NO152437B

NO152437B - Deodorantpreparat

Info

Publication number: NO152437B
Application number: NO802378A
Authority: NO
Inventors: Brian Bews; Peter Critchley; James Alan Durrant; Malcolm Richard Dougla Stebles; Leigh Robert Hamilton Tipping
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1979-08-10
Filing date: 1980-08-08
Publication date: 1985-06-24
Also published as: NZ194560A; NO152437C; PH15735A; MX150957A; EP0024176B1; NO802378L; DE3065532D1; AU6130480A; IN153989B; PT71665A; BR8004998A; PT71665B; AR224019A1; EP0024176A2; EP0024176A3; EP0024176B2; US4708863A; CA1142437A; AU536832B2

Description

Oppfinnelsen vedrører et deodorantpreparat i form av en lotion, stift eller aerosol. Preparatet er nyttig for nedsettelse av kroppslukt i armhulene uten at utskillelsen av svette undertrykkes.

Det er velkjent at den ubehagelige lukt som utvikles i armhulene skyldes bakterienedbrytning av apokrin svette. Det finnes en lang rekke produkter på markedet for behandling av problemet med illeluktende svette, og de mest populære produkt-former er lotioner, vanligvis påført ved hjelp av en roll-on-applikator, og aerosoler. Mange slike produkter inneholder ingredienser som reduserer mengden av utskilt svette, d.v.s.

at de er antitranspirasjonsmidler. De fleste antitranspirasjonsmidler som anvendes, er astringerende aluminiumforbindelser, idet anvendelsen av et aluminiumhydroksyklorid er svært vanlig. Astringerende aluminiumforbindelser har også en deodoriserende effekt på den svette som utskilles.

Foreliggende oppfinnelse vedrører preparater som bare har deodoriserende effekt, d.v.s. at de ikke innvirker på utskillelsen av svette i noen særlig grad. preparatet og virkemåten til deodoranter er diskutert i artikkelen "Deodorants and Antiper-spirants" av Joseph R. Robinson i "Handbook of Non-Prescription Drugs", 1973 utgave, s. 209, utgitt av G.B. Griffenhagen og

L.L. Hawkins, Washington, DC, American <p>harmaceutical Association. Denne artikkel gir opplysninger om de aktive ingredienser som anvendes i mange deodorantproduktmerker.

Mange beretninger om opprinnelsen til ubehagelig kroppslukt angir at de forårsakes av bakteriell nedbrytning av apokrin svette (f.eks. "Cosmetics and the Skin" av Wells og Lubowe, s. 290, (1964)), og det er blitt angitt at et tilfreds-stillende deodorantprodukt må inneholde et effektivt anti-bakterielt middel ("Cosmetics Science and Technology", 2. utgave, vol. 2 (1972) s. 400). Mange aktuelle produkter har vært basert på anvendelse av germicider, f.eks. heksaklorofen og forskjellige kvaternære ammoniumforbindelser.

Imidlertid er det tidligere blitt foreslått andre metoder for bekjempelse av kroppslukt. Eksempelvis er anvendelse av ionebytteharpikser for adsorpsjon av luktende substanser som finnes i svette i armhulen, blitt foreslått (US-patent nr. 2.653.902 (1953); J.invest. Derm. 23_,411 (1954) og J.Soc.

Cosmet. chemists 1_, 256 (1956)), men intet produkt som an-

vender ionebytteharpikser som deodoranter er blitt markedsført

("Cosmetics Science and Technology, 2. utgave, vol. 2 (1972), s. 403). En videre metode består i å maskere ubehagelig kroppslukt med behagelige lukter ("Formulation and Function of Cosmetics" av Dr J. Stephen Jellinek (1970), s. 291). Anvendelse av antibiotika er også blitt foreslått ("Cosmetics Science and Technology", 2. utgave, vol. 2 (1972), s. 402).

Nylig er andre deodoriserende forbindelser som er blitt foreslått, de følgende: kalsium-, aluminium-, magnesium- eller sinksalter av umettede alifatiske hydroksykarboksylsyrer som har minst 17 karbonatomer, f.eks. sink-ricinoleat (britisk patent nr. 1.282.889); estere av en mono- eller dibasisk alifatisk syre og som har 2-4 karbonatomer, med en alifatisk eller alicyklisk alkohol som har 1-6 karbonatomer (britisk patent nr. 1.487.293); C-^-Cg-alkylestere av visse alkandifos-fonsyrer (britisk patent nr. 1.524.167); og sink- og magnesium-salter av visse polykarboksylsyrer, f.eks. dimerene og tri-merene av linolsyre og linolensyre (britisk patent nr. 2.014.453).

Så vidt det dreier seg om aktuelle, kommersielle deodoranter for personlig bruk, har disse hovedsakelig vært basert på anvendelse av baktericider, og man har følt at den kontinu-erlige anvendelse av slike midler ikke er helt risikofri når det gjelder skade på hudens naturlige funksjoner (se britiske patenter nr. 1.282.889, 1.487.293, 1.524.167 og 2.014.453).

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveie-bringe et nytt deodorantpreparat for å redusere lukt i armhulene, i form av en lotion, stift eller aerosol, og dette preparat omfatter en aktiv ingrediens som verken er astringerende eller baktericid. Det er også et formål å tilveien bringe et preparat som har en aktiv ingrediens som er i stand til å gi en deodoranteffekt over et vesentlig tidsrom, ca. 24 timer eller mer, og som har de ytterligere fordeler å være farveløst, luktfritt og fritt for uønskede bivirkninger.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes et deodorant-lotion-, -stift- eller -aerosol-preparat for nedsettelse av kroppslukt i armhulene, uten at utskillelsen av svette undertrykkes, omfattende en suspensjon av et partikkelformig deodorant-aktivt materiale i en bærevæske eller et gel-medium som inneholder mindre enn 80 vekt% vann regnet på bæremediet, og preparatet er karakterisert ved at den deodorant-aktive ingrediens er sinkkarbonat.

Det skal forstås av ovenstående at deodorantpreparatet i henhold til oppfinnelsen må skjelnes fra et antitranspirasjons-preparat som også har en deodoranteffekt. Den aktive ingrediens i preparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse har bare en deodoranteffekt. Derfor skjelnes deodorantpreparatene i henhold til foreliggende oppfinnelse fra de vandige anti-transpiras jonspreparåter som er beskrevet i us-patentskrift nr. 2.350.047 som også inneholder, i den hensikt å forsinke den forringende korrosive effekt på tøy som bevirkes av anti-transpiras jons-aluminiumforbindelsen , et oksyd, hydroksyd eller karbonat av sink, magnesium eller aluminium.

Det skal også bemerkes at preparatene i henhold til oppfinnelsen også skjelnes fra de kropps-preparater eller talkum-preparater som vanligvis består av en talkbasis og som også kan inneholde andre pulverformige ingredienser, f.eks. magnesiumkarbonat ("Harry"s Cosmeticology" revidert av J.B. Wilkinson

(1973), s. 249). Magnesiumkarbonat er blitt inkludert i slike preparater som bærer for parfyme ("The Principles and Practice of Modern Cosmetics" av R.G. Harry, 1. utg. (1948) vol. 2, s.183, og "<p>erfumes cosmetics and Soaps" av W.A. Poucher, 2.utg.

(1925) vol. 1, s. 179).

Selv om en deodoranteffekt hos et talkpulver som inneholder sinkkarbonat med høyt over flateareal er blitt forutsagt i "Der Schweiss" av H.P. Fiedler (1968) s. 416, simpelthen på basis av de adsorberende egenskaper hos pulvere med stort overflateareal oppnås ikke effektive deodorantpulvere ganske enkelt på dette grunnlag. Evne til å absorbere og binde spesi-fikke luktende materialer kreves, og butylamin og etylmerkaptan er blitt foreslått som modell-forbindelser med hvilke det kan fastslås potensiell absorptivitet av kroppsdeodorant-aktivt materiale (britisk patent nr. 2.014.453). Tilsetning av deodoranter som er effektive mot kroppslukt, til pulver som inneholder en andel av magnesiumkarbonat, som også er referert til av Fiedler,er blitt foreslått (britiske patenter nr. 1.282.889 og 1.524.167).

Deodorantpreparatet i henhold til oppfinnelsen kan være'

i form av en lotion, idet bærevæsken for en slik produkt-type vanligvis er en flyktig alkohol, fortrinnsvis etanol eller en blanding derav med vann, idet vannmengden fortrinnsvis er mindre enn 60 vekt% regnet på bæremediet. Andre egnede bærevæsker er velkjente for fagmannen på området. Deodorantlotioner påføres vanligvis huden fra en roll-on-applikator selv om de kan på-føres fra andre applikatorer. Væskefasen omfatter vanligvis også et mykgjørende materiale for tilveiebringelse av ønskede kvaliteter hva angår følelsen på huden og for å hjelpe på å bevare det deodorant-aktive materiale på huden. Spesielt egnet er isopropylmyristat eller andre fettsyreestere, f.eks. dibutylftalat og di-isopropyladipat, men andre materialer som er velkjente for fagmannen på området kan også anvendes, f.eks. cetylalkohol.

For å assistere opprettholdelsen av deodorantpulveret i suspensjon i lotionen inkluderes gjerne et fortykningsmiddel. Fortrinnsvis anvendes en hydrofob leire eller kolloidalt silisiumdioksyd for dette formål. Hydrofobe leirearter er tilgjengelige under handelsbetegnelsen "Bentone", f.eks. "Bentone-34" eller "Bentone-38". Egnede kolloidale silisium-dioksydtyper inkluderer "Aerosil 200" og "Cab-O-Sil M-5" så

vel som andre kvaliteter. Cellulosederivater, f.eks. hydroksypropylcelluloser (f.eks. "Klucel M"), kan også anvendes.

Roll-on-preparater i:overensstemmelse med oppfinnelsen

vil vanligvis omfatte 10-30% deodorant-aktivt pulver, 1-30% mykgjøringsmiddel, 0,5-5% suspenderingsmiddel, og resten består i alt vesentlig av alkohol eller vandig alkohol.

Deodorantprodukter i henhold til oppfinnelsen i gelform

vil omfatte de vanlige ingredienser for tilveiebringelse av en stift-basis i hvilken den partikkelformige deodorant-aktive ingrediens dispergeres. Slike basiser omfatter vanligvis alkohol eller vandig alkohol som er fortykket for dannelse av en gel med natriumstearat eller andre hårde såper. Gelen inkluderer

fortrinnsvis også materialer for forbedring av følelsen på huden, f.eks. glycerol. Disse preparater vil vanligvis inneholde 10 til 30 vekt% av den pulveriserte deodorant-aktive ingrediens.

Deodorantpreparatet kan også være i form av en aerosol, idet preparatet forpakkes i en aerosolbeholder sammen med et gassformig drivmiddel. Aerosolpreparatet kan være av den type som er et pulver som suspenderes i en flytende bærer som omfatter en blanding av en bærevæske og et flytende-gjort gassformig dr i vmi dde1.

Aerosolpreparater av pulversuspensjonstype er velkjente

for fagmannen på området. Konvensjonelle bærevæsker og flytende-gjorte drivmidler kan anvendes i aerosolpreparater i henhold til oppfinnelsen sammen med et konvensjonelt suspenderingsmiddel som hyppig inkluderes i slike produkter for å assistere på suspenderingen av den aktive pulverformige ingrediens. Spesielt er sammensetningen av antitranspirasjonspulver-suspensjons-aerosolpreparater velkjent, og sammensetningen av deodorant-produktene i henhold til oppfinnelsen kan bevirkes ved å erstatte den pulverformede antitranspirasjons-aktive ingrediens i slike produkter med et pulver av den ovennevnte deodorant-aktive forbindelse. Et aerosolpulver-suspensjonsprodukt i hvilket den aktive pulveringrediens er en deodorant, er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1.476.117. I det produkt som er beskrevet i nevnte patentskrift, er det deodorant-aktive materiale et alkalimetall-bikarbonat. Deodorantprodukter i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan lages ved å erstatte natriumbikarbonatet i eksemplene i henhold til nevnte patent med et pulver av sinkkarbonat.

Mengden av pulverisert deodorant-aktivt materiale som er til stede i et aerosolpreparat i henhold til oppfinnelsen kan variere over et vidt område, men vil vanligvis være i området 0,5 - 15 vekt% regnet på preparatet. Foretrukne mengder er fra

. 1 til ca. lo vekt% regnet på aerosolpreparatet, spesielt 1,5-5 vekt%. Deodorantpulveret omfatter gjerne partikler som er mindre enn 100 ^um i diameter og som fortrinnsvis består i alt vesentlig av partikler som har en størrelse fra 10 til

70 ^um.

Bærevæsken kan f.eks. være en ikke-flyktig,ikke-hygro-skopi.sk væske som foreslått i uS-patentskrift nr. 3.968.203. Spesielt anvendelige er bærevæsker som har mykgjørende egenskaper, og en rekke av disse er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1.393.860. Spesielt foretrukket er fettsyreestere, f.eks. isopropylmyristat og slike estere som det er henvist til i US-patentskrift nr. 4.045.548, f.eks. dibutylftalat og di-isopropyladipat.

Diverse andre bærevæsker for pulversuspensjons-aerosoler er foreslått i US-patentskrifter nr. 3.974.270, 3.949.066, 3.920.807, 3.833.721 og 3.833.720, og i britiske patentskrifter nr. 1.411.547, 1.369.872, -1.341.748, 1.300.260 og 1.476.117. Flyktige bærevæsker som kan anvendes, f.eks. etanol, er også beskrevet i sydafrikansk patentskrift nr. 75/3576, og anvendelse av flyktige silikoner er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1.467.676.

Vektforholdet mellom det deodorant-aktive pulver og bærevæsken kan variere over et vidt område, f.eks. o,ol - 3 deler, fortrinnsvis 0,04 - 1 del, av pulveret pr. vektdel av bærevæsken .

Det flytende-gjorte drivmiddel kan være et hydrokarbon, et halogenert hydrokarbon eller en blanding derav. Eksempler på materialer som er egnet for anvendelse som drivmidler er gitt i de ovennevnte patentskrifter og inkluderer triklorfluormetan, diklordifluormetan, diklortetrafluoretan, monoklordi-fluormetan, triklortri fluoretan, propan, butan, 1,1-difluor-etan, 1,1-difluor-l-kloretan, diklormonofluormetan, metylen-klorid og isobutan, anvendt enkeltvis eller blandet. Triklorfluormetan, diklordifluormetan, diklortetrafluoretan og isobutan, anvendt enkeltvis eller i blanding, foretrekkes.

Det er vanlig praksis å inkludere i aerosolpulver-dusj-preparater et materiale for å assistere på suspenderingen av pulveret i den flytende bærer. Materialene forhindrer at pulveret blir kompakt, og de kan også tjene som fortyknings-eller geleringsmidler for den flytende bærer. Spesielt foretrukket er hydrofobe leirearter og kolloidale silisiumdioksyd-typer. Hydrofobe leirearter er tilgjengelige under handels-

betegnelsen "Bentone", f.eks. "Bentone-34" eller "Bentone-38",

og deres anvendelse som suspenderingsmidler er beskrevet i en rekke patentskrifter, inklusive US-patentskrift nr. 3.773.683. Egnede kolloidale silisiumdioksyd-typer inkluderer "Aerosil 200" og "Cab-O-Sil M-5" så vel som andre kvaliteter. Anvendelse av hydrofobe leirarter og kolloidale silisiumdioksyd-typer for suspendering av et pulver ved fremstillingen av en aerosoldeodorant-spray er også beskrevet i britisk patentskrift nr. 1.476.117.

Det er nylig blitt åpenbart i britiske patentskrifter nr. 1.485.373, 1.501.862 og 2.003.730 at manifestering av svette på huden kan begrenses uten anvendelse av astringerende tran-spirasjons-undertrykkende midler ved påføring av en fast, partikkelformig fuktighetsabsorbereride polymer som har evne til å absorbere en fuktighetsmengde minst lik sin egen vekt.

Slike vann-svellbare absorberende polymerer kan inkluderes

i de deodorantpreparater i henhold til oppfinnelsen som beskrevet ovenfor som benytter et vannfritt eller i alt vesentlig vannfritt bæremedium.

Det anioniske polyelektrolytt-absorberende materiale kan f.eks. være en tverrbundet foretret stivelse som beskrevet i BRD-off. skrift nr. 2.702.781 eller US-patehtskrift nr. 4.117.222; en tverrbundet natriumkarboksymetylcellulose som beskrevet i US-patentskrift nr. 3.589.364, 3.936.441 eller 3.965.091; en internt forestret polyelektrolytt som beskrevet i US-patentskrift nr. 3.678.031; eller en stivelse/akrylnitril-podekopoly-mer som beskrevet i US-patentskrift nr. 3.997.484 eller 3.661.815; eller et polyakrylat tverrbundet med et polyamid/- epiklorhydrinmateriale som beskrevet i BRD-off. skrift nr. 2.614.662; eller et kaliumsalt av en polyakrylsyre tverrbundet ved hjelp av aluminiumioner som beskrevet i US-patentskrift nr. 4.090.013. De er uløselige i vann i en grad av minst 40 vekt%.

Preparatet i henhold til foreliggende opp-

finnelse kan f.eks. være et aerosolprodukt av pulversuspensjonstype, i hvilket et pulver er suspendert i et flytende vehikkel som omfatter en blanding av flytende bærer og et flytende drivmiddel, og at pulveret omfatter en

blanding av en vannabsorberende anionisk polyelektrolytt og et sinkkarbonat. Disse aerosolpreparater inneholder gjerne 0,5 - 15 vekt% av den vannabsorberende anioniske polyelektrolytt og 0,5 - 15 vekt% av det deodorant-aktive pulver.

Den vannabsorberende anioniske polyelektrolytt kan også være inkludert i deodorantprodukter av typen vannfri eller i alt vesentlig vannfri lotion i henhold til oppfinnelsen. I slike produkter er polyelektrolytten fortrinnsvis til stede i en mengde av 10 - 30 vekt%, fortrinnsvis 15 -

2 5 vekt%.

Deodorantpreparater i overensstemmelse med oppfinnelsen inkluderer fortrinnsvis også en parfyme, men kan også inkludere andre eventuelle mindre ingredienser. parfyme inkluderes generelt i mengder i området 0,1-2 vekt%.

Oppfinnelsen skal illustreres ved de eksempler som gis nedenunder, hvor prosenter angir vekt. Den deodorant-test som det er henvist til i eksemplene, ble utført som beskrevet nedenunder over fem påfølgende dager på et panel bestående av 24 eller flere personer.

peodorant- test

Dag 1

Etter vasking og tørring av sine armhuler påfører en opera-tør et placebo-aerosolprodukt på hver armhule (en 2 sekunders dusj i en avstand av ca. 15 cm). <p>aneldeltageren får deretter en ren skjorte eller bluse.

Med paneldeltagerens skjorte eller bluse tatt av og ved-kommendes armer hevet over hodet snuser hver dommer (hvorav det er minst tre) begge paneldeltagerens armhuler og fastslår hvilken side som har sterkest armhulelukt, og registrerer karakteren for å indikere om høyre eller venstre armhule hadde sterkest lukt eller om lukten var like sterk i begge. panel-deltageren bedømmer så sine egne armhuler på samme måte.

Etter disse bedømmelser gjentas fremgangsmåten for dag 1.

Dag 3

Luktvurderingens fra dag 2 gjentas. vaskingen og dusj-

ingen fra dag 1 gjentas med unntagelse av at istedenfor å på-føre placebo-produktet påføres testproduktet og kontrollproduktet. Til én forhåndsutvalgt vilkårlig gruppe av paneldeltagere på-føres test- og kontroll-produktene på henholdsvis venstre og høyre armhule, og til de gjenværende paneldeltagere (en gruppe av i alt vesentlig samme størrelse som førstnevnte gruppe) på-føres test- og kontroll-produktene på henholdsvis høyre og venstre side. En paneldeltagers side som testproduktet påføres på, refereres til som testsiden, og den side som kontrollproduktet påføres på, refereres til som kontrollsiden. Test-

og kontroll-produktene påføres på identisk måte og typisk for normal forbrukeranvendelse. For aerosolprodukters vedkommende ble de påført på samme måte som placebo-produktet.

Dag 4

Fremgangsmåten fra dag 3 gjentas.

Dag 5

Vurderingene som ble utført på dag 2, gjentas.

Av de karakterer som ble oppnådd i den ovenfor beskrevne test ble det beregnet en karaktersum for testproduktet som indikerer størrelsen av forskjellen i deodoranteffektene mellom test- og kontroll-produktene.

Karaktersum

Den karaktersum som forbindes med et testprodukt gis av uttrykket

hvor A er antall karakterer for testsiden som har sterkest lukt når placebo-produktet påføres på begge sider.

B er det antall karakterer for kontrollsiden som har

sterkest lukt når placebo-produktet påføres på begge sider.

C er antall karakterer for den testside som har sterkest lukt når test- og kontroll-produktene påføres.

D er antall karakterer for den kontrollside som har sterkest lukt når test- og kontroll-produktene påføres.

T er totalt antall vurderinger inklusive dem hvor de to sider bedømmes å være like.

Denne karaktersum tar således hensyn til nedgangen i prosent observasjoner for den testside som har sterkest lukt ( 100 (A-C)) og økningen i prosent observasjoner for den kontroll-T

side som har sterkest lukt ( 100 (D-B)). Derfor indikerer karak-T

tersummen forskjellen i effektivitet mellom test- og kontroll-produkter.

Signifikans- testing

Forutsatt at fordelingen av placebo-karakterene på dagene

2 og 3 ikke er signifikant forskjellige på 5%-nivået, kombi-neres de, og det samme gjøres for karakterene for dagene 4 og 5, idet de kombinerte karakterer for dagene 4 og 5 da sammenlignes med de kombinerte karakterer for dagene 2 og 3. All signifikans-testing gjøres ved Kolmogorov-Smirnov-analysen (se "Nonpara-metric Statistics for the Behavioral Sciences", International Student Edition, av S. Siegel, s. 12 7-136, publisert av McGraw-Hill og Kogakusha).

Eksempel 1

Det lages en aerosoldeodorant-spray med følgende sammensetning:

Sinkkarbonatet bestod av partikler i alt vesentlig i om-råo det 10 - 70 ^am. Dets overflateareal var ca. 12 m 2/g.

Drivmidlet bestod av en blanding av like vektdeler av drivmiddel 11 (triklorfluormetan) og drivmiddel 12 (diklordifluormetan).

Preparatet fremstilles ved først å lage et suspensjons-konsentrat ved å blande og homogenisere alle ingredienser med unntagelse av drivmidlet. Konsentratet anbringes i en beholder som deretter forsegles med en passende aerosolventil og trykksettes med drivmidlet.

Det ovenfor beskrevne produkt ble testet med hensyn på deodorans ved den deodoriseringstest som er beskrevet ovenfor, idet det som kontrollprodukt ble anvendt placebo-produktet.

Produktet i henhold til oppfinnelsen hadde en karaktersum på 43, hvilket var statistisk signifikant på 5%-nivået.

Eksempel 2

Det lages en aerosoldeodorant-spray med følgende sammensetning :

Produktet lages ved først å blande isopropylmyristat, cetylalkohol og "Bentone 38"i en høyskjærkraft-mixer slik at det dannes en gel. Mens blandingen fortsatt står under skjærkraft-behandling tilsettes den vandige etanol slik at gelen stivner. Sinkkarbonatet blandes inn i gelen inntil det danner seg en glatt krem. Den endelige blanding, sammen med denaturert sprit, settes til en aerosolbeholder som forsegles med en aerosolventil og trykksettes med drivmidlet.

Eksempel 3

Det lages en aerosoldeodorant-spray med.følgende sammensetning:

Dette produkt lages ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1, idet slutt-trinnet er trykksetting av aerosolbeholderen med dimetyleter-drivmidlet.

Eksempel 4

Det lages et deodorant-roll-on-produkt med følgende sammensetning:

preparatet fremstilles ved først å blande isopropylmyristat, "Bentone 38"og cetylalkohol i en høy-skjær kraftmikser for dannelse av en gel. Mens man fortsetter skjæringen av blandingen, tilsettes den vandige etanol for å gjøre gelen stiv. Sinkkarbonatet blandes så inn i gelen til det dannes en glatt krem. Denne blanding og den denaturerte sprit blandes så og fylles i rullekule-applikatorer.

Eksempel 5

Dette er et eksempel på et deodorantprodukt i henhold til oppfinnelsen i form av en stift.

Den vannabsorberende polymer er "Permasorb 30 Cosmetic Grade". Det er et kaliumsalt av en polyakrylsyre tverrbundet med aluminiumioner og er generelt beskrevet i US-patentskrift nr. 4.090.013.

Forlikeligheten mellom et deodorant-aktivt materiale og en vannabsorberende polymer kan måles ved hjelp av følgende test.

Forlikelighetstest

Det fremstilles en oppslemming ved å tilsette 40 ml av en 0,1 molar natriumkloridløsning til 1 g av absorberende polymer og 2 g av deodorant-aktivt materiale. Den således dannede oppslemming får henstå til innstilling av likevekt i 1 time, og deretter overføres en prøve til et veiet sintret glassrør (vekt W^) som deretter anbringes i et sentrifugerør og sentri-fugeres ved 3000 opm i 1,25 timer i en"MSE Super Minor" standard svingarmsentrifuge av benkmodell. Det sintrede rør veies deretter igjen (vekt V^) og anbringes i en vakuumovn ved 60°C til det er tørket til konstant vekt (vekt W-j). Retensjonskapasiteten (RC-^) til polymeren i nærvær av det deodorant-aktive materiale gis ved uttrykket

Retensjonskapasiteten (RC^) til polymeren i fravær av det deodorant-aktive materiale måles på lignende måte. Den effektive absorbens (EA) til polymeren i nærvær av det deodorant-aktive materiale er gitt ved 100 x RC^/RC^- Tabell I nedenunder gir retensjonskapasitetene til de polymerer som det er referert til i eksempel 1 i nærvær av sinkkarbonat som deodorant-aktivt materiale. De effektive absorbensverdier er også angitt.

polymer A er det absorberende middel som er kjent som "Permasorb 30 Cosmetic Grade".

polymer B er en tverrbundet karboksymetylstivelse som beskrevet i BRD-off.skrift nr. 2.702.781.

Polymer C er det absorberende middel som er kjent som "Hydrogel s-50".

Polymer D er det absorberende middel som er kjent som "Polymer XD-857.01".

Foreliggende oppfinnelse gjør det således mulig å lage preparater som inneholder en polymer for absorbering av svette, og et ikke-baktericid deodorant-aktivt materiale slik at man får en kombinasjon som oppviser både god deodorans og relativt høy absorbens.

Claims

1. Deodorantpreparat i form av en lotion, stift eller aerosol, for nedsettelse av kroppslukt i armhulene uten å undertrykke utskillelsen av svette, omfattende en suspensjon av et partikkelformig deodorant-aktivt materiale i en bærevæske eller et gel-medium som inneholder mindre enn 80 vekt% vann regnet på bæremediet, karakterisert ved at den deodorant-aktive ingrediens er et sinkkarbonat.

2. Deodorantpreparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at sinkkarbonatet er tilstede i en mengde av 0,5-30 vekt%.