NO152484B - Anordning for aa skille ut fra en biologisk vaeske, saerlig blod, en fraksjon med molekylvekt mellom en oevre og en nedre grenseverdi - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en anordning for å skille ut fra en biologisk væske, særlig blod, en 'fraksjon med molekylvekt mellom en øvre og en nedre grenseverdi.

En sådan anordning inngår som en vesentlig bestanddel av det utstyr som er beskrevet i norsk patentskrift nr. 144.411 og som er særlig egnet for bruk ved rensing av blod fra pasienter med nyresvikt. Dette utstyr omfatter hovedsakelig en anordning for gradering av biologisk væske, særlig blod, etter molekylvekt, idet anordningen er utstyrt med minst to filterenheter, som hver omfatter et molekylfilter innrettet for i det vesentlige å slippe gjennom molekyler med molekylvekt under en viss forut bestemt grenseverdi, samt en innløpskrets for føring av væske langs molekylfilterets ene side, og en ut-løpskanal for føring av væskefiltrat bestående av molekyler med molekylvekt hovedsakelig under nevnte grenseverdi bort fra filterets annen side, idet en utvalgt enhet av nevnte filterenheter er innrettet for innkobling av en kilde for den biologiske væske som skal graderes, for eksempel en pasients blodomløp, i lukket kretsløp i sin innløpskrets, og filter-enhetene med begynnelse i nevnte utvalgte enhet er koblet etter hverandre i rekke på sådan måte at utløpskanalen for hver enhet, bortsett fra den siste enhet i rekken, står i forbindelse med et væskereservoar som i lukket kretsløp inngår i den påfølgende filterenhets innløpskrets, mens utløpskanalen for den siste filterenhet i rekken er innrettet for tilkobling til nevnte kilde for den biologiske væske som skal graderes, idet den forut bestemte grenseverdi for de forskjellige molekylfiltere avtar fra første til siste filterenhet i rekken.

Ved hjelp av sådant utstyr kan stoffer i det ønskede mole-kyl vektområde fjernes uten at vitalt essensielle stoffer går tapt. I forbindelse med blodrensning vil et slikt system være langt mer i samsvar med de prosesser som finner sted i nyrene. I disse organer finner det således først sted en filtrering gjennom et spesielt filter med grenseverdi ved en molekylvekt på omkring 60 000 dalton, hvoretter vann og en del vitalt viktige stoffer reabsorberes under en kraftig oppkonsentrering av visse toksinmolekyler som fjernes med urinen.

Vanligvis er det tilstrekkelig og hensiktsmessig å benytte bare to filterenheter, idet utløpskanalen fra den siste filterenhet i rekken gjennom en dialysator er tilkoblet inn-løpskretsen for den første filterenhet. Væsken i denne ut-løpskanal vil da bli ført tilbake til væskekilden sammen med den sirkulerende væske i den første filterenhets innløpskrets.

Et sådant par av filterenheter inngår således i en kjent anordning for å skille ut fra en biologisk væske, særlig blod, en fraksjon med molekylvekt mellom en øvre og en nedre grenseverdi, idet anordningen omfatter et første molekylfilter innrettet for i det vesentlige å slippe gjennom molekyler med molekylvekt under den øvre grenseverdi, samt utstyrt med en innløpskrets for å føre væske langs filterets inngangsside, mens en utiøpskanal med en strømningsdrivende væskepumpe er anordnet for å føre væskefiltrat med molekylvekt hovedsakelig under nevnte øvre grenseverdi bort fra filterets utgangsside og ut i et væskereservoar, som sammen med en sirkulasjonspumpe inngår i en lukket sirkulasjonskrets anordnet for å føre væske fra reservoaret langs inngangssiden av et annet molekylfilter innrettet for i det vesentlige å slippe gjennom molekyler med molekylvekt under nevnte nedre grenseverdi, idet en utiøpskanal med en annen strømningsdrivende væskepumpe er anordnet for å føre væskefiltrat bestående av molekyler med molekylvekt hovedsakelig under nevnte grenseverdi bort fra filterets utgangsside, mens væskefraksjonen med molekylvekt mellom øvre og nedre grenseverdi konsentreres i væskereservoar et .

Ved bruk av en sådan anordning er det særlig ved behandling av pasienter med nyresvikt funnet at væskemengden i det nevnte væskereservoar, som i, praksis gjør tjeneste som en slags kunstig urinblære, må reguleres omhyggelig hvis behandlingen skal ha optimal virkning. Dette krever stadig overvåkning fra kyndig helsepersonale under lengre tid, hvilket er en betyde-lig hindring for mer omfattende utnyttelse av apparatur av denne art.

Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å frem-skaffe en anordning av ovenfor angitte art som overvinner den angitte ulempe. Det er herunder forsøkt å drive væskestrøm-men på henholdsvis innløpssiden av væskereservoaret og ut-løpssiden av det annet molekylfil ter ved hjelp av helt like peristaltiske pumper på samme aksel, for å sikre samme volum-strøm av væske inn i og ut av reservoarkretsen. Dette har imidlertid ikke virket tilfredsstillende i praksis.

Heller ikke ved styrt innstilling av samme trykk over de to molekylfiltere er det oppnådd tilsiktet resultat.

Den ønskede regulerende virkning oppnås imidlertid i henhold til oppfinnelsen ved at reguleringsutstyr er anordnet for å regulere væskevolumet i reservoaret i samsvar med ligningen dV/dt = Qa - Qb, hvor V er det regulerte væskevolum og er lagret som en forut bestemt ønsket tidsfunksjon i reguleringsutstyrets hukommelse, og Qa og Qb er den totale volumstrøm av væskefiltrat henholdsvis inn i og ut av sirkulasjonskretsen, idet reguleringsutstyret omfatter organer for avføling av væskevolumet V i reservoaret, sammenligning av den således avfølte verdi med og bestemmelse av dens avvik fra den forut bestemte lagrede tidsfunksjon V(t), samt avføling av pumpet volumstrøm i alle sirkulasjonskretsens innløps- og utløps-kanaler unntatt en og innstilling av den pumpede volumstrøm i den gjenværende inn- og utiøpskanal i samsvar med den samlede avfølte volumstrømverdi og på sådan måte at den tidsderiverte dV/dt av væskevolumet i reservoaret antar en sådan verdi i samsvar med reguleringsligningen at nevnte avvik utlignes.

Regulering av molekylfiltersystemer for å oppnå en viss tilsiktet optimal arbeidsfunksjon er prinsippielt kjent fra europeisk patentansøkning nr. 813016136 (publikasjonsnummer 0038203).

Reguleringen i henhold til foreliggende oppfinnelse er imidlertid av en annen og mer omfattende art, idet den finner sted med et væskereservoar i en lukket sirkulasjonskrets som hoved-komponent, og et tilsvarende reservoar inngår ikke i det filtersystem som er beskrevet og vist i ovenfor nevnte europeiske patentansøkning.

Dette reservoar er en meget viktig del av apparaturen ved plasmaferesebehandling. I reservoaret vil stoffer som helt eller delvis stanses av det annet molekylfilter få øket konsentrasjon. Et slikt stoff (A) vil bli så sterkt konsentrert i reservoaret at det slipper gjennom dette filter i sådan grad at konsentrasjonen av (A) etter filteret er lik konsentrasjonen av (A) i blod.

Et annet slikt stoff (B) med omtrent samme molekylstørrelse som (A), men med noe lavere sieving-koeffisient i filteret enn (A) , vil kreve større konsentrasjonsøkning enn (A) for at (B) skal slippe gjennom molekylfilteret i samme grad som (A). (B) vil derfor konsentreres sterkere enn (A) i reservoaret, da mer av (A) enn (B) slipper gjennom filteret. Men konsentra-sjonsøkningen er ikke så sterk at (B) slipper gjennom filteret i tilnærmelsesvis samme grad som (A).

Dersom konsentrasjonene av (A) og (B) kan holdes på nivåer som resulterer i at konsentrasjonen av (A) etter det annet filter er tilnærmet lik konsentrasjonene av (A) i blod, mens konsentrasjonen av (B) etter filter F2 er mye lavere enn konsentrasjonen av (B) i blod, har en oppnådd en langt bedre adskillelse av (A) og (B) ved hjelp av filter Fl og filter F2 enn ved vanlig kaskadefiltrasjonskobling av den art som er vist i den ovenfor angitte europeiske patentansøkning.

Ved plasmaferesebehandling hvor man for eksempel ønsker å fjerne immuglobin G (IgG) og returnere albumin til pasienten, utnyttes denne effekt. Et godt molekylfil ter har sieving-koeffisient ca. lik 0,5 for albumin (A) og ca. lik 0,1 for IgG (B).

En måte å styre konsentrasjonene i reservoaret på er å regulere væskevolumet i reservoaret som en funksjon av tiden.

Ut fra kjennskap til vedkommende molekylfilter og pasient programmeres da en empirisk tidsfunksjon av væskevolumet, som optimaliserer denne effekt i samsvar med foreliggende oppfinnelse, inn i reguleringssystemets hukommelse.

Ved at en viktig parameter som utskilt væskevolum i væskereservoaret automatisk reguleres etter en fastlagt tidsfunksjon i samsvar med beprøvet erfaring og tilpasset vedkommende pasient, kan optimale behandlingsresultater oppnås uten at kyndig helsepersonale bindes i unødig grad under en forholds-vis langvarig behandlingsprosess.

Reservoaret gir også mulighet for hensiktsmessig tilbake-kobling av utfiltrert væske i et eventuelt tredje filter i utløpskanalen fra det annet molekylfilter, for derved for eksempel også å regulere proteinkonsentrasjonen i den væske som føres tilbake til pasienten til en fastlagt gunstig verdi under den overordnede reguleringsprosess i samsvar med den ovenfor angitte ligning.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart under henvisning til de vedlagte tegninger hvorpå: Fig. 1 viser strømningsløp og komponenter for en anordning i

henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2a viser et prinsippskjerna for den grunnleggende eller overordnede regulering i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 2b viser et blokkskjerna av reguleringsutstyret i henhold til oppfinnelsen for såvel den overordnede som eventuelle underordnede reguleringsprosesser i henhold til oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist utstyr av den art som er beskrevet i norsk patentskrift nr. 144.411 samt prinsippielt. også fremgår av tysk "Offenlegungsschrift" nr. 2.017.473.

Fig. 1 viser således to molekylfiltere Fl, F2 innrettet for i det vesentlige å slippe gjennom molekyler med molekylvekt under en viss forut bestemt grenseverdi, samt med hver sin innløpskrets II, 12 for føring av væske langs molekylfilterets ene side og hver sin utiøpskanal Ul, U2 for føring av væskefiltrat bestående av molekyler med en molekylvekt hovedsakelig under nevnte grenseverdi bort fra filterets annen side. I figuren er det vist at det ene filter Fl med sin innløpskrets II er tilkoblet en pasients blodomløp M i lukket kretsløp. En utiøpskanal Ul fra dette filter munner ut i et væskereservoar B, som inngår i en lukket sirkulasjonskrets 12 på den annen filterenhets inngangsside. Utløpskanalen U2 fra det annet filter F2 er i sin tur ført, eventuelt gjennom et tredje filter F3, tilbake til et blandekammer L på nedstrømssiden av molekylfilteret Fl i innløpskretsen II i forbindelse med pasientens blodomløp M. En slangepumpe PI er anordnet i inn-løpskretsen for filteret Fl og en slangepumpe PS er anordnet i sirkulasjonskretsen på inngangssiden av filteret F2, mens ytterligere pumper Pl, henholdsvis P2 er anordnet i de respek-tive utløpskanaler Ul, U2 for de to filtere. Sirkulasjonskretsen gjennom reservoaret B er dessuten vist utstyrt med en ventil R.

Molekylfilteret Fl kan for eksempel ha en grenseverdi tilsvarende en molekylvekt på 50 000 dalton, og alle stoffer med mindre molekylvekt enn denne grenseverdi i det blod som føres i lukket kretsløp i innløpskretsen II langs den ene side av molekylfilteret Fl ved hjelp av pumpen PI vil etterhvert bli trukket ut av blodet og avgis gjennom utløpskanalen Ul til væskereservoaret B, drevet av slangepumpen Pl.

Væske fra reservoaret B drives ved hjelp av slangepumpen PS i lukket kretsløp forbi den ene side av molekylfilteret F2 og gjennom den åpne ventil R tilbake til reservoaret. Dette molekylfilter kan for eksempel ha en grenseverdi tilsvarende en molekylvekt på 10 000 dalton, og ved gjentatt sirkulasjon av væske fra reservoaret i lukket kretsløp langs filterets inngangsside vil stoffer med molekylvekt under denne verdi etter hvert bli fjernet fra væsken, mens stoffer med molekylvekt mellom 50 000 og 10 000 vil konsentreres i reservoaret B. På den annen side av molekylfilteret F2 tas det ut væskefiltrat bestående av molekyler med molekylvekt hovedsakelig under grenseverdien 10 000 dalton, og dette filtrat pumpes gjennom utløpskanalen U2 ved hjelp av slangepumpen P2, eventuelt langs filteret F3 tilbake til det første filters innløps-krets Il og blandekammeret L etter oppvarming ved hjelp av varmeelementer HE.

Ved hjelp av ventilen R i den annen filterenhets sirkulasjonskrets 12 kan væskesirkulasjonen i denne krets innstilles slik at det oppnås optimalt væsketrykk over filteret og hensiktsmessig konsentrasjon av høymolekylære uremitoksiner i væskereservoaret B, som således har en funksjon som tilsvarer en urinblære.

Den anordning som er vist i fig. 1, kan anvendes såvel for uremibehandling som for plasmaferesebehandling av blod. I begge tilfeller utgjør en automatisk regulering av væskevolumet V i reservoaret B i henhold til oppfinnelsen en vesentlig del av behandlingen.

I fig. 2a er det skjematisk vist hvorledes denne regulering

finner sted. Det ønskede væskevolum reguleres etter en forut bestemt tidsfunksjon V(t) som er lagret på forhånd i reguleringsutstyrets hukommelse H og fastlagt i samsvar med beprøvet

erfaring samt tilpasset vedkommende pasient. Væskeinnholdet V i reservoaret B registreres for eksempel ved hjelp av en elektronisk vekt E, og den avfølte verdi uttrykt i volum sammen-lignes i registreritrgsutstyret med øyeblikksverdien av den lagrede tidsfunksjon V(t) ved hjelp av en komparator K. Det påviste avvik «il V avgis til en regulator S som avføler og innstiller den totale volumstrøm av væskefiltrat henholdsvis inn i og ut av sirkulasjonskretsen, slik at nevnte avvik utlignes i samsvar med den grunnleggende reguleringsligning:

V er her det til enhver tid foreliggende volum i væskereservoaret B og dV/dt er den tidsderiverte av denne funksjon.

Qa er den totale volumstrøm inn i sirkulasjonskretsen.

Qb er den totale volumstrøm ut av sirkulasjonskretsen.

Hvis filteret F3 ikke inngår i den anordning som er vist i fig. 1, representerer volumstrømmen Ql i utløpskanalen Ul den totale væskestrøm Qa inn i sirkulasjonskretsen, mens volum-strømmen Q2 i utløpskanalen U2 (stiplet linje) representerer den totale volumstrøm Qb ut av kretsen. Reguleringsligningen (1) er da uttrykt ved:

I praksis kan da reguleringsutstyret være anordnet og innrettet slik at hastigheten av den strømningsdrivende pumpe P2 i utløpskanalen U2 fra det annet filter F2 avføles som et kalibrert uttrykk for volumstrømmen Q2 i denne kanal, mens hastigheten av pumpen Pl i utløpskanalen Ul fra det første filter Fl, som et kalibrert uttrykk for volumstrømmen Ql i denne utiøpskanal, innstilles slik i samsvar med den avfølte pumpehastighet at eventuelle registrerte avvik fra den lagrede tidsfunksjon i hukommelsen H til enhver tid utlignes.

Pumpen PS i sirkulasjonskretsen drives herunder hensiktsmessig med et overskudd av pumpeeffekt, mens en avstrupning R av den lukkede sirkulasjonskrets holder inngangssiden av det annet molekylfilter F2 på omtrent maksimalt tillatt overtrykk, samtidig som filterets utgangsside befinner seg omtrent ved atmosfæretrykk. Reguleringsutstyret er fortrinnsvis også innrettet og anordnet for å overvåke trykket over molekylfiltrene Fl, F2 og for å regulere ned filtertrykket hvis et forut fastlagt maksimaltrykk overskrides, samtidig som den ovenfor angitte regulering i samsvar med reguleringsligningen (1) eller (2) hele tiden opprettholdes som overordnet regulering.

Ved uremibehandling anvendes det viste filter F3 i fig. 1 fortrinnsvis som dialysator, og slik at membrantrykket over dette filter utbalanseres tilnærmet til null, og dialysatoren arbeider da hovedsakelig uavhengig av ovenfor beskrevne volum-og volumstrømregulering, samt slik som beskrevet i ovenfor nevnte norske patentskrift nr. 144.411.

Hvis nødvendig kan ved plasmaferesebehandling et filter F3 anvendes for å trekke ut væske, men ikke protein, fra utløps-kanalen U2 før filtratet i denne kanal føres tilbake til det første filters innløpskrets II og pasientens blodomløp M. På denne måte økes proteinkonsentrasjonen i det tilbakeførte filtrat til blodet, mens den uttrukne væske i filteret F3 fortrinnsvis føres tilbake til resrervoaret B og sirkulasjonskretsen over en strømningskanal U3 med en strømningsdrivende pumpe P3 og en volumstrøm Q3.

I reguleringsligningen utgjøres da den totale volumstrøm Qa inn i sirkulasjonskretsen av summen av volumstrømmene i strømningskanalene Ul og U3 og ligningen antar da formen:

I dette tilfelle kan med fordel pumpene PS, Pl og P2 innstilles slik at filtrene Fl og F2 optimaliseres, mens pumpen P3 reguleres slik i samsvar med disse innstilte og senere av-følte pumpeverdier at dV/dt antar en sådan verdi at eventuelle avvik av det registrerte væskevolum V i reservoaret B

fra den forut fastlagte lagrede tidsfunksjon utlignes.

Ved en ytterligere reguleringsprosess kan imidlertid filteret F3 utnyttes som en regulator for proteinkonsentrasjonen i det tilbakeførte filtrat til pasientens blod, idet reguleringsutstyret ved hjelp av en proteindetektor PD avføler proteininnholdet i filtratet etter at det har passert inngangssiden av filteret F3 i utløpskanalen U2. I samsvar med den avfølte proteinkonsentrasjonsverdi styrer så reguleringsutstyret volumstrømmen Q3 av uttrukket væske fra utgangssiden av filteret F3 på sådan måte at konsentrasjonen av protein i det tilbakeførte filtrat holdes på en forut fastlagt verdi.

For herunder å opprettholde den tidligere beskrevne overordnede volumregulering i samsvar med reguleringsligningen, kan så volumstrømmene Ql og Q2 avføles og innstilles som tidligere angitt.

Proteinkonsentrasjonen i det tilbakeførte filtrat kan imidlertid også opprettholdes ved regulering av en volumstrøm Q4 av proteinløsning som drives av en pumpe P4 gjennom en grenledning U4 fra et reservoar PB for sådan løsning. Denne grenledning munner ut i utløpskanalen U2 etter at denne kanal eventuelt har passert innløpssiden av filteret F3, som imidlertid i dette tilfelle ikke er nødvendig for å regulere proteininnholdet i utløpsfiltratet. Proteinkonsentrasjonen reguleres i stedet ved å drive pumpen P4 i grenledningen U4 i samsvar med den avfølte proteinverdi i en proteindetektor PD på sådan måte at en forut fastlagt konsentrasjonsverdi opprettholdes. Denne detektor PD er tilsluttet utløpskanalen U2 på nedstrømssiden av det sted hvor grenledningen U4 munner ut i utløpskanalen U2. Ved hjelp av en liten pumpe PL trekkes en neglisjerbar væskevolumstrøm ut av ledningen U2 for måling av proteinkonsentrasjonen ved gjennomstrømning av detektoren PD. Denne samplingstrøm avgis til et væskeutløp UT.

I fig. 2b er alle de ovenfor omtalte overordnede og underordnede reguleringsalternativer angitt, idet reguleringsfor-bindelsen er angitt med heltrukne linjer og visse strømnings-forbindelser er vist med stiplede linjer. Det bør også bemerkes at alle de angitte alternativer vanligvis ikke fore-ligger samtidig.

Claims (7)

1. Anordning for å<*>skille ut fra en biologisk væske, særlig blod, en fraksjon med molekylvekt mellom en øvre og en nedre grenseverdi, idet anordningen omfatter et første molekylfilter (Fl) innrettet for i det vesentlige å slippe gjennom molekyler med molekylvekt under den øvre grenseverdi, samt utstyrt med en innløpskrets (II) for å føre væsken langs filterets inngangsside, mens en utiøpskanal (Ul) med en strømnings-drivende væskepumpe (Pl) er anordnet for å føre væskefiltrat med molekylvekt hovedsakelig under nevnte øvre grenseverdi bort fra filterets utgangsside og ut i et væskereservoar (B), som sammen med en sirkulasjonspumpe (PS) inngår i en lukket sirkulasjonskrets anordnet for å føre væske fra reservoaret (B) langs inngangssiden av et annet molekylfilter (F2) innrettet for i det vesentlige å slippe gjennom molekyler med molekylvekt under nevnte nedre grenseverdi, idet en utiøps-kanal (U2) med en annen strømningsdrivende væskepumpe (P2) er anordnet for å føre væskefiltrat bestående av molekyler med molekylvekt hovedsakelig under nevnte grenseverdi bort fra filterets utgangsside, mens væskefraksjonen med molekylvekt mellom øvre og nedre grenseverdi konsentreres i væskereservoaret, karakterisert ved at reguleringsutstyr er anordnet for å regulere væskevolumet i reservoaret (B) i samsvar med ligningen dV/dt = Qa - Qb, hvor V er det regulerte væskevolum og er lagret som en forut empirisk bestemt ønsket tidsfunksjon V(t) i reguleringsutstyrets hukommelse (H), og Qa og Qb er den totale volumstrøm av væskefiltrat henholdsvis inn i og ut av sirkulasjonskretsen, idet reguleringsutstyret omfatter organer for avføling av væskevolumet V i reservoaret (B), sammenligning av den således avfølte verdi med og bestemmelse av dens avvik fra den forut bestemte lagrede tidsfunksjon V(t), samt avføling av pumpet volumstrøm (Ql, Q2) i alle sirkulasjonskretsens innløps- og utløpskanaler (Ul, U2) unntatt en og innstilling av den pumpede volumstrøm i den gjenværende inn- eller utiøpskanal i samsvar med den samlede avfølte volumstrømverdi og på sådan måte at den tidsderiverte dV/dt av væskevolumet i reservoaret antar en slik verdi i samsvar med reguleringsligningen at nevnte avvik utlignes.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at reservoaret (B) er anordnet for å veies av en elektronisk vekt (E), hvis vektverdi registreres av reguleringsutstyret som et uttrykk for volumet V av væskemengden i reservoaret.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at sirkulasjonspumpen (PS) har et overskudd av pumpeeffekt og en avstrupning (R) av den lukkede sirkulasjonskrets holder inngangssiden av det annet molekylfilter (F2) på maksimalt tillatt overtrykk, samtidig, som filterets utgangsside befinner seg omtrent ved atmosfæretrykk, og reguleringsutstyret er innrettet og anordnet for å avføle den annen strømningsdrivende pumpes hastighet som et kalibrert uttrykk for volumstrømmen (Q2) i det annet filters utiøpskanal (U2) og den totale volumstrøm (Qb) av væskefiltrat ut fra sirkulasjonskretsen, samt for regulering av den første strømningsdrivende pumpes hastighet, som et kalibrert uttrykk for volumstrømmen (Ql) i det første filters utløps-kanal Ul) og den totale volumstrøm av væskefiltrat (Qa). inn i sirkulasjonskretsen, til en verdi i sådant samsvar med den avfølte pumpehastighet at nevnte tidsderiverte antar en sådan verdi i samsvar med reguleringsligningen at eventuelle avvik fra den lagrede tidsfunksjon oppheves.

4. Anordning som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at reguleringsutstyret videre er innrettet for å overvåke trykket over minst ett av molekylfiltrene (Fl, F2), og å regulere ned filtertrykket hvis et forut fastlagt maksimaltrykk overskrides, mens regu-leringen i samsvar med ligningen dV/dt = Qa - Qb til enhver tid opprettholdes som overordnet regulering.

5. Anordning som angitt i krav 1, hvor et tredje molekylfilter (F3) er anordnet med sin inngangsside i utløpskanalen (U2) fra det annet filter, samt innrettet for å trekke ut væske, men ikke protein, fra det annet filters utiøpskanal (U2) og overføre denne væske til sin utgangsside, karakterisert ved at det tredje molekylfilters utgangsside er tilsluttet sirkulasjonskretsen over en utiøps-kanal (U3) med en,strømningsdrivende pumpe (P3), for å avgi den uttrukkede filtratvæske som en pumpet volumstrøm (Q3) til denne krets, idet reguleringsutstyret omfatter organer for av-føling av den pumpede volumstrøm (Ql, Q2, Q3) i to av de tre utløpskanaler (Ul, U2, U3) samt innstilling av den pumpede volumstrøm i den gjenværende utiøpskanal i samsvar med de avfølte volumstrømmer på sådan måte at den tidsderiverte dV/dt av væskevolumet i reservoaret (B) antar en sådan verdi i samsvar med reguleringsligningen at det registrerte avvik mellom væskevolumet (V) og den lagrede tidsfunksjon V(t) utlignes .

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at reguleringsutstyret omfatter organer (PD) for å avføle konsentrasjonen av protein i den væske som i utløpskanalen (U2) fra det annet molekylfilter (F2) har passert inngangssiden av det tredje filter (F3), samt er innrettet for på dette grunnlag å regulere volumstrømmen (Q3) i utløpskanalen (U3) fra dette tredje filter på sådan måte at en forut bestemt proteinkonsentrasjon opprettholdes, under den overordnede regulering i samsvar med ligningen

7. Anordning som angitt i krav 1-5, karakterisert ved et reservoar (PB) som inne-holder proteinløsning med væskevolum V2 og over en grenledning (U4) med strømningsdrivende pumpe (P4) er forbundet med ut-løpskanalen (U2) fra det annet molekylfilter (F2) etter denne utløpskanals passasje gjennom det eventuelle tredje filter (F3), mens reguleringsutstyret omfatter organer (PD) for å avføle konsentrasjonen av protein i denne utiøpskanal (U2) etter dens forbindelse med nevnte grenledning (U4) og er innrettet for i samsvar med den avfølte verdi å styre grenled-ningens strømningsdrivende pumpe (P4) til å avgi en sådan volumstrøm (Q4) at en forut bestemt proteinkonsentrasjon opprettholdes.