NO153172B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive decarboxylaseinhiberende fluorerte alkandiaminderivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangs-

måte for fremstilling av nye, terapeutisk anvendbare fluorerte diaminderivater som iri vivo er inhibitorer av et decarboxylaseenzym involvert i polyamindannelsen i levende organismer.

Decarboxyleringen av ornithin til putrescin, en reak-

sjon som katalyseres av enzymet ornithin-decarboxylase (ODC),

er første trinn i biosyntesen av polyaminene kjent som spermidin og spermin. Spermidin dannes ved overføringen av en aktivert aminopropyldel fra S-adenosyl-S-methyl-homo-cysteamin til putrescin, mens spermin dannes ved overføringen av en andre aminopropylgruppe til spermidin. S-adenosyl-S-methyl-homocysteamin dannes ved decarboxyleringen av S-adenosylmethionin (SAM), en reaksjon katalysert av enzymet S-adenosylmethionin-decarboxylase (SAM-DC).

Polyaminene som finnes i dyrevev og mikroorganismer,

er kjent for å spille en viktig rolle i cellevekst og celledeling. Starten av celleveksten og celledelingen er forbundet med både en markert økning i ODC-aktivitet og en økning i nivåene av putrescin og polyaminene. Selv om den eksakte mekanisme for rollen av polyaminene i cellevekst og celle-

deling ikke er kjent, synes det som om polyaminene kan lette makromolekylære prosesser slik som DNA, RNA eller protein-syntese. Polyaminnivåer er kjent for å være høye i foster-

vev; i testiklene, prostata og tymus; i tumorvev, i psoriatiske hudlesjoner og i andre celler som gjennomgår hurtig vekst eller celledeling.

Da putrescin er forløperen for både spermidin og

spermin, ville en blokade av omdannelsen av ornithin til putrescin, slik som ved inhibering av ODC, kunne forhindre ny biosyntese av disse polyaminer og således bevirke gunstige fysiologiske effekter.

I britisk patentskrift 2001960A er det bl.a. beskrevet forbindelser av følgende formel A som er inhibitorer av visse decarboxylaseenzymer involvert i polyamindannelsen:

hvori n betegner 3 eller 4, og

p betegner 1 eller 2.

Forbindelsene av formel A hvori n er 3, er beskrevet som ornithin-decarboxylaseinhibitorer, og de hvori n er 4, er beskrevet som lysin-decarboxylaseinhibitorer.

Enn videre er det i britisk patentskrift 2003276A beskrevet at analogene av angitte forbindelser av formel A hvori hydrogen erstatter carboxygruppen, likeledes er decarboxylaseinhibitorer.

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse av generell formel I:

hvori Rc betegner hydrogen eller carboxy,

Z betegner methylen eller oxygen,

n betegner 1 eller 2, og

p betegner 1 eller 2,

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Fremstilling av farmasøytisk akseptable salter og individuelle optiske isomerer av forbindelsene av generell formel I er også innbefattet innen oppfinnelsens ramme.

Forbindelsene av formel I inhiberer ornithin-decarboxylaseenzym (ODC) in vitro og in vivo, og fremkaller en nedsettelse i putrescin- og spermidinkonsentrasjoner i celler hvori de aktive biosynteser av polyaminer finner sted. Forbindelsene av formel I er derfor anvendbare i pattedyr for regulering av uønsket cellevekst eller celledeling. Forbindelsene av formel I er anvendbare farmakologiske midler for behandling av de sykdommer eller tilstander som er kjent innen faget for å være karakterisert ved høy ODC-aktivitet.

I særdeleshet er forbindelsene anvendbare systemisk for regulering av veksten av tumorvev i pattedyr, f.eks. ved behandling av godartet prostatahypertrofi og for regulering av veksten av patogene parasittiske protozoa i infiserte husdyr og mennesker.

Forbindelsene av formel I kan også anvendes for å studere nærværet og den fysiologiske funksjon av ODC-inhibering i biologiske systemer og deres forbindelse med pato-logiske prosesser.

Det skal forstås at forbindelsene av formel I kan være substituert ved carboxylgruppen hvis sådanne er tilstede, og/eller ved en aminogruppe, med en hvilken som helst gruppe kjent innen faget, for å være i stand til å splittes in vivo (enzymatisk eller kjemisk) for å danne en fri carboxylsyre-og/eller aminogruppe. Forbindelser som inneholder slike splittbare substituenter og som derfor kan omdannes in vivo til en forbindelse av formel.I, vil være ekvivalente med forbindelsene av formel I for oppfinnelsens formål. Slike derivater kan fremstilles på kjent måte fra forbindelser av formel I. Et for tiden foretrukket derivat er N-glutamyl.

ODC-aktiviteten av forbindelsene kan bestemmes in vitro ved den metode som er beskrevet av B. Metcalf et al. J. Am. Chem. Soc, 100, 2551 (1978). ODC-aktiviteten av forbindelsene av formel I kan bestemmes in vivo ved den metode som er beskrevet av C. Danzin, Biochemical Pharmacology, 28,

627 (1979).

I generell formel I betegner Rc hydrogen eller carboxy.

I generell formel I betegner Z en methylengruppe eller et oxygenatom.

Generelt er for tiden methylenderivater (Z er methylen) foretrukket overfor ketoderivater (Z er oxygen).

I generell formel I betegner n 1 eller 2. Det foretrekkes at m + n er 1. Ennvidere betegner p 1 eller 2. Det skal forestås at når p betegner 1, er forbindelsene monofluor-methyIderivater, og når p betegner 2, er de difluormethyl-derivater.

Illustrative eksempler på farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene innbefatter ikke-toksiske syreaddisjonssalter dannet med uorganiske syrer slik som saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, eller med organiske syrer slik som organiske carboxylsyrer, f.eks. salicylsyre, maleinsyre, malonsyre, vinsyre, sitronsyre og ascorbinsyrer, og organiske sulfonsyrer, f.eks. methansulfonsyre; og ikke-toksiske salter dannet med uorganiske eller organiske baser slik som hydroxyder av alkalimetaller, f.eks. natrium, kalium og lithium, jordalkalimetaller, f.eks. calcium og magnesium, lette metaller av gruppe HIA, f.eks. aluminium, organiske aminer slik som primære, sekundære eller tertiære aminer, f.eks. cyclohexylamin, ethylamin, methylamino-ethanolamin og piperidin. Saltene fremstilles på vanlig måte.

Ved en for tiden mest foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes det forbindelser av følgende generelle formel IA:

I en andre utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes det forbindelser av følgende generelle formel IC:

I formlene IA og IC ovenfor er Rc, Z og p som definert i forbindelse med formel I. Særlig foretrukne forbindelser er: 1-fluor-2,5-diamino-4-methylen-pentan,

1- fluor-2,5-diamino-4-oxo-pentan og

2- fluormethyl-2,5-diamino-4-oxo-pentansyre.

Det er antatt at forbindelsene av generell formel I er "substrat-induserte irreversible inhibitorer" av ornithin-decarboxylase. Slike inhibitorer er også kjent innen faget som "enzym-aktiverte irreversible inhibitorer", "selvmords-enzyminhibitore<r>", "<K>katt<-i>nhibitorer" eller "mekanisme-baserte inhibitorer". For at en forbindelse skal være en substrat-indusert irreversibel enzyminhibitor, må forbindelsen være et substrat for målenzymet, og forbindelsen må inneholde en latent reaktiv gruppe som er ømfintlig overfor å bli umaskert som resultat av den normale katalytiske virkning av enzymet. Umaskeringen av den latent reaktive gruppe ved virkningen av enzymet skaper en reaktiv funksjon som alkylerer en nucleofil rest tilstede ved det aktive sete av enzymet. Således dannes det en covalent binding mellom inhibitoren og enzymet ved det aktive sete, resulterende i irreversibel inaktivering av enzymet. Slike inhibitorer er ekstremt spesifikke da inhibitoren må være et. substrat for målenzymet og da biooverføringen av inhibitoren ved målenzymet er nødvendig før enzymet inaktiveres. Selv om det er antatt at forbindelsene av generell formel I generelt ut-viser sin virkning ved hjelp av en substrat-indusert mekanisme, kan inhiberingen finne sted ved andre mekanismer slik som ved konkurrerende inhibering.

Som anvendt her, menes med uttrykket "tumorvev" både godartet og ondartet tumor eller neoplasma, og innbefatter leukemias, lymphomas, melanomas og sarcomas. Uttrykket "regulering av veksten av tuæorvev" som anvendt her, betyr en nedsettelse, avbrytelse, stansing eller stopping av veksten av en hurtig celledelende tumor i et varmblodig dyr. Det skal forstås at administrering av en forbindelse av formel I ikke bevirker en "legning" av tumoren i den betyd-ning at tumorvevet ødelegges eller totalt elimineres fra det dyr som behandles.

For regulering av veksten av tumorvev kan en forbindelse av formel I administreres til pasienten i forbindelse med andre terapeutiske metoder eller i kombinasjon med cytotoksiske legemidler kjent innen faget for å være nyttige ved cancerkjemoterapi. Eksempelvis kan en forbindelse av formel I administreres i forbindelse med kirurgisk fjerning av tumoren eller med bestrålingsterapi, hormonbehandling, immunterapi eller lokal varmeterapi. I en foretrukket utførelsesform kan en forbindelse av formel I administreres til en pasient i kombinasjon med et kjemisk cytotoksisk middel kjent innen faget for å være anvendbart for tumorkjemoterapi. Når en slik kombinasjonsterapi anvendes for behandling av en tumor, kan det cancerkjemoterapeutiske middel administreres ved en dosering kjent innen faget for å være effektivt for behandling av tumoren. Imidlertid kan en forbindelse av formel I fremkalle en additiv eller synergistisk effekt med et kjemoterapeutisk middel overfor en bestemt tumor. Når således en slik kombinasjons-antitumorterapi anvendes, kan den adminis-trerte dose av det kjemoterapeutiske middel være mindre enn hva som administreres når midlet anvendes alene. I kombinasjon med en forbindelse av formel I kan derfor det kjemoterapeutiske middel administreres ved et lavere doserings-nivå eller ved mindre hyppige intervaller sammenlignet med det kjemoterapeutiske middel når dette anvendes alene.

I kombinasjon med en forbindelse av formel I kan et hvilket som helst cancerkjemoterapeutisk middel anvendes. Legemidler som vanligvis anvendes for cancerkjemoterapi, er beskrevet i the Medical Letter, vol. 22, nr. 24 (utg. 571), 28. nov. 1980, publisert av the Medical Letter, Inc.,

New Rochalle, N.Y., 10801. Illustrative eksempler på cytotoksiske kjemoterapeutiske midler er cyclofosfamid, methotrexat, prednison, 6-mercaptopurin, procarbozin, dauno-rubicin, vincristin, vindesin, vinblastin, klorambucil, cytosin-arabinosid, 6-thioguanin, thio-TEPA, 5-fluoruracil, 5-fluor-2-deoxyuridin, 5-azacytidin, nitrogen-sennep, 1,3-bis-(2-klorethyl)-1-nitrosourea (BCNU), 1-(2-klorethyl)-3-cyclohexyl-l-nitrosourea (CCNU), busulfan, adriamycin, bleo-mycin, cycloleucin eller methylglyoxal-bis-(guanylhydrazon)

(MGBG). Andre cancerkjemoterapeutiske midler vil være inn-lysende for fagmannen.

Effekten av forbindelsene av formel I ved regulering av vekstgraden av hurtig celledelende tumorvev kan fastslås ved standard dyretumormodeller etter oral eller parenteral administrering. F.eks. kan antitumoreffektene demonstreres i følgende modeller: (a) L1210 leukemia i mus, (b) EMT 6 tumor i balb/C-mus, (c) 7,12-dimethylbenzanthracen-indusert (DMBA-indusert) brysttumor i rotter eller (d) Morris 7288 C eller 512 3 hepatoma i buffalo-rotter. I tillegg kan anti-tumoref f ektene av forbindelsene i kombinasjon med kjemoterapeutiske midler demonstreres i dyremodeller.

Når ved behandling av en ondartet neoplastisk sykdom en forbindelse av formel I administreres i kombinasjon med

et kjemoterapeutisk middel, kan den terapeutiske effekt av det kjemoterapeutiske middel potensieres ved at den remisjon som fremkalles av det kjemoterapeutiske middel, kan økes

og ny vekst av tumorvevet kan nedsettes eller forhindres. Anvendelse av en slik kombinasjonsterapi tillater derfor at

mindre doser eller færre individuelle doser av det kjemoterapeutiske middel kan anvendes. Således vil de uønskede og/eller svekkende bivirkninger av det kjemoterapeutiske middel kunne nedsettes samtidig som antitumoreffekten økes. Uttrykket "kombinasjonsterapi" tar i betraktning administrering av en forbindelse av formel I umiddelbart før starten av kjemoterapien, samtidig med kjemoterapien, eller i tids-5

rommet umiddelbart etter opphør eller avbrytelse av kjemoterapien.

Når kjemoterapi resulterar i remisjon av tumoren og

alle tumorceller ikke er ødelagt. Nyvekst av-tumoren for-

hindres eller nedsettes i det uendelige ved kontinuerlig behandling med en forbindelse av formel I. Således kan en forbindelse av formel I administreres for å stoppe eller ned-

sette veksten av tumoren under de perioder hvor kjemoterapi under anvendelse av et cytotoksisk middel temporært kan være avbrutt.

Et foretrukket cytotoksisk middel for kombinasjons-

terapi med en forbindelse av formel I er methylglyoxal-bis-(guanylhydrazon), heretter angitt som MGBG, som også er en

inhibitor av S-adenosylmethionin-decarboxylase. Aktiviteten av MGBG som et kjemoterapeutisk middel ved behandling av neoplastiske sykdommer er vel dokumentert. Eksempelvis har W. A. Knightet al. Cancer Treat. Rep., 4J3, 1933 (1979)

rapportert at en dose av MGBG administrert intravenøst én eller to ganger i uken til pasienter i fremskredne trinn av carcinoma i blæren, esofagus, lunge, pancreas, colon, nyre,

bryst og prostata, "oat cell" carcinoma, adenocarcinoma,

lymphoma, hepatoma, melanoma, leukemia eller Edwing's sarcoma ga målbar tilbakedannelse av tumoren i mange av pasi-

entene som ble behandlet, og fullstendig forsvinning av syk-

dommen i to av de 6 5 behandlede pasienter.

Mengden av MGBG som må administreres, kan være den

samme som den mengde som er kjent innen faget for å være effektiv for tumorterapi. Effektive og ikke-toksiske doser bestemmes av legen i hvert tilfelle, under hensyntagen til tilstanden av den individuelle pasient. Eksempelvis kan en dose på 250-500 mg pr. m 2 kroppsoverflate infuseres én eller to ganger i uken i 100 ml vandig 5%-ig dextroseløsning i løpet av en 30 minutters periode. Kombinasjonsterapi med en forbindelse av formel I forbedrer responsen av tumorvevet overfor den cytotoksiske effekt av MGBG og muliggjør bruk av en mindre individuell dose av MGBG og et kortere behand-lingsforløp enn hva som ville være nødvendig ved anvendelse av MGBG alene.

Egnede doser av forbindelsene av formel I for anvend-

else i kombinasjonsterapi med MGBG eller andre cancerkjemo-

terapeutiske midler kan være en hvilken som helst mengde som er effektiv til å inhibere polyaminbiosyntesen tilstrekkelig til å regulere tumorvekstgraden eller for å oppnå en for-sterket respons på det cytotoksiske middel som administreres i forbindelse med dette.

Med uttrykket "regulering av veksten av patogene parasittiske protozoa" som anvendt her, menes en nedsettelse, avbrytelse, stansing eller stopping av replikasjonen av protozoa i en infisert vert. Forbindelsene av formel I er særlig anvendbare overfor T. b. brucei (som fremkaller tryp-anosomiasis i kveg), T. b. rhodesiense (som fremkaller human sovesyke), coccidia, f.eks. Eimeria tenella (som fremkaller intestinal coccidiosis i fugl (f.eks. kyllinger, kalkuner og ender)) og den exoerythrocytiske form av plasmodia, f.eks. plasmodium falciparum (som fremkaller human malaria).

Den antiprotozoale aktivitet av forbindelsene av formel I kan demonstreres in vivo eller in vitro ved standard mikrobiologiske testprosedyrer. Eksempelvis kan aktiviteten, av forbindelsene overfor T. b. brucei og T. b. rhodesiense bestemmes i infiserte mus ved administrering av testforbindelsen ad lib daglig (3 til 15 dager etter infeksjon) som en løsning av drikkevannet. Aktivitet indikeres ved en økning i overlevelsestid (sammenlignet med ubehandlede kontroller) eller ved fravær av parasitter i blodet. Aktiviteten av forbindelsene overfor coccidia kan bestemmes i infiserte kyllinger, f.eks. de som er infisert med E. tenella ved administrering av testforbindelsen daglig ad lib (fra 1 dag før infeksjon til 5 dager etter infeksjon) som en løsning i drikkevannet. De cecale lesjoner vurderes ved en standard lesjonsgraderingsprosedyre. (Se Reid. Am. J. Vet. Res., 30, 447 (1969) og Avian Coccidiosis, P. Long. Editor, British Poultry Science, Ltd., Edinburgh). Aktiviteten av forbindelsene overfor malaria (p. faleiparum) kan bestemmes ved en standard in vitro platekulturtest (se K. Rieckmann et al., Lancet, 1, 22 (1978)). Antimalaria-aktivitet kan også bestemmes in spesielle stammer av mus infisert med den exoerythrocytiske form av p. berghei. I denne test administreres

xu

forbindelsen ad lib i drikkevann idet man starter to dager før infeksjon og fortsetter i 28 dager etter infeksjon. Aktiviteten måles med en signifikant nedsettelse i dødsfall sammenlignet med kontroller eller ved en signifikant økning i overlevelsestid.

Forbindelsene av formel I hvori Rc er carboxy, er også

i stand til å avbryte embryogenesen i hunpattedyr når de administreres systematisk. Således er forbindelsene anvendbare som kontragestationale midler i hunpattedyr når det ønskes å avslutte tidlig svangerskap. Den kontragestationale aktivitet av forbindelsene kan demonstreres i mus ved metoden ifølge J. Fozard, European Journal of Pharmacology, 65, 379

(1980). Generelt administreres en effektiv daglig dose av forbindelsene av formel I hvori Rc er carboxy, etter befrukt-ning i løpet av perioden mellom standardtrinn 8-16 av svangerskapet, som definert av E. Wischi (se tabell 26-27, side 82-92, Biology Data Book, Altman and Dittmer, Editors, publisert av the Federation of American Societies for Experimental Biology, Washington, D.C., 1964). Behandlings-perioden vil variere med arten. Hos mennesker vil behand-lingsperioden strekke seg fra den 6.-7. dag av svangerskapet til den 27. dag.

Forbindelsene kan administreres på forskjellig måte for å oppnå den ønskede effekt. Forbindelsene kan administreres alene eller i form av farmasøytiske preparater enten oralt eller parenteralt, f.eks. subkutant, intravenøst eller intra-peritonealt. Mengden av administrert ny forbindelse vil variere og kan være en hvilken som helst effektiv mengde. Avhengig av pasienten, den tilstand som skal behandles og administreringsmåten, kan den effektive dose av den adminis-trerte forbindelse variere fra 5 mg/kg til 100 mg/kg kroppsvekt av pasienten pr. dag. Enhetsdoser av disse forbindelser kan f.eks. inneholde fra 10 mg til 300 mg av forbindelsene, og kan administreres f.eks. fra 1 til 4 ganger daglig.

Uttrykket "enhetsdoseringsform" anvendes her for å angi en enkel eller multippel doseringsform inneholdende en mengde av den aktive bestanddel i blanding med eller på annen måte i assosiasjon med fortynneren eller bæreren, hvilken mengde er slik at én eller flere på forhånd bestemte enheter normalt kreves for en enkel terapeutisk administrering. Når det gjelder multiple doseringsformer slik som væsker eller graderte tabletter, vil en på forhånd bestemt enhet være en fraksjon slik som én 5 ml (teskje) mengde av en væske eller en halvpart eller en kvart av en gradert tablett av den multiple doseringsform.

Farmasøytiske formuleringer inneholdende forbindelsene av formel I, fremstilles på kjent måte innen den farmasøytiske industri og omfatter vanligvis minst én aktiv forbindelse i blanding eller på annen måte i assosiasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel. For fremstilling av disse formuleringer vil vanligvis den aktive bestanddel bli blandet med en bærer, eller bli fortynnet med et fortynningsmiddel, eller innesluttet eller innkapslet i en kapsel, pose, papir eller annen be-holder. En bærer eller fortynningsmiddel kan være fast, halvfast eller væskeformig materiale som tjener som bærer, eksipient eller medium for den aktive bestanddel. Egnede bærere eller fortynningsmidler er velkjente.

Formuleringene kan være tilpasset enteral eller parenteral bruk og kan administreres til pasienten i form av

tabletter, kapsler, stikkpiller, løsninger, suspensjoner eller lignende.

Metoder for fremstilling av forbindelsene av formel I vil bli beskrevet i det etterfølgende. Hvis en gruppe av en reaktant ved de beskrevne reaksjonstrinn vil være involvert i en uønsket reaksjon under de relevante reaksjonsbeting-elser, vil den reaktive gruppe bli beskyttet på kjent måte ved innføring av en egnet beskyttende gruppe. Den beskyttende gruppe vil velges under hensyntagen til arten av den relevante reaksjon og enkelheten ved fjerning av denne for å frigjøre aminogruppen.

I det tilfelle hvor en aminogruppe skal beskyttes, kan den beskyttende gruppe velges fra f.eks. acyl, f.eks.

lavere alkanoyl, f.eks. acetyl, propionyl, trifluoracetyl og

lignende; aroyl, f,eks. benzoyl, toluoyl og lignende;

lavere alkoxycarbonyl, f.eks. methoxycarbonyl, ethoxycarbonyl, t-butoxycarbonyl og lignende; carbobenzoxy, benzensulfonyl og tosyl. Begge aminohydrogenatomer kan være, og må i enkelte reaksjoner, være substituert med en enkelt beskyttende gruppe slik som f.eks. fthalyl. De beskyttende grupper innføres på kjent måte, f.eks. ved omsetning av aminet med et lavere alkanoyl eller aroylklorid, anhydrid, sulfonylklorid, t-butoxycarbonyl-oxyimino-2-fenylacetonitril, (BOC-ON) eller di-t-butyl-dicarbonat ((BOC)20).

Fjerning av den aminobeskyttende gruppe etter at den nødvendige reaksjon er fullført, kan utføres på kjent måte for den relevante beskyttende gruppe. Vanligvis vil denne fjerning bli foretatt ved hydrolytisk splitting under anvendelse av en sterk organisk eller uorganisk syre slik som f.eks. trifluoreddiksyre, saltsyre og lignende syrer; eller med hydrogenkloridgass under vannfrie betingelser. Anvendelse av betingelser som vil reagere med den olefiniske dobbeltbinding eller av reaktanter slik som hydrobromsyre, som vil reagere med den olefiniske dobbeltbinding, må unngås. De anvendte løsningsmidler vil bli valgt under hensyntagen til beting-elsene for fjerning av den beskyttende gruppe. Eksempelvis kan ethere slik som f.eks. diethylether, anvendes for splitting under anvendelse av hydrogenkloridgass.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at

(a) et aminobeskyttet derivat av den tilsvarende forbindelse av generell formel II:

hvori n og p er som ovenfor definert,

RO,, betegner hydrogen eller cyano, og

Y betegner en avspaltbar gruppe,

amineres på i og for seg kjent måte, eller

(b) en forbindelse av generell formel XVIIA:

hvori p er som ovenfor definert,

R6' betegner cyano, C2-C9-alkoxycarbonyl eller benzyloxy-carbony.l, og

n er 1 eller 2,

behandles på kjent måte for å omdanne carboxygruppen til en aminogruppe, og

når en forbindelse av formel I hvori Z betegner oxygen, ønskes, at et aminobeskyttet derivat av det tilsvarende methylenprodukt ved amineringen eller omdannelsen deretter oxyderes, og når Rg er cyano, at cyanogruppen omdannes til en carboxygruppe, og, om nødvendig, at de aminobeskyttende grupper deretter fjernes.

Reaksjonen forløper fortrinnsvis via det tilsvarende fthalimidoderivat som beskrevet i det etterfølgende.

Aminogruppen i forbindelsen av formel II beskyttes på kjent måte under reaksjonen med en hensiktsmessig derpå følg-ende fjernbar beskyttende gruppe eller grupper. Når reaksjonen forløper via fthalimidoderivatet når p er 1; er det nødvendig å anvende en beskyttende gruppe som ikke etterlater noe hydrogenatom på aminogruppen for å oppnå den ønskede forbindelse av formel I. Vanligvis vil den beskyttende gruppe velges slik at den fjernes under sluttrinnet ved omdannelsen av forbindelsen av formel II til den tilsvarende forbindelse av formel I. Den for tiden foretrukne beskyttende gruppe er fthaloyl.

. Det aminobeskyttede derivat av en forbindelse av formel II med en egnet avspaltbar gruppe Y kan behandles med et alkalimetallfthalimid, spesielt natrium- eller kaliumfthalimid, i et polart organisk løsningsmiddel slik som f.eks. dimethylformamid, dimethylsulfoxyd eller hexamethyl-fosforsyretriamid, under dannelse av det tilsvarende

fthalimidoderivat• Hvilken som helst av de avspaltbare grupper Y som er eksemplifisert ovenfor, unntatt hydroxy, er egnet for denne reaksjon. Hensiktsmessig anvendes 1 til 3 ekvivalenter av fthalimidsaltet pr. ekvivalent av forbindelse av formel II ved en temperatur på fra 25° til 100°C i et tidsrom på fra 0,5 til 48 timer.

Når Y er hydroxy, kan det aminobeskyttede derivat av

en forbindelse av formel II omdannes til fthalimidoderivatet ved omsetning med fthalimid i nærvær av et trialkyl- eller triaryl-fosfin og diethyldiazodicarboxylat i et vannfritt aprotisk løsningsmiddel. Vanligvis vil 1 til 3 ekvivalenter hver av fthalimid, fosfin og diethyldiazodicarboxylat bli anvendt pr. ekvivalent alkoholreaktant ved en temperatur på fra 10° til 100°C i et tidsrom på fra 18 til 24 timer.

Når Rg er hydrogen, kan fthalimidoderivatet av forbindelsen av formel II omdannes til den ønskede forbindelse av formel I ved oppvarming med en reaktant slik som hydrazin eller methylamin i et polart organisk løsningsmiddel slik som f.eks. en alkanol, fortrinnsvis ethanol. Hensiktsmessig ut-føres omdannelsen ved 50° til 100°C, fortrinnsvis under til-bakeløpsbetingelser i et tidsrom på fra 3 til 24 timer.

Fthalimidoderivatet av forbindelsen av formel II kan også omdannes til den ønskede forbindelse av formel I ved oppvarming med en sterk uorganisk syre slik som saltsyre eller svovelsyre. Angitte oppvarming hydrolyserer også enhver cyanogruppe representert ved Rg til en carboxygruppe.

Fortrinnsvis anvendes en blanding av saltsyre og eddiksyre ved en temperatur på rundt 95°C i opptil 72 timer. Syrer slik som hydrobromsyre, som er reaktiv overfor olefiniske dobbeltbindinger, kan ikke anvendes.

Når et keton av formel I (dvs. Z betegner oxygen) ønskes, kan dette fremstilles ved oxydasjon på kjent måte av et derivat av det tilsvarende methylenfthalimidoderivat av formel II (dvs. Z betegner methylen) hvori begge aminogrupper er beskyttet. Egnede oxyderende midler innbefatter kaliumper-manganat, osmiumtetroxyd og for tiden foretrukket, ozon.

Ved anvendelse av ozon foretrekkes det å føre ozonet gjennom en løsning av methylenfthalimidoderivatet i en blanding av et ikke-protisk løsningsmiddel, f.eks. diklormethan, og methanol ved ca. -78°C og deretter tilsette dimethylsulfid og oppvarme til romtemperatur for å redusere ozonid/methanol-reaksjonsmellomproduktet til det fthalimidobeskyttede derivat av det ønskede keton. Dette fthalimidoderivat kan omdannes til det ønskede keton ved behandling med en sterk uorganisk syre som ovenfor beskrevet.

Når fthalimidoderivatet er avledet fra en forbindelse av formel II hvori Rg betegner cyano, gir syrehydrolyse en blanding av forbindelser av formel I hvori Rc betegner carboxy og Z betegner methylen, og av den tilsvarende forbindelse av følgende generelle formel B:

hvori p er som definert i forbindelse med formel I, og s betegner 0 eller 1.

Forbindelsene av formel I og formel B kan separeres

på kjent måte etter derivatisering av amino- og carboxylsyre-funksjonene, f.eks. ved først å beskytte begge aminogrupper ved behandling med t-butoxycarbonyl-oxyimino-2-fenyl-acetonitril (BOC-ON) og deretter danne methylesteren ved behandling med diazomethan, hvoretter di-BOC methylesterne separeres på kjent måte ved kolonnekromatografi. Deretter kan de separerte derivater behandles på kjent måte for å frigjøre aminogruppene og/eller carboxygruppen. I forbindelse med derivatiseringen er det funnet at hvis esteren dannes uten først å beskytte aminogruppene, erholdes et cyklisk produkt.

Forbindelser av formel II kan erholdes på

kjent måte fra de tilsvarende forbindelser av følgende generelle formel III:

hvori Rg og p er som definert i forbindelse med formel II, og n er 1 eller 2.

Forbindelser av formel II hvori

Y er halogen, kan erholdes ved halogenering av den tilsvarende forbindelse av formel III. Hensiktsmessig kan halo-generingen utføres ved Wohl-Ziegler-reaksjonen hvori forbindelsen av formel III behandles med et N-haloamid, fortrinnsvis N-bromsuccinimid, vanligvis i nærvær av en fri-radikalinitiator slik som et peroxyd eller labil azoforbind-else og under lysbestråling.

Når Ro c er hydrogen, gir allylisk halogenering av forbindelsen av formel III en blanding av den tilsvarende forbindelse av formel II og strukturisomeren av etterfølgende generell formel C:

hvori Y betegner halogen,

p er 1 eller 2, og

s er 0 eller 1.

Disse forbindelser kan separeres på kjent måte, men vanligvis vil blandingen bli omdannet via det tilsvarende fthalimidoderivat til en blanding av de tilsvarende diaminer. Angitte diaminer kan deretter separeres ved kolonnekromatografi av deres di-BOC-derivater på samme måte som ovenfor beskrevet i forbindelse med separasjon av syrer av formel IA og formel B.

Forbindelser av formel II hvori

Y er tosyloxy eller mesyloxy, kan erholdes ved allylisk oxydasjon av den tilsvarende forbindelse av formel III under dannelse av den tilsvarende alkohol, hvoretter alkoholen behandles med tosylklorid eller mesylklorid i nærvær av en base slik som pyridin.

' Forbindelser av formel II hvori

Y er hydroxy, kan også erholdes fra de tilsvarende forbindelser av formel II hvori Y er halogen, ved behandling med natriumacetat og eddiksyre og etterfølgende reduksjon med f.eks. lithiumaluminiumhydrid av det resulterende acetat.

Forbindelser av formel III hvori Rg betegner cyano, kan erholdes fra de tilsvarende forbindelser av etterfølgende generelle formel IV ved behandling med et alkalimetall eller ammoniumcyanid slik som f.eks. natriumcyanid i vann i nærvær av et vannløselig ammoniumsalt av en sterk syre, spesielt ammoniumklorid.

hvori p er 1 eller 2,

s er 0 eller 1, og

X betegner brom, klor eller jod.

Forbindelser av formel III hvori Rg betegner hydrogen, kan erholdes fra den tilsvarende forbindelse av formel IV ved reduksjon med et reduksjonsmiddel slik som et borhydrid som selektivt reduserer iminogruppen.

Forbindelser av formel IV kan erholdes ved behandling av den tilsvarende Grignard-reaktant av etterfølgende generelle formel V med et tilsvarende fluorert acetonitril av etterfølgende generelle formel VI: hvori X er som definert i forbindelse med formel IV og n er 1 eller 2;

hvori p betegner 1 eller 2.

Grignard-reaktantene av formel V kan fremstilles på kjent måte, f.eks. fra de tilsvarende halogenider og magnesiumringer.

Forbindelser av formel II hvori

Rg er hydrogen eller cyano og Y betegner brom eller jod, kan også erholdes ved bortribromid eller trialkylsilyljodid-splitting på kjent måte, av en forbindelse av etterfølgende generelle formel VII:

hvori p er 1 eller 2,

n er 1 eller 2,

Ro, betegner hydrogen eller cyano, og

R^ betegner C^-C^-alkyl, fortrinnsvis methyl.

Forbindelser av formel VII kan erholdes fra en tilsvarende forbindelse av etterfølgende generelle formel VIII ved de ovenfor beskrevne prosesstrinn for omdannelse av en forbindelse av formel V til en forbindelse av formel III:

hvori R^ og n er som definert i forbindelse med formel VII, og

X betegner brom, klor eller jod.

Forbindelser av formel VIII hvori n er 1, kan erholdes på kjent måte fra f.eks. de tilsvarende halogenider og magnesiumringer. Halogenidene kan også erholdes på kjent måte. Eksempelvis kan bromidet erholdes ved allylisk bromin-ering under anvendelse av Wohl-Ziegler-reaksjonen av den tilsvarende ether med etterfølgende generelle formel IXA: hvori R_ er som definert i forbindelse med formel VIII. Kloridet kan erholdes f.eks. ved behandling av 3-klor-2-(klormethyl)-propen med det egnede natriumalkoxyd.

Forbindelser av formel VIII hvori n er 2, kan også erholdes på kjent måte f.eks. ved bromering av den tilsvarende forbindelse av etterfølgende generelle formel IXB:

hvori R^ er som definert i forbindelse med formel VIII, og etterfølgende behandling av det resulterende bromid med magnesiumringer.

Etherne av formel IXA og IXB er kjente eller kan fremstilles ved analoge prosesser til kjente ethere. 3-klor-2-(klormethyl)-propen er kommersielt tilgjengelig som methallyl-diklorid.

Forbindelser av formel III kan også fremstilles på kjent måte fra de tilsvarende forbindelser av etterfølgende generelle formel XI:

hvori R,D., n og p er som definert i forbindelse med formel III.

Omdannelsen av en forbindelse av formel XI til en forbindelse av formel III kan utføres ved Curtius-reaksjonen (se f.eks. Organic Reactions, vol. III, side 338) som for-løper via det tilsvarende acylazid og isocyanat.

Ved en alternativ omdannelse av en forbindelse av formel XI i en forbindelse av formel III kan Schmidt-reaksjonen (se f.eks. Organic Reactions, vol. III, side 308) anvendes hvori forbindelsen av formel XI behandles med hydrazoinsyre i nærvær av en sterk uorganisk syre slik som f.eks. svovelsyre.

En forbindelse av formel XI kan også omdannes til en forbindelse av formel III ved Hofmann-omleiring (se f.eks. Organic Reactions, vol. III, side 268) hvori det primære amid av forbindelsen av formel XI omdannes til et amin via det tilsvarende N-haloamid og isocyanat. Ifølge en foretrukket prosedyre for anvendelse ifølge oppfinnelsen behandles amidet med jodbenzen-bis-(trifluoracetat) i acetonitril-vann (se f.eks. Radhakrishna et al., J. Org. Chem. 44 (1979), 1746/7). Amidet kan erholdes fra syren av formel XI på konvensjonell måte, f.eks. ved dannelse av syrekloridet og behandling av angitte klorid med ammoniumacetat.

Forbindelsene av formel XI kan erholdes ved hydrolyse på kjent måte av de tilsvarende forbindelser av etterfølgende generelle formel XII:

hvori n og p er som definert i forbindelse med formel III, Rg" betegner cyano eller -(X^Rg hvori Rg er som definert i

det etterfølgende,

Rg betegner en C^-C^-alkylgruppe eller benzyl; og

Rg betegner C^-Cg-alkyl eller benzyl.

Når en forbindelse av formel XI ønskes hvori Rg betegner hydrogen, kan en tilsvarende diester av formel XII hvori Rg og

Rg uavhengig betegner C-^-C^-alkyl, fortrinnsvis t-butyl, eller benzyl, hydrolyseres og decarboxyleres ved behandling med en syre.

Forbindelser av formel XII kan erholdes på kjent måte ved mono- eller di-fluormethylering av den tilsvarende forbindelse av etterfølgende generelle formel XIII:

5

I formel XIII er n og Rg som definert i forbindelse med formel XII.

Fluormethyleringen kan utføres ved tilsetning av et overskudd av et fluormethyleringsmiddel av etterfølgende generelle formel XIV til en løsning i et aprotisk løsnings-middel av et carbanion avledet fra en forbindelse av formel

XIII:

hvori p betegner 1 eller 2, og

W betegner brom, jod eller fortrinnsvis klor.

Carbanionet erholdes vanligvis ved behandling av forbindelsene av formel XIII i det aprotiske løsningsmiddel med en base.

Forbindelsene av formel XIII kan fremstilles på kjent måte ved alkylering av et malonat eller cyanoacetat av etter-følgende generelle formel XV med det tilsvarende alkyl-halogenid;

hvori R 6 " og RoQ er som definert i forbindelse med formel XIII.

Forbindelsene av formel I inneholder minst ett asymmetrisk carbonatom og eksisterer derfor som stereoisomerer. Metoder for separering av stereoisomerene av en bestemt forbindelse vil være fagmessig for fagmannen.

F. eks. kan de individuelle optiske isomerer av forbindelsene av formel I separeres på kjent måte under anvendelse av optisk aktive syrer eller baser. I særdeleshet kan aminogruppen lengst bort fra den fluorerte methylgruppe beskyttes under anvendelse av et (C2-C5-alkoxycarbonyl)-fthalimid i et løsningsmiddel slik som f.eks. tetrahydrofuran, diethyl-

ether eller C-^-C^-alkanol, f.eks. som methanol eller ethanol. Det beskyttede aminderivat oppdeles deretter under anvendelse av en chiralsyre. Den oppdelte fthalimidoforbindelse av-beskyttes deretter under anvendelse av f.eks. hydrazin eller rtiethylamin for å fjerne fthalimidgruppen etterfulgt, om nød-

vendig, av syre eller basehydrolyse for å splitte ester-produktet under dannelse av den tilsvarende syre. De således oppdelte syrer, estere og aminer kan anvendes for å frem-stille de individuelle isomerer av andre forbindelser ifølge oppfinnelsen på de her beskrevne måter.

Forbindelsene fremstilt ved de foregående prosesser, kan isoleres enten som sådanne eller som syreaddisjonssalter derav.

Syreaddisjonssaltene er fortrinnsvis de farmasøytisk akseptable, ikke-toksiske addisjonssalter med egnede syrer slik som de som tidligere er angitt. Bortsett fra farma-søytisk akseptable syreaddisjonssalter er også andre salter innbefattet innen rammen for syreaddisjonssalter, slik som f.eks. de med picrin- eller oxalsyre; idet disse kan tjene som mellomprodukter ved rensing av forbindelsene eller ved fremstilling av andre, f.eks. farmasøytisk akseptable syre-addis jonssalter , eller er anvendbare for identifisering eller karakterisering av basene.

Et resulterende syreaddisjonssalt kan omdannes til den frie forbindelse etter kjente metoder, f.eks. ved behandling av denne med et alkali- eller jordalkalimetallhydroxyd eller -alkoxyd; med et alkalimetall eller et jordalkalimetall-carbonat eller hydrogencarbonat; med trialkylamin; eller med en anionbytterharpiks.

Et resulterende syreaddisjonssalt kan også omdannes til et annet syreaddisjonssalt etter kjente metoder; f.eks. kan et salt med en uorganisk syre behandles med et natrium-, barium- eller sølvsalt av en syre i et egnet fortynningsmiddel, hvori et resulterende uorganisk salt er uløselig og således kan fjernes fra reaksjonsmediet. Et syreaddisjonssalt kan også omdannes til et annet syreaddisjonssalt ved behandling med en anionbytterharpiks.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere i de etterfølgende eksempler. Alle NMR-målinger er gitt på delta-skalaen (dvs. tetramethylsilan = 0).

Eksempel 1

Fremstilling av 1- fluor- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentan-dihydroklorid

(A) 1- fluor- 2- amino- 4- methyl- 4- penten

Under en nitrogenatmosfære ble methallylmagnesiumklorid fremstilt fra 97,2 g (4 mol) magnesiumringer, 90,6 g (1 mol) methallylklorid og 900 ml tørr tetrahydrofuran. Grignard-løsningen ble fraskilt fra overskudd av magnesium, avkjølt til -40°Q og 56 g (950 mmol) fluoracetonitril i 200 ml tørr tetrahydrofuran ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble holdt ved -40°C i ytterligere 30 minutter, og ble deretter helt over i en omrørt blanding av 2 liter methanol, 50 ml vann og 39 g natriumborhydrid avkjølt til -40°C. Etter omrøring i 1 time ved -30°C fikk temperaturen stige til 0°C i løpet av 1 time. Etter surgjøring med ca. 500 ml 6 N saltsyre og fordampning ble resten oppløst i 2 liter vann, og løsningen ble ekstrahert 3 ganger med ether for å fjerne ikke-basiske biprodukter. Løsningen ble gjort alkalisk med 6 N natriumhydroxyd og ble ekstrahert 3 ganger med diethylether. Det organiske lag ble tørket over natriumsulfat, og fordampning av løsningsmidlet ga 52,5 g av en farvet olje (45%).

NMR (CDC1 ): 1,67 (2H, s, -NH2), 1.77 (3H, s),

2,10 (2H, m), 3,30 (1H, m), 4,33 (2H,d av m, JH_p= 48Hz), 4,B7 (2H, m).

(B) 1- fluor- 2- fthaiimido- 4- methy1- 4- penten

En blanding av 52,5 g (450 mmol) 1-fluor-2-amino-4-methyl-4-penten fremstilt som beskrevet i trinn A, 98,55 g, 450 mmol) N-carbethoxyfthalimid og 600 ml benzen ble holdt over natten ved romtemperatur. Løsningen ble konsentrert under vakuum, det oljeaktige résiduum ble oppløst i 500 ml methylenklorid og ble behandlet med 50 g triethylamin i løpet av 4 timer ved romtemperatur. Etter ekstraksjon med 6 x 500'ml 2 N saltsyre ble det organiske lag tørket over natriumsulfat og avfarget ved filtrering gjennom et lag av silicagel og et annet av carbon-sort. Det oljeaktige résiduum erholdt etter konsentrering (110 g), ble ekstrahert flere ganger med petroleumether for å fjerne noe uløselig N-carb-ethoxyf thalimid. Fordampning av petroleumetheren ga 94 g av en gul olje som krystalliserte fra pentan ved lav temperatur (85 g, 77%).

NMR (CDC13): 1,77 (3H, s), 2,65 (2H, m) , 3,88-5,55

(3H, kompleks m), 4,70 (2H, bred s), 7,72 (4H, m).

(C) 1- fluor- 2- fthalimido- 4- methylen- 5- brom- pentan

En blanding av 28,3 g (115 mmol) 1-fluor-2-fthalimido-4-methyl-4-penten fremstilt som i trinn B ovenfor, 20,4 g (115 mmol) N-bromsuccinimid, 300 ml carbontetraklorid og noen få mg benzoylperoxyd ble oppvarmet under kraftig tilbake-løpskokning (32 5 W lampe) i løpet av 7,5 timer. Etter av-kjøling og filtrering ble løsningen vasket med 3 x 100 ml vann, ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert. Det oljeaktige residuum (kvantitativt) besto hovedsakelig av tittelforbindelsen pluss noe 1-fluor-2-fthalimido-4-methyl-5-brom-3-penten og ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.

(D) 1- fluro- 2, 5- difthalimido- 4- methylen- pentan og 1- fluor- 2, 5- difthalimido- 4- methyl- 3-( E, Z*)- pentener ;;En blanding av 112 g (345 mmol) 1-fluor-2-fthalimido-4-methylen-5-brompentan (og isomerer) fremstilt som i trinn C ovenfor, og 64 g (345 mmol) kaliumfthalimid ble oppvarmet til 80°C i 200 ml N,N-dimethylformamid (DMF) i 5 timer. Etter fjerning av DMF under vakuum ble det farvede residuum oppløst i kloroform, og den organiske løsning ble vasket suksessivt med vann, to ganger med 1 N kaliumhydroxyd, ;én gang med 1 N saltsyre og til slutt to ganger med saltvann. Den organiske løsning ble tørket, avfarvet ved filtrering gjennom to lag av silicagel og kjønrøk og ble konsentrert. ;Den erholdte gule olje (110 g ) ble krystallisert fra ether/ petroleumether under dannelse av en blanding av isomerer inneholdende hovedsakelig 1-fluor-2,5-difthalimido-4-methylen-pentan sammen med noe 1-fluor-2,5-difthalimido-4-methyl-3-penten (49 g). Modervæsken (59,7 g) kromatografert på silicagel (1 kg, ethylacetat/petroleumether 3/7) ga 1-fluor-2,5-difthalimido-4-methyl-3-(Z)-penten (4 g; 2 g etter krystallisering fra ether), en blanding av de tre tittelforbindelser (6 g) og 13 g rent 1-fluor-2,5-difthalimido-4-methylen-pentan. Totalt utbytte av de tre isomerer: 50%. ;NMR-data: ;1-fluor-2,5-difthalimido-4-methylen-pentan: ;NMR (CDC13): 2,67 (2H, m), 3,93-5,67 (3H, kompleks m), ;4,23 (2H, bred s) , 4,93 (2H, bred s) , 7,70 (8H, m) . ;l-fluor-2,5-difthalimido-4-methyl-3-(Z)-penten: ;NMR (CDC13): 1,70 (3H, bred s), 4,45 (2H, .AB, JftB = 8 Hz), 4,10-5,73 (3H, kompleks m), 5,85 (1H, m), 7,80 (8H, m). 1-fluor-2,5-difthalimido-4-methyl-3-(E)-penten (ikke erholdt rent) NMR (CDC13): 1,83 (bred s, H3C-C-), 5,80 (m, - C=C- E) (E) 1- fluor- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentan- dihydroklorid og l- fluor- 2, 5- diamino- 4- methyl- 3- pentener En blanding av 3,93 g (10 mmol) 1-fluor-2,5-difthalimido-4-methylen-pentan erholdt som i trinn D ovenfor, og 20 ml av en 1 molar hydrazinhydratløsning i ethanol ble oppvarmet i 18 minutter til 90°C, og ble etter tilsetning av 15 ml vann og 25 ml konsentrert saltsyre oppvarmet i ytterligere 5 minutter til samme temperatur. Etter fullstendig eliminering av overskuddet av syre ved fordampning ble residuet på nytt behandlet under samme betingelser som ovenfor beskrevet, med det unntak at oppvarmingen med hydrazinhydrat fant sted i løpet av 30 minutter. Etter oppløsning av residuet i vann, fjerning av fthalhydrazidet ved filtrering og konsentrering under vakuum, ble residuet oppløst i tørr ethanol og hydrazin-dihydroklorid ble fjernet ved filtrering. Fordampning ga en brun olje som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing. ;(F) l- fluor- 2, 5- di- t- butoxycarbonylamino- 4- methylen- pentan og l- fluor- 2, 5- di- t- butoxycarbonylamino- 4- methyl- 3-( E)-penten ;Oljen erholdt i trinn E ovenfor (10 mmol), 5,23 g ;(24 mmol) di-t-butyldicarbonat, 3,03 g (30 mmol) triethylamin, 6 ml vann og 30 ml tetrahydrofuran ble holdt ved romtemperatur i 5 timer. Etter konsentrering og opparbeidelse med kloroform og vann ble det erholdt 4,5 g av en farveløs olje som ;ble kromatografert på silicagel (ethylacetat/petroleum- ;ether: 2/8) under dannelse av 1-fluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4-methylen-pentan (1,7 g, 1,34 g etter krystallisering fra ether/petroleumether ved -4°C), etterfulgt av blandede fraksjoner og 1-fluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4-methyl-3- (E)-penten (1,08 g, 660 mg etter krystallisering fra ether/petroleumether). Totalt utbytte for de to isomerer (cis-pentenderivatet antas å være blitt tapt under hydrazin-hydratbehandlingen) er nærmest kvantitativt. ;l-fluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4-methylenpentan. ;NMR (CDC13): 1,38 (18H, s), 2,25 (2H, d, J = 7 Hz), 3,67 ;(2H, d, J = 6 Hz), 4,00 (1H, bred m), 4,37 (2H, d av m, ;JH_F = 47 Hz), 4,90 (2H, 2-NH-, ro), 4,93 (2H, m). ;l-fluor-2,5-di-t-butpxycarbonylamino-3-methyl-3-(E)-penten. NMR (CDC13): 1,43 (18H, s) , 1,73 (3H,« bred s) , 3,65 ;(2H, d, J = 7 Hz), 4,35 (2H, d av m, J„ „ = 48 Hz), ;mellom 4,0 og 5,0 (3H, 2-NH-, bred m), 5,32 (1H, m). ;(G) l- fluor- 2, 5- diamino- 4- methyl- 3-( E)- penten- dihydroklorid 650 mg 1-fluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4-methyl-3-(E)-penten (1,96 mmol) erholdt som i trinn F ovenfor, ble ;løst i tørr ether mettet med hydrogenkloridgass. Etter henstand over natten ved romtemperatur ble det hvite, faste materiale erholdt ved dekantering omkrystallisert fra methanol/ ether (320 mg, 80%). ;NMR (D20/DC1) : 1,85 (3H, bred s)y 3,62 (2H, sneverm) , 4,53 ;(1H, bred m), 4,62 (2H, d av m, J„ „ = 46 Hz), 5,52 (1H, m) Anal. beregn, for CCH,,N0F.2HC1: C 35,14 H 7,37 N 13,66 ;b 1J i. ;Funnet: C 35,25 H 7,13 N 13,66 ;(H) l- fluor- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentan" dlhydroklorid ;650 mg (1,95 mmol) 1-fluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4- methylen-pentan erholdt som i trinn F ovenfor, ble løst i tørr ether mettet med HCl-gass. Etter henstand over natten ved romtemperatur bie det. hvite, faste materiale omkrystallisert fra methanol/ether (350 mg, 87%). ;NMR (D20/DC1) i 2,75 (2H, d, J = 8 Hz), 3,68 (2H, bred s), ;3,97 (1H, bred m), 4,72 (2H, d av m, JRF = 48 Hz), 5,42 ;(2H, bred s). ;28 ;Anal. beregn, for CgH13N2F.2HC1: C 35,14 H 7,37 N 13,66 Funnet: C 35,15 H 7,14 N 13,69 ;Eksempel 2 ;Fremstilling av l- fluor- 2, 5- diamino- 4- oxo- pentan- dihydroklorid ;(A) l- fluor- 2, 5- di- t- butoxycarbonylamino- 4- oxo- pentan ;;800 mg (2,4 mmol) 1-fluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4-methylen-pentan fremstilt som beskrevet i eksempel 1, trinn F, oppløst i 30 ml av en 1/1 blanding av methanol og methylenklorid, ble avkjølt til -78°C og behandlet med ozon (strømningshastighet 0,3 l/min) i 6 minutter og 15 sekunder. Et overskudd av dimethylsulfid (ca. 2 ml) ble tilsatt, hvoretter reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Etter konsentrering ble residuet ekstrahert to ganger med methylenklorid/vann, og opparbeidelse av det organiske lag ga 800 mg av en olje som ble krystallisert fra ether/petroleumether (410 mg, 51%). ;NMR (CDC13): 1,42 (18H, s), 2,75 (2H, d, J = 6 Hz), 3,40-4,53 (1H, bred m), 3,97 (2H, d, J = 6 Hz), 4,38 (2H, d av m, JH-F = 48 Hz)'5,23 (2H' m'"NH_) ;. (B) l- fluor- 2, 5- diamino- 4- oxo- pentan- dihydroklorid ;;430 mg (1,29 mmol) 1-fluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4-oxo-pentan fremstilt som i trinn A ovenfor, ble løst i tørr ether mettet med hydrogengass. Etter henstand over natten ved romtemperatur ble de svakt farvede krystaller behandlet med ;kjønrøk i methanol og omkrystallisert fra methanol/methylenklorid (220 mg, 82%). ;NMR (D20/DC1): 3,20 (2H, d, J = 7 Hz), 4,17 (1H, bred m), 4,20 (2H, bred s), 4,73 (2H, d av m, JR_F = 46 Hz). ;Anal. beregn, for CgH^^OF. 2HC1: C 29,00 H 6,33 N 13,53 Funnet: C 29,11 H 6,26 N 13,38 ;Eksempel 3 ;Fremstilling av 2- fluormethyl- 2, 5- diamino- 4- oxo- pentansyre-monohydroklorid ;(A) 2- fluormethyl- 2- amino- 4- methyl- 4- penten- nitril ;;I en 10-liters reaktor fylt med nitrogen ble 100 ml av ;en løsning av 453 g (490 ml, 5,0 mol) methallylklorid i 4 1 tetrahydrofuran tilsatt til en omrørt suspensjon av 486 g (20 mol) rnagnesiumringer i 1 liter THF, som på forhånd var aktivert med 2 ml methyljodid. Blandingen ble oppvarmet inntil Grignard-dannelsen startet, hvoretter reaktoren ble avkjølt med is, og methallylkloridløsningen ble tilsatt i en slik hastighet at den indre temperatur ikke overskred 50°C. Etter omrøring over natten ved romtemperatur ble Grignard-løsningen fraskilt fra overskuddet av magnesium, ;ble overført til en 20 1 reaktor og avkjølt til -40°C. En løsning av 276 g (253 ml, 4,68 mol) fluoracetonitril i 1 liter THF ble langsomt tilsatt (i løpet av ca. 15 minutter) mens den indre temperatur ble opprettholdt mellom -40 og ;-35°C. Omrøringen bie fortsatt i 30 minutter ved -40°C, hvoretter blandingen ble avkjølt til -60°C og hydrolysert ved langsom tilsetning av en vann/THF-blanding (300 ml,- 1:1) „ Etter at en løsning av 795 g ammoniumklorid og 490 g natriumcyanid i 7,5 1 vann, på forhånd avkjølt med is, var hurtig tilsatt, ble tørrisbadet fjernet, og blandingen ble omrørt i i time ved en indre temperatur på mellom 0°C og romtemperatur. Etter metning med natriumklorid (ca. 2 kg) ble det organiske lag fraskilt, og den vandige fase ble ekstrahert med 2x31 ether. Tørking (Na-jSO^) og fordampning ga 687 g av en ;mørk olje som ble oppløst i 5 1 ether og ekstrahert forsiktig med 4 x 650 ml 10%-ig saltsyre. De kombinerte vandige faser ble avkjølt med is og gjort basiske med konsentrert ammon-iakk. Oljen som utskiltes, bie løst i 2,5 1 diethylether, ;og det vandige lag ble ekstrahert med 2x21 diethylether. Tørking (Na2S0^) og fordampning ga den urene tittelforbindelse som en mørk olje (488 g, 73%) som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing. ;NMR (CDC13) : 1,93 (3H, s) , 2,37 (2H, AB, = 13 Hz), ;4,33 (2H, ABX, = 8 Hz, JAX = JBX <=> JR_F) , <5>,0 (2H, m) ;(B) 2- fluormethyl- 2- fthalimido- 4- methyl- 4- penten- nitril ;;I en 10-liters reaktor utstyrt med et tørkerør (calcium-klorid), ble en løsning av 488 g (3,44 mol) 2-fluormethyi-2-amino-4-methyl-4-penten-nitril erholdt som beskrevet i trinn A ovenfor, og 685 g (6,78 mol) triethylamin i tørr diklormethan avkjølt på et isbad. En løsning av 625 g (3,1 mol) fthaloyldiklorid i 1 liter diklormethan ble langsomt tilsatt under omrøring. Etter fjerning av isbadet ble blandingen omrørt ved romtemperatur over natten. Etter vasking med 2 x 2 1 2 N saltsyre, 2x21 vann, tørking (Na2S04) og fordampning, indikerte NMR nærvær av noe isomer: ;For å omdanne denne til tittelforbindelsen ble det urene materiale oppløst i 4 1 tørr diklormethan, 200 ml triethylamin ble tilsatt, og blandingen ble kokt under tilbakeløps-kjøling i 4 timer (indre temperatur 42°C). Opparbeidelse som beskrevet i eksempel 1, trinn B, ga en olje som stivnet ved henstand (773 g, 92%). ;Den stivnede olje (60 g porsjoner) ble behandlet i en morter med 45 ml ethanol, filtrert, vasket med 15 ml ethanol og deretter to ganger med patroleumether under dannelse av 427 g av et gult, fast materiale som ble oppløst i 1,3 1 benzen, hvorpå 2,2 1 petroleumether ble tilsatt. Etter flere timer ble ytterligere 1 liter petroleumether tilsatt, og blandingen ble holdt ved romtemperatur over natten. Filtrering ga 349 g av rent tittelmateriale (enkel flekk ved tynn-skiktskromatografi); en andre masse ble erholdt ved konsentrering av modervæsken. Modervæsken fra denne andre krystallisering ble kombinert med filtratet fra ethanolvaskingene, ble fordampet og kromatografert på silica (2 kg, AcOEt/PE 20:80) under dannelse av en ytterligere mengde rent materiale. Totalt utbytte: 471 g (56%). ;NMR (CDC13): 1,88 (3H, s), 2,98 (2H, AB, JAfi = 13 Hz), ;4,85 (2H, m), 5,17 (2H, ABX, JAB = 9 Hz, JftX <=><J>BX <=><J>R_F <= >46 Hz), 7,80 (4H, s). ;(C) 2- fluormethyl- 2- fthalimido- 4- brommethy1- 4- penten- nitril ;;12,38 g (45,4 mmol) 2-fluormethyl-2-fthalimido-4-methyl-4-penten-nitril erholdt som i trinn B ovenfor, 8,11 g (45,6 mmol) N-bromsuccinimid, 100 ml tørr CCl^ og noen få mg benzoylperoxyd ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling ved bestråling med en lampe (375 W) i 4,5 timer. Hver time ble noen ytterligere mg benzoylperoxyd tilsatt. Reaksjonen ble overvåket ved NMR; og etter 4,5 timer var mindre enn 10% av utgangsmateriale tilbake. Etter avkjøling til romtemperatur ble succinimidet filtrert fra. Etter vasking med 3 x 100 ml vann, tørking (Na^SO^) og inndampning ble den urene tittel-forbihdelse erholdt som et fast materiale (14,94 g, 94%) som ble anvendt i det neste trinn uten ytterligere rensing. ;NMR (CDC13).: 3,20 (2H, AB, JftB = 13 Hz), 4,10 (2H, AB, ;JAB = 11 Hz), 5,10 (IK, s), 5,13 (2H, ABX, JM - 9 Kz, ;JAX = JBX <=><J>H-F <=><4>6 Hz)' 5,37 (1H'S)' 7,73 (4H' s)• ;(D) 2- f luormethyl- 2- f thai imid. o- 4- f thalimidomethyl- 4- penten-nitril- ;;14,94 g (42,6 mmol) 2-fluormethyl-2-fthalimido-4-brommethyl-4-penten-nitril erholdt som i trinn C ovenfor, 7,90 g (42,7 mmol) kaliumfthalimid og 100 ml tørr dimethylformamid (DMF) (kokt under tilbakeløpskjøling og destillert fra calciumhydrid) ble oppvarmet (badtemperatur 70-80°C) i 3 timer. DMF ble fjernet under vakuum (oljepumpe), residuet ble løst i kloroform, salter ble fjernet ved filtrering, og løsningen ble vasket med 1 N natriumhydroxyd og flere ganger med vann. Etter tørking (NajSO^) ga fordampning den urene tittelforbindelse som en viskøs olje. Denne ble oppløst i kloroform (minimal mengde), det samme volum av diethylether ble tilsatt, og det samme volum av petroleumether. Etter henstand over natten ble krystallene (5,0 g) oppsamlet, og filtratet ble fordampet og kromatografert på silica (35 g/kg; AcOEt/PE 40:60). Totalt utbytte av den rene tittelforbindelse: 8,83 g (50%). ;NMR (CDC13): 3,17 (2H, AB, JAfi = 14 Hz), 4,33 (2H, s), ;5,17 (2H, s med splitting), 5,23 (2H, ABX, JAfi = 9 Hz, = Jnv <=> Ju v = 46.Hz), 7,83 (8H, s med splitting). ;AX da M—r ;1 ;(E) 2- fluormethyl- 2, 5- difthalimido- 4- oxo- pentan- nitril ;;2,65 g (6,32 mmol) 2-fluormethyl-2-fthalimido-4-fthalimido-methyl-4-penten-nitril erholdt som i trinn D ovenfor, løst i 50 ml av en 1:1 blanding av methylenklorid (Baker blue label) og methanol ble avkjølt til -78°C og behandlet med ozon (strømningshastighet ca. 0,3 l/min) i 12 3/4 min. (dvs. 2 min/mol). Et overskudd av dimethylsulfid (2 ml) ble tilsatt, og blandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Etter henstand i 2 timer ble 1,73 g (65%) av det uløselige tittelketon oppsamlet og vasket med en liten mengde av kloroform og ether. Ketonet ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing. ;En analytisk prøve ble erholdt ved omkrystallisering ;fra varm tetrahydrofuran (100 ml/3,5 g)/CHCl3 (100 ml). ;Anal. beregn, for C^H^FN^: C 63,01 H 3,37 N 10,02 Funnet: C 62,91 H 3,61 N 10,03 ;(F) 2- fluormethyl- 2, 5- diamino- 4- oxo- pentansyre- monohydroklorid ;;5,78 g (13,8 mmol) 2-fluormethyl-2,5-difthalimido-4-oxo-pentan-nitril erholdt som i trinn E ovenfor, ble oppvarmet med 50 ml konsentrert saltsyre til 100°C (badtemperatur) i ;32 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble fthalsyre ;fjernet ved filtrering- og filtratet ble fordampet. Residuet ble løst i 50 ml 1 N saltsyre og ble ekstrahert med 3 x 50 ml ether. Etter fordampning ble residuet tørket forsiktig over natten (oljepumpe). Det ble oppløst i 80 ml av en 1:1 blanding av methanol og ethanol, ammoniumklorid ble fjernet ved filtrering og vasket med 10 ml av den samme blanding. Etter tilsetning av 3 ml propylenoxyd ble blandingen holdt ved romtemperatur i flere timer og fikk deretter stå i kjøleskap over natten. Det urene monohydroklorid ble oppsamlet, vasket med en liten mengde ethanol og ether og tørket (2,14 g). Behandling med 20 vekt% kjønrøk i vann ved romtemperatur i 3,5 timer og fordampning ga 2,11 g av et farveløst materiale ;som ble omkrystallisert fra 15 ml vann og ethanol. Tørking ved romtemperatur under vakuum (oljepumpe) i nærvær av P2°5 ga 1,60 g av semihydrat (52%) med smp. 154°C. ;NMR (D20/DC1) : 3,53 (2H, snever AB, = 18 Hz), 4,23 (2H, s), 4,87 (2H, d, JH_F = 46 Hz). ;Anal. beregn, for <C>gH^F^O.^ HC1, 1/2 H20: C 32,22 H 5,86 ;N 12,53 Funnet: C 32,25 H 5,83 ;N 12,48 Eksempel 4 ;Fremstilling av 1, 1- difluor- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentan-dihydroklorid ;(A) 1, 1- difluor- 2- amino- 4- methyl- 4- penten ;;Under nitrogenatmosfære ble methallylmagnesiumklorid ;fremstilt fra 21,4 g (880 mmol) magnesiumringer, 19,93 g ;(220 mmol) methallylklorid og 210 ml tørr tetrahydrofuran (THF). Grignard-løsningen (titrering 70%) ble fraskilt fra overskudd av magnesium, avkjølt til -75°C, og 120 ml (156 mmol) av en 1,3 M løsning av difluoracetonitril i tørr THF ble dråpevis tilsatt for at temperaturen ikke skulle stige høyere enn til -70°C, i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble holdt ved -75°C i ytterligere 30 minutter, og en blanding av 300 ml methanol, 16 ml vann og 5,9 g (156 mmol) natriumborhydrid avkjølt til -78°C ble helt over i reaksjonsblandingen. Temperaturen fikk stige til -10°C i løpet av 1,5 timer, og etter surgjøring med 6 N saltsyre og fordampning ble residuet fortynnet med vann, ikke-basiske biprodukter ble ekstrahert med ether, og etter at blandingen var gjort basisk med 4 N natriumhydroxyd, ble aminet ekstrahert 2 ganger med 250 ml ether. Etter tørking over natriumsulfat ble etheren fjernet under normalt trykk under dannelse av et olje-aktig residuum (21 g, fremdeles inneholdende noe ether). Destillasjon av 200 mg prøve ga 110 mg av tittelaminet med ;kokepunkt 160°C. ;NMR (CDC13): 1,05, 2,65 (2H, kompleks m + 2H (NH2)), 1,77 (3H, s) , 3,08 (1H, m) , 4,82 (2H, m) , 5,57 (1H, d av t, <J>H_F = 56 Hz, JR_H = 4 Hz). ;(B) 1, 1- difluor- 2- fthalimido- 4- methyl- 4- penten ;;En blanding av 20 g urent 1,1-difluor-2-amino-4-methyl-4-penten (vurdert til 110 mmol) fremstilt som i trinn A ovenfor, 24 g (110 mmol) N-carbethoxyfthalimid i 300 ml benzen fikk stå over natten ved romtemperatur. Løsningen ble konsentrert under vakuum, det oljeaktige residuum ble oppløst i 400 ml methylenklorid og behandlet med 8 g triethylamin i løpet av natten ved romtemperatur. Løsningen ble ekstrahert med vann, deretter to ganger med 1 N saltsyre og to ganger med vann igjen. Fordampning av det organiske lag ga et olje-aktig residuum som krystalliserte fra petroleumether ved -5°C (19,2 g, utbytte basert på methaliylklorid: 45%). ;NMR (CDC13): 1,77 (3K, bred s), 2,22-3,25 (2H, m), 4,63 (1H, m), 4,70 (2H, m), 6,32 (2H, d av t, JR_F = 57 Hz, JR_H = 7 Hz), 7,83 (4H, m). ;(C) 1, 1- d i f1uor- 2- f tha1imido- 4- methy1en- 5- brom- pen tan ;;En blanding av 17,8 g (67,2 mmol) 1,1-difluor-2-fthalimido-4-methyl-4-penten fremstilt som i trinn B ovenfor, ;14,4 g (80,6 mmol) N-bromsuccinimid, 200 ml carbontetraklorid og benzoylperoxyd (en spatelspiss 4 ganger i løpet av oppvar-ingsperioden) ble oppvarmet under sterk tilbakeløpskokning ;(325 W lampe) i 6,5 timer. Etter avkjøling ble løsningen ekstrahert 3 ganger med vann, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert. Det erholdte oljeaktige residuum ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing. ;NMR (CDC13): 2,42-3,25 (2H, m), 3,95 (2H, m), 4,63 (1H, m), 4,98 og 5,18 (2H, bred s), 6,32 (d av t, JHp = 56 Hz, ;JH-H = 7 Hz)' 7,78 (4H' m)*

(D) 1, 1- difluor- 2, 5- difthalimido- 4- methylen- pentan

En blanding av 1,1-difluor-2-fthalimido-4-methylen-5-brom-pentan (urent, vurdert til 67 mmol) fremstilt som i trinn C ovenfor, og 13,9 g (75 mmol) kaliumfthalimid ble oppvarmet til 75°C i 100 ml tørr N, N-diinethylformamid (DMF) i 3 timer. Etter fjerning av DMF under vakuum ble residuet oppløst i kloroform og ekstrahert med 1 N kaliumhydroxyd og tre ganger med vann. Opparbeidelse som beskrevet i eksempel 1(D), ga en farvet olje (30 g, inneholdende løsningsmidler) som ble kromatografert på silicagel (petroleumether/ether-acetat: 70/30). Den erholdte olje (11,3 g) ble krystallisert fra kloroform/ether/petroleumether under dannelse av 1,1-difluor-2,5-difthalimido-4-methylen-pentan svakt forurenset med (ca. 15%) 1,1-difluor-2,5-difthalimido-4-methyl-3-penten (7,9 g blanding, utbytte basert på 1,1-difluor-2-fthalimido-4-methyl-4-penten: 29%).

NMR (CDC13): 2,83 (2H, m), 4,25 (2H, bred s), 4,62 (1H, bred m) , 4,98 (2H, breds), 6,27 (1H, d av t, JR_F = 56 Hz, JH_H<=> 7 Hz), 7,78 (8H, m).

(E) 1, 1- difluor- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentan- dihydroklorid, råprodukt

En blanding av 7,77 g (19 mmol) 1,1-difluor-2,5-difthalimido-4-methylen-pentan fremstilt i trinn ovenfor, og hydrazinhydrat (38 ml av en 1 M løsning i ethanol) ble oppvarmet i 5 timer til 90°C. Etter tilsetning av 30 ml vann og 60 ml konsentrert saltsyre ble oppvarmingen fortsatt i ytterligere 1 time ved 90°C. Etter filtrering og fordampning til tørrhet ble residuet oppløst i vann, og det gjenværende fthalhydrazid ble fjernet ved filtrering. Konsentrering under vakuum ga en olje som ble anvendt uten ytterligere rensing.

(F) 1, 1- difluor- 2, 5- di- t- butoxycarbonylamino- 4- methylen- pentan 19 mmol av oljen fremstilt i trinn E, 9,15 g (42 mmol) di-t-butyl-dicarbonat, 4,55 g (45 mmol) triethylamin, 12 ml vann cg 60 ml THF ble omrørt ved romtemperatur i 4 dager. Etter konsentrering og ekstraksjon med vann og methylenklorid og opparbeidelse som beskrevet i eksempel 1(F), ble det erholdt 8,3 g av en farvet olje som ble kromatografert på silicagel (petroleumether/ethylacetat: 80/20). 1,1-difluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4-methylen-pentan ble erholdt etter krystallisering (ether/petroleumether) av de rene fraksjoner (3,3 g, 49%).

NMR (CDC13) : 1,45 (18H, s) , 2,08 (2H, m), 3,73 (211, bred d,

J = 6 Hz), 4,08 (1H, bred m), 4,78 (2H, 2-NH-, m), 5,02 (2H, m) , 5,83 (1H, t av bred s, J„ „ = 56 Hz).

xi—r

(G) 1, 1- difluor- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentan- dihydroklorid 3,3 g (9,4 mmol) 1,1-difluor-2,5-di-t-butoxycarbonylamino-4-methylen-pentan ble løst i tørr ether mettet med hydrogenkloridgass. Etter henstand over natten ble det erholdte hygroskopiske faste materiale omkrystallisert to

ganger fra methanoi/methylenklorid (1,49 g, 71%)„

NMR (D20/DC1): 2,68 (2H, d, J = 8 Hz), 3,72 (2H, bred s), 3,98 (1H, bred m), 5,43 (2H, bred s), 6,32 (t av d, bred s, <J>H-F <=> 54 Hz)'

Anal. Beregn, for CgH^N^. 2HC1: C 32,30 H 6,33 N 12,56 Funnet: C 32,17 H 6,18 N 12,37

Eksempel 5

Fremstilling av 2- fluormethyl- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentansyre- monohydroklorid

(A) 2- fluormethyl- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentansyre ( urent)

3,5 g 2-fluormethyl-2,5-difthalimido-4-methylen-valeronitril fremstilt som i eksempel 3, trinn D, ble kokt under tilbakeløpskjøling med konsentrert HC1 i 16 timer.

NMR på en alikvot indikerte at N-fthaloylsplittingen var ufullstendig. Oppvarmingen ble fortsatt med frisk, konsentrert HC1 i ytterligere 7 timer. Etter filtrering ble løs-ningen fordampet, residuet ble oppløst i vann, filtrert på nytt, ekstrahert to ganger med ether og fordampet til tørr-het.

Residuet ble avdrevet to ganger med isopropanol, ble oppløst i isopropanol/ethanol, ammoniumklorid ble filtrert fra, og det urene aminosyre-hydroklorid ble utfelt med propylenoxyd (ca. 2 g), under dannelse av 0,75 g. Fordampning av modervæsken ga ytterligere materiale som ved omkrystallisering (vann/ethanol/isopropanol) ga 1,5 g urent 2-fluormethyl-2 ,5-diamino-4-methylen-pentansyre-monohydroklorid. NMR (D^O/DCl): 3,03 (2H, s), 3,77 (2H, s), 5,07 (2H, AB-del av ABX; JAB - 10 Hz, JAX = JBX = JR_F = 47 Hz).

(B) 2- fluormethyl- 2, 5- di-( t- butoxycarbonylamino)-4-methylen-pentansyre

En løsning av 1,5 g urent 2-fluormethyl-2,5-diamino-4-methylen-pentansyre-monohydroklorid erholdt i trinn A ovenfor i vann/THF (15 ml/22 ml) ble behandlet med 4 g triethylamin og 4 g di-t-butyldicarbonat ved romtemperatur over natten. THF ble destillert fra, og residuet ble oppløst i vann. Etter surgjøring (IN HC1, pH ca. 2) ble blandingen ekstrahert med diklormethan. Re-ekstraksjon med 10%-ig vandig natrium-bicarbonat, surgjøring (IN HC1, pH ca. 2) og ekstraksjon med diklormethan ga 0,7 g av tittelforbindelsen.

NMR (CDC13) : 1,43 (18H, s) , 2,70 (2H, AB, = 14 Hz), 3,63 (2H, bred s) , 4,83 (2H, AB-del av ABX, = 9 Hz,

JAX = JBX = JH-F = 47 Hz)' 5,07 (2H' bred d)' 5,8 (N"H)'

9,6 (1H, -0-H).

(C) methyl- 2- fluormethyl- 2, 5- di-( t- butoxycarbonylamino)- 4-methylen- pentanoat

0,7 g 2-fluormethyl-2,5-di-(t-butoxycarbonylamino)-4-methyien-pentansyre erholdt i trinn B ovenfor, ble oppløst i ether, og etherisk diazomethan ble tilsatt inntil en gul farve vedvarte. Fordampning ga en olje (0,76 g) som ble kromatografert på silica (AcOEt/petroleumether 1:4). Utbytte av rent produkt: 0,72.

NMR (CDC13): 1,43 (18H, s), 2,67 (2H, AB, JAB = 14 Hz), 3,60 (2H, snever AB), 3,80 (3H, s) , 4,-80 (2H, AB-del av ABX, JM = 9 Hz, = JBX = JH_p = 47 Hz), 5,0 (2H, AB), 5,70

(N-H).

(D) me thyl- 2- fluormethyl- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentanoat-dihydroklorid

0,72 g methyl-2-fluormethyl-2,5-di-(t-butoxycarbonylamino) -4-methylen-pentanoat erholdt i trinn C ovenfor, ble behandlet med tørr ether mettet med HCl-gass. Etter omrør-ing over natten ble tittelforbindelsen oppsamlet (0,38 g, 78%). Omkrystallisering fra isopropanol/ethylacetat ga det rene produkt i et utbytte på 300 mg.

Analyse for CgH17N0<0>2Cl2F:

Beregnet: C 34,52 H 6,51 N 10,85

Funnet: C 36,77 H 6,07 N 10,36

NMR (Do0) : 2,83 (2H, AB, J-D = 14 Hz), 3,57 (2H, s) ,

£. Ad

3,93 (3H, s), 4,87 (2H, AB-del av ABX, JAB = 10 Hz,

<J>AX <=><J>BX <=><J>H-F = 47 Hz)' 5,47 (2H' snever m)'

(E) Rent 2- fluormethyl- 2, 5- diamino- 4- methylen- pentansyre-monohydroklorid

150 mg (0,57 mmol) methyl-2-fluormethyl-2,5-diamino-4-methylen-pentanoat ble løst i en blanding av 2 ml 2N NaOH

og 1,5 ml THF og ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Etter surgjøring (IN HC1) ble THF fjernet under vakuum og løsningen gjort -basisk (IN NaOH). Etter forsiktig ekstraksjon to ganger med diethylether og to ganger med methylenklorid ble blandingen surgjort på nytt (IN HC1) og fordampet til tørrhet.

Etter forsiktig tørking (oljepumpe) ble residuet oppsluttet med tørr ethanol, og natriumklorid ble filtrert fra. Ved tilsetning av propylénoxyd utfeltes monohydrokloridet. Omkrystallisering fra vann/isopropanol ga 70 mg av et farveløst materiale.

Eksempel 6

Fremstilling av 1- fluor- 2 ,. 6- diamino- 5- methylen- hexan-dihydroklorid

(A) 1- fluor- 2- amino- 5- methyl- 5- hexen

Prosedyren beskrevet i eksempel 1, trinn A, ble gjentatt

ut fra 104,6 g (1 mol) 3-methyl-but-3-enylklorid under dannelse av tittelforbindelsen.

(B) 1- fluor- 2- fthalimido- 5- methyl- 5- hexen

Prosedyren beskrevet i eksempel 1, trinn B, ble gjentatt

ved å starte med 1-fluor-2-amino-5-methyl-5-hexan (58,8 g, 450 mmol) fremstilt som i trinn A ovenfor, under dannelse av tittelforbindelsen.

(C) 1- fluor- 2- fthalimido- 5- methylen- 6- brom- hexan

Prosedyren beskrevet i eksempel 1, trinn C, ble gjentatt idet man startet med 29,9 g (115 mmol) 1-fluor-2-fthalimido-5-methyl-5-hexan fremstilt som beskrevet i trinn B ovenfor, under dannelse av et residuum bestående hovedsakelig av tittelforbindelsen som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.

(D) l- fluor- 2, 6- difthalimido- 5- methylen- hexan

Prosedyren beskrevet i eksempel 1, trinn Dt ble gjentatt

idet man startet med 117 g (345 mmol) 1-fluor-2-fthalimido-5-methylen-6-bromhexan fremstilt som beskrevet i trinn C ovenfor, under dannelse av rent 1-fluor-2,6-difthalimido-5-methylen-hexan.

(E) l- fluor- 2, 6- diamino- 5- methylen- hexan- dihydroklorid

Prosedyren beskrevet i eksempel 1, trinn E, ble gjentatt

idet man startet med 4,07 g (10 mmol) 1-fluor-2,6-difthalimido-5-methylenhexan under dannelse av tittelforbindelsen som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.

(F) l- fluor- 2, 6- di- t- butoxycarbonylamino- 5- methylen- hexan

10 mmol av produktet erholdt som beskrevet i trinn E

ovenfor, ble behandlet som beskrevet i eksempel 1, trinn F, under dannelse av 1-fluor-2,6-di-t-butoxycarbonyl-amino-5-methylen-hexan.

(G) l- fluor- 2, 6- diamino- 5- methylen- hexan- dihydroklorid

677 mg (1,95 mmol) 1-fluor-2,5-di-5-butoxycarbonylamino-4-methylen-hexan erholdt som beskrevet i trinn F ovenfor, ble behandlet som beskrevet i eksempel 1, trinn G, under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 7

Fremstilling av 1- fluor- 2, 6- diamino- 5- oxo— hexan- dihydroklorid

(A) l- fluor- 2, 6- di- t- butoxycarbonylamino- 5- oxo- hexan

834 mg (2,4 mmol) 1-fluor-2,6-di-t-butoxycarbonylamino-5-methylen-hexan fremstilt som beskrevet i eksempel 6,

trinn F, løst i 30 ml av en 1/1 blanding av methanol og methylenklorid ble avkjølt til -78°C og behandlet med ozon (strømningshastighet 0,3 l/min) i 6 min. og 15 sek. Et overskudd av dimethylsulfid ble tilsatt (ca. 2 ml), hvorpå reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Etter konsentrering ble residuet ekstrahert to ganger med methylenklorid/vånn, og opparbeidelse av det organiske lag ga et råprodukt som ble krystallisert fra ether/petroleumether under dannelse av den rene tittelforbindelse.

(B) l- fluor- 2, 6- diamino- 5- oxo- hexan- dihydroklorid

448 mg (1,29 mmol) 1-fluor-2,6-di-t-butoxycarbonylamino- 5-oxo-hexan fremstilt som beskrevet i trinn A ovenfor, ble oppløst i tørr ether mettet med hydrogenkloridgass. Etter henstand over natten ved romtemperatur ble krystallene behandlet med kjønrøk i methanol og omkrystallisert fra methanol/methylenklorid under dannelse av tittelforbindelsen.

Eksempel 8

Fremstilling av 2- fluormethyl- 2, 6~diamino-5- oxo- hexansyre-monohydroklorid

(A) 2- f luormethyl- 2- amino- 5-me thyl- 5- hexen- n. itril

Prosedyren beskrevet i eksempel 3, trinn A, ble gjentatt

idet man startet med 523 g (5,0 mol) 3-methyl-but.-3-enyi-klorid under dannelse av den urene tittelforbindelse som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.

(B) 2- fluormethyl- 2- fthalimido-5- methyl- 5- hexen- nitril

Prosedyren beskrevet i eksempel 3, trinn B, ble gjentatt idet man startet med 536 g (3,44 mol) 2-fluormethyl-2-amino-5-methyl-5-hexan-nitril erholdt som i trinn A ovenfor, under dannelse av rent tittelmateriale. (C) 2- fluormethyl- 2- fthalimido- 5- brommethyl- 5- hexen- nitril 13,02 g (45,4 mmol) 2-fluormethyl-2-fthalimido-5-methyl-5-hexen-nitril erholdt som i trinn B ovenfor, ble behandlet som beskrevet i eksempel 3, trinn C, under dannelse av den urene tittelforbindelse som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing. (D) 2- fluormethyl- 2- fthalimido- 4- fthalimidomethyl- 4- penten-nitril 15,54 g (42,6 mmol) 2-fluormethyl-2-fthalimido-5-brommethyl-5-hexen-nitril erholdt i trinn C ovenfor, ble behandlet som beskrevet i eksempel 3, trinn D, under dannelse av tittelforbindelsen. (E) 2- fluormethyl- 2, 6- difthalimido- 5- oxo- hexan- nitril 2,73 g (6,32 mmol) 2-fluormethyl-2-fthalimido-5-fthaiimido-methyl-5-hexen-nitril erholdt i trinn D ovenfor, ble behandlet som beskrevet i eksempel 3, trinn E, under dannelse av tittelketonet, som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing. (F) 2- fluormethy l- 2, 6- diamino- 5- oxo- hexansyre- monohydroklorid'

5,97 g (13,8 mmol) 2-fluormethyl-2,6-difthalimido-5-oxo-hexan-nitril erholdt som i trinn E ovenfor, ble behandlet som beskrevet i eksempel 3, trinn F, under dannelse av tittelforbindelsen som semihydrat.

Eksempel 9

Fremstilling av 1, 1- dif luor-2 .- 6- dia:T. ino- 5-met hylen- hexan-dihydroklorid

(A) 1, 1- difluor- 2- amino- 4- methyl- 4- penten

Prosedyren beskrevet i eksempel 4, trinn A, ble gjentatt

idet man startet med 23,01 g (220 mmol) 3-methyl-but-3-enyl-klorid under dannelse av det rene tittelamin.

(B) 1, 1- difluor- 2- fthalimido- 5-methy l- S- hexen

Prosedyren beskrevet i eksempel 4, trinn B, ble gjentatt

idet man startet med 22 g (beregnet til 110 mmol) 1,1-difluor-2-amino-5-methyl-5-hexen fremstilt som angitt i trinn A ovenfor, under dannelse av tittelforbindelsen.

(C) 1, 1- difluor- 2- fthalimido- 5- methylen- 6- brom- hexan

Prosedyren beskrevet i eksempel 4, trinn C, ble gjentatt idet man startet med 18,7 g (67,2 mmol) 1,1-difluor-2-fthalimido-5-methyl-5-hexen fremstilt som beskrevet i trinn B ovenfor, under dannelse av den urene tittelforbindelse som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing. (D) 1, 1- dlfluor- 2, 6- difthalimido- 5- methylen- hexan Prosedyren beskrevet i eksempel 4, trinn D, ble gjentatt idet man startet med 1,1-difluor-2-fthalimido-5-methylen-6-brom-hexan (vurdert til 67 mmol) fremstilt som beskrevet i trinn C ovenfor, under dannelse av 1,1-difluor-2,6-difthalimido-5-methylen-hexan. (E) 1, 1- difluor- 2, 6- diamino^ 5- methylen- hexan- dihydroklorid, urent produkt

Prosedyren beskrevet i eksempel 4, trinn E, ble gjentatt idet man startet med 8,03 g (19 mmol) 1,1-difluor-2,6-difthalimido-5-methylen-hexan fremstilt som angitt i trinn D ovenfor, under dannelse av den urene tittelforbindelse som en olje som ble anvendt uten ytterligere rensing. (F) 1, 1- difluor- 2, 6- di- t- butoxycarbonylamino- 5- methylen- hexan Oljen fremstilt som angitt i trinn E ovenfor, ble behandlet som beskrevet i eksempel 4, trinn F, under dannelse av 1,1-difluor-2,6-di-t-butoxycarbonylamino-5-methylen-hexan. (G) 1, 1- difluor- 2, 6- diamino- 5- methylen- hexan- dihydroklorid 3,45 g (9,4 mmol) 1,1-difluor-2,6-di-t-butoxycarbonylamino-5-methylen-hexan erholdt som angitt i trinn F ovenfor, ble oppløst ved henstand over natten, og det erholdte hygroskopiske faste materiale ble omkrystallisert to ganger fra me thano1/me thylenklorid.

Aktiviteten av forbindelsene av formel I som inhibitorer av ornithin-decarboxylase (ODC) kan demonstreres in vitro etter følgende prosedyre: Ornithin-decarboxylase (ODC) ble fremstilt fra leveren av rotter som var blitt injisert med thioacetamid (150 mg/kg kroppsvekt) 18 timer før avliving og ble renset ca. 10 ganger ved syrebehandling ved pH 4,6 som beskrevet av Ono et al.

(Biochem. Biophys. Acta 284, 285 (1972)). Lagerløsningen

av ODC var sammensatt av proteiner (16 mg/ml), natriumfosfat-buffer (30 mM, pH 7,1), dithiothreitol (5 mM) og.pyridoxalfosfat (0,1 mM) . Den spesifikke aktivitet av denne lager-løsning er 0,12 nmol C0?/min pr. mg protein. For et typisk forsøk ble 320^ul av denne lagerløsning blandet på. tids-punkt 0 med 80^ul av en løsning av inhibitoren i vann og ble inkubert ved 37°C. På forskjellige tidspunkter ble 50yUl alikvoter overført til et 1 ml forsøksmedium inneholdende natriumfosfat (30 mM, pH 7,1), dithiothreitol (5 mM), pyridoxalfosfat (0,1 mM),. L-ornithin (0,081 ,umol) og DL-[1- 14 C]-ornithin (O,043^umol, 58 Ci/mol, Amersham) i et lukket kar hvori et filterpapir fuktet med 50^/Ul hyamin-hydroxyd (IM) var anordnet. Reaksjonen fikk forløpe i 60 minutter ved 37°C og ble deretter avsluttet ved tilsetning av 0,5 ml 40%-ig trikloreddiksyre. Etter ytterligere 30 minutter ble C02 absorbert på filterpapiret tellet i en standard scintillas jonsvæske . K^. (tilsynelatende dissosias jonskon-stant) og T^ q (halveringstid ved uendelig konsentrasjon av inhibitor) ble beregnet etter metoden beskrevet av Kitz og Wilson (J. Biol. Chem., 237, 3245 (1962)).

Når representative forbindelser av formel I ble testet etter den ovenfor angitte prosedyre, ble de resultater som er vist i tabell I, erholdt. Halveringstid (t-Ly2) ved 10 uM er også angitt i tabell I.

Claims (4)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse av generell formel I: hvori Rc betegner hydrogen eller carboxy, Z betegner methylen eller oxygen, n betegner 1 eller 2, og p betegner 1 eller 2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at (a) et aminobeskyttet derivat av den tilsvarende forbindelse av generell formel II: hvori n og p er som ovenfor definert, Rc betegner hydrogen eller cyano, og Y betegner en avspaltbar gruppe, amineres på i og for seg kjent måte, eller (b) en forbindelse av generell formel XVIIA: hvori p er som ovenfor definert, Rr' betegner cyano, C~-CQ-alkoxycarbonyl eller benzyloxy-carbonyl, og n er 1 eller 2, behandles på kjent måte for å omdanne carboxygruppen til en aminogruppe/ og når en forbindelse av formel I hvori Z betegner oxygen, ønskes, at et aminobeskyttet derivat av det tilsvarende methylenprodukt ved amineringen eller omdannelsen deretter oxyderes, og når Rg er cyano, at cyanogruppen omdannes til en carboxygruppe, og, om nødvendig, at de aminobeskyttende grupper deretter fjernes.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 1-fluor-2,5-diamino-4-methylen-pentan eller et farma-søytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at 1-fluor-2-fthalimido-4-methylen-5-brom-pentan amineres på kjent måte og omdannes, om ønsket, til et farmasøytisk akseptabelt salt.

3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 1-fluor-2,5-diamino-4-oxo-pentan eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at 1-fluor-2,5-di-t-butoxycarbonyl-4-methylen-pentan behandles på kjent måte for å omdanne carboxygruppen til en aminogruppe, hvorpå den erholdte forbindelse oxyderes og de aminobeskyttende grupper fjernes, hvoretter den erholdte forbindelse, om ønskes, omdannes til et farmasøytisk akseptabelt salt.

4. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2-fluormethyl-2,5-diamino-4-oxo-pentansyre, karakterisert ved at 2-fluormethyl-2-fthalimido-4-brommethyl-4-penten-nitril amideres til 2-fluormethyl-2-fthalimido-4-fthalimidomethyl-4-penten-nitril som oxyderes til 2-fluormethyl-2,5-difthalimido-4-oxo-pentan-nitril, hvoretter cyanogruppen omdannes til carboxy og fthaloylgruppene fjernes ved syrehydrolyse, hvoretter den erholdte forbindelse omdannes, om ønsket, til et farmasøytisk akseptabelt salt.