringe et åpnesignal (340) som reaksjon på nevnte deteksjonssignal (240) og et signal (341) som representerer amplitudekva-liteten i nødsignalet, en frekvensgenerator (35) med styrt spenning som reagerer på nevnte styresignal til å generere et signal som har et bestemt frekvensavvik relativt bærebølgen, og en multiplikator (36) som er tilkoblet til å multiplisere utmatningen fra forsinkelsesanordningen (21) med utgangssignalet fra nevnte frekvensgenerator (35) , en fasereguleringsanordning (25) som er koblet til å reagere på åpne-signalet (340) og regulere fasen av den gjenopprettede underbærebølgen fra deteksjonsanord-ningen (2 3) , og en andre fasedemodulator (29) innrettet til å demodulere utmatningen fra den første fasedemodulatoren med den gjenopprettede underbærebølgen for derved å gjenvinne bit-toget i meldingen.

5. Mottagerapparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at meldingsmottageren desuten omfatter, koblet i serie, en korrelator (38) og en mel-dingsintegrator (39) idet korrelatoren er tilkoblet til å korrelere fasen av den melding som gjenvinnes under en sendesekvens med fasen av den integrerte melding som mottas fra meldingsintegratoren under foregående sende frekvenser..